VERDEN I BIBLIOTEKET BIBLIOTEKET I VERDEN Bibliotekmøte Hamar, 18.mars 2010 Bibliotek i bevegelse Vigdis Moe Skarstein BIBLIOTEK I VERDEN I en tid hvor det stilles spørsmål om hvorfor en skal gå til bibliotek for å få bøker og annet materiale gratis når en kan få det gratis direkte på den pc-en de fleste nå har enten heime eller på skolen, bygges det stadig flere og større bygg, moderne monumentale bygninger som vekker oppmerksomhet også på grunn av sin arkitektur. Minsk Hviterussland - Nasjonalbiblioteket Et av de nyeste og arkitektonisk mest sensasjonelle bygg er det nye nasjonalbiblioteket i Belarus. Hvorfor legges så store ressurser i slike bygninger 1
i stater som har store utfordringer når det gjelder å bygge sine demokratier, sin økonomi? Er slike bygninger et statussymbol? På hva? Er de bibliotek for vår tid, eller går de bare inn i en tradisjon for bibliotek uten refleksjon på biblioteks rolle før og nå? Er de kanskje mer et symbol for noe gammelt enn for noe nytt? En arkivbygning for trykt materiale? Er bibliotekbygninger et symbol på innholdet i bibliotek, på hvilke tjenester vi skal ha og hvordan vi skal formidle dem, eller er de bare monumentale i seg selv, som bygg, som symbol for en nasjon, en ide? Arkitekten? Vancouver Public Library har i hvert fall annen oppgave når det gjelder å være arkiv enn det et nasjonalbibliotek har. 2
Er det ikke et paradoks å bygge store bygg for bøker i en digital tid? Trenges større fysiske arealer for å formidle på nettet? Som denne datalesesalen i Seattle Public library Eller denne i.. Plaza España Library in Barrio Santa Domingo Savio, North East of Medellin 3
Blir de flotte bygningene en anakronisme i et slikt perspektiv? Ligger det implisitt en protest mot den digitale utviklingen i slike satsninger, eller finnes det en faktisk sammenheng mellom de monumentale bygningene og det digitale? Flytter vi webarkitekturen inn i våre bibliotekrom, fordi den ikke kan bli monumental i seg selv? I hvor stor grad har valgene av hvordan bibliotek synliggjøres med etterspørsel å gjøre? Som alle retoriske spørsmål har heller ikke disse noe entydig svar, men for å reflektere over hva bibliotek skal være i verden, kan det være spennende å antyde noen svar med de forbehold som alltid ligger i å gi svar på noe som ikke kan eller bør være entydig. BIBLIOTEK SOM SYMBOL Det er lett å kvittere ut at bibliotek, både som bygg og innhold er viktige symboler for demokratiske nasjoner. Legitimeringen for å ha institusjoner som våre for å bidra til den kunnskap som er nødvendig for ytringsfrihet og demokratiske prosesser, er åpenbar. Også i dag er det viktig å synliggjøre de verdier samfunnet bygger på gjennom bygg. Tenk bare på Den norske operaen. Interessant forresten å se hvordan operaen som arkitektur også inspirerer bygg over hele verden også for bibliotek. Bibliotek som symbol eller det å symbolisere, synliggjøre bibliotek og ideen om bibliotek gjennom monumentale bygg er en del av historien og det fortsetter. Det mest i øyenfallende eksemplet på det er biblioteket i Aleksandria - Biblioteca Alexandrina. 4
Apropos inspirasjon: samme arkitekt som for den norske operaen som alle vet. Det nye biblioteket i Aleksandria er bygd der verdens eldste bibliotek lå og var et fyrtårn for ytringsfrihet. Det er det også i dag. Dette biblioteket angår Norge både fordi Snøhetta arkitektkontor tegnet bygget og fordi Norges gave ved åpningen i 2003 var databasen Beacon for freedom of expression som i dag 5
er et samarbeid mellom biblioteket i Aleksandria og det norske nasjonalbiblioteket. Som dere ser er symbolet for dette nettstedet som registrerer brudd på ytringsfriheten og forbudte bøker, nettopp fyrtårnet. Med sin forhistorie kan det være symbol på bibliotek som begrep, et begrep som også må ha substans når det gjelder innhold. Samtidig er også denne databasen i seg selv et bibliotek, et spesialbibliotek som registrerer, arkiverer og formidler kunnskap om ytringsfrihet. Vi kan kanskje gå så langt som til å si at det blir et meta-bibliotek for en viktig legitimering av biblioteks rolle som et av flere grunnlag for demokratiske prosesser. Fyrtårnet i Aleksandria var et navigeringspunkt både bokstavelig og åndelig som symbol på en av verdens første kulturer. De bygde biblioteket på samme måte som Google gjør i dag. Biblioteket hadde ambisjon om å få tak i alt som ble skrevet i verden. De tok kopi av det de som reiste forbi hadde med seg. Biblioteket i Aleksandria i dag er interessant ut fra mange perspektiv på hva bibliotek er: Er verdensbibliotek historisk sett som i dag også er langt framme som digitalt bibliotek og mer enn et bibliotek. Som en del av å ha blitt et symbol for Egypt som et sted for diskusjon om ytringsfrihet er det et kultursenter i vid forstand som ikke har spesielt store samlinger bøker, men er viktig som museum og konferansested. Konsolidering på norsk? Et bibliotek i verden som også samarbeider med digitale bibliotek. 6
De har en kopi av Internet Archives digitale web-arkiv. Her kan alle søke. Internet Archive er en stiftelse i California som alle store nasjonalbibliotek i verden, bl.a. det norske er tilknyttet. Vi var med her fra begynnelsen. De samarbeider også med WORLD DIGITAL LIBRARY Som er Library of Congress digitale bibliotek for å samle oversikt over og tilgang til digital material fra store deler av verden. EUROPEANA På samme måte som Europeana gjør i europeisk sammenheng, samler oversikt over digitale objekter og viser digitalt innhold fra arkiv, bibliotek og museum også gjennom spesialiserte portaler. Det finnes flere initiativer på verdensbasis som har ambisjon om å bli det overordnete verdensbibliotek. Mest kjent selvfølgelig Google, som jeg skal 7
komme tilbake til, men også med utgangspunkt i eksisterende biblioteks samlinger finnes mange ulike initiativ for å koordinere og skape et overordnet digitalt bibliotek. Disse kan i historisk perspektiv sammenliknes med Aleksandria i den betydning at de også blir monumentale fyrtårn og symboler. Det monumentale ligger i innholdet og måten det gis tilgang til innholdet på. Det ligger i mengden det gis tilgang til på ett sted og effektiviteten i å finne det en ønsker. Men hva er de symboler for? Hvilken identitet? Det er en interessant diskusjon f.eks om Europeana blir et symbol for det europeiske istedenfor det nasjonale og om dette kan kombineres eller blir motsetningsfullt. Symbolene endrer seg og bibliotekene er i bevegelse. I takt med at samlingene beveger seg i det digitale, endres også innhold, tilbud og struktur. BOKHYLLA.NO Bokylla.no er et fulltekst digitalt arkivprodukt. Basert på det vi digitaliserer for bevaring. Både del av det norske nasjonalbiblioteket, men også et autonomt digitalt bibliotek i Europa Blir digitale bibliotek en del av og forlengelsen av eller omformingen av tradisjonelle bibliotek eller noe helt for seg selv som skapes på egne premisser? Det bringer oss til spørsmålet globalisering. 8
VERDEN I BIBLIOTEKET GLOBALISERING Vi kan ikke snakke om verden i biblioteket, uten å minne om de utviklingstrekk i samfunnet for øvrig, som påvirker den rolle bibliotek skal ha, og hvordan vi skal utøve den rollen. Globalisering er det mest i øyenfallende, et mantraord som det forskes mye på for å definere. Globe betyr verden, i utvidet perspektiv det som skjer på tvers av, og er noe annet enn det som skjer internasjonalt - mellom nasjoner. Hva er det som kjennetegner den internasjonale - og globale - utviklingen i dag, og hvilke kulturelle forutsetninger skaper det, generelt og for bibliotek? Et av kjennetegnene i verden i dag er tett kommunikasjon mellom land og folk. Det fører til en interkulturell dynamikk med avhengighet og felles ansvar for utvikling. Internasjonal politikk formes ikke bare gjennom summen av det de enkelte land står for, men i en interaksjon, ikke bare mellom nasjoner, men mellom folk og kulturer. Dette utfordrer forståelse på tvers av nasjon og kultur hvor en mer og mer blir avhengig av hva som skjer på andre deler av kloden for å utforme innenrikspolitikk. Selvsagt i denne sammenhengen er global økonomi, klimautfordringene, religion og kulturelt mangfold som utfordrer etiske verdier. Men det dreier seg også om globale produksjonssystemer hvor 9
teknologien og kulturbegrepet henger nært sammen. Datanettverkene og innholdsproduksjon i disse er typiske eksempel. Det er forutsetningene i utviklingen på dette området som sterkest påvirker bibliotekenes muligheter og rolle i å være arenaer for å forvalte og formidle kunnskap. Hva vil global migrasjon si i biblioteksammenheng? For det første påvirkes bibliotekenes virksomhet av den økte mobiliteten. Folk flytter mer, studenter har hele verden som arena, de boltrer seg med den største selvfølgelighet i nettverkene, produserer og ytrer seg i stadig nye sosiale teknologier og nettsamfunn. (Også flyktningestrømmene endrer hvor folk bor - i tillegg til å være utfordringer i seg selv.) For bibliotek, særlig knyttet til internasjonalt samarbeid, vil forholdet til utviklingen i utdanningssektoren være spesielt viktig. Samt bevisstheten om at materiale også fødes digitalt og globalt. Studenter, forskeres og allmennhetens mobilitet, både fysisk og på nettet, gjør at våre brukere ikke lenger er så trofaste som før i hvor de søker kunnskap og informasjon. De er både trådløse og troløse i stadig bevegelse. De vil nå det de trenger der de er, fysisk og på nett. De er dessuten rasjonelle og forholder seg til de tilbud som finnes, på tvers av offentlig og privat marked Brukeren setter dagsorden Rastløs. Utro. Finner det nye. Det nye skjer fortere. Produsent og konsument. Publiserer. Setter spor etter seg. Nettvant. Respektløs Finnes det ikke på Internett, finnes det ikke Kildekritisk eller umiddelbare svar? Bibliotekmøte Hamar 18.3.2010 - Vigdis Moe Skarstein 10
Arkiv i bevegelse Umiddelbar arkivering (instant archiving) Arkival selvrefleksjon Framtidas digitale arkiv skapes når innholdet publiseres Interaktive arkiv Bibliotekmøte Hamar 18.3.2010 - Vigdis Moe Skarstein Et viktig poeng er også at mye er født globalt, dvs. på tvers av nasjoner, på tvers av materialtyper, på tvers av produksjonssted. Utfordrer også arkivbegrepet, samlingsbegrepet: blir arkiv i det det skapes. Blir kulturarv i det det skapes. Den tradisjonelle formidlingskjeden brytes. Vi kan si at arkiv er i bevegelse både som definisjon og fordi det blir distribuerte løsninger istedenfor samlinger som flyttes fra bruk til bevaring og for bruk igjen fra bevaringssted. BIBLIOTEKET I SAMFUNNET Det er i dette overordnete perspektivet, ut fra denne erkjennelsen vi skal utvikle de bibliotek vi har ansvaret for også i Norge. I Norge (som i mange andre land) legitimeres bibliotek ut fra at det skal være en del av samfunnets infrastruktur for å sikre kunnskap som grunnlag for ytringsfrihet. Sammen med skole og universitet, offentlig støtte til kunst og medier på norsk og på minoritetsspråk, er det å ha bibliotek derfor det offentliges ansvar. 11
Bibliotekene må legge til rette for kunnskap og informasjon gjennom de til en hver tid eksisterende medier, om innholdet i dem skal bli en realitet. I tillegg er erkjennelsen av det globale og mobiliteten er det viktig å forstå utviklingen av det interdisiplinære, det tverrfaglige som stiller krav særlig innen utdanningssektoren på multidisiplinære så vel som multimediale tjenester. Skille mellom jobb og det private viskes ut. Vi stiller samme krav til service for begge behov. Vi bruker informasjon på nettet for å dekke behov i begges sfærer: Hva når det gjelder bibliotek: et for kunnskap, et for kultur eller et felles? Vi må ha fokus på de historiske forutsetningene for status i bibliotek i dag så vel nasjonalt som lokalt og vi må kombinere det med de kulturelle forutsetningene som hele tida er under endring ikke minst pga det flerkulturelle. Summen av dette roper på mangfold i og av bibliotek, som jeg skal komme tilbake til. Men summen av bibliotek må være: INFRASTRUKTUR FOR KUNNSKAP Kunnskap fører til utvikling. (Nelson Mandela) Relevans kvalitet Tilpasset behov Tilpasset muligheter (teknologi Tilpasset utvikling lokal Bibliotekmøte Hamar 18.3.2010 - Vigdis Moe Skarstein 12
BIBLIOTEK SOM IDE BIBLIOTEKSBEGREPET Hva er et bibliotek som svarer til disse krav særlig det siste; tilpasset utvikling? ER bibliotekbegrepet i dag, ideen om bibliotek, ensidig knyttet til bibliotek som rom eller bibliotek som samling, som samling i rom eller også på nettet eller utenfor bibliotekbygget? Bibliotek er som ordet sier samling av bøker. I praksis har vi utvidet samlingene til å inneholde mer enn bøker, selv om vi har beholdt den opprinnelige betegnelsen. Få andre institusjoner forvalter så store kulturverdier på vegne av samfunnet som bibliotekene. Få andre institusjoner forvalter så store mengder data. Teksten som (data) er en viktig forutsetning i alle de medier som er bærere av kunnskap i det multimediale samfunnet og det multimediale biblioteket. Bibliotekene organiserer og legger samlinger til rette for formidling. Utviklingen av hvilke medier som er bærere av kunnskap og kunstneriske ytringer utfordrer imidlertid biblioteket både som begrep og som innhold. At samlingene ikke lenger finnes mellom to permer eller trygt i bibliotekenes magasiner gjør det nødvendig å utvikle nye måter å yte tjenester på. Både ordene og bibliotekene er i bevegelse. Samlingene har begynt å opptre utenom bygningene, i ulike varianter på nettet i arkiv som sådan. Forvalter vi da: Boksamling? Ordsamling? Tegnsamling? Datalager? Skal vi lagre ord eller bits and bytes? Hvordan utfordres bibliotek og bok som begrep i et slikt perspektiv? 13
Algoritmer bits og bytes Foto: The End: Müller-Pohle, 1995 Bibliotekene har alltid organisert og søkt gjennom store datamengder. Sett i forhold til det til det digitale er det vi kan kalle analoge samlinger eller beholdninger, likevel smått. Forskere har funnet ut at Google i løpet av 48 timer kan søke gjennom alt på internett. Når de kan gjøre det, er det fordi det er dataene som er grensesnittet for gjenfinning av informasjon og kunnskap, mens det vi har jobbet med i det analoge, tradisjonelle, har vært objekter, primært innbundne eller digitaliserte bøker. Det er bits og bytes som lagres og blir grunnlaget for gjenfinning, ikke forsider av bøker. Weben blir noe overgripende, noe sublimt, og basalt på samme tid, nesten som himmel og hav som ikke kan settes på begrep eller visualiseres. Datanivået som algoritmer har en flat struktur som omdannes til informasjon ut fra et eller annet grensesnitt som kun eksperter kan lese. Derfor mener mange som forsker på dette vil ekspertene på grensesnitt være vinnerne på nettet. Eksempel på slike i dag er google, facebook, windows. Vi er inne i det sosiale nettverkssamfunnet. Det dreier seg i dag om en utvikling av software som 14
styrer utviklingen av hvordan plattformene for arkiv og bibliotek kan bli. Vi definerer ikke arkiv og bibliotek som steder mediene samles etter at de har hatt aktualitet. Dataene er koder som går direkte i arkiv og formidles derfra, og kommer ut som tekst, som musikk/lyd, som bilder. Så må bibliotek finne hvilke grensesnitt som passer for oss, for eksempel det NB gjør for vårt multimediale supersøk i NBdigital. BIBLIOTEK UTENFOR BIBLIOTEKENE Samtidig utvikler de som er eksperter på grensesnitt nye nettbasert bibliotek utenfor og som en utfordring for det etablerte bibliotek -begrepet. Google, i tillegg til å være en egen tjeneste, bibliotektjeneste, har satt en ny standard for søk. Det påvirker også måten det spørres på over skranke i bibliotekene. Google blir en inspirator for metodikk, men er også en søkemotor, for eksempel for NBs tjenester. Dette gir nye muligheter for kunnskapsorganisering og formidling også av samlinger i bibliotek. Det er både et supplement og samarbeid som det alltid har vært mellom for eksempel den kommersielle bokbransjen og bibliotek. Pr. i dag lever digitale tjenester som Google og andre side om side med bibliotektjenester. Wikipedia er også et bibliotek - en måte å lenke på. Store norske kan også sies å være et eget definert databasert bibliotek. 15
Kommer disse bibliotekene til å distribueres gjennom bibliotek eller hver for seg direkte til bruker? Foreløpig skjer begge deler. Musikktilbudene på mobil er et definitivt musikkbibliotek. Skal vi tilby det samme i bibliotekene eller noe annet? Hva? Rettigheter, tilgjengelighet 16
BIBLIOTEK OM SAMLINGER: Google indekserer fra kataloger, bruker bibliotekenes kompetanse på å organisere kunnskap. Blir på en måte summen av våre egne digitale kataloger som utgangspunkt for å finne innhold og lever side om side med disse: 17
VERDEN I NORGE Hvordan knytte/integrere alle norske bibliotek til denne utviklingen til å bli bibliotek i verden og fange verden i biblioteket? Vi trenger en selvrefleksjon i forhold til at framtidas digitale arkiv skapes når innholdet publiseres. Vil den umiddelbare arkiveringen som vi har definert foran endre roller mellom bibliotek? Trenger vi for eksempel et nasjonalbibliotek eller trenger vi bare en koordinering av databaser? Vi trenger i hvert fall (lansere) det (inter)aktive biblioteket. Jeg tror vi trenger samarbeid mellom bibliotek, og utover bibliotek et utvidet nettverk, ulikt i ulik lokal og nasjonale miljøer. KONSOLIDERING Mange bibliotektyper i ett Shanghai kjøpesenter. Alle bibliotekfunksjoner: nasjonalt, fag, folke. 18
SPESIALISERING Georgia Tech Library, West Commins LOC Jefferson Building Bibliothéque nationale de France 19
BIBLIOTEK I NORGE Drammen eksempel konsolidering MONUMENTALE BYGG OGSÅ I NORGE Tromsø Tønsberg 20
INNHOLD VIKTIGERE ENN ORGANISERING Tønsberg bibliotek Tønsberg barneavdeling Bøker og nett, barn som leker på nettet. 21
Nattåpent Drammen Filialen i lokalsamfunnet utvides mot verden gjennom digitale tilbud, men vil aldri kunne utvikle dem selv. Deichman, Bjørnholt 22
BIBLIOTEKET BRINGER VERDEN TIL OSS Sørsamisk bokbuss Bokbåten epos 23
On demand Bookmobile, Uganda VERDEN I BIBLIOTEKET OPPSUMMERT Ikke om vi trenges, men hvordan blir viktig. Ikke å konkurrere, men finne en plass. Ikke struktur, men innhold og kompetanse. mangfold og arbeidsdeling allmenne tilbud og spesialisering kortsiktig og langsiktig planlegging kunnskap som grunnlag for utvikling - og innhold bibliotek på mange arenaer som kompetanse ikke minste felles multiplum bibliotek men definere ulike grensesnitt for gjenfinning av informasjon og kunnskap i bygg og på nettet. Bibliotekmøte Hamar 18.3.2010 - Vigdis Moe Skarstein 24
KOLLEKTIV STOLTHET FOR BIBLIOTEK SOM IDE, FOR ROLLE OG HVOR VI STÅR Seattle Central Library 25