Finansforvaltningsrapport 31. august 2014
Finansforvaltningsrapport pr. 31.08.14 I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved ets utgang legges fram rapporter for lokalstyret som viser status for finansforvaltningen. Longyearbyen lokalstyre har ny organisasjonsform fra 1.1.14, det finnes derfor ikke sammenlignbare opplysninger for tidligere perioder i enkelte av diagrammene. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 30.04.14 31.08.14 31.12.14 SNN Kommentar: Finansreglementet tillater at inntil 300 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen.
Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 30.04.14 31.08.14 31.12.14 Sparebanken Øst Sparebanken Pluss Sparebanken Midt Norge Sparebanken Hedmark Fana Sparebank Åfjord sparebank Stadsbygd sparebank Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 40 mill kr. Samlet innskudd i hovedbankforbindelse og plasseringsbanker: 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 Total likviditet 50,0 30.04.14 31.08.14 31.12.14
Rapportering ang plassering av likviditet: 30.04.2014 31.08.2014 Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 300 mill kr JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding JA JA Tidsbinding på innskudd er 12 måneder JA JA Lengste tidsbinding på innskudd 32 dager 32dager Største innskudd med tidsbinding 20 mill 20 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 40 mill kr. JA JA Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor **: 1,75 1,72 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 2,29-2,89 2,17-2,82 * Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft 1.2.12 og varer til 1.4.2016 med opsjon på ytterligere 2. ** Opplysningen er hentet hos Oslo Børs, http://www.oslobors.no/oslo-boers/statistikk/nibor Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: I følge «Bankrapporten 2014» utarbeidet av Sparebank 1 Markets er bankenes rating slik: Bank: År: 2013 2012 2011 2010 Sparebank 1 Nord-Norge A+ A A+ A+ Sparebank 1 SMN A A A A Sparebanken Hedmark A+ A+ A+ A Sparebanken Pluss A- A A- A Sparebanken Øst A- A- A- A- Stadsbygd Sparebank BBB BBB BBB BBB Åfjord Sparebank BBB+ BBB BBB BBB- Fana Sparebank A- A- A- A-
Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Ingen. Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Ingen. Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde om. Gjenværende rentebinding: Er på 2,51, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Rentebetingelser: 28 % av total lånegjeld har fast rente, 72 % har flytende rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets regler. Total lånegjeld 31.8.14 er 98,2 mill kr.
Lån pr. 31.08.14 fordelt på formål (beløp i mill. kr): Lånegjeld fordelt på formål (beløp i mill kr) Ledlys Kjøp av boliger 0,2 Brann 25,3 40,9 Kulturhus Avløp 0,8 5,5 0,6 66 6,6 6,6 1,5 7,8 2,4 Fjernvarme Havn Energiverket Næringsbygget Renovasjon Vann Figuren viser at 66 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende, dvs avløp (0,2 mill kr), fjernvarme (40,9 mill kr), havn (6,6 mill kr), energiverket (6,6 mill kr), næringsbygg (1,5 mill kr), renovasjon (7,8 mill kr) og vann (2,4 mill kr). Lån til kulturhuset (25,3 mill kr) betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets generelle økonomi. Målet er at lån til ledlys (0,6 mill kr) skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Lån knyttet til brann (0,8 mill kr) og kjøp av boliger (5,5 mill kr) finansieres via Longyearbyen lokalstyre. Det er altså et forholdsvis lite totalt lånebeløp som belastes «kommunekassen». Tabellen «Oversikt over lån» lenger bak gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og n lånene er nedbetalt. Forestående finansierings-/refinansieringsbehov: Vedtatte låneopptak for 2014, til sammen kr. 36 889 000: Energiverket: Tiltak i hht tilstandsanalysen (Prosjektene 6200-6216), kr 13 350 000 Energiverket: Slagg- og askedeponi (Prosjekt 6081), kr 500 000. Fjernavlesning (Prosjekt 6083), kr 100 000. Renovasjon: Restavfallscontainere (Prosjekt 6005), kr 300 000.
Havn: Kaidekke og kulvert Bykaia (Prosjekt 6006), kr 2 450 000. Fendring Bykaia (Prosjekt 6010), kr 3 050 000. Vei: Bru Museumsveien (Prosjekt 6030), kr 4 320 000. Asfaltering veier/plasser (Prosjekt 6031), kr 1 500 000. Nærmiljøanlegg: belysning sentrum (Prosjekt 6032), kr 200 000. Fjernvarme: Utbedringer i hht tilstandsvurderinger (Prosjekt 6076), kr 5 000 000. Eiendom: Utbedring fundamenter på bygg (Prosjekt 6085), kr 1 500 000. Vann (tiltak i hht Hovedplan): Nylegging inntaksledning (Prosjekt 6090), kr 3 600 000. Dosing elveløp (Prosjekt 6091), kr 300 000. Vann-ledning Bykaia (Prosjekt 6099), kr 419 000 IKT: Ikt-investeringer i skolen (prosjekt 6301), kr 300 000.
OVERSIKT OVER LÅN 31.08.2013 31.12.2013 30.04.2014 31.08.2014 Lån nr Långiver Lånetype/rente Avdragstid () Nedbetalt Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel 904 Kommunalbanken Serielån flytende 10 21.12.2023 2,25 % 2,7 2,6 % 2,25 % 3,5 3,3 % 2,25 % 3,5 3,4 % 2,25 % 3,3 3,4 % 908 Kommunekreditt Serielån flytende 13 02.02.2022 2,52 % 11,5 11,2 % 2,46 % 11,0 10,4 % 2,46 % 10,7 10,4 % 2,46 % 10,0 10,2 % 909 Kommunekreditt Serielån flytende 20 18.06.2031 2,87 % 26,8 26,1 % 2,87 % 26,0 24,6 % 2,85 % 26,0 25,2 % 2,85 % 25,3 25,8 % 7523 Kommunalbanken Serielån flytende 18 01.11.2029 2,15 % 0,1 0,1 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 905 Kommunalbanken Serielån flytende 10 08.03.2022 2,25 % 30,7 29,9 % 2,25 % 30,7 29,0 % 2,25 % 28,9 28,0 % 2,25 % 27,1 27,6 % 910 Kommunekreditt Serielån flytende 10 01.10.2024 2,80 % 3,3 10,7 % 2,80 % 3,3 3,2 % 2,80 % 3,3 3,4 % 911 Kommunekreditt Serielån flytende 35 05.06.2049 2,80 % 1,5 4,9 % 2,80 % 1,5 1,5 % 2,80 % 1,5 1,5 % Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 71,8 69,8 % 76,0 71,8 % 73,9 71,5 % 70,5 71,8 % 902 Kommunalbanken Serielån fastrente 11,5 07.06.2020 4,37 % 6,1 5,9 % 1,33 4,37 % 6,1 5,8 % 1,00 4,37 % 5,6 5,4 % 0,66 4,37 % 5,1 5,2 % 0,33 906 Kommunekreditt Serielån fastrente 13 30.06.2022 4,50 % 7,9 7,7 % 3,33 4,50 % 7,5 7,1 % 3,00 4,50 % 7,5 7,3 % 2,66 4,50 % 7,0 7,1 % 2,33 907 Kommunekreditt Serielån fastrente 13 30.06.2022 4,45 % 11,3 11,0 % 3,83 4,45 % 10,7 10,1 % 3,50 4,45 % 10,7 10,4 % 3,17 4,45 % 10,1 10,3 % 2,83 903 Kommunalbanken Serielån fastrente 30 01.11.2041 4,01 % 5,7 5,5 % 5,17 4,01 % 5,6 5,3 % 4,84 4,01 % 5,6 5,4 % 4,50 4,01 % 5,5 5,6 % 4,17 Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån) 31,0 30,2 % 3,46 29,9 28,2 % 3,12 29,4 28,5 % 2,82 27,7 28,2 % 2,51 Finansiell leasing 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 År igjen Sum langsiktig gjeld Største enkeltlån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) Antall lån Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har 102,8 100 % 1,04 105,9 100 % 0,88 103,3 100 % 0,80 98,2 100 % 0,71 30,7 29,9 % 30,7 29,0 % 28,90 28,0 % 27,10 27,6 % 9 10 10 10 JA JA JA JA Bekreftelse på at den totale låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 JA, 1,0 JA, 0,88 JA, 0,8 JA, 0,71 Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 2 6 Dagens flytende lånerente Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 JA, 3,4 JA, 3,1 JA, 2,8 JA, 2,51 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2,53 % /3,27 % /3,66 % /4,02 % 2,19 % /2,91 % /3,31 % /3,67 % 2,27 % /2,77 % /3,12 % /3,48 % 2,15 % /2,41 % /2,63 % /2,92 %
Felles rapportområder for likviditet og gjeld: Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker. Ve bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges bank sin styringsrente: 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Endringer i styringsrenten Norges Bank sin styringsrente er renten bankene f på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Styringsrenten ble satt ned til 1,5 % 15.3.12 og er ikke endret siden. I forbindelse med rentemøte19.juni 2014 i hovedstyret for Norges Bank ble det gitt følgende pressemelding: «Den moderate økonomiske oppgangen fortsetter hos ve handelspartnere. Det er imidlertid utsikter til at det tar enda lengre tid før styringsrentene ute settes opp, i hovedsak som følge av svakere inflasjonsutsikter i Europa. Her hjemme har veksten vært moderat og om lag som anslått i Pengepolitisk rapport 1/14, men det ser ut til at veksten fremover kan bli noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Analysene tilsier at styringsrenten holdes lav lenger enn tidligere antatt. Det er utsikter til at styringsrenten blir liggende om lag på dagens nivå ut neste, og at den deretter økes gradvis. Skulle utsiktene for norsk økonomi svekke seg ytterligere, kan det bli aktuelt å sette styringsrenten ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Prognosene for norsk økonomi viser at kapasitetsutnyttingen vil kunne avta noe det nærmeste et, men deretter øke gradvis. Prisveksten anslås å ligge noe under, men nær 2,5 prosent i ene fremover.
Hovedstyret vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 18. september 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.» Hovedstyrets vurdering i Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 2/14 opplyses å være følgende: «Hovedstyret diskuterte strategien for pengepolitikken på møtene 4. og 18. juni 2014. Utgangspunktet for diskusjonen var strategien som hovedstyret vedtok i sitt møte den 26. mars 2014 og analysen i Pengepolitisk rapport 1/14. Strategien innebar at styringsrenten burde ligge i intervallet 1 2 prosent fram til 19. juni 2014, med mindre norsk økonomi ble utsatt for nye store forstyrrelser. Analysen i Pengepolitisk rapport 1/14 tilsa en styringsrente på 1,5 prosent fram mot sommeren 2015, og at den deretter ville økes gradvis. Med en slik utvikling i styringsrenten var det utsikter til at prisveksten ville ligge noe under, men nær 2,5 prosent gjennom hele prognoseperioden. Kapasitetsutnyttingen ble anslått å avta noe det nærmeste et, men øke noe igjen mot slutten av anslagsperioden til nær et normalt nivå. I sine drøftinger på møtet 7. mai 2014 la hovedstyret vekt på at den økonomiske veksten hos ve handelspartnere hadde vært om lag som ventet, men at den forventede renteoppgangen ute igjen var skjøvet ut i tid. Her hjemme tydet ny informasjon på at norsk økonomi utviklet seg om lag som ventet. Boligprisene hadde tatt seg opp igjen etter en nedgang i fjor høst. Samtidig hadde bankene satt utlåns- og innskuddsrentene til publikum litt ned. Veksten i konsumprisene var om lag som anslått. Hovedstyret besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. I sine drøftinger 4. juni og 18. juni festet hovedstyret seg ved følgende utviklingstrekk: Veksten hos ve handelspartnere er fortsatt moderat. I fremvoksende økonomier har veksten avtatt, mens det er tegn til en gradvis bedring i mange industriland. Samlet vekst hos ve handelspartnere anslås å ta seg opp fra 1¼ prosent i fjor til 2¼ prosent i og videre til rundt 2½ prosent de neste ene. Utsiktene for veksten ute er lite endret fra forrige rapport. Styringsrentene er nær null i mange land. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene fremover er lavere enn lagt til grunn i mars, i hovedsak drevet av lavere renteforventninger for euroområdet og Sverige. Kronen, målt ved den importveide kronekursen (I-44), har vært litt sterkere enn anslått i forrige rapport. Bankene har satt utlåns- og innskuddsrentene til publikum ned. Det er derfor utsikter til at den gjennomsnittlige utlånsrenten kan bli litt lavere de neste kvartalene enn lagt til grunn i forrige rapport. Utlånsrentene publikum st overfor, er fortsatt vesentlig høyere enn styringsrenten. Veksten i norsk økonomi har vært om lag som anslått. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk meldte i mai om fortsatt moderat vekst i produksjonen, men noe høyere enn i februar. Husholdningenes tillitsindikatorer har steget, og veksten i privat konsum ventes å bli høyere enn tidligere lagt til grunn. På den andre siden ser det ut til at veksten i foretaksinvesteringene og petroleumsinvesteringene kan bli lavere enn anslått. Den registrerte arbeidsledigheten har steget litt. Kapasitetsutnyttingen i fastlandsøkonomien har trolig avtatt, men anslås fortsatt å være nær et normalt nivå. Boligprisene falt gjennom høsten i fjor, men har tatt seg opp igjen de siste månedene, og steget noe mer enn tidligere lagt til grunn. Husholdningenes gjeldsvekst har holdt seg oppe.
Prisveksten har vært litt høyere enn ventet. Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 2,3 prosent i mai. Underliggende inflasjon anslås fortsatt å være mellom 2 og 2½ prosent. Lønnstilleggene som er forhandlet fram i ets lønnsoppgjør, er i tråd med lønnsvekstanslaget på 3½ prosent i Pengepolitisk rapport 1/14. Hovedstyret har som utgangspunkt for sin vurdering av pengepolitikken at renten settes med sikte på at inflasjonen skal være nær 2,5 prosent over tid. Hensynet til lav og stabil inflasjon avveies mot hensynet til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken bør også være robust. Det er usikkerhet om drivkreftene i økonomien og økonomiens virkemåte. Det taler normalt for å gå gradvis fram i rentesettingen. I tillegg tas det i pengepolitikken hensyn til faren for at finansielle ubalanser kan bygge seg opp. Høyere kapitalkrav vil gjøre bankene mer robuste og kan dempe risikoen for at ubalanser utløser eller forsterker tilbakeslag i økonomien. Dersom finansielle ubalanser bygger seg opp, vil det være nærliggende å vurdere kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene. Hovedstyret har merket seg at analysene i denne rapporten tilsier at styringsrenten holdes om lag på dagens nivå ut neste, og at den deretter økes gradvis. Prognosen for styringsrenten er lavere enn i Pengepolitisk rapport 1/14. Med en slik utvikling i styringsrenten tilsier analysen i rapporten at prisveksten vil ligge noe under, men nær 2,5 prosent gjennom hele prognoseperioden. Kapasitetsutnyttingen vil kunne avta noe det nærmeste et, men ventes å øke noe igjen mot slutten av anslagsperioden til nær et normalt nivå. I hovedstyrets drøfting ble det pekt på at den ventede renteoppgangen ute er skjøvet ytterligere ut i tid og at kronen har styrket seg siden mars. Den europeiske sentralbanken har satt styringsrenten ned, og det er forventninger i markedet om ytterligere rentereduksjoner fra Sveriges Riksbank. Endrede forventninger om pengepolitikken ute vil kunne påvirke kronen og dermed også utsiktene for inflasjonen og aktiviteten her hjemme. Hovedstyret diskuterte den siste tidens utvikling i boligmarkedet. Det ble pekt på at det er usikkerhet om hvorvidt oppgangen i boligprisene gjennom ven var et uttrykk for gjeninnhenting etter fallet i fjor høst, eller om økt optimisme i husholdningssektoren kan føre til tiltakende forbruksvekst og videre oppgang i boligprisene. Hovedstyret merket seg også at den siste investeringstellingen for petroleumsvirksomheten nå indikerer et fall neste. Erfaringsmessig er det stor usikkerhet om disse anslagene. Skulle petroleumsinvesteringene falle mye, vil vekstutsiktene for norsk økonomi svekkes. Da vil også kronen kunne svekke seg. I vurderingen av pengepolitikken den nærmeste tiden ble det lagt vekt på at den økonomiske utviklingen hjemme og ute i hovedsak har vært som ventet, men at det er utsikter til at veksten i norsk økonomi fremover kan bli noe lavere enn tidligere antatt. Både hensynet til å holde prisveksten nær 2,5 prosent og hensynet til å holde kapasitetsutnyttingen oppe de nærmeste ene kunne isolert sett tilsi en noe lavere styringsrente. En lavere styringsrente nå kan på den andre siden øke faren for at finansielle ubalanser igjen bygger seg opp. Hovedstyret la også vekt på at det er usikkerhet om nåsituasjonen og økonomiens virkemåte. Hensynet til robusthet taler for å gå forsiktig fram i rentesettingen. Etter en samlet vurdering mente hovedstyret at styringsrenten bør ligge på dagens nivå den nærmeste tiden. S kulle utsiktene for norsk økonomi svekke seg ytterligere, kan det bli aktuelt å sette
styringsrenten ned. Hovedstyret vedtok på sitt møte 18. juni å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. På samme møte vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 18. september 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.» Forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt og hvilke konsekvenser administrasjonssjefen trekker av dette: I Pengepolitisk rapport 2/2014 av 14.06.2014 uttales bl.a. følgende: «Hovedstyret har merket seg at analysene i denne rapporten tilsier at styringsrenten holdes om lag på dagens nivå ut neste, og at den deretter økes gradvis. Prognosen for styringsrenten er lavere enn i Pengepolitisk rapport 1/14. Med en slik utvikling i styringsrenten tilsier analysen i rapporten at prisveksten vil ligge noe under, men nær 2,5 prosent gjennom hele prognoseperioden. Kapasitetsutnyttingen vil kunne avta noe det nærmeste et, men ventes å øke noe igjen mot slutten av anslagsperioden til nær et normalt nivå. I hovedstyrets drøfting ble det pekt på at den ventede renteoppgangen ute er skjøvet ytterligere ut i tid og at kronen har styrket seg siden mars. Den europeiske sentralbanken har satt styringsrenten ned, og det er forventninger i markedet om ytterligere rentereduksjoner fra Sveriges Riksbank. Endrede forventninger om pengepolitikken ute vil kunne påvirke kronen og dermed også utsiktene for inflasjonen og aktiviteten her hjemme.»
Ut fra teksten ovenfor antar administrasjonssjefen at styringsrenten blir lik dagens nivå i den nærmeste fremtid. Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr. 31.8.14 har Longyearbyen lokalstyre 98,2 mill kr i lån (herav 27,7 mill med fastrente) og 230,8 mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre sin samlede økonomi i negativ grad.