Universitetet i Bergen Revidering av akkreditering av mastergradsstudiet i helsefag, studieretning sykepleievitenskap
FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av mastergradsstudium i sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i i 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs forskrift om krav til mastergrad av 2. juli 2002.. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 18. og 19. april 2005. Komiteen har hatt meget god støtte i sitt arbeid av rådgiver Stig Arne Skjerven, NOKUT. Den har omfattet grunnlagsinformasjon for oppgaven og praktisk organisering av instituttbesøk. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling til akkreditering er enstemmig. Oslo, Tromsø, Malmö, Hammerfest, Trondheim, 30. august 2005 Leif Hugo Hansen Mastergradsstudent Universitetet i Tromsø Giggi Udén Professor Malmö Högskola Gudrun Nilsen Førstelektor Høgskolen i Finnmark Olav Dalland Førsteamanuensis Diakonhjemmet høgskole Rolf Lenschow Professor, Styreleder Network Learning Lab Komiteens leder 2
Innholdsfortegnelse FORORD... 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen... 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen... 5 1.4. Organiseringen av rapporten... 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET... 7 2.1. Studietilbudets profil... 7 2.1.1. Beskrivelse... 7 2.1.2. Vurdering... 7 2.1.3. Konklusjon og anbefaling... 8 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet... 9 2.2.1. Beskrivelse... 9 2.2.2. Vurdering... 9 2.2.3. Konklusjon og anbefaling... 10 3. STUDIETILBUDET OG STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT11 3.1. Studieplanen... 11 3.1.1. Beskrivelse... 11 3.1.2. Vurderinger... 12 3.1.3. Konklusjon og anbefaling... 14 3.2. Faglig personale og fagmiljø... 15 3.2.1. Beskrivelse... 15 3.2.2. Vurdering... 15 3.2.3. Konklusjon og anbefaling... 16 3.3. Infrastruktur... 17 3.3.1. Beskrivelse... 17 3.3.2. Vurdering og konklusjon... 17 3.4. Kvalitetssikring, nettverk og internasjonalisering... 18 3.4.1. Beskrivelse... 18 3.4.2. Vurdering... 18 3.4.3. Konklusjon og anbefaling... 18 4. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET... 19 4.1. Studiets resultatkvalitet sett med studentens øyne... 19 4.1.1. Beskrivelse... 19 4.1.2. Vurdering... 19 4.1.3. Konklusjon og anbefaling... 20 4.2. Avtakeres og samarbeidspartneres tilfredshet... 21 4.2.1. Beskrivelse... 21 4.2.2. Vurdering... 21 4.2.3. Konklusjon og anbefaling... 21 4.3. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer... 22 4.3.1. Beskrivelse... 22 4.3.2. Vurdering og konklusjon... 22 5. HELHETLIG VURDERING... 23 3
6. KONKLUSJON... 24 7. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING... 25 8. VEDLEGG... 26 8.1. Komiteens mandat... 26 8.2. Program for institusjonsbesøket... 27 8.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen... 27 4
1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at de studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Denne revideringen gjelder mastergradsstudiet i helsefag, studieretning sykepleievitenskap, ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Det medisinske fakultetet, ved Universitet i Bergen (UiB). Våren 2005 gikk det til sammen 124 studenter ved alle studieretningene ved mastergradsstudiet i helsefag, derav 73 på deltid. På mastergradsstudiet i helsefag, studieretning sykepleievitenskap, gikk det til sammen 36 studenter. Av disse gikk 17 studenter på heltid og 19 studenter på deltid. I 2003 og 2004 ble det tatt opp hhv 15 (12 på deltid) og 11 (tre på deltid) studenter på mastergradsstudiet i helsefag, studieretning sykepleievitenskap. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs forskrift om krav til mastergrad av 2. juli 2002. 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5
Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 18. og 19. april 2005. Til sammen møtte komiteen 20 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte blant annet møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoUansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samarbeidspartnere, samt studenter. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 8.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 1. desember 2005. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer. 1.4. Organiseringen av rapporten De sakkyndiges vurderinger er samlet rapportens del 2-7. Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3, som ser på studietilbudets oppfyllelse av standarder og kriterier i NOKUTs forskrift, er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering. For å tydeliggjøre sammenhengen mellom beskrivelse, kommentarer og konklusjon, og dermed gjøre lesningen av rapporten enklere, har komiteen valgt å gi beskrivelsene litt plass, selv om dette materialet også finnes i andre dokumenter, spesielt i selvevalueringen. Del 4 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. Rapportens del 5 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 6. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 7. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 8. 6
2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse Studietilbudets profil Mastergradsstudiet i helsefag, som studieretning sykepleievitenskap er en del av, har en tverrfaglig og profesjonsovergripende profil hvor hensikten er å forsterke faglig fellesskap og forståelse mellom helsefagene, samt å bidra til kompetanseheving i de enkelte spesialiseringene slik som sykepleievitenskap. Profilen for den sykepleievitenskapelige fagspesifikke delen er både en fordypning i fagets teoretiske utvikling og ståsted gjennom fagemnet Sykepleie fra kall til vitenskap og en fordypning som i større grad har fokus på problemstillinger relevant for forebyggende og klinisk praksis gjennom fagemnet Omsorg og livskvalitet. Gjennomføring Deler av studiet (30 studiepoeng) gjennomføres i samarbeid med flere helsefaglige studieretninger, slik at studentene må jobbe sammen med studenter som har valgt en annen helsefaglig fordypning enn sykepleievitenskap. Den faglige profilen for studieretning sykepleievitenskap er synlig i studieplanen slik at studentene på forhånd kan se fagemnenes relevans for deres interessefelt. Kandidatenes særpreg Kandidater fra dette studietilbudet har et kunnskapsgrunnlag i helsefaglig og sykepleiefaglig teori. Videre har de kunnskaper i forskningsmetode både gjennom teoretisk innføring og i forbindelse med gjennomføring av mastergradsoppgaven. 2.1.2. Vurdering De valgte profilområdene er relevante, og de fokuserer på aktuelle fagområder innen dagens helsetjeneste. Den faglige profilen for studieretning sykepleievitenskap er fremstilt i studieplanen slik at studentene på forhånd kan sammenligne studiene med sine egne interesser. Mastergradsoppgavene er knyttet til satsingsområdene innen forskning. Det påvirker hvilke emner og tema studentenes velger for sin mastergradsoppgave. Hvor sterk denne føringen er, er noe uklart, men profilområdene er sterkt fremhevet i studieplanen. Instituttet mener at det virker som om de studenter som har interesse for disse områdene, velger mastergradsstudiet ved UiB. Dette gjør at studiet neppe kan ha som mål å være førstevalget for alle sykepleiere som ønsker å ta et mastergradsstudium, slik det sies i selvevalueringen. Tema som studentene har valgt på de hovedfags- og mastergradsoppgavene som er under arbeid, tyder på stor bredde i valg av tema også ut over profilområdene. Det synes å være begrensede muligheter for valgfrihet i fordypningsenhetene som representerer profilområdene. Instituttet ser det som en utfordring å utvikle valgfriheten mer. Det har også tverrfaglighet som en del av profilen. Dette ivaretas gjennom en felles modul på 7
30 studiepoeng i starten av studiet. Blant annet fra studenthold kommer det frem at det tverrfaglige perspektivet kunne vært mer fremtredende og at man her har et potensial for videre utvikling. Studiet kan nok trekke mer veksler på det tverrfaglige potensialet som ligger i fellesdelen. Instituttet har fagpersonale med omfattende forskning innen profilemnene. Som ved andre læresteder, både i og utenfor sykepleievitenskap, har overgangen fra det tidligere strukturen med grunnfag-hovedfag-dr.polit til den nye strukturen bachelor master ph.d. vært krevende, både når det gjelder arbeidsinnsats og klargjøring av nye konsepter. Det er fortjenstfullt at det hele tiden tenkes på forbedringer og kompetanseheving i denne overgangen. Når instituttet selv har som en av sine utfordringer å videreutvikle studiet i tråd med Kvalitetsreformen, må det også gjelde utdanningsstrukturen. Dette kunne gjøres klarere ved å fremstille progresjonen slik at mens bachelorgradsstudiet representerer en profesjonsutdanning, representerer mastergradsstudiet en profesjonsutdanning på et høyere nivå som også kvalifiserer til en ph.d.-utdanning som er en forskningsutdanning. 2.1.3. Konklusjon og anbefaling Studietilbudet fokuserer på aktuelle fagområder med store behov i helsetjenesten. Kandidater fra dette studiet vil ha gode kunnskaper i helsefaglig og sykepleiefaglig teori. Studiet kunne med fordel vært bredere med større valgmuligheter for studentene. I dette ligger også en profesjonsrettet utdanning mot de mange oppgaver i helsesektoren hvor det er behov for faglig kompetanse utover det som bachelorgradsstudiet gir. Det anbefales at det fremover vurderes et bredere studium med større valgmuligheter for studentene med bakgrunn i de mange oppgaver i helsesektoren hvor det er behov for faglig kompetanse utover det som bachelorgradsstudiet gir 8
2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Visjoner for studietilbudet Studiet skal være førstevalg for studenter som ønsker å studere helsefag/sykepleievitenskap Studiets fag- og metodeteoretiske innhold reflekterer tradisjon og nytenkning Studentenes forskningsprosjekter skal bidra til forebyggende og klinisk virksomhet Studiet skal føre til faglig og personlig vekst, kritisk sans, refleksjon og nytenkning Studiets faglige profil er attraktivt for internasjonalt undervisnings- og forskningssamarbeid Studenters og ansattes forskningsaktivitet gjøres kjent for forskersamfunn og allmennheten Ambisjoner for de neste årene Instituttet ønsker å rekruttere godt kvalifiserte kandidater til studiet Ambisjonen er på nasjonalt plan å ligge i forskningsfronten på satsingsområdene Ambisjonen er å være en attraktiv kunnskapsleverandør til det kliniske feltet Ønsket er å videreutvikle studiet mer i tråd med kvalitetsreformens intensjoner Utfordringene for studietilbudet Utfordringen for seksjonen er å utvide staben og planlegge flere fagspesifikke moduler som støtter opp under fagprofilen, men som samtidig gir studentene større valgmuligheter. 2.2.2. Vurdering Visjonene er interessante og fremtidsrettet. Visjonene synes å omfatte hele utdanningen og forskningen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. Sett fra den synsvinkel må nødvendigvis visjonene komme fra et helhetsperspektiv. Når det gjelder form og fordeling av utdanning og forskning på mastergrads- og ph.d.-nivå, gjenstår en del. Derfor er det positivt å notere seg at planen er å videreutvikle studiet mer i tråd med Kvalitetsreformens intensjoner. Ambisjonene er høye og antagelig for høye som grunnlag for en realistisk strategiplan. Å være i forskningsfronten nasjonalt harmonerer ikke med rådende ressursknapphet. I dag synes det å være for få ansatte med for stor undervisnings- og veiledningsbyrde, i tillegg til anstrengelsene for få merkantile ressurser. FoU blir salderingspost. Det går ut over rett og plikt til egen forskning. Det bør utarbeides en konkret strategi for nyrekruttering av faglig/vitenskapelig personale. Utfordringene er mange. Studiet kan virke introvert. Det kan nok skyldes det fokus som er på omlegging fra en struktur til en annen. 9
2.2.3. Konklusjon og anbefaling Visjonene er gode og fremtidsrettet og har et helhetsperspektiv i seg som med fordel kunne vært mer utadvent. Kanskje er ambisjonene for høye til at visjonene kan være direkte veiledende for konkrete strategiplaner. Det anbefales at fokus vendes mer ut mot det som foregår av bevegelser, reformer og innovative trekk i landets helsetjeneste og helsepolitiske styringssystemer, i primærkommuner og helseforetak. 10
3. STUDIETILBUDET OG STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Studiets navn er Masterprogram i helsefag med studieretning sykepleievitenskap. Studiet er organisatorisk plassert ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Opptak av kvalifiserte søkere For å bli tatt opp til mastergradsstudiet må studenten ha oppnådd bachelorgrad innen de ulike studieretninger, eller tilsvarende, og oppfylle særskilte faglige krav for de ulike studieretningene. For studieretning sykepleievitenskap vil det si at søkerne har bachelorgrad i sykepleie. Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i en fagenhet eller en spesialisering på til sammen minst 90 studiepoeng. Helsefaglig videreutdanning tilfredsstiller krav om faglig spesialisering. Studiets mål, studentenes kompetanse ved sluttført studium, og hvilket grunnlag kompetansen gir i videre studier og/eller arbeidsliv. Målsettingen for mastergradsstudiet i helsefag er at studentene gjennom en felles studiedel skal få innsikt i helsefagenes teori - og verdigrunnlag, samt kjennskap til grunnleggende prinsipper for vitenskapsteori og forskningsmetode. Spesifikt læringsmål for fagemne Sykepleie fra kall til vitenskap er at studentene skal ha kjennskap til litteratur om sykepleiefagets historie og kunne forholde seg kritisk til viktige begreper som kall, skjønn, makt og kjønn. Studentene skal ha opparbeidet innsikt i og en kritisk tilgang til litteratur som behandler ulike kunnskapsformer, og i denne sammenhengen forholde seg til teori-praksis problematikken, og evidensdiskusjonen i faget. Spesifikt læringsmål for fagemne Omsorg og livskvalitet er at studentene skal utvikle en grunnleggende begrepsmessig forståelse for omsorg og livskvalitet og andre relaterte begrep i sykepleiefaglig sammenheng. Studentene skal også kunne reflektere kritisk over forskningsmessige og metodologiske problemstillinger relatert til begrepene både muntlig og skriftlig. Mastergradsstudiets innhold, nivå og egenart er i samsvar med målene for studiet og opptaksgrunnlaget Ved konvertering av studiet fra hovedfag til mastergradsstudium ble emnet Forskningsmetode og etikk endret til et mer studentaktivt opplegg med andre evalueringsformer enn tidligere. For emnet vitenskapsteori og sentrale helsefaglige tema, ble ikke spesielle endringer foretatt. Både omfang og nivå på emner er mer omfattende enn på lavere grad. I tillegg er omfanget av det selvstendige arbeidet (60 studiepoeng) større enn på lavere grad. Fag og emner med valgmuligheter i studiet I dag foreligger ingen valgmuligheter i fagspesifikke sykepleievitenskapelige emner for 11
studentene. Imidlertid er der en mulighet for studentene å velge moduler fra andre studieretninger. Studietilbudets kjerne Studieplanen viser innholdet både i felles studiedel og fagspesifikk del. Innholdet i fellesdel er generell metodekunnskap og vitenskapsteori og sentrale helsefaglige tema. Progresjonen i studiet Som heltidsstudent må studenten delta i felles studiedel først (30 studiepoeng) og deretter ta fagspesifikke emner (30 studiepoeng). Andre studieår omfatter et selvstendig arbeid med mastergradsoppgaven (60 studiepoeng). Deltidsstudenter følger en annen rekkefølge på kursene med ett fra fellesdel (første og tredje semester) og deretter ett fagspesifikt (andre og fjerde semester). Tredje og fjerde studieår omfatter arbeid med mastergradsoppgaven. Selv om progresjonen fra det generelle til det fagspesifikke blir bedre ivaretatt for heltidsstudenten, gjelder for begge grupper studenter at det teoretiske innslaget i studiet kommer først og det selvstendige arbeidet til slutt. Undervisnings- og arbeidsformer I undervisningen benyttes ulike læringsformer slik som forelesninger, gruppearbeid, seminarer og selvstendig skriftlige arbeider. Spesifikke redskapskurs, som for eksempel skrivekurs, innføring i bruk av databaser og statistikkprogram, er en del av undervisningstilbudet. Det andre studieåret er i hovedsak viet arbeidet med mastergradsoppgaven. En del av veiledningen knyttet til mastergradsoppgaven organiseres i form av forskningsseminarer. Bruk av vitenskapelig metode og utvikling av forståelse, refleksjon og modning Studentenes vitenskapelige kompetanse utvikles fra første emne i studiet, studieveiledning i emnet forskningsmetode og etikk. Vurderingsformene Evalueringsformene er varierte. Gjennom studiet benyttes hjemmeeksamen, mappeevaluering og essay. 3.1.2. Vurderinger Studieplanen gir en god beskrivelse av studiets faglige innhold. Modulenes målsettinger og innhold viser en god progresjon fra bachelorgradsstudiet. Det er positivt at studentene får både kvalitativ og kvantitativ metodeopplæring, men studentene fremhever selv at de oppfordres til å velge tema for mastergradsoppgaven allerede i de første modulene, noe de opplever som alt for tidlig. Studieplanen bærer preg av overgangen fra en utdanningsstruktur til en annen. Når instituttet i sin selvevaluering refererer til Ved konvertering av studiet fra hovedfag til mastergradsstudium, er det naturlig at det vil ta undervisningsområder med et høyt faglig nivå og tilsvarende faglærere/forskere over i den nye struktur. Dermed kan fagområdene på et godt internasjonalt nivå og tilhørende faglærer/forsker beholdes. Når det tas i betraktning at hovedfaget hadde et nivå nær dagens ph.d., må omfanget reduseres for å få det inn i et toårig mastergradsstudium hvor ett år er basert på forskerbasert undervisning og ett år er avsatt til mastergradsoppgaven. Samtidig skal mastergradsstudiet være den høyere profesjonsutdanningen som dekker tilsvarende fagområder ved profesjonsutdanningen på bachelorgradsnivå. 12
En del av den forskningen som naturlig hører hjemme i ph.d.-utdanningen, er lagt til mastergradsstudiet, og den del som en kan betrakte som profesjonsutdanning, er blitt smalere enn tilsvarende virksomhet i helsesektoren. På en del andre fagområder legges det inn ni semestre (inkl. bachelorgradsstudiet) med forskningsbasert undervisning før ett semesters mastergradsoppgave. I sykepleievitenskap legges det inn tilsvarende fem semestre med forskningsbasert undervisning pluss tre praksissemestre før en mastergradsoppgave på to semestre. En langsiktig strategi som utvider den forskningsbaserte undervisningen med ett semester, og legger større vekt på ph.d.-utdanningen, vil kunne føre til at ph.d.-utdanningen i landet blir gitt hvor forskningen står sterkt, og den kan bli ytterligere styrket ved at opplegget også kan passe for kandidater fra mastergradsstudier ved høgskolene. Studentene savner tema relatert til utviklingen i dagens helsesektor. De mener at utdanningen gir god forskerutdanning, og at det er det de er best på. Imidlertid synes kommunehelsetjenestens behov å være mindre fokusert ved instituttet enn dens betydning skulle tilsi. Studieplanens målsetting som går på at studiet skal kvalifisere til stillinger innen administrasjon og ledelse bør justeres i forhold til emneinnhold, pensum og faktisk fokus i studiet. Det samme gjelder beskrivelsene av hvilke stillingskvalifikasjoner innen ledelse og administrasjon studentene tilegner seg. Studiet har frem til nå rekruttert mange godt voksne studenter som i hovedsak er ansatt og går tilbake til lærerstillinger i høgskolene. Instituttet ser at yngre studenter er på vei inn og at de også vil gå til stillinger i helsetjenesten, og da fortrinnsvis fagutviklingsstillinger. Det er ulike behov for deltidsstudenter og heltidsstudenter. Heltidsstudenten savner muligheten til kontinuerlige studier med tilsvarende oppfølging og modningsprosess, - i stedet for det nåværende stykkevis og delt-opplegget. Deltidsstudenten har behov for å reise inn til Bergen og oppholde seg der i konsentrerte tidsbolker, som nå. Det savnes et mer differensiert opplegg for studentene. Det gjelder hensyn til realkompetanse til studenter med lang relevant erfaring, deltidsstudenter og heltidsstudenter. Sett ut fra lærerstabens kapasitet, vil det fortone seg som et mer ressurskrevende opplegg, men ut fra en totalvurdering kan det være en vesentlig ressursmessig fordel. I studieplanen fremkommer det at man legger opp til varierte arbeidsformer, inklusive nettbasert undervisning og bruk av IKT. Etter samtale med faglærerne, studentene og ITansvarlig, synes det å foreligge et forbedringspotensial her utover den første modulen. Bruk av formativ evaluering, formativ vurdering, summativ vurdering og avsluttende eksamen kommer ikke klart frem. Studentene må komme mer med i disse prosessene. Det gjelder særlig for formativ evaluering som nettopp er utviklet for evaluering av prosesser, i dette tilfelle læringsprosessen. Det inkluderer tilbakemeldinger som studentene melder at de savner. Studentene bør også inkluderes mer aktivt i selvevalueringsprosesser og arbeid med strategiplaner. Obligatorisk frammøte/deltakelse, obligatoriske oppgaver og arbeidskrav fremkommer i studieplanen. Det oppgis hvilke av deleksamenene som inngår som del av endelig karakter for studiet. Imidlertid kan det by på problemer å beregne snittet av bokstavkarakterer når man i følge UFD ikke kan bruke annet enn hele karakterer. Studentene vil ha mapper i de fleste modulene med gruppeoppfølging og individuell oppfølging. De vil ha mer aktive lærere, mer struktur og bedre organisering slik at det blir mer 13
tid til å reflektere og diskutere både med lærerne og medstudenter. De ønsker også i større grad å bli tatt med i lærernes forskningsprosjekter, spesielt gjelder det mastergradsoppgaven. Hver modul avsluttes med en eksamen/passeringsprøve. Det anvendes eksterne sensorer ved mastergradsoppgaven. Studentene hevder at de hele tiden må evaluere, men de vet ikke hvordan dette blir brukt. De har ikke fått tilbakemelding på de evalueringer som er gjort. Pensumlitteraturen synes å holde et bra nivå. Der er en god del engelsk litteratur, samt forskningsartikler. Instituttet har kvalitetssikret pensumlitteraturen ved å sammenligne den med pensumlitteraturen ved flere bachelorgradsstudier. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Studieplanen gir en god beskrivelse av studiets faglige innhold. Modulenes målsettinger og innhold viser en god progresjon fra bachelorgradsstudiet. Studieplanen bærer preg av overgangen fra en utdanningsstruktur til en annen. Ved at konvertering av studiet fra hovedfag til mastergradsstudium har vært utgangspunktet for overgangen samtidig som det er en overgang fra en allmennutdanning til en profesjonsutdanning, har dette vært en meget arbeidskrevende prosess. Resultatet er blitt et mastergradsstudium på høyt faglig nivå. Når det gjelder masterprofesjonsutdanningen som en del av bachelor- master- ph.d. utdanningsstrukturen, melder det seg et behov for gjennomgåelse av denne både i relasjon til mastergradsstudiene ved egen institusjon, og ved nasjonale og internasjonale høgskoler og universiteter. Det anbefales at: utviklingen fremover tilpasses utdanningsplanene i regionen og nasjonalt det vurderes å føre mer av forskningsdelen i mastergradsstudiet over til ph.d.- utdanningen, samtidig som masterprofesjonsutdanningen gjøres mer fleksibel og gis en bredere profil som inkluderer kommunehelsesektoren det legges til rette for at studentene kan velge tema fra andre fagområder i fordypningsmodulen og til at de kan velge tema for mastergradsoppgaven senere i studiet enn det som er vanlig i dag studieplanen mht studentenes oppnåelse av kvalifikasjon for stillinger innen administrasjon og ledelse justeres i forhold til emneinnhold, pensum og faktisk fokus i studiet studietilbudet best mulig tilpasses både heltids- og deltidsstudenter og studentenes realkompetanse trekkes inn som et moment under tilretteleggingen studentene blir mer med i strategiarbeid og egenevaluering, og at formativ evaluering med aktiv studentdeltagelse utvikles videre de eksterne sensorene er kjent med mastergradsstudier i internasjonal sammenheng det vurderes å utvide forskerbasert undervisning med ett semester og at mastergradsoppgaven blir på ett semester 14
3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse Faglig personale og miljø Seksjonen har seks fast ansatte hvorav to har professorkompetanse og fire er førsteamanuenser. Kompetansen på underviserne i fellesdelen er hovedsakelig enten på professor- eller førsteamanuensisnivå. Inntak av studenter reguleres av veiledningskapasitet. I tillegg til undervisning og veiledning på mastergradsnivå har staben ansvar for å arrangere forskerkurs og veilede ph.d.-studenter, og de har ansvar for undervisning på et lavere grads metodekurs, samt en del undervisning på Master of Philosophy in Health Sciences Programme. Mindre tid til egen forskning er et problem for å utvikle satsingsområdene ved seksjonen. Et virkemiddel til å øke de ansattes kompetanse, er forskningstermin som kan søkes etter tre eller seks år for henholdsvis et halvt eller ett år. Sensorer har samme faglige kompetanse som det som kreves for å undervise på studietilbudet. Instituttet mener at det er et misforhold mellom tid til undervisning og tid til forskning. De ansattes forskning blir knyttet opp rundt ph.d.-studenters arbeid. 3.2.2. Vurdering Et flertall av de ansatte i faglig stilling har førstestillingskompetanse, derav minst 25 % med professorkompetanse, hvilket tilfredsstiller NOKUTs formelle krav. Lærerpersonalet er godt kvalifisert med faglig bredde både teoretisk og metodisk. Det har gode nasjonale og internasjonale kontakter. Koplingen til andre fag og områder gir stabilitet for framtiden. Personalet er lite i forhold til de oppgavene det er pålagt. Det mest alvorlige kan være lærernes store arbeidsbelastning som går ut over egen forskning og nok også i veiledningen av studentene på mastergrads- og ph.d.-nivå, selv om veiledningen går foran forskningen og lærere føler at veiledningen tar tid bort fra forskning. Det gjør miljøet sårbart dersom arbeidsbelastningen fortsetter slik. Med en liten lærergruppe vil tilbudet til studentene begrenses av satsningsområdene som er valgt og lærernes fordypningsområder. Det nære samarbeidet til de andre helsefagene gir imidlertid studentene mulighet til også å trekke veksler på disse. Studentene ønsker seg mer forpliktende samarbeid med de andre helsefagene, gjerne i form av arbeid i grupper og faglige diskusjoner. Det er ingen motvilje mot dette, men igjen kommer kapasitet inn som en begrensende faktor. Mulighetene er større enn en makter å utnytte. Universitetsbiblioteket er villig til mer utstrakt samarbeid. Biblioteket har kompetanse innen IKT som utdanningen trenger. Her ligger trolig et viktig potensial for utvikling. I tillegg kan en også se at en revurdering av fordeling av forskningsaktiviteter på mastergradsstudiet og ph.d.-utdanningen kan frigjøre kapasitet for en bredere profil i mastergradsstudiet. 15
Mange av studentene er godt voksne med til dels lang yrkeserfaring. De har tradisjonelt vært lærere som har søkt kompetanseheving. Seksjonen må nå i større grad innrette seg på at studenter kan komme mer eller mindre direkte fra bachelorgradsstudiet. De fleste studentene kommer til studiestedet for undervisning og veiledning. Selvstudier foregår andre steder. Undervisningen er lagt i ganske kompakte bolker. Dette er gjort for å tilfredsstille studenter med lang reise. Dette gir studiet en spesiell rytme. En slik organisering individualiserer studiet for den enkelte. Det er ingen å diskutere med og studiesituasjonen blir ensom. Dette har en faglig ulempe ved at studentene i for liten grad kan bryne seg på hverandre. Studentene velger ofte tema for mastergradsoppgaven knyttet til egen praksis. Det gis ikke, eller i liten grad, mulighet for studenter til å knytte seg til læreres prosjekter med en mastergradsoppgave. Studentrepresentanter viser til evalueringer som ikke resulterer i tilbakemelding. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Studietilbudet tilfredsstiller det formelle kravet om at et flertall av de ansatte i faglig stilling må ha førstestillingskompetanse, derav minst 25 % med professorkompetanse. Lærerpersonalet er godt kvalifisert med faglig innsikt både teoretisk og metodisk. Koplingen til andre fag og områder styrker stabiliteten for fremtiden. Personalet er lite i forhold til de oppgavene det er pålagt. Det mest alvorlige er lærernes store arbeidsbelastning som går ut over egen forskning og antagelig også i veiledningen av studentene på mastergrads- og ph.d.-nivå. Både størrelsen på fagmiljøet og den store arbeidsbelastningen gjør miljøet sårbart. Det anbefales at: opptak av antall studenter avstemmes etter kapasiteten til lærerpersonalet det legges en langsiktig strategiplan for rekruttering av lærere tiltak iverksettes for å avlaste lærerne med arbeidsoppgaver med sikte på tettere oppfølging av de ulike studentkategoriene. Samarbeid med de andre helsefagene, biblioteket og IT-ansvarlig utvides lærerne legger opp til tettere sammenheng mellom læring, undervisning og forskning 16
3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Undervisningen i de fagspesifikke emnene skjer primært i Kalfarveien 31. I fellesdelen hvor gruppen er mye større, skjer undervisningen i andre lokaler som fakultetet disponerer ved Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass. Studentene kan søke om faste lesesalsplasser, har tilgang til felles lesesal og kan benytte UiBs bibliotek. Klasserommene har relevant utstyr og grupperom er tilgjengelige. 3.3.2. Vurdering og konklusjon Seksjonen holder til i sjarmerende bygninger, der antikvariske hensyn ser ut til å gå godt sammen med dagens bruk. Det må være et inspirerende sted å arbeide for både personalet og studenter. Lokalitetene dekker dagens behov. Samlokalisering med andre helsefag gir godt grunnlag for faglig utveksling og samarbeide. Det oppleves som om seksjonen er godt integrert i institutt- og fakultetsstrukturen. Seksjon for sykepleievitenskap ser ut til å nyte stor respekt i universitetets øvrige miljøer. 17
3.4. Kvalitetssikring, nettverk og internasjonalisering 3.4.1. Beskrivelse Kvalitetssikring Det er nedsatt et utvalg med studiekonsulent som sekretær som planlegger og drøfter realisering av studieplanen for hvert semester. Saker fra fellesgruppen blir enten gitt som orientering til eller behandlet i instituttets eksamens- og undervisningsutvalg. Saker av prinsipiell karakter slik som studieplanendringer går videre til Det medisinske fakultets studieutvalg. Studentene er representert i eksamens- og undervisningsutvalget og studieutvalget. Samlet sett har studentene muligheter til å ta opp både prinsipielle saker som gjelder programmet og saker som angår de ulike fagemnene. Rapporter om evaluering fra de ulike fagemnene blir forelagt instituttets eksamens- og undervisningsutvalg. Eventuelle veiledningsproblemer drøftes på seksjonens møter. Nettverk og internasjonalisering Ansatte er med i ulike nettverk med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer innenfor de aktuelle emnene. Studentutveksling blir videre utviklet. Seksjonen har et stort nettverk i Europa gjennom European Academy of Nursing Science. 3.4.2. Vurdering Systematisk kvalitetssikring ved institusjonen er under implementering og skal være gjennomført i løpet av 2005. Det kan konstateres at dette arbeid er godt i gang. Lokalt ved instituttet er kvalitetssikring og kvalitetsutvikling allerede etablert. Det er for tidlig å vurdere resultatet av denne virksomheten. Seksjonen har god internasjonal kontakt, mest gjennom ansattes kontakter, reiser til og opphold ved utenlandske læresteder, mens internasjonal utveksling er mer beskjedent når det gjelder studenter ut og inn, og fagpersonale inn. Fagpersonalet har god internasjonal kontakt. Dette kommer frem i den valgte pensumlitteraturens gode internasjonale nivå. De internasjonale kontaktene for studentene bør utvikles og inngå i en utvidet og forbedret strategi for internasjonaliseringsaktivitetene. 3.4.3. Konklusjon og anbefaling Det kan konstateres at systematisk kvalitetssikring ved institusjonen er godt i gang. Seksjonen er inne i en god utvikling med hensyn til skapende nettverksbygging både for ansatte og studenter med nasjonale og internasjonale kontakter. Det anbefales at seksjonen arbeider videre med planer og iverksettelse av større studentutveksling og tiltak som fører til at utveksling på lærer- og forskningsnivå også kan få utenlandske forskere til landet 18
4. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 4.1. Studiets resultatkvalitet sett med studentens øyne Komiteen gjennomførte et intervju med tre studenter hvorav en var i første årskull og to var i andre årskull. Alle var kvinner. 4.1.1. Beskrivelse Alle hadde praksis fra arbeidslivet. Den eldste hadde ti år i klinikker, en annen hadde vært sykepleier og høgskolelærer, og den tredje hadde jobbet på psykiatrisk avdeling, klinisk og som leder. Svært få av studentene kommer direkte fra sykepleierutdanningen. Det har til nå vært vanskelig å rekruttere studenter direkte fra bachelorgradsstudiet. Studentenes mening om studiet Studentene mente at studiet først og fremst var lagt opp for å utdanne høgskolelektorer. Studietilbudet var lagt opp for deltidsstudenter slik at studietilbudet ble lite effektivt for heltidsstudentene. Studentene trenger bedre oppfølging og bedre tilbakemeldinger slik at eksamensresultater ikke kommer for overraskende. Det legges lite vekt på modning, refleksjon og det studentsosiale miljø. Studietilbudet gir ikke direkte kvalifikasjoner for administrative stillinger eller innsikt i dagens helsereformer. Det har metode i fokus og har lite tverrfaglig aktivitet. Manglende oppfølging fører til at en er mye alene første året og enda mer det andre året. Studietilbudet blir oppfattet som en forskole til ph.d., men bare to-tre av 12 studenter sikter mot ph.d.. Studentenes forslag Det trengs jevnere undervisningsopplegg. I det andre halvåret er det ingenting mellom de to og to ukene. Studiet må legges opp med mer oppgaver slik at en kan jobbe jevnt. Det må komme opplegg for heltidsstudier. Studiets relasjoner til utviklingen i helsesektoren i dag må styrkes for å få yngre studenter. Den nettbaserte veiledning og undervisning må styrkes. Det må bli en mer aktiv evaluering av studentene og på studenter. Det må trekkes inn helsepolitikk, tverrkulturelle aspekter og dagens situasjon i helsevesenet. Tema for mastergradsoppgaven må velges senere i studieforløpet. Det burde være mer kontakt med vitenskapelig personale utenom forelesningene. 4.1.2. Vurdering Det sier seg selv at tre innsiktsfulle studenter ikke kan gi et fullstendig bilde av det som rører seg i hele studentgruppen. Likevel ga de verdifulle innspill. Viktige inntrykk ble på en del punkter indirekte bekreftet av andre grupper som komiteen hadde samtaler med. Flere av de temaene studentene tok opp, er tatt opp i vurderingene i denne rapporten. 19
4.1.3. Konklusjon og anbefaling Fremfor alt gis det et inntrykk av at studentene er en ressurs og ikke kunder i utdanningssystemet. Det anbefales at å trekke studentene mer med i evaluering og gi dem større ansvar ved gjennomføringen av utdanningen på en slik måte at de kan fremme den pågående kvalitetsutviklingen 20
4.2. Avtakeres og samarbeidspartneres tilfredshet Det ble gjennomført et intervju med en representant fra høgskole og en representant fra sykehus. 4.2.1. Beskrivelse Representanten fra sykehus følte at man har behov for å styrke kunnskapsbasert praksis og ønsket flere personer inn med mastergradstudium. Fokus på sykehuset er ikke bare å forske, men å anvende forskning. Hun opplevde at Høgskolen i Bergen (HiB) er flinke til å implementere forskningsresultater og at høgskolen nå planlegger eget mastergradsstudium. Dersom det utvikles en høgskolemastergrad og en universitetsmastergrad, er det behov for begge. Hun mente at UiB har vært opptatt med å vitenskapeliggjøre seg og sykehuset har vært uinteressant, og hun anså at HiB har noe interessant på gang med et nytt mastergradsstudium. Det var enklere å samarbeide med høgskolen enn med universitetet. Det er ikke mange stillinger til sykepleiere med mastergrad i dag, men det er viktig å få inn høyere helsefaglig kompetanse. Hun mente at det bør satses mer på relevante kliniske problemstillinger, og å lære studentene å anvende forskning. Representant fra høgskolen fortalte at mange i høgskolens undervisning har tatt sine grader og er i gang med sine doktorgradsarbeider ved instituttet. Høgskolen har søkt om å få opprettet et mastergradsstudium i sosial marginalisering og vil søke om mastergradsstudium i kunnskapsbasert praksis. Høgskolen har en mer profesjonsbasert tenkning enn universitetet og ønsker å rette seg inn mot profesjonsbaserte mastergradsstudier. Hun mente at mastergradsstudiet kunne blitt bedre ved å ha større paraplyprosjekter hvor både bachelorgrads-, mastergrads- og ph.d.-studenter kunne ha gjort biter, og at det burde legges vekt på formidlingskunnskap fordi der ligger mye av anvendelsen. 4.2.2. Vurdering Utsagnene taler i stor grad for seg selv. Det er viktig å merke seg behovet for større fokus mot muligheten for å få til en felles faglig samhandlingsarena mellom universitet-praksisfelthøgskole, herunder formidling av forskning, felles forskningsmessig paraplyprosjekt m.m. Det var verdifullt for komiteen å ha denne samtalen som bakgrunn i sitt videre arbeid. 4.2.3. Konklusjon og anbefaling Det er et tydelig behov for større samhandling i den nære region og nasjonalt. Det anbefales at mulighetene for å få til en samhandlingsarena følges opp 21
4.3. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 4.3.1. Beskrivelse De fleste er deltidsstudenter som har normert studietid på fire år. Imidlertid brukte enkelte studenter noe lenge tid (spesielt ved skriving av oppgave), samt at noen gir opp underveis. 4.3.2. Vurdering og konklusjon Gjennomstrømning av studenter er tilfredsstillende. Mastergradsstudiet har vært i gang så kort tid at det kan ikke foretas en seriøs vurdering ut over det som fremkommer i beskrivelsen. 22
5. HELHETLIG VURDERING Mastergradsstudiet holder et godt faglig nivå både etter nasjonal og internasjonal målestokk. Når det gjelder omlegging til den nye utdanningsstrukturen, gjenstår en del. Når instituttet selv har som en av sine utfordringer å videreutvikle studiet i tråd med Kvalitetsreformen, gjelder det også utdanningsstrukturen. Innretningen mot helsefag er et godt valg ut fra behov også i nasjonal sammenheng. Avdelingen for helsefag er vel integrert i Det medisinske fakultet. Fortsatt er det et utviklingspotensial som må tas videre. Det er viktig å være oppmerksom på at innkjøringsperioden har vært kort og intensiv. Det gjør fremgangen bemerkelsesverdig, selv om det foreligger muligheter til forbedring innen flere områder. 23
6. KONKLUSJON Mastergradsstudiet i helsefag, studieretning sykepleievitenskap, ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Det medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen, tilfredsstiller de oppgitte kravene til revideringen. 24
7. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Det anbefales at: fokus forsterkes ut mot det som foregår av bevegelser, reformer og innovative trekk i landets helsetjeneste og helsepolitiske styringssystemer, i primærkommuner og helseforetak, og videre mot strukturer i høyere utdanning nasjonalt og internasjonalt strategien for utviklingen framover er tilpasset behovet og utdanningsplanene i regionen og nasjonalt, at det legges en langsiktig strategiplan for rekruttering av lærere, og at eksterne sensorer med kjennskap til internasjonal mastergradsstudier inngår som ledd i utviklingsstrategien mulighetene følges opp for å få til en samhandlingsarena mellom universitetpraksisfelt-høgskole, herunder formidling av forskning, og for eksempel felles forskningsmessige paraplyprosjekt profesjonsutdanningen i mastergradsstudiet tas opp med utdanningene på bachelorgradsnivå, for å sikre en best mulig progresjon fra bachelorgradsstudiet til mastergradsstudiet studieplanen mht studentenes oppnåelse av kvalifikasjon for stillinger innen administrasjon og ledelse justeres i forhold til emneinnhold, pensum og faktisk fokus i studiet studentene blir mer med i strategiarbeid og egenevaluering, og at særlig formativ evaluering utvikles videre for aktiv studentdeltagelse, at studentene får større ansvar ved gjennomføringen av utdanningen slik at det både kan fremme kvalitetsutviklingen og i noen tilfeller avlaste lærerne, og at studentmiljøet blir støttet, utviklet og tatt godt vare på studietilbudet best mulig tilpasses både heltids- og deltidsstudenter og at studentenes realkompetanse trekkes inn som et moment under tilretteleggingen, og at det vurderes å iverksette tiltak for å avlaste lærerne med arbeidsoppgaver slik at de kan gjennomføre en tettere oppfølging av de ulike studentkategoriene. Samarbeid med de andre helsefagene, biblioteket og IT-ansvarlig kan med fordel utvides det vurderes om utdannings- og forskningsvirksomheten ved mastergradsstudiet skal fordeles på grunnlag av at bachelorgradsstudiet er en profesjonsutdanning, mastergradsstudiet er en påfølgende høyere profesjonsutdanning, mens ph.d.- utdanningen er forskerutdanning. Dette innebærer at en del av forskningen, som nå er plassert i mastergradsstudiet passer bedre i ph.d.-utdanningen. Instituttet bør i sin strategiutforming overveie å utvide den forskningsbaserte undervisningen med flere studiepoeng i mastergradsstudiet som avsluttes med en tilsvarende kortere mastergradsoppgave. Denne er en selvstendig utført oppgave, som også kan være rettet mot aktuelle oppgaver i helsesektoren som stiller med medveileder 25
8. VEDLEGG 8.1. Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden www.nokut.no/sykepleie ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 26
8.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisinske fag (ISF) Dato: 18. og 19. april 2005 Tid Titler / Funksjoner 18. april 0900-1030 Rektor Dekan Prodekan for forskning Visestyrer for forskning ved ISF Leder fellesgruppen/varavisestyrer for undervisning ved ISF Seksjonsleder for ISF Studenttillitsvalgt 1030-1045 Pause 1045-1145 Møte med tre studenter Én student fra første året, to studenter fra andre året 1145-1300 Lunsj 1300-1400 Tre personer fra faglig / vitenskapelig personale 1400-1430 Pause og transport til BBB / Haukeland sykehus 1430-1515 Fakultetsbibliotekar IT-konsulent Nylig avgått studiekonsulent 1515-1545 Omvisning på BBB: auditorier, lesesaler og PC-stue 19. april 0900-1000 Samarbeidspartnere / arbeidsgivere To representanter 1000-1045 Omvisning på ISF 1045-1100 Pause 1100-1130 Prorektor Dekan Instituttstyrer ved ISF Studenttillitsvalgt 8.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen. Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen. 27