1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet viderefører sitt engasjement i klima og miljøspørsmål. Sammen med andre aktører vil vi ta ansvar for å arbeide for et grønnere samfunn. Vi vil bidra både som yrkesutøvere og ansvarlig samfunnsaktør. Vi vil stille krav til myndigheter, skole- og barnehageeiere om å sikre kunnskap og vilkår som gjør det mulig å realisere forpliktelsene. I neste landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet særlig legge vekt på arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres arbeid og sikre at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp i møte med arbeidsgivere og medlemmer. Myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere må legge forholdene til rette, blant annet gjennom styringsdokumenter, arbeidstidsordninger, grunn-, etter- og videreutdanning og tilstrekkelige ressurser, slik at medlemmer kan bidra til å realisere målene om utdanning for bærekraftig utvikling. Innledning Vi står overfor store utfordringer når det gjelder klima og miljø. Klimaendringene er i ferd med å skape endrede livsbetingelser på jorda. Både klimaendringer og andre menneskeskapte endringer fører til at det biologiske mangfoldet trues. For å bevare nødvendige livsbetingelser for mennesker og andre arter, er det nødvendig å gjennomføre endringer i samfunnet. Dette er endringer som vil berøre og kreve innsats fra alle deler av samfunnslivet. Det er mange grunner til at Utdanningsforbundet engasjerer seg i klima- og i miljøspørsmål. Å gjennomføre nødvendige klimatiltak krever store omstillinger, både for samfunnet som helhet og for den enkelte borger. Samtidig vil også tilpasning til et endret klima kreve omstillinger. Både Utdanningsforbundet og andre fagforeninger har lang tradisjon for å kjempe for at omstillinger må skje på en rettferdig måte. Omstilling krever også ny kunnskap, og utdanningssystemet og lærerprofesjonen har en viktig rolle å spille i den forbindelse. Utdanningsforbundet er en fagforening som har solidaritet som et bærende element. Fattige land blir rammet hardest av klimaendringene. De har dårligst mulighet til å gjøre noe med endringene, og de har bidratt minst til å forårsake dem. I mange land er det kvinner som rammes hardest av klimaforandringer. Solidaritet innebærer også at vi har solidaritet med de som rammes hardere enn oss selv og med kommende generasjoner. Lærerprofesjonen har fått i oppgave å forvalte et viktig og bredt samfunnsmandat; å sørge for læring, utvikling og danning av kommende generasjoner. Gjennom arbeidet i barnehage og skole er lærerprofesjonen med på å forme morgendagens samfunn, og i den forbindelse er Utdanningsforbundet en premissleverandør for kunnskapsformidling, holdninger og atferd. LM-sak 6/12 versjon 2 21. september 2012 1
42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 Landsmøtet i Utdanningsforbundet vedtok i 2009 en uttalelse om fagbevegelse og utdanning for et grønnere samfunn. I uttalelsen heter det at Utdanningsforbundet skal arbeide for at norsk utdanning i sterkere grad vektlegger kunnskap om klima- og miljøutfordringer og bidrar til at barn og ungdom får økt kunnskap og bevissthet om forholdet mellom ressursbruk og klimaendringer. Utdanningsforbundet skal også arbeide for at det investeres mer i utdanning, forskning og utvikling som kan bidra til løsninger av klimautfordringene. Utdanningsforbundet har siden landsmøtet i 2009 engasjert seg i klima- og miljøspørsmål langs flere akser. Det er utarbeidet i en handlingsplan for arbeidet med klima og miljø som omhandler hvordan Utdanningsforbundet kan arbeide med disse spørsmålene som samfunnsaktør, som fagforening, som en sentral organisasjon i utdanningspolitikken og som aktør på den enkelte arbeidsplass. Planen tydeliggjør hvordan Utdanningsforbundet arbeider overfor nasjonale myndigheter, arbeidsgivere, samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt og i egen organisasjon. Utdanningsforbundet har blant annet inngått en intensjonsavtale med Naturvernforbundet som innebærer et forpliktende samarbeid og kunnskapsutveksling i arbeidet med klima- og miljøutfordringene. Det sentrale sekretariatet er miljøfyrtårnsertifisert og de lokale fylkeslagskontorene står for tur. Det er utviklet en kursmodul i tillitsvalgtsopplæringen som skal sette tillitsvalgte i stand til å arbeide med klima og miljø sammen med arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og ulike interesseorganisasjoner. Samarbeid med verneombud er også en viktig del av dette. Klima- og miljø er et omfattende fagfelt. Utdanningsforbundet har vedtatt at vi skal være en miljøbevisst bidragsyter, men vi skal ikke være eksperter på klima- og miljøspørsmål. Det kan derfor være hensiktsmessig at Utdanningsforbundet konsentrerer seg om et avgrenset område hvor forbundet kan framstå som en særlig sentral bidragsyter. Utdanning for bærekraftig utvikling medlemmenes yrkesutøvelse og vår rolle som fagforening peker seg ut til å være et slikt område. Det er utarbeidet et temanotat om utdanning for bærekraftig utvikling som saken kan ses i sammenheng med (Temanotat 2/2012). Saken behandler følgende tema: Utdanningsforbundets arbeid for å støtte opp om medlemmenes yrkesutøvelse og tillitsvalgtes arbeid på området, og våre krav til myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere i denne sammenheng. Vilkår og muligheter for å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling i skole- og barnehagehverdagen. Lærerprofesjonens ansvar og forpliktelser når det gjelder å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Utdanning for bærekraftig utvikling Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) definerte begrepet bærekraftig utvikling på følgende måte i sin rapport «Our common future» fra 1987: Bærekraftig utvikling er en utvikling der behovene for dagens mennesker blir tilfredsstilt uten at det ødelegger muligheten for at framtidige generasjoner får tilfredsstilt sine behov. Av dette følger det at bærekraftig utvikling handler om sentrale verdier som medmenneskelighet og solidaritet. I barnehagens og skolens arbeid med bærekraftig utvikling vil derfor verdispørsmål stå sentralt. Utdanning for bærekraftig utvikling dreier seg om å appellere til barn, unge og voksnes bevissthet, forståelse og engasjement. Samtidig krever utdanning for bærekraftig utvikling også spesifikk fagkunnskap LM-sak 6/12 versjon 2 21. september 2012 2
88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 på ulike områder. Det er en viktig oppgave å sørge for at barnehagebarn og elever utvikler realistiske oppfatninger om virkeligheten som omgir dem. Barn, unge og voksne trenger kunnskaper om klimaendringer og andre miljøproblemer. De må kjenne til årsaker, følger og omfang samt hvilke muligheter som finnes for å hindre, redusere eller løse problemene. Det innebærer også kunnskaper og evner til å se konsekvenser av de valgene en gjør. Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer også å utvikle evner og vilje til å se fenomener i sammenheng og til å analysere problemstillinger i et tverrfaglig perspektiv. Bærekraftig utvikling medfører ofte interessekonflikter, og evnen til å ta riktige avgjørelser forutsetter kunnskaper fra flere fagområder. Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer at barn og unge blir i stand til å belyse temaer og problemstillinger ut fra en sosial, en økonomisk og en økologisk synsvinkel. På grunn av kompleksiteten i slike spørsmål må opplæringen fremme evne til kritisk tenkning og problemløsing. Slik blir utdanning for bærekraftig utvikling en syntese av overordnede verdier, spesifikk fagkunnskap og tverrfaglige tilnærminger. En viktig utfordring blir å etablere strukturer og rammeverk som kan gi kontinuerlig faglig støtte til barnehager og skoler på alle disse tre nivåene. Innsatsområder Hvor mye og på hvilken måte Utdanningsforbundet skal engasjere seg i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling avhenger av hvilke ambisjoner forbundet skal ha. Dersom vi vil at utdanning for bærekraftig utvikling skal prege barnehage og skole, vil dette ha konsekvenser for hvordan skal vi agere overfor myndigheter og arbeidsgivere og hvilke forventninger vi har til oss selv som tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og på vegne av lærerprofesjonen. Med en tverrfaglig tilnærming til temaet vil dette få konsekvenser for både innhold og arbeidsmåter på mange fagområder. Sakens vinkling inn mot utdanning for bærekraftig utvikling gjør at følgende innsatsområder peker seg ut som sentrale: Utdanningsforbundets krav til lokale og sentrale myndigheter. Utdanningsforbundets arbeid for å støtte opp om tillitsvalgtes arbeid på området og for å bedre medlemmers vilkår for å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling i skole- og barnehagehverdagen. Lærerprofesjonens ansvar og forpliktelser når det gjelder å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. LM-sak 6/12 versjon 2 21. september 2012 3
121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 Utdanningsforbundets arbeid mot myndighetene Innsatsområder Utdanning for bærekraftig utvikling i barnehage og skole er avhengig av forankring i rammeplaner og læreplaner. Dette gjelder selvsagt læreplanverket for skolen og rammeplanen for barnehagen, men samtidig er det nødvendig at lærerne i barnehage og skole selv har god kunnskap om bærekraftig utvikling for at barn og unge skal kunne få tilfredsstillende kompetanse innen emnet. Derfor må utdanning for bærekraftig utvikling også være forankret tydelig i rammeplanene for lærerutdanningene. Utdanning for bærekraftig utvikling må gjenspeiles i ramme- og læreplanverk på flere nivåer. For det første må det inngå som en viktig del av de overordnede målsetningene og verdigrunnlaget for skole, barnehage og høyere utdanning, slik det for eksempel inngår i den generelle delen av læreplanen. For det andre må de ferdighetene, verdiene og tankemåtene som er så viktig for utdanning for bærekraftig utvikling, inkluderes i kompetanse- og prosessmål i fag og fagområder og inngå som et sentralt element i tverrfaglige oppgaver. For det tredje må kunnskap og kompetanse som angår emnet, komme konkret til uttrykk i kompetanse- og prosessmål i de fagene og fagområder der det hører hjemme. I dagens ramme- og læreplaner er utdanning for bærekraftig utvikling i varierende grad nevnt og formuleringene er gjerne på et overordnet nivå og det er få konkrete målformuleringer som omhandler bærekraftig utvikling. Myndighetene har et ansvar for at det finnes en strategi for hvordan utdanning for bærekraftig utvikling skal realiseres i barnehage og skole på bakgrunn av eksisterende formuleringer i ramme- og lærerplaner. Videre er det en det en viktig oppgave for Utdanningsforbundet å arbeide for at formuleringer i ramme- og læreplaner blir forpliktende. Dette kan gjøres i forbindelse med revisjoner av ramme- og læreplaner. I arbeidet med revideringer er det viktig å arbeide for at opplæringen rettes inn mot å gi barn og unge handlingskompetanse slik at de blir i stand til arbeide for bærekraftig utvikling. Samtidig er det viktig å sikre at også lærerprofesjonen har nødvendig kompetanse på utdanning for bærekraftig utvikling. Dette fordrer muligheter for nødvendig kompetanseheving. I Utdanningsforbundets arbeid for å bedre tilgangen til kompetanseheving bør utdanning for bærekraftig utvikling være høyt prioritert. Lokale myndigheter Utdanningsforbundet kan sette utdanning for bærekraftig utvikling på dagsorden også i samarbeidet med lokale myndigheter. Arbeidet kan foregå på flere ulike arenaer. Ikke minst er det viktig å sikre ansatte i skoler og barnehager nødvendig tid, rom og ressurser til å arbeide med temaet. Med komplekse og tverrfaglige problemstillinger kombinert med ekskursjoner og andre praktiske undervisningsopplegg med en variert og virkelighetsnær tilnærming, krever utdanning for bærekraftig utvikling at arbeidstidsorganisering og arbeidsplaner gir rom for å planlegge og gjennomføre slike aktiviteter. Utdanningsforbundet kan også påvirke lokale myndigheter til å treffe beslutninger som best mulig harmonerer med prinsippet om bærekraftig utvikling. I praksis kan dette dreie seg om avgjørelser knyttet opp til eksempelvis innkjøp, avfallshåndtering, energiforbruk, transport, vedlikehold og materialvalg. Lokale og sentrale myndigheter bør, så langt det lar seg gjøre, velge «grønne løsninger». Dette kan tillitsvalgte gjøre med mandat fra hoved- og tariffavtaler både gjennom forhandlinger og drøftinger. Det vil ofte være sammenfallende interesser mellom hensyn til et godt arbeidsmiljø og ytre miljø, og det vil derfor være hensiktsmessig å etablere et samarbeid med vernetjenesten. LM-sak 6/12 versjon 2 21. september 2012 4
165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 Utdanningsforbundets støtte til tillitsvalgte og andre profesjonsutøvere Tillitsvalgte og utdanning for bærekraftig utvikling Utdanningsforbundets mulighet for å påvirke lokale og sentrale myndigheter avhenger av tillitsvalgte på alle nivåer som har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne arbeide med temaet. Derfor må det legges til rette for skolering av tillitsvalgte og utarbeiding av strategier for hvordan tillitsvalgte på alle nivåer skal arbeide med utdanning for bærekraftig utvikling for å oppnå ønskete resultater. Eksempelvis kan utdanning for bærekraftig utvikling inngå i tillitsvalgtopplæringen. For tillitsvalgte på alle nivåer kan det også være hensiktsmessig å søke samarbeid med andre aktører som eksempelvis arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og ulike interesseorganisasjoner. Tillitsvalgte og verneombud bør arbeide sammen med lokale myndigheter for å velge miljøvennlige og bærekraftige driftsløsninger i alle situasjoner, og skal ha et klart mandat til å si fra dersom myndighetene ikke tar sitt miljøansvar på alvor. Lærerprofesjonen Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i barnehage og skole. Da må Utdanningsforbundet arbeide for lærerprofesjonens vilkår og muligheter til å formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling i skole- og barnehagehverdagen. Ovenfor har vi nevnt flere punkter som er viktige i dette arbeidet, ikke minst god utdanning og etterutdanning, tilstrekkelig tid og ressurser, forankring i styringsdokumenter og støtte fra tillitsvalgte. I tillegg kan Utdanningsforbundet bidra direkte til kompetanseheving gjennom seminarer som gir deltakerne oppdatert fagkunnskap og innspill til hvordan man kan arbeide med temaet i barnehager og skoler. I denne sammenhengen kan samarbeidet med Naturvernforbundet være viktig. Lærerprofesjonens ansvar og forpliktelser Realiseringen av ambisjonene om utdanning for bærekraftig utvikling vil også avhenge av at vi stiller krav til oss selv som profesjonsutøvere slik at mulighetene som finnes for å gi opplæring i bærekraftig utvikling blir tatt i bruk. På samme måte som vi stiller klare krav til andre aktører, bør vi også stille klare krav til oss selv. Den moderne lærerrollen krever bred profesjonsrettet kunnskap. Dette innebærer at lærerne kjenner ansvar for rollens overordnede samfunnsmandat og handler deretter. Lærere skal basere sin yrkesutøvelse på profesjonsfaglige valg, men også på profesjonsetiske vurderinger. Sentralt i det etiske beslutningsgrunnlaget er evnen til medmenneskelighet, til å ta hensyn til andre og til å se egne og andres handlinger i en større sammenheng. Nettopp disse verdiene er også kjerneverdier i utdanning for bærekraftig utvikling, og formidling av dette verdigrunnlaget bør være et underliggende prinsipp for yrkesutøvelsen. LM-sak 6/12 versjon 2 21. september 2012 5