FØLG MED PÅ VÅR FACEBOOK- OG HJEMMESIDE! HER FÅR DU SISTE NYTT FRA SENTERET, SAMT GODE TILBUD FRA BUTIKKENE VÅRE! Årets ryddeaksjon I Hinna bydel!

Nr. 1/2015, 23. februar Årets ryddeaksjon I Hinna bydel! Onsdag 22. april rydder alle skolene våre i sine nærmiljøer. 2500 barn plukker boss på dugnad! Vi oppfordrer herved alle huseiere, naboer og sameier til å rydde i sine nærmiljøer og lekeplasser, sope fortau og klippe hekker i løpet av april og mai. Fra innholdet: Side 3 - Hinnaprisen 2014 Side 8 - Nye Gamleveien Sidene 10/11/18 - Integrering Side 17 - Om hagen Side 27 - Lokalhistorie FØLG MED PÅ VÅR FACEBOOK- OG HJEMMESIDE! HER FÅR DU SISTE NYTT FRA SENTERET, SAMT GODE TILBUD FRA BUTIKKENE VÅRE! WWW.STADIONPARKEN.NO / WWW.FB.COM/STADIONPARKEN Åpent: 10-20 (18) HelgøMeny: 09-21 (19) Rema 1000: 09-21 (20) Vinmonopolet: man.-ons. 10-17, tors.-fre. 10-18 (10-15) 400 gratis p-plasser under tak SHOPPING I NABOLAGET

23. februar 2015 HINNAVIS 2 Kjære lesere, lag, organisasjoner og annonsører! For første gang utgis HINNAvis med 28 sider! Dette er et resultat av at enkeltpersoner, lag og organisasjoner er flinke til å bidra med avisstoff. Også i denne utgaven har elever fra medielinjen på Hetland vgs levert artikler, og jeg må få lov til å rose de frivillige, entusiastiske og produktive journalistene. På Stavanger kommunes nettsider står det bl.a. følgende om bydelsaviser: «Historie om bydelen går igjen som et viktig element i avisen, og ikke minst stoff om barn og unge. Informasjon om aktiviteter i bydelen blir sett på som viktig, det samme gjelder informasjon fra kommunen om saker som angår bydelen». HINNAvis er - og skal være - bydelsavis for Hinna bydel. Den skal gi mulighet til å presentere og omtale frivillig virksomhet som har rotfeste i bydelen og/eller er tilbud til beboerne i bydelen. Videre skal avisen inneholde reportasjer/artikler om hva som har skjedd eller skal skje i bydelen, men også hva man har hatt av virksomhet/aktivitet utenfor bydelen! Eksempler her kan være at lag fra bydelen har deltatt i Dana Cup i Danmark, eller at FGI jenter 16 ble Norgesmester 2014, stedet var Telenor Arena på Fornebu. Sist, men ikke minst, setter vi stor pris på annonser fra det lokale næringsliv, og alle andre annonsører som tilbyr sine varer og tjenester til oss alle. Om bydelsutvalgenes rolle i avisene, står det på nettsidene: «Bydelsutvalgene kan gi økonomisk driftstilskudd til drift av bydelsavis, og skal være en pådriver for at bydelen får sin egen publikasjon i samarbeid med aktuelle aktører. Stavanger kommune er ikke ansvarlig redaktør for bydelsavisene». HINNAvis er gratis til leserne, og man tilstreber balanse mellom inntekter og utgifter. Men det er dessverre slik at utgiftene er størst! De økonomiske inntekter er et fast årlig tilskudd fra Hinna bydelsutvalg Glimt fra Hinna Aktivitetsdag 2014 og annonsesalg. De faste utgiftspostene er f. eks trykking, distribusjon, SK-regnskap, godtgjørelser til redaktør og layout, og de varierende kostnader til journalister og annonsesalg. Som folk flest, har også vi i redaksjonen flere roller, man er i fast jobb eller er pensjonist. Alt arbeid som vi utfører med HINNAvis, gjør vi på vår fritid, men tidspunktene rundt de fire utgivelsene tilsier at man må være tilgjengelig. Vi håper vi at det vi produserer, er variert og faller i god smak hos dere lesere. På tampen vil jeg takke Hinna Fotball for det arbeidet de har utført gjennom mange år som ansvarlig for annonsesalg. De har nå sagt opp avtalen, og det er nå opp til styret i HINNAvis å finne nye aktører på dette området. Interessert? (kontakt en i styret, se nederst på denne side). Til slutt: Vi er særlig glad for at vi har faste annonsører, og selvsagt gjengangere som annonserer i forhold til varer og tjenester som er sesongpreget. Men VI INVITERER FLERE TIL Å STØTTE BYDELSAVISEN VED Å ANNONSERE. God lesing! Rune Hovland Daglig leder og redaktør HINNAVIS - www.hinnavis.no Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder) mobil: 952 66 089 e-post: kws@bsok.no Arne Rønneberg Bertha Veggeberg Daglig leder/redaktør: Rune Hovland mobil: 918 42 657 Besøksadresse: Gamleveien 53 Postadresse: P.b. 6033 4088 Stavanger E-post: hinnavis@gmail.com Nettavis: www.hinnavis.no Journalister: Axel Helgeland Leversen mobil: 942 92 772 e-post: axel@agentax.no Jone Lindanger mobil: 975 39 202 e-post: jlindanger@gmail.com Ulf Schjølberg mobil: 902 79 821 e-post: ulfschjo@gmail.com Kultur på tvers: Elsie Frugård Steinsvik elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no Desk/layout: Axel Helgeland Leversen Layout nettavis: Asbjørg U. Haraldsen mobil: 982 42 857 Annonsesalg: Hinna Fotball ved Erling Olsen mobil: 975 20 123 hinna.fotball@hinnafk.no Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest AS Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr 6.000 + mva 1/16 side: (45x125) Kr 1.800.- + mva 1/8 side: (90x125) Kr 3.000.- + mva 1/4 side: (175x125) Kr 5.000.- + mva 1/2 side: (175x250) Kr 8.500.- +mva 1/1 side:(350x250) Kr 12.000.- + mva Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år. Trykkeri: Schibsted -10.000 eks Regnskap: SK Regnskap Utgivelser 2015 Nr. Innlev.frist Distribusjon 1 13. februar 23. februar 2 24. april 4. mai 3 21. august 31. august 4 20. november 30. november Facebook: HINNAvis/Frivilligsentralen

23. februar 2015 HINNAVIS Hvem vil du foreslå til Hinnaprisen for 2014? Har du en kandidat klar eller trenger du litt tid til å tenke deg om. Hvem fortjener Hinnaprisen for 2014? Send inn forslaget ditt på personen eller de som du mener fortjener prisen for sin innsats i bydelen. Hun/han har virkelig gjort en innsats for kulturlivet og det sosiale livet i Hinna bydel i 2014. Eller den organisasjonen. Vi ønsker et forslag fra deg til Hinnaprisen for 2014. På 17. mai i år på Jåtten skole skal vi dele ut den 9. prisen i rekken. I fjor gikk prisen til Inge Aarrestad. Han fikk prisen for arbeidet med årbøkene til Jåttå og Hinna Historielag, og alt det han har satt i gang for kulturlivet og sosiale treff i bydelen. Det er en lang rekke Hinna beboere som har gjort en innsats for bydelen og som har blitt tildelt Hinnaprisen. Tidligere prisvinnere er Jåtten skolekorps. Mangeårige bydelspolitiker Steinar Torgersen STATUTTER FOR HINNA- PRISEN er innehaver av prisen. I 2010 gikk prisen til Geir Støle, leder for fotballavdelingen i Forus og Gausel Idrettslag. Og i rekken av prisvinnere finner vi Herdis Meldahl for hennes innsats til fremme av Hinna bydels sosiale aktiviteter blant barn og unge, Jan Ove Ottesen for hans bidrag til fremme av Hinna bydels kulturliv. Elisabeth Helland fikk prisen i 2006 for sitt bidrag til fremme av bydelens sosiale aktiviteter og den første prisen gikk til Hinna fotball for sitt arbeid blant barn og unge. Dette er fine og verdige representanter som har vært med på å gjøre bydelen til et godt sted å bo. Men, hvem mener du fortjener Hinnaprisen for 2014? Vi vil gjerne ha ditt forslag til enkeltpersoner eller bidrag som bidrar til å gjøre Hinna bydel til et godt sted å bo for store og små, gjennom en innsats litt over gjennomsnittet. Eller langt over. Kommer du på noen? Flott! 3 Da sender du inn forslaget ditt, med en begrunnelse for at nettopp din kandidat fortjener prisen innen 24. april 2015 til: Senterleder Elsie Steinsvik, adresse Gausel bydelshus, Heddeveien 141, 4034 Stavanger telefon: 51508661 47673229 E-post: elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no Hinna bydelsutvalg står bak prisen. Reviderte statutter, vedtatt i Hinna bydelsutvalg 9.april 2013. 1 Formål Hinnaprisen deles ut hvert år av Hinna bydelsutvalg. Den er en anerkjennelse til enkeltpersoner eller lag og foreninger fra bydelen som har bidratt til å fremme bydelens kulturliv og/ eller sosiale aktiviteter. 2 Jury Juryen har tre medlemmer og den velger ut hvem som får årets pris. Alle bydelens beboere kan sende inn forslag til kandidater til Hinnaprisen. Juryens sammensetning: En representant fra bydelsutvalget En representant fra media og/eller kultur En representant fra bydelens foreningsliv. Jurymedlemmene sitter i en 4 års valgperiode og kan bli gjenvalgt en gang. Bydelsutvalget oppnevner jurymedlemmene. Alle jurymedlemmene må være bosatt i bydelen. Senterleder for bydelshuset er fast varamedlem og sekretær for juryen. 3 Prisen Prisen er et diplom og et kunstverk laget av en lokal kunstner. 4 Forslag til priskandidater Informasjon om prisen og forslag til valg av årets priskandidat blir gjort kjent i bydelsavisens første vårnummer påfølgende år. Juryens sekretær sender også melding til skoler, lag og foreninger i bydelen hvor alle blir oppfordret til å sende inn forslag til kandidater med en begrunnelse. Frist for å sende inn forslag er medio april. 5 Valg av prisvinner Juryen velger ut prisvinneren på grunnlag av forslagene som er kommet inn. Vinneren av Hinnaprisen blir bekjentgjort i lokale media, og prisen deles ut på Jåtten skole 17. mai. TILDELES: FOR: [hvem får Hinnaprisen 2014?] Kristin Bade Veire Toralf Sandø Tor Gilje Jurymedlem Jurymedlem Jurymedlem Hinna, den 17.mai 2015 Velkommen til Kviss- og bingo kveld med kveldsmat! Iduns venner inviterer til en hyggelig kveld den 3. mandag i måneden. Stedet er Idun, Gamleveien 53, Hinna og vi begynner kl. 19:00. Bydelstyremedlem Kristin Bade Veire Vi setter fram god kveldsmat, arrangerer en uhøytidelig spørrekonkurranse og spiller litt bingo, sammen med gode venner! Har du ikke vært med før ikke nøl, kom og bli med! Arrangør og spørsmål: Iduns venner ved Inge Aarrestad mob 916 89 266 eller Frivilligsentralen ved Rune Hovland mob 918 42 657 Sørmarka-ved til salg kr 35,- sekken, 40 liter kortreist ved. Kontakt Ingvar Omdahl mob 481 85 158 for henting eller levering.

23. februar 2015 HINNAVIS 4 De gjør Hinna bydel større De tidligere bygge dokkene for de enorme betongplattformene på Statfjord og Troll skal nå fylles med 1 million kubikkmeter stein. Alle på Hinna har nok sett denne strømmen av enorme lastebiler merket STANGELAND, som går i konstant trafikk ned til Jåttåvågen fra tidlig morgen til sent på kveld. Kun et par dager før solen snur, og det igjen går mot lysere tider, har HINNAvis fått tillatelse til å være med på en av Stangeland Maskin sine biler som transporterer stein som fylles i Jåttåvågen. Fyllmassen er utsprengt under Tasta og Våland, der utsprengingen av Eiganestunellen foregår. Dette er som kjent et ledd i Ryfast-utbyggingen. Vi hadde avtale med en av sjåførene, men noe kom i veien for ham. Daglig operasjonsleder Svenn Håvard Livik taklet dette raskt og effektivt, og sparket meg over til Petter Hetland som bor i Oltedal og har planer om å gifte seg til sommeren. Han gjorde en utmerket jobb med, på sparket, å forklare hele operasjon på en klargjørende og god måte. Jeg entrer den 17 meter lange og 30 tonn tunge transportvidunderet ved Det Skjeve Tårn. Det er som å komme inn i en cockpit. Man sitter jo dessuten høyt over veien og det snakkes på flere «frekvenser» i høyttalere og hodetelefoner, så man lurer nesten på om dette egentlig er et helikopter. Så bærer det av sted til det nordre tunnellinnslaget som ligger nord for Byhaugtunellen. Tanken på å sitte i et helikopter forsterkes, jeg som sitter i passasjersetet har absolutt ingen vanlig privatbilsjåfør følelse med veien et par meter lengre nede. Vi, som man sier i dag, liksom bare svever av sted, helt rolig og uten sjenerende motordur. Min sindige transportpilot Petter sier at det noen ganger kan bli litt stress, særlig for medtrafikanter i mindre kjøretøyer, som nå i førjulstiden spesielt allerede er litt på tuppa. Men, holder du ikke roen i førerhuset på en bil som denne, bør du nok heller vurdere å slutte i jobben. Turen på motorveien virket sikker, det var plass nok. Da vi så tok av ved Schancheholen og kjørte over Tjensvoll, hadde jeg inntrykk av at små personbiler nærmest forsvant inn under transportmonsteret vårt. Tilbake på E39 igjen etter Tjensvollkrysset finner jeg roen igjen. Det er støypearbeider på gang i den enorme innslagsgropa nord for Byhaugen. Derfor må det rygges ned imellom det, som i mine øyne er veldig smale åpninger mellom andre biler, anleggsbrakker og anleggsmaskiner. Petter behandler monsteret som om det var en liten Golf. Sekunder etter at vi stopper, rister det i bilen og første løft med svære steiner er på plass på lasteplanet. Litt etter er kjempegrabb nummer to dumpet om bord og vi er på vei tilbake til Jåttåvågen med 20 tonn stein. Vel framme rygges transporteren ut mot vannkanten av fyllingen, samtidig som vi ser en liten avgass-sky fra en bulldoser som starter opp. Lasteplanet løftes sakte og glir bakover, og idet alt av stein har glidd/rullet ut av Petters transportvidunder, er bulldoseren der og skyver det hele over kanten og ned i sjøen. Før lasteplanet er senket ned igjen, er lasset vårt på plass i fyllingen. Jeg er imponert over denne effektive samlebånd presisjonen. Her er det kjøretiden som er tidstapet, lasting og lossing tar kun 2 til 3 minutter. Det kjøres på denne måten hele dagen, fra kl.06 om morgenen til 23 på kveden i 2 skift av 12 biler, for å fylle ca.1million kubikkmeter stein i de to tidligere bygge dokkene i Jåttåvågen. Ingen kan jo beskylde oss for å ødelegge livet i strandsonen heller, sier Petterpilot, for vi fyller massen på allerede støypte betongplater 15 meter under vann. Vi fyller nå der den sørligste bygge dokken lå. På nordsiden av den lange piren som fortsatt brukes av oljesupport fartøyer, lå den andre dokken. Vi fortsetter der når siste steinlass er tippet og skjøvet på plass her. På min tur nummer to var Petter blitt omdirigert av koordinatoren Livik til å ta meg til tunellinnslaget ved Gamlingen. Der kjørte vi rett ned i tunellen, snudde i et veikryss der inne og rygget så innover mot området hvor siste sprenging akkurat hadde vært satt av. Når en salve settes av, så bruker man ca. 1 tonn dynamitt eller 1080 kilo for å være eksakt. Resultatet er om lag 800 kubikk masse. Her inne luktet det meget sterkt av karbon-, og nitrogendioksid. I tillegg skapes det mengder av mikroskopisk sprengings støv som kan være skadelig for både mennesker og dyr. De som arbeider fast inne i tunellen må ha verneutstyr fortalte Petter. Derfor kjører vi, på uttur, på begge lastestedene, gjennom vaskekummer med alle hjulene for ikke å dra for mye av dette støvet ut på veiene. I tillegg asfalteres tunellbunnen fortløpende innover i fjellet for å komme dette problemet best mulig til livs. Normalt transporterer Stangeland Maskin om lag 250 lass pr dag. Det vil si 10 turer ++ pr sjåfør pr skift. Rekorden sies å være 19 turer på et skift, noe Petter tror kanskje er litt skryt. Med heldig trafikk på en god dag kan man klare 15, kanskje maksimum 17 turer mener han. Dersom rekorden er 19 så blir den nok stående fordi, for hver sprenging blir jo veien å kjøre litt lengre. Blir ikke dette en rutinemessig jobb, spør jeg til slutt. Ikke for folk som meg, sier Petter, jeg elsker å kjøre bil, det er nesten som en hobby og har man hobbyen sin som jobb blir den jo bare en fornøyelse. Ulf Schjølberg Sjåfør Petter Hetland. Under Vålandshaugen. Lasteren inni tunnelen. Over: Ny tid for byggedokkene. Under: Lasset er raskt på plass i fyllingen.

23. februar 2015 HINNAVIS 5 Til den det måtte angå Slik lyder tittelen på Vigdis Maria Tjørhoms første diktsamling, som hun ga ut i høst. Vigdis er vokst opp i Sirdal eller som hun sier det i boken: «eg vaks opp i eit vegkryss fridom lukter eksos.» Hun er datter av legendariske G. P. Tjørhom, og er velkjent med stavangerturister både fra butikken og pensjonatet. I dag er Vigdis psykiatrisk sykepleier i Sola, og bor i Hinna. I en alder av 12 år begynte Vigdis å feste tanker på papir ikke bare som dagbok på jenters vis, men som historier og små dikt. Men det var først da hun begynte på Bryne Gymnas som 16 åring at hun ble virkelig stimulert til å skrive og da fortsatt på nynorsk. For, som hun hevder, er nynorsk et mykt og melodisk språk, som egner seg til poesi. Få og velvalgte ord «Det er viktig for meg å formidle meg med få og velvalgte ord, så håper jeg at de som leser det jeg skriver, stopper opp og tenker litt, kjenner seg igjen, reflekterer videre for seg sjøl, sier hun om det hun nå har publisert som bok. I tiden på gymnaset fikk Vigdis enda mer sans for lesing og skriving, og her havnet hun i et inspirerende miljø, som bidro ytterligere til å gjøre nynorsk til hennes språk. Senere dro hun til Stavanger for å utdanne seg som sykepleier, med videreutdanning i psykiatri. Etter en del år spedde hun på utdannelsen sin med å ta eksamen som sosionom. Som «godt voksen» har hun skrevet en del dikt som hun har fått gode tilbakemeldinger på fra lesere, venner og kjente på Facebook og der hvor hun ellers hadde offentliggjort diktene. Dette ga henne vågemot til endelig å realisere den gamle drømmen om å få utgitt poesien sin i bokform. «Ja, først nå etter fylte 60 år var tiden moden til å blottstille seg overfor et lesende publikum. Og for meg var dette et stort skritt fremad i livet mitt. Men det var opprinnelig prosa jeg hadde lyst til å skrive, romaner. Med min egen modning fant jeg mer og mer ut at poesi var den uttrykksform som passet meg best. Lykke og frihet På vårt spørsmål om hvordan det føltes å se sitt åndsverk mellom to permer for første gang, sier hun kontant: «Å det kan bare uttrykkes som lykke og frihet! Og inspirasjon til å gjøre mer.» Vigdis Tjørhom leser opp sine dikt på lyrikkvelder, og nevner Sandnes bibliotek og Sola kulturhus som arenaer. Hun har blitt en del av «Poesikameratene» - en gruppe hvor man foruten å inspirere hverandre, arrangerer lyrikkvelder for publikum. Det er planer om slike både i Stavanger og Hinna. Sang og musikk Når vi kommer inn på musikken som tema idet vi viser til orgelopplæringen hun fikk på Tonstad i unge dager, sier hun: «Ja, jeg har mye glede av sang og musikk. Jeg synger alt-stemme i to kor: Sandnes Operakor og Stavanger Oratoriekor. Her får jeg ut lagspilleren i meg; jeg får brukt stemmen min til å bli en del av fremførelsen av vakre musikkverk. Dette i kontrast til diktlesingen der jeg står helt alene.» Idet vi skal til å avrunde samtalen vår, sier Vigdis med et smil: Barn Gullblanke dager Veit dei skal vare evig Ung Blå ventedager Trur dei skal vare evig «På russekortet mitt i sin tid hadde jeg følgende ønske om mitt fremtidsmål: Å utgi poesi, og finne en god mann! Og det vil jeg kunne si har truffet godt.» Axel Helgeland Leversen Illustrasjon: Hana Costelloe med tillatelse fra Commentum Forlag Vaksen Kravdagar i lilla og rødt Kanskje dei vil vare evig Gammal nå Sølvkvite dagar Veit dei ikkje vil vara evig Vigdis Marie Tjørhom Forus Bilskade Boganesvegen 54 4020 Stavanger - Mob 959 89 700 Ditt bilverksted på Hinna Løkkeveien 29, Stavanger. Telefon: 51 51 08 50. www.advskretting.no Litt bedre enn andre gode barne- og familieadvokater www.forusbilskade.no

23. februar 2015 HINNAVIS 6 Finali - hjelp til booppgjør Etter 20 år i bank og finans bestemte Cathrine Andersen seg for å starte bedrift. Finali hjelper etterlatte med praktiske oppgaver når de mister sine kjære. Cathrine Andersen er utdannet økonom og har lang fartstid fra bankvesenet. Hun har jobbet i SR-Bank og Nordea. «Mye av det jeg jobber med nå, jobbet jeg med den gang. Når en jobber i bank må en hele tiden oppdatere seg faglig. Det siste jeg gjorde var å bli autorisert, noe som er et krav. Hjelp til etterlatte Finali holder til i Edlandsgården på Gausel. Bedriften tilbyr tjenester for mennesker som har mistet sine nærmeste. De tar også imot forespørsler fra personer som har praktiske spørsmål rundt oppgjør av boet. «Jeg ser det finnes et behov for slike tjenester. Ut fra egne erfaringer vet jeg hva som kreves av etterlatte, for å rydde opp når noen dør. Det har vært mange henvendelser. Noen vil ha hjelp med alt, mens andre bare har spørsmål.» Finali er et unikt tilbud i distriktet. I tilfeller hvor noen går bort, må de etterlatte forholde seg til mange ulike instanser. Cathrine Andersen i Finali forteller at hun ordner med alle praktiske oppgaver. Det hele starter med en uformell samtale. Partene diskuterer hvilke oppgaver Finali skal ta seg av, og hvilke oppgaver de etterlatte skal gjøre. Omfanget i arbeidet varierer. I noen tilfeller rydder de opp i boligen. De kontakter veldedighet hvis de etterlatte ikke ønsker møblene. Finali hjelper også til med salg av bolig og bil. Andersen er også behjelpelig i forhold til selvangivelser, forsikringer, oppsigelse av abonnementer og salg av aksjer. Dette arbeidet krever fullmakter fra de etterlatte. «Når de kommer hit, er de kanskje ferdige med begravelse. De er i sorg og vet ikke hvor de skal begynne. Erfaringene mine tilsier at det hjelper dem å prate om hva jeg kan hjelpe til med. Det er en tung prosess, men en må gjennom det.» Juridisk og økonomisk kompetanse Cathrine Andersen har i tillegg studert privatøkonomi med juss, noe hun drar god nytte av i jobben. Oppdragene hun tar på seg, innebærer en del juridiske spørsmål, i forhold til arv og liknende. I saker som krever kompetanse utover hennes fagfelt, har hun tett samarbeid med advokat. Finali tilbyr tjenester som skal være med å forenkle prosessen etter et dødsfall. Trenger en for eksempel å fikse opp hus og hage før salg, kontakter hun håndverkere. Da slipper de å bli henvist til andre. Det er mange ulike mennesker som henvender seg til Finali. Andersen forteller at enkelte tar kontakt for å ordne opp før de går bort. Noen har fått beskjed at de ikke har lenge igjen å leve. «Jeg hadde ikke sett for meg denne settingen, men jeg hjelper gjerne til. Enkelte ønsker å ikke å involvere sine barn i denne prosessen, de ønsker heller å tilrettelegge for dem. De vil ikke at det skal forekomme uenigheter i etterkant.» Andersen forteller at hun har fått noen reaksjoner på at hun sa opp jobben for å starte Finali. «Jeg står for det jeg tror på, og har erfart at det er behov for tjenestene. Arbeidet som begynner etter begravelsen er med på å røske opp i det igjen. Tilbakemeldingene fra de etterlatte er at de synes det er godt å få hjelp til å ordne opp», forteller Cathrine Andersen. Jone Lindanger

23. februar 2015 HINNAVIS 7 Nytt år og ny leder ved Hinnasenteret Berit Halvorsen heter den nye senterlederen. Tobarnsmoren fra Ganddal håper at flere vil finne veien til senteret og oppdage gleden av fellesskap på sine eldre dager. I fjor høst gikk Anne Lise Kvernsmyr av med pensjon etter 24 år som senterleder ved Hinnasenteret. «Da jeg overtok etter Anne Lise, tenkte jeg at dette var litt skummelt. Det er store sko å fylle», sier Berit Halvorsen. Halvorsen er 47 år og er bosatt på Ganddal utenfor Sandnes. Her bor hun i sin mors barndomshjem, sammen med sine to barn. Hun forteller at hun er sterkt knyttet til plassen, her har hun vokst opp og stammer fra en av de eldste familiene på Ganddal. Hennes utdanningsbakgrunn er variert. Hun har studert grafisk design. Etter fullendt studie fikk hun jobb hos Figgjo AS. Her arbeidet hun med spesialdekor i 12 år. Halvorsen hadde imidlertid en drøm som bare vokste. «Jeg hadde veldig lyst å studere sosialpedagogikk. Hvor drømmen kom fra, vet jeg ikke, men den ble bare større og større. Samtidig tenkte jeg at det ville bli vanskelig. Jeg hadde to unger og et hjem å holde». Disse tankene vedvarte helt til hun kom på at det er noe som heter Lånekassen. Hun sa opp jobben ved Figgjo AS i 2010 og begynte å studere. Da hun var ferdig, fikk hun jobb i Røde Kors. «Jeg er glad at jeg fikk lære Røde Kors å kjenne. Det er en flott organisasjon, med fantastiske mennesker.» I Sandnes Røde Kors arbeidet Halvorsen som koordinator for Gatemegling; et prosjekt som foregår over hele landet. «Gatemegling handler om at ungdom skal læres opp til å løse deres egne konflikter. Det kan være innenfor gjengmiljøer, voldsmiljøer eller innenfor helt vanlige vennemiljøer. Arbeidet var en fantastisk lærdom, jeg som voksen lærte masse.» Halvorsen forteller at hun hadde en fantastisk tid i Røde Kors, men det var til tider tungt å jobbe alene. Hun begynte derfor å jobbe ved Bådeog-huset i Sandnes. «Jeg kjente at jeg trengte å jobbe sammen med andre mennesker. Fellesskap er sunt.» Samlingspunkt Hinnasenteret er en veldedig og frivillig organisasjon. Det er et kurs- og aktivitetssenter hvor målgruppen er personer over 60 år, men også trygdede. I løpet av uken arrangeres det mange forskjellige aktiviteter. «Da jeg begynte i jobben ble jeg svært imponert over hvor mange som kom hit. I gjennomsnitt kommer det 250 pensjonister og trygdede på aktivitetene hver uke. Mange sier at når de blir pensjonister, skal de fylle dagene med noe. De vet det er sunt å gjøre noe.» Mange tror Hinnasenteret er en del av kirken. Dette stemmer ikke. Senteret drives av et eget styre og får driftsstøtte fra Stavanger kommune. I tillegg til dette får senteret ekstra tilskudd for antall personer som deltar på gruppeaktiviteter. «Kommunen annonserte tidligere en nedgang i støtten til organisasjoner. Derfor er jeg veldig fonøyd med at Hinnasenteret har fått de samme økonomiske rammene som i fjor. Vi ønsker selvsagt å gå i pluss, men det er ingen business i det vi driver med», forteller Halvorsen. Med seg på laget har senterlederen to andre i den daglige driften. På kjøkkenet kokkelerer Torhild Eide Tvedt, mens Kirsten Thora Ydstebø er kontorfullmektig og bemanner resepsjonen. I tillegg er det mulig å få klippet seg hos frisør Farah eller få behandling hos fotterapaut Hege fra Stavanger Fotklinikk. Disse to leier lokaler ved Hinnasenteret. Berit Halvorsens håp er at senteret skal vokse. Ønsket er at de yngre pensjonistene skal oppdage at dette er et sted de kan være. «Det gjør noe med meg å møte mennesker som har levd et langt liv. De har kanskje vondt i kroppen, men de stråler når de kommer hit. Her lever de, det er få som sier de er lei av livet. Noe av målet med driften av senteret er å bety noe for mennesket, den voksne gruppen.» Halvorsen trekker frem et nylig eksempel: «En dame på 92 år kom i dag og sa oppglødd; «i dag gikk jeg.» Slike opplevelser er med på å endre min egen innstilling. Jeg har nesten halvparten av livet igjen å leve. Alt kommer an på hvordan man tenker; om en ser et halvtomt eller halvfullt glass.» Variert vårprogram Aktivitetsprogrammet for 2015 bygger på de samme tilbudene som var i høst. Programmet tilbyr noe for enhver smak fra mandag til fredag og arrangeres på formiddagen. Kunst og kulturforeningen samles på mandager. De har eget styre og har fordelt medlemmene inn i grupper. Alle har sitt ansvarsområde. Foreningen leier blant annet inn foredragsholdere med hovedfokus på kunst og kultur. Turgruppen samles på senteret og går tur før det hele avsluttes med lunsj på Hinnasenteret. Dette er en av aktivitetene hvor deltakerne ikke betaler avgift. I stedet får senteret 30 kroner per hode. Onsdagen starter med gymnastikk og andakt i kirkerommet før Hinnasenterets pensjonistforening samles i stuen. De har eget styre og frivillige som lager mat. Samlingene inneholder blant annet foredrag, loddsalg og allsang. Foreningen har merket en liten nedgang i oppmøtet og ønsker å rekruttere flere medlemmer. Gleden var derfor stor da åtte nye personer møtte på siste samling. Oppslutningen er som regel mellom 55-60 personer. Bridge er et annet populært tilbud, hvor Paul A. Hinna underviser deltakerne. Det arrangeres kurs og spill tre ganger i uken. Flere kommer igjen og igjen. Berit Halvorsen forteller at det er en fantastisk gjeng som møtes. «Eventuelle endringer i programmet må taes forsiktig. Vi er åpne for at flere grupper kommer til Hinnasenteret. Det er for eksempel rom for nye aktiviteter på fredager. Noen har blant annet ytret et ønske om å starte «gladsang» på ettermiddagen. Dette er for øyeblikket i planleggingsfasen.» Halvorsen vurderer å starte et kurs i Facebook. «Noen skjønner ikke noe av det å være på nett, mens andre er svært aktive. Teknologiutviklingen går veldig fort. Mange har levd et langt og selvstendig liv. Det kan være vanskelig å få gjort ting selv, for eksempel i forbindelse med bank. Alt foregår på nett.» Tilbudene er ikke forbeholdt beboerne i bydelen. Mange er fra Hinna, men det kommer også folk Sandnes og Sola. Hverdagsglede Berit Halvorsen forteller at hun gleder seg over å se at brukerne trives på Hinnasenteret. «Mange kommer her flere ganger i uken og noen deltar på flere aktiviteter på samme dag. Det er utrolig kjekt å se de samme ansiktene komme igjen. Jeg har etterhvert blitt godt kjent med dem. Velkomsten har vært helt fantastisk. De kommer smilende imot meg.» Jone Lindanger Bildet på kjøkkenet er av staben: F.v: Senterleder Berit Halvorsen, frisør Farah, kontorfullmektig Kirsten Thora Ydstebø og kokk Torhild Eide Tvedt. Hinnasenterets pensjonistforening hvor lokalhistorisk forfatter Jack Rostøl forteller Muntre historier fra Sandnes.

23. februar 2015 HINNAVIS 8 Oppgradering av Gamleveien - informasjonsmøte Torsdag 15. januar gjennomførte Stavanger Kommune, Bymiljø og utbygging, Plan og anlegg et informasjons møte for mer enn 50 berørte husstander langs Gamleveien. Prosjektet har til hensikt å utbedre veien, for å øke trafikksikkerheten for gående og syklende, og å bedre framkommelighet for kollektivtrafikken. Møtet fant sted i Hinna Sanitetsforenings hus IDUN på Gamleveien. Dato for anleggsstart er ikke satt, men detaljplanleggingen startet i prinsippet med dette møtet og vil foregå gjennom 2015. Befaring og avtaler med grunneiere er for lengst startet og pågår kanskje enda. Det ble invitert til tilbakemeldinger og innspill fra grunneierne under dette møtet. Disse kan sendes til prosjektleder Endre Gabrielsen på E-post: endre.gabrielsen@stavanger.kommune.no. Andre nøkkelpersoner er Wenche Østensen Clarke Reguleringsplan, Halvard Widerøe Vann og avløp, Ådne Håland og Ingrid Bergum Avtaler. Plan og dokumenter om hele prosjektet finnes under denne linken: http://stavanger.kommune.no/kart. Anleggstart Detaljprosjektering vil foregå gjennom hele 2015 for å få full oversikt over inngrep i private hager etc., samt å planlegge best mulige løsninger for alle impliserte. Anleggsstart er stipulert til 2016. Gjennomføringstid av prosjektet er antatt å bli halvannet år med kontinuerlig drift, men en etappevis gjennomføring kan bli aktuelt. Publikum og trafikantene vil merke denne oppgraderingen ved at gravingen i veien starter ved krysset Gamleveien/Grannesveien, sannsynligvis tidlig i 2016. Det er mest praktisk for anleggsarbeidet å starte i den nederste enden, fordi alt som ligger under veien også skal moderniseres. Dette inkluderer vannavrenning, kloakk, strøm, gatelys framføring og all annen kabling. Videre medfører dette at også en rekke andre etater blir berørt. En informasjonsbrosjyre om anleggsfasen vil bli sent ut til beboere i området 1 til 2 uker før anleggsstart. Det er selvsagt at det vil bli en del omkjøring for å komme fram til eiendommene sine i denne perioden. Den fysiske framdriften på selve veien er stipulert til ca. 15 meter i uken. I anleggsfasen vil Stavanger kommune ha en oppsynsmann på anlegget, som man kan henvende seg til ved eventuelle problemer. Selvsagt blir det også slik at i deler av anleggsperioden vil bussene og annen gjennomgående trafikk måtte omdirigeres gjennom Hinnasvingene. Oppgradering Målet med denne oppgradering er å bygge en bedre og sikrere vei for alle, ikke minst for skolebarna. Nye Gamleveien vil få 2 m bredt fortau på østsiden og 2,5 m fortau på vestsiden, samt at kjørebanen blir utvidet til 6,5 m slik at bussene kan passere hverandre uten at skader oppstår. Det kan også bemerkes at noen steder er det allerede plass nok til den nye veien i eksisterende trase, så her blir grunneiere lite berørt, kanskje bortsett fra bygging av støyskjerming som ble belyst på møtet. Et annet aspekt som kom fram på dette møtet, er de framtidige busstraseene. Planen man her ser for seg, er at KUN bussene skal gå i tunnel fra området ved Stasjonsveien og ned til Jåttåvågen. Dette ligger litt lenger fram i tid og planlegges å tas i bruk først i 2021. Dette kan nok fortone seg litt merkelig for Hinna folk og Jåttåvågen beboere og bedrifter. Allerede i dag er jo den eneste veien, Jåttåvågveien til og fra Jåttåvågen, som knapt er halvveis utbygd, blitt en trafikkfelle og er fullstendig overbelastet i rushtiden. Vil virkelig en tunell kun for busser fjerne denne flaskehalsen? Tekst: Ulf Schjølberg Foto: Rune Hovland Plansjer/illustrasjoner: Stavanger kommune Vestsiden 2,5 meter fortau Kjørebane 6,5 meter Østsiden 2 meter fortau

23. februar 2015 HINNAVIS 9 Helseferie til Tenerife - Hinnapar om sol og varme på vinterstid Mens stormen, «Nina», herjet som verst her hjemme midtveis i januar, kunne Asbjørg og Axel nyte to solfylte, varme uker i Los Cristianos. Planen ble lagt mange måneder før avreise, og det primære var en bursdagsfeiring. Og når turen først går sydover, så hvorfor ikke kombinere med helse og velvære? Hotel Mar-y-Sol (sjø og sol) På helsereiser.no fant vi et fristende hotell/kursted sør på Tenerife. Som førstegangsreisende til Kanariøyene var jeg skeptisk til å sitte hele seks timer på flyet, men det gikk over all forventning. På flyplassen, Tenerife Sur, ble vi hentet av en shuttlebuss fra hotellet, og som eneste ankomne fra Stavanger ble vi kjørt til døren, så å si. Førsteinntrykket var meget bra, og vi ble eskortert til vår «suite», hvor vi installerte oss. Hotellet var ikke bygd i vanlig blokk, men i koselige 3-4 etasjers fløyer rundt bassengområdet. Dermed fikk alle gjestene grei og lett adkomst til dette som sto i forbindelse med spisesal, terapi- og treningssenter. Trening og velvære Med betalt frokost og middag hadde vi hele dagen til rådighet. Og her var det mye på menyen. Det store bassenget med vannfall og trykklufts bobler holdt omtrent 32 grader, så her var det bare å gi seg hen til vannets nytelse. Hver dag var det felles bassengtrening med inspirerende instruktører. Og det var ei god økt! Ja, du kunne til og med ta deg et dykkerkurs om du ønsket selv om bassenget bare var 130 cm dypt. Utenom det store bassenget fantes det et mindre basseng uten oppvarming, samt et barnebasseng. Vi prøvde oss i det kalde vannet, og det ble med den ene gangen på under minuttet (brrrr...). I Teralava fysioavdelingen - kunne vi velge blant mange former for terapi. Menyen her var priset, og det satte en viss begrensning, men du verden for en nytelse å bli knadd på de vanskelige punktene. Mat og underholdning Frokost- og middagsbuffetene besto av alskens sunne og vanlige retter av høy kvalitet. Kelnerne var både språkkyndige og servile, og alle som trengte assistanse, fikk det. I tillegg var to kundekonsulenter fra hotellets HR-avdeling i matsalen i frokosttiden, og de tok seg tid til å snakke med gjestene etter tur og behov. Hver kveld var det underholdning av forskjellig slag, og det var tilgang til å drive med spill og hobbyer hele dagen (sjakk, biljard osv.). Hjelpemidler og instruktør I nabobygget befant det seg et søsterfirma, LeRo, som både hadde rullende og ikke rullende hjelpemidler til utleie og utlån. Selv valgte jeg en elektrisk scooter Mowgli som viste seg å være midt i blinken for eget vedkommende etter som Tenerife er nokså kupert. Rundt bassenget var det lite landskap av solsenger, kafeteria og instruktører. Mellom kl. 9 og 18 var det badevakt til stede, som også hjalp de multihandicappede med å komme seg uti og opp av bassenget. Renhold og vedlikehold Vi var særdeles fornøyd og imponert av det daglige stell av rommene våre (allrom, soverom, bad/wc og altan). Rene håndklær og oppredde senger hver dag var avslappende luksus. Et stadig pågående vedlikeholdsarbeid sysselsatte en stab av fagfolk. Vi ringte og ba om service på TV en, og hadde ikke lagt på røret før servicemannen ringte på. Alle fellesarealene inkl. bassengene var så rene til enhver tid at jeg kan ikke se at Disneyland ville hatt bedre forhold å varte opp med (og der var det ryddig!). Los Cristianos fasiliteter Hele byen er tilrettelagt for rullestolbrukere og handikappede. Ingen fortauskanter, trapper eller sandstrender satte stopper for adkomst. Byen lever av turister, og det lot til å være svært mange med bevegelsesvansker som kom hit. Foruten all verdens shoppingmuligheter, var det et imponerende utvalg av restauranter. En del av motivasjonen for vår tur var å feire en «rund» bursdag, og etter gode råd fra kundekonsulenten, Vera, valgte vi La Fresquera i sentrum av Playa de las Américas, som viste seg å være helt fantastisk. God feiring for en stor dag. Omgivelser og veistandard Det var sightseeingstilbud i fleng, og vi vurderte dem. Men vi var så heldige at en bekjent av jubilanten har leilighet i nabobyen, Adeje. De kom ned en «snarvisitt» fra Østlandet og inviterte oss både på rundtur på øya og besøk i leiligheten. Trafikken var ikke tett, men hurtig. Standarden på veiene var imponerende god, og omgivelsene stort sett flotte. Bananplantasjer var det mange av. Været og temperaturen Hotellet hadde akkurat åpnet etter juleferien, og pynten hang fremme til Helligtrekongers fest, som det gjøres stor stas på med opptog, drakter og fyrverkeri. Med oss kom sol og varme, kan vi vel si. Vi landet i +24 grader, og det holdt seg mellom 20 og 24 grader begge ukene vi var der. Så vi fikk en behagelig brunfarge på våre vinterbleke kropper. Så bar det hjemover igjen... Vi erfarte at mens de hjemme slet seg gjennom «Ninas» herjinger, kunne vi nyte solen og varmen til det fulle. Effekten av dette er det vanskelig å måle, men at vi vil ha glede av oppholdet i lang tid, er hevet over enhver tvil minnene enda lenger. Hit drar vi gjerne igjen. Prisvinnende konsept I januar 2012 var Mar-y-Sol det første hotellet på Kanariøyene som ble sertifisert av Aenor - den spanske stats «Veritas» - for sikker tilgjengelighet uavhengig av alder eller mobilitet. Hotellet ble også tildelt «Telefónica Ability Award for Accessibility» tidligere i år. Den prestisjetunge prisen ble tildelt på en gallaseremoni 12. januar 2015 i Madrid. Administrerende direktør Hans-Joachim Fischer mottok personlig prisen av den spanske dronningen, Letizia Ortiz. Denne utmerkelsen er en anerkjennelse til bedrifter og offentlige institusjoner som arbeider for tilgjengelighet og integrasjon på engasjerende og innovativ måte. Prisen er derfor et kvalitetsstempel, og sertifiserer arbeidet til de ulike selskapene rettet mot funksjonshemmede. Mar-y-Sol fikk prisen for den eksemplariske barrierefrie infrastruktur i hele hotellkomplekset. Denne offentlige anerkjennelsen er stor motivasjon for alle til å fortsette å arbeide for å sikre velvære for gjestene. Av 53 finalister ved utvelgelsen, var Mar-y-Sol blant de 10 vinnerne! http://www.marysol.org Axel Helgeland Leversen samt foto: Asbjørg U. Haraldsen Halvdelen av hotellet og bassengområdet. Vanngymnastikk med instruktør Nene fra Ghana. Asbjørg ved natursteinsfontenen ved inngangspartiet. Axel på scootertur langs strandpromenaden. FAKTA OM MAR y SOL: Privateid hotell i Los Cristianos, Tenerife Beliggelse 400 meters avstand til 8 km badestrand og promenade Totalinnredet for rullestolbrukere To store badebasseng og ett for barn; temperert Innendørs sportshall (530 m2) Terapi- og velværesenter Utleie av tekniske hjelpemidler Døgnvakt Utflukter på øya Golf- og dykkerkurs Prisvinnende hotellkonsept Stabil værsone - sommertemperatur hele året

23. februar 2015 HINNAVIS 10 Integrering er et høyt prioritert område i våre barnehager HINNAvis har de siste dagene besøkt og snakket med ansatte i fire barnehager i bydelen for å finne ut om vi i en internasjonal by som vår, på den arenaen som kanskje er barns første møte med det norske «læringssystemet», gjør en god jobb med integrering av barn med foreldre fra andre kulturer og andre land. Denne artikkelen er ikke en sammenligning eller rangering av disse barnehagene. Vi ønsket egentlig å få bekreftet det inntrykke folk flest kanskje har, nemlig at det gjøres en god og meget viktig jobb på dette området. Valget av barnehager er ikke tilfeldig, Fredheim og Dronningåsen, ble valgt fordi de er private barnehager med et litt annet verdigrunnlag enn de kommunale barnehagene Vågedalen og Jåttå. Vi kunne sikkert ha valgt andre eller vært innom enda fler av de 24 barnehagen vi har i bydelen som utvilsomt gir bydelen full barnehagedekning Dette er en helt uformell oversikt over antall barn totalt i disse barnehagene, barn med ikke-norske eller utenlandske foreldre og barn hvor en av foreldrene er norsk. -Fredheim, 59 barn, hvorav 11 er barn med ikke-norske foreldre og 5 med en norsk. -Dronningåsen, 92 barn, hvorav 5 er barn med ikke-norske foreldre. -Jåttå. 215 barn, hvorav 59 er barn med ikke-norske foreldre og 25 med en norsk. -Vågedalen, 115 barn, hvorav 16 er barn med ikke-norske foreldre og 4 med en norsk. De barn som har Norsk far eller mor kan kanskje kalles delvis integrerings-barn i den definisjonen vi HINNAvis legger til grunn for denne artikkelen. Dette fordi de ikke har helt samme rettigheter til språkopplæring som de med utenlandske foreldre, og er som regel allerede bedre integrert på grunn av familiesituasjonen. Disse barnehagene arbeider selvsagt innenfor barnehageloven og relevante kommunale regler og direktiver. Likevel er det nyanser i hva man legger til grunn. I beskrivelsen av disse ideelle målsetningene brukes det mange honnørord, som skal beskrive det beste for barna og gi best resultat. Det vil føre for langt og ramse opp alle disse honnørordene og intensjonene bak dem her, men det som går igjen hos alle er selvfølgelig: trygghet og omsorg, vennskap og gode relasjoner, lek og læring, i små grupper, forståelse og toleranse, føle seg elsket og respektert og ikke minst språkforståelse. Fredheim barnehage har et uttalt kristen verdisyn. Man synger også kristelige sanger i tillegg til andre og benytter «bibelfortellinger» i tilligg til eventyr; men er meget var i valg av slike, for de har barn fra andre trosretninger i sin midte. De driver ikke med forkynnelse. Dronningåsen drives etter det som kalles Reggio Emilia filosofien/modellen. Det grunnleggende her er at alle barn har alle muligheter for utvikling ved å lære gjennom å bygge opp sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene og kompetente voksne. Pedagogens rolle er å legge til rette for best mulig utvikling. Barna arbeider med prosjekter. Jåttå og Vågedalen barnehager er kommunale og forholder seg selvsagt til filosofien i barnehageloven og siterer selvsagt som sin egen filosofi fra denne. Dette er et lite utvalg: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering, støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Stavanger kommunes visjon er «Sammen for en levende by». Både Jåttå og Vågedalen har så utformet sin egen visjon som ligger innenfor disse rammene. Alle disse barnehagene fokuserer på å gi barn muligheter for læring gjennom lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser, og gjennomføre gode og trygge aktiviteter i deres omgivelser. Det er absolutt ingen grunn til å tvile på at ikke så er tilfelle i de 20 andre barnehagene i bydelen. Som det går fram av dette, står det ikke på gode intensjoner og velvilje når barnehagenes forsøker å integrere barn med utenlandske foreldre. Et verktøy som alle har tilgjengelig er språkhjelp. Alle barnehagene søker om dette fra kommunen og det stilles til rådighet en gang pr uke for barn som trenger det. Dette gjelder kun barn der begge foreldrene er utenlandske, de med en norsk forelder har ikke krav på slik språkstøtte. Språkforståelse er vitalt for integrering sier alle jeg snakket med, men mitt klare inntrykk er at de ressurser som stilles til disposisjon er for få. Noen ganger får man ingen slik støtte fordi Johannes læringssenter, som benyttes, ikke har nødvendig kapasitet. Hvorvidt alle barnehager i bydelen har minoriteter blant sine barn, vet jeg ikke, men det er grunn til å anta at slik er det. Hos våre valgte barnehager er litt under 20 % av barna av minoritetsforeldre, inkluderer man de med en norsk forelder er prosentandelen nesten 25. De som vi har besøkt, arbeider alle seriøst med flerkulturell pedagogisk teori og praksis. Ledelsen og personalet i barnehagene tilpasser seg en flerkulturell situasjon, gjennom møter med foreldrene og barnas språklige og kulturelle bakgrunn. Mitt inntrykk er at alle barnehagene jeg besøkte, arbeider meget dedikert, målbevisst og Klar til avgang! seriøst med dette problemet, som sees på som særdeles vitalt av alle, også for at barnehagen skal utgjøre et godt fellesskap. Selv om jeg prøvde og få svar på om nettopp deres strategi gav topp resultater, ville egentlig ingen påstå at det de gjorde, verken var det absolutt rette eller at deres integrering av flerkulturelle barn var en absolutt suksess. Kanskje er de kommunalt ansatte pedagoger og barnehageledere litt mer tilbakeholdne Ò «Š»» ±³ ¹»²á Í Ú» ³» ¼ô ¾± ¹µ±² ² Š ºò çèî èë îíï på egne vegne enn de private, for hos dem var de litt mer selvsikre på at nettopp deres konsept fungerte meget godt. Det jeg tolket ut av samtalene med barnehagepersonellet er at alle var i grunnen helt sikre på at integrering av barn, det kan vi og det får vi til, men vi forsøker hele tiden å gjøre dette enda bedre. Ulf Schjølberg ر Ø» ª µ Ø«Í ª ²¹» º ²²» ¼«¹ ó ±¹ ¾ ¹¹» ª¼» ²¹ò Ê º± ²¼» ¾± ¹ó ±¹ º ¼ ¾± ¹» ³»¼ «¹ ²¹ «²µ «ó ±¹»µ ±¹»² ª; Š ³»² µ ² ±¹ ; µ»¼¼»»» ¼ ²» (² µ» ±¹ ¾» ±ªô ³ ±³»² ±»² ò Ð ±»µ ±¹»»²¼±³ «ª µ ²¹»»² ª µ ¹ ¼» ª ª; ª µ ±³» ô ±¹ ª» ¼ ²»»» ; µ±³³» µ±² µ ³»¼ º± µ ±³»»²¼±³ ¹ ò Ø» ª µ Ø«Í ª ²¹» ßÍ Ó µ ²ª»»² îô ìðíí Í ª ²¹» ºò ëï çë ïç èð ò» ª µ «ò²±

23. februar 2015 HINNAVIS 11 FGI - vellykket integrering I sin egen presentasjon til eventuelle sponsorer, sier Forus og Gausel Idrettslag følgende: «FGI skal være et trygt og inkluderende miljø tuftet på grunnverdiene til Norges Idrettsforbund der alle er velkomne uavhengig av religion, kjønn, etnisk bakgrunn eller legning.» HINNAvis har snakket med klubbens styreleder Anne Katrine Higdem og daglig leder Daniel Egge Roux om hva klubben gjør for å lykkes med dette, som for noen er et vanskelig område å få til i dagliglivet. Det som ligger i bunnen for vår suksess, med å integrere barn og ungdommer i alle våre lag innen breddeidretten, kan oppsummeres med ett ord: Inkludering Vår visjon for FGI er: «Idrett for alle - sammen om en bedre bydel». Klubben ble stiftet i 1983 og har vokst fram sammen med Hinna bydel generelt og Forus- Gausel området spesielt. Mange tror at som breddeidrettsklubb står vi bare for fotball, men vi har 1/3 del som sokner til håndball, i Gautesetehallen og 2/3 til Knudamyra og fotballanleggene der. Fargerikt fellesskap, sponset av NFF ble arrangert av oss flere ganger sammen med Brodd, men dette er i dag trolig gårdagens metode for å aktivisere innvandrerbarn. Det hadde en tendens til å bli en slags engangs arrangementer som var flott å være med på, men som ikke motiverte rekrutteringen spesielt. FFO-SFO I dag har vi blant annet en fotball fritidsordning (FFO), som kan sammenlignes med skolenes SFO. Dette er et godt verktøy. Her er vi så heldig at vi har en person fra Johannes læringssenter, som har vært og er en enormt god språkressurs for å knekke språkbarrierne mot barn og foreldre, der vi selv ikke har nok kompetanse. For oss er integrering likebehandling og å få de med mindre ressurser opp på samme nivå som andre med mer resurssterke foreldre, norske eller utenlandske, slik at de føler seg likestilt med alle andre. Hva gjør FGI for å lykkes, jo de forsøker å skape fellesskap, og nøkkelen til det er: Søke å få alle med, ikke bare på treningene, men også på turer og turneringer. Sørge for at korrekt informasjon kommer fram til foreldre med annet språk og kultur. Være proaktiv på å få med barna selv om f.eks. økonomiske årsaker arbeider imot. Her yter klubben all hjelp de kan og søker om støtte der man kan, fra idrettsrådet, forbundet og ikke minst kommunen. Til og med medlemskontingent kan man hjelpe med. Dette er ikke spesielt for innvandrerbarn, man kan støtte alle som behøver slik hjelp og er aktive atleter i klubben. Samtaler med minoritetsforeldre som ikke kan lese informasjonen vi har sendt med hjem, slik at de skal kunne forstå hva deres håpefulle skal være med på, har også vært et meget vellykket virkemiddel. Vi er, og gjør så godt vi kan for at FGI skal være et lavterskeltilbud, hit skal det være lett å komme og vi skal være lette å treffe. Uorganisert aktivitet Også uorganisert aktivitet er velkommen, vi vil gjerne at for eksempel ungdommer spiller fotball på anlegget vårt når organisert aktivitet ikke pågår. Klubbhuset er åpent mandag til torsdag og kiosken er åpen fra kl. 17 til 21. Her kan man komme inn og kjøpe vafler, kaffe, kioskvarer og sette seg ned og spille sjakk om man så vil. Vi har ingen spesielle erfaringer med holdningskampanjer, bydelen vår er allerede internasjonal og da snakker vi ikke nå om pakistanere, somaliere, nei, vi snakker om alle. Amerikanere, briter, tyskere, franskmenn, spanjoler og ikke minst polakker, baltere og våre nordiske brødre. Vår holdning og metode er at vi blander alle «nasjoner» og «etnisiteter» helt fra begynnelsen av. Integrering hos oss har vært og er vellykket når omgangstonen og samværet er slik vi ser det nå, ingen tenker over andres hudfarge eller annerledes kultur, de er alle lagkamerater. Omdømmet vi har på dette området, er en viktig faktor for oss når vi skal selge oss inn hos nye medlemmer, minoritetsforeldre eller arbeidsinnvandring. Dette er essensen av det jeg har fått ut av min samtale med styreleder og daglig leder i FGI om deres erfaringer med integrering i klubben. Styreleder kommer til slutt med en anmodning: Klubben har selvsagt en del utfordringer, vekstsmerter, for vi har vokst jamt og trutt siden stiftelsen. Nå har vi over 800 medlemmer under 19 år, så vi trenger stadig flere trenere, funksjonærer og frivillige hjelpere av alle slag. Til tjeneste hele døgnet Vår erfaring din trygghet Tlf 51 82 00 50 www.hviding.no Fra venstre Daniel Egge Roux og Anne Katrine Higdem. Målsetting FGI et trygt og inkluderende miljø tuftet på grunnverdiene til Norges Idrettsforbund der alle er velkomne uavhengig av religion, kjønn, etnisk bakgrunn eller legning Hoder og hender Vi har årsmøte torsdag 19. mars. Derfor oppfordrer jeg dere alle «Hoder og hender» om å komme til oss, vi trenger dere for fortsatt vekst og trivsel i framtiden, samt å opprettholde god drift av klubben i våre hjerter. Ulf Schjølberg VELKOMMEN TIL OSS! Telefon 51 58 10 00

23. februar 2015 HINNAVIS 12 Kultur på tvers av Elsie Steinsvik, senterleder Gausel bydelshus, mobil 47673229 elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no Godt nyttår fra oss på Gausel bydelshus til alle våre fantastiske brukere. Å drive et bydelshus så fullt med mennesker er utrolig kjekt. I 2014 hadde vi ca 96 000 besøk en stor andel av dette var barn og unge. Fødselsdager er imidlertid blitt for populært, derfor har vi valgt å si nei til forespørsler fra Sandnes og Sola i 2015. Det betyr at innbyggere i Stavanger blir prioritert. Ellers er det mye som foregår på bydelshuset som man kan ta del i: Hver torsdag er det Pilates kl 17. Det er bra for kropp og sjel, og det er bare å møte opp, dere blir tatt imot av Anja som er glad for å se deg. Hver torsdag kl 19 så kan du komme og danse Salsa, det er Stavanger Salzaklubb som byr deg opp. Det er gratis, kjempegod trim og veldig sosialt. Tirsdag er det mange kjekke aktiviteter på kveldstid ettermiddagstid for barn, Gausel menighet arrangerer dette i bydelshusets lokaler. Fredagen er forbeholdt unge folk: Step In vårt ungdomsdiskotek arrangerer rusfrie arrangement hver fredag. Vi har flinke, tydelige voksne til stede, tilbudet er trygt og forutsigbart. Vi har valgt å ha åpent hver ettermiddag for drop in for skoleelever, dette er populært spesielt blant guttene. De kan kjøpe enkel mat til kostpris og rett og slett bare slappe av. Og da har vi allerede snakket med mange av ungdommene i Storefri, da strømmer det inn ungdommer fra Gautesete skole i hundretall. Om fredagen arrangerer Gautesete skole også elevkantine i bydelshuset, drevet av voksne og elever. Ellers er huset fullt til randen med lag og organisasjoner også av våre nye landsmenn, som har morsmål undervisning, møter og aktiviteter de fleste ukedagene i diverse møterom. Så det er bra at bydelshuset er stort og er tilpasset sambruk. Det gjør at vi kan drive et levende hus som er fullt med bredde og mangfold. Åpen barnehage tilrettelegger for at voksne og barn kan komme på bydelshuset mandag, tirsdag og torsdag. Det er bare å møte opp man treffer garantert andre mødre og fedre og herlige blide unger. Fritidsleder Magnar er kjempefornøyd med diverse ungdomsarrangement, og vi har mange store arrangement som venter. Vi har allerede gjennomført utedisko i øsende regnvær og oppvarmet telt, og Valentine 13. februar. Nå kan de glede seg til skumparty som skal foregå på Parkeringsplassen foran bydelshuset i mai og andre arrangement. For at ungdom skal velge å være i sin egen bydel må vi kunne tilby aktiviteter med innhold og kvalitet. Og til alle lag og organisasjoner: meld dere på Aktivitetsdagen som skal foregå på Knudamyra hos Forus og Gausel IL (FGI) 12. september. Vi har 10 års jubileum i år, dette må jo markeres. Det arrangeres planleggingsmøte på bydelshuset tirsdag 24. februar kl. 18. Veldig kjekt om representanter for din organisasjon kommer. Ring meg gjerne dersom du har spørsmål. 3. mars skal Hinna bydelsutvalg dele ut tilskuddsmidler til lag og organisasjoner. I skrivende stund er de ferdig saksbehandlet, nå gjenstår bare vedtaket. Denne våren opplevde vi en formidabel økning av søkere, utrolig kjekt at det dukker opp nye lag rettet mot barn og unge. Stavanger Fotballgolf er ett av disse det er et gratistilbud for barn og fotball er i fokus. Kontakt meg gjerne dersom dere ønsker info om dette. Som man kan se annet sted i avisen så søker man kandidater til den gjeve Hinnaprisen som skal deles ut på selveste 17. mai. Kontakt meg på mail med begrunnelse hvorfor akkurat den organisasjonen eller personen skal få prisen. 1880 - Praktisk forkynnelse Hva betyr det å leve med Gud i hverdagen? Hva er jeg bærer av som Guds barn? Hvilke frukter kan jeg forvente i mitt liv? Hvilke konsekvenser får dette i møtet med andre? Målgruppen er voksne mellom 18 og 80 år, men du er velkommen selv om du har bikket 80 år eller ikke har rukket å bli myndig. I tillegg til forkynnelse blir det noe bedehussang og noe nyere sang. Onsdager i Gausel kirke kl.20:30 følgene datoer: 25.2, 11.3, 25.3, 8.4, 22.4 og 6.5. Påskeverksted for 7-åringer lørdag 21.mars kl.10 til 13 i Gausel kirke. Her får ungene høre påskefortellingen, bygge med lego og lage et flott påsketablå som dere får med hjem. Påmelding på vår nettside www.gausel-menighet.no Tårnagenthelg for 8-åringer lørdag 28. februar fra kl.16 til kl. 19.Søndag 1. mars fra kl. 10 til kl. 12. Bli med å utforske kirken! Det kommer til å bli forskjellige utfordringer. Kirken skal under lupen. Et av våre agentoppdrag vil være å se om det finnes hemmelige steder i kirken, som et loft eller et annet skjult rom. Opplegget følges opp med to etterskolen samlinger 5. og 19.mars fra kl.16:30-18:30. Påmelding på vår nettside www.gausel-menighet.no. Karneval for 9-åringer mandag 2.mars kl.17 til 19 i Gausel kirke. På festen får vi blant annet møte tryllekunstneren Ray Speedy som både kan trylle og lager ballonghatter. Vi skal også bli kjent med en spennende Bibelfortelling, leke og spise pølser og snop. Påmelding på vår nettside www.gausel-menighet.no BAMSEFARET ÅPEN BARNEHAGE PÅ GAUSEL BYDELSHUS - et tilbud til deg som er hjemme med små barn I Bamsefaret åpen barnehage møter du mødre, fedre, besteforeldre, aupairer og dagmammaer. Du får venner og blir kjent med norsk barnehagekultur. Du blir tatt imot av førskolepedagoger og hver dag har vi samling med sang og musikk. Vi kan også bidra med råd og veiledning om små og store utfordringer i arbeidet med små barn. Du bestemmer selv når du vil komme og gå. Vi har åpent: Mandag 09.00 14.30, tirsdag 09.00 14.00 og torsdag 09.00 14.30. Vi holder til i Gausel bydelshus, Heddeveien 141 (rett ved siden av Gausel kirke og Gautesete skole). Ring oss gjerne 977 65 456, eller les om oss på kommunens nettsider: http://www.linksidene.no

23. februar 2015 HINNAVIS 13 Hinna Mix 1 og Hinna Mix 2 Hinna Håndball har to lag for psykisk utviklingshemmede Spillergruppen teller 23 spillere, og er en entusiastisk gjeng som har svært godt oppmøte på både trening og kamper. Dette er en fantastisk gjeng, enten man vinner eller taper, så er det alltid trøst eller skryt å få av de andre. På kampene gir man alt og flere og flere spillere kommer på scoringslisten. Hinnalagene er kjent for sitt gode humør og positive lagånd, og får mange flotte tilbakemeldinger både fra dommere og publikum på kamper rundt om i fylket. Spillerne kommer fra alle bydeler, og er i aldersgruppen 20 50 år av begge kjønn. Treningen foregår i Hetlandshallen hver onsdag kl 1800 1900, og vi spiller kamper mot lag fra Haugesund, Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp og Gjesdal, ca en gang i måneden. Vi er en kjempegjeng med gode trenere og et godt støtteapparat, og vi ønsker svært gjerne nye spillere velkommen. Ta gjerne kontakt med Arnfinn Hansen, mobil 926 10 220 for mer info. Hinna HU Mix på Landsturnering Stjørdal 2014. Loppemarked i Gausel kirke 14. mars Kafeen og loppemarkedet har åpent mellom kl.11:00-13:00. Auksjonen blir kl.11:30. Ble ikke jula helt som forventet når det kom til gavene? Nå har du en flott mulighet til å omplassere den store vasen fra svigermor, bordet onkel hadde spikket eller aspargeskokeren fra far! Begynn å samle nå og se i skap og skuffer etter ting du ikke bruker eller trenger! Kanskje naboen trenger eggekokeren din mer enn deg? Vi tar imot lopper i kirkens åpningstid frem til fredag 13.mars. Trenger du henting av lopper? Ta kontakt med Harald Figved telefon. 91631965. Henting koster kr.100,- Vi tar ikke imot: Hvitevarer, TV, sofagrupper, veggseksjon og madrasser. Overskuddet fra loppemarkedet går til innkjøp av nye stoler i kirkerommet. INVITASJON TIL Å DELTA PÅ AKTIVITETSDAGEN PÅ KNUDAMYRA HOS FORUS OG GAUSEL IL (FGI) LØRDAG 12. SEPTEMBER 2015 KL 12-15 DERE KAN DELTA MED EGEN STAND OG AKTIVITETER OG/ELLER OPPTREDEN PÅ SCENEN Aktivitetsdagen gir alle frivillige organisasjoner i bydelen mulighet til å presentere sin aktivitet. Det vil være en aktivitetsløype hvor publikum kan delta på ulike aktiviteter. PREMIERING til den beste stand/aktivitet! Påmelding elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no ring gjerne for info på mobil 47673229

23. februar 2015 HINNAVIS 14 Stor på eiendomshandel EiendomsMegler 1 har markedsandel på 40% i bydelen «Hinna bydel er en av Stavangers mest hurtigvoksende bydeler, og her er det godt å bo.» Ordene kommer fra Arnfinn Høigård, leder av EiendomsMegler 1 sin lokalavdeling. Og mens vi snakker om markedsandeler, så undres vi hva som ligger av arbeid bak en slik kall det suksess. «For det første er dette resultatet basert både på lokal kjennskap til - og kunnskap om bydelen. Dernest har vi flinke medarbeidere», - og presenterer to av dem til stede, Carl Åge Herrem, samt Øyvind Bjørgengen sistnevnte er leder for EiendomsMegler 1 Borettslagsmegleren. «I enkel sammenfatning blir dette en base av trygghet som ligger i bunn for vår virksomhet, men det er flere faktorer: aktiv markedsføring, finansiering, forsikring for å nevne noen av de viktigste», presiserer Høigård. Spennende dobbeltrolle Det handler for selger om å få høyest mulig pris for boligen samtidig for kjøper å få mest mulig for pengene. Men for at det skal kunne oppnås, må det en del forarbeide til når en kunde ønsker å selge: befaring, verditaksering, salgsoppgave, annonsering, visning og budrunde. Når kjøpsavtalen er inngått, gjenstår kontraktskrivning, og seinere skal oppgjør og tinglysing skje. Først når det er på plass, er jobben gjort. Og det er smart å tegne forsikring: eierskifteforsikring mot skjulte feil og mangler, og boligkjøpsforsikring som er en slags rettshjelpsforsikring og kjøpers motvekt til eierskifteforsikring (HELP). «Det er rutiner. Men det gjelder å være på vakt», forteller Bjørgengen, «for ved en budrunde om en leilighet skulle en interessent legge inn et bud på to og en halv million. Det sto han fast på som hans endelige bud. Budet kom skriftlig, men så var det dette med nullene, da. For på budet stod det kr. 25.000.000. Megler kikket på ham, og spurte om han virkelig ønsket å gi 25 millioner for leiligheten. Dette ble jo korrigert, men kunden ble med videre og fikk tilslaget på en noe høyere pris enn de 2,5 millioner.» Rivende utvikling I løpet av de 50 årene som har gått siden Stavanger Sparekasse opprettet egen avdeling for eiendomsmegling, har EiendomsMegler 1 SR-Eiendoms AS blitt til 30 kontorer i Hordaland, Rogaland og Agderfylkene. EiendomsMegler 1-kjeden har kontorer over hele landet og er Norges største eiendomsmeglerkjede målt i antall boligomsetninger. EiendomsMegler 1 satser i Hinna bydel, og har bydelskontorer både på Mariero og Forus. «Her i bydelen ble det omsatt ca. 400 boliger i 2014», kan Høigård opplyse. «Og det interessante er at svært mange flytter internt i bydelen. Ja, man flytter gjerne bare noen få hundre meter.» «Også innen borettslagsleiligheter», føyer Bjørgengen til. «Prosjektene blir færre simpelthen fordi det er mangel på tomter. Så eldre hus må rives, og stadig rives bedre boliger for bedre utnyttelse av tomtearealet», fletter Herrem inn. Vi lurer litt på hvor jordvernet kommer inn ettersom vi konstaterer at mye av ledig tomteareal er dyrkbar mark. «Stavanger er en storby, og for å møte tilveksten, er man helt nødt til å regulere strammere og være flinke til å anlegge parker og grøntanlegg», parerer Arnfinn Høigård. «Her vil jeg få rose Hinna bydel for gode miljøer, rik tilgang til arbeidsplasser, forenings- og frivilligaktiviteter samt ivaretakelse av trivsel», føyer Høigård til og avslutter: «Bydelen har variert og god dekning av alles behov og mange gode tilbud på boliger i flere prisklasser. Vi i Eiendoms- Megler 1 kjenner markedet på pulsen, og legger oss skikkelig i selen for å betjene kundene på en god og trygg måte, dag etter dag gang på gang.» PS: Samarbeidet med BATE har utviklet seg i slik grad at vi flytter denne delen av driften sammen til Zetlitzveien det nye Rønning-bygget til høsten, kan Øyvind Bjørgengen opplyse. Axel Helgeland Leversen EiendomsMegler 1 deler lokaler med SR-Bank på Mariero, noe som er praktisk i forbindelse en pakkeløsning med finansiering og forsikring. F.v. Øivind Bjørgengen, Arnfinn Høigård og Carl Åge Herrem. Rønning-bygget i Zetlitzveien hvor borettslagsavdelingen flytter sammen med BATE i september. Sangkoret Våghalsene inviterer til «SYNG MED OSS» PÅ IDUN (SANITETSFORENINGEN) TIRSDAG 28. APRIL KL. 18.00. SANGBRØDRENE ER GJESTER ALLSANG UTLODNING SERVERING AV KAFFE OG KAKER ENTRE: KR 50,- BARN - GRATIS

23. februar 2015 HINNAVIS 15 Hindalsbakken 34 Kitti Kiellandsgate 25 Heimdalsveien 5A Noen av boligene vi solgte i ditt nærområde i 2014 Solgt! Solgt! Solgt! Laberget 96 Bergliveien 7 Kolheihagen 19 Kisteberglia 1D Duberget 7A Solgt! Solgt! Solgt! Solgt! Solgt! Kisteberglia 1J Forushagen 28 Grevlingstien 17 Glassbegerveien 54 Nådlandsbråtet 11 Solgt! Solgt! Solgt! Solgt! Solgt! Glassbegerveien 225 Heimdalsveien 16 Amalie Skramsgate 1 Gustava Kiellandsgate 2D Austtunsletta 96 Solgt! Solgt! Solgt! Solgt! Solgt! Forus: forus@em1.no 51 95 65 97 Mariero: mariero@em1.no 51 82 57 43 Vi er spesialister på salg av borettslagsboliger Stavanger: Løkkeveien 51. Tlf: 51 50 90 66 borettslagsmegleren@em1.no Åpningstider: man fre 09.00 16.00 endomsmegler1.no Øyvind Bjørgengen Mobil: 911 83 380 Marianne Thu Salvesen Mobil: 909 87 848 Jarl Tjelta Mobil: 452 29 439 Lena Underbakke, Prosjektmegler Mobil: 958 04 160 Stian Edvardsen Mobil: 908 41 991

23. februar 2015 HINNAVIS 16 Alle fortjener en plass i idretten Hinna fotball starter opp igjen prosjektet Idrett & Utfordring. Det er ment å være et lavterskeltilbud for ungdommer som ikke har funnet sin plass i idretten. Tilbudet ble sist arrangert mellom 2008 og 2012. Siden den gang er det høstet gode erfaringer. Idrett & Utfordring skal styrke klubbens profil og gjøre at den forblir det største sosiale samlingspunktet i bydelen. Et godt samarbeid i og utenfor klubben skal sørge for at prosjektet blir levedyktig over tid. «Ungdommene som er med i prosjektet, har ulik bakgrunn. Det er et tilbud for ungdommer med sosiale utfordringer, for innvandrerungdom og for ungdommer med fysiske og psykiske utfordringer» forteller Hans Arne Haga i Hinna fotball. Haga forteller at det kan være ulike grunner til at de ikke har en aktivitet å gå til. Mange av ungdommene kommer fra ressurssterke familier med god støtte fra foreldre, men har av ulike grunner havnet utenfor. I andre tilfeller kan det være at de ikke blir motivert på hjemmebane. Det kan også skyldes problemer knyttet til mobbing. Organisering Tilbudet gjelder fra 8. til 10. klasse. De vil bli delt inn i grupper på mellom åtte og ti personer, hvor hver gruppe har en aktivitet i uken. Det er et gratistilbud, og inkluderer aktiviteter, mat og transport. «Det er viktig at vi prøver å organisere gruppene slik at ungdommene glir godt sammen. Vi ønsker å beholde dem lengst mulig. En annen faktor vil være å skape en mest mulig homogen gruppe, med ungdommer som har noen av de samme utfordringene», forteller storbykoordinator Nils Petter Aarrestad. Aarrestad var selv ansvarlig forrige gang Idrett & Utfordring ble arrangert. Han forteller at det kreves en del for å drive tilbudet. Arbeidet krever folk som brenner for det. Har man ikke de rette ressursene, er det heller ikke poeng å starte det opp. Noe av grunnen til at det nå er mulig å gå i gang med prosjektet igjen, skyldes to av klubbens egne A-lagsspillere. Joachim Wøhni og Torstein Helle Meling går begge tredje året på barnevernspedagogikk ved UiS og skal være med ungdommene på de forskjellig aktivitetene. «Nå kommer vi i gang med folk som er interesserte og kvalifiserte. Vi har de ressursene som gjør at vi kan realisere dette», sier Haga. Målet er å være en døråpner for å få ungdommene inn på en aktivitet. Gjennom Idrett & Utfordring vil ungdommene blant annet få prøve aktiviteter som; klatring, curling, bueskyting og kampsport. Tilbudet er variert, men inkluderer ikke fotball. «Fotball finner de selv, men det er ikke alle som kjenner til de andre tilbudene. Det kan være nettopp dette miljøet og denne aktiviteten som passer ungdommene best», forteller Haga. Opplæring En vel så viktig faktor i prosjektet er at ungdommene skal lære å ta ansvar. De har aktiviteter på faste dager og har et fast klokkeslett å forholde seg til. Det stilles krav til at de skal være med på aktiviteten, enten de synes den er kjedelig eller ei. «Å stille krav er en del av voksenopplæringen. Noen av ungdommene har kanskje ikke de samme kravene og rammene i dag. Det kan være en årsak til at de ikke holder på med noen aktivitet», sier Hans Arne Haga. Aarrestad håper at prosjektet vil være med å endre ungdommenes adferdsmønster der det trengs, for eksempel med hensyn til mobbing. «Det ville vært flott hvis man gjennom Idrett & Utfordring kan få ungdommer som ikke fungerer sammen på skolen til å samarbeide. Det vil være en ekstra gevinst.» Gode støttespillere Idrett & Utfordring er et initiativ fra idretten selv. Idrettsrådet står for finansieringen av prosjektet. Det er også de som booker alle aktivitetene og instruktørene. Haga forteller at tilbudet er unikt i Stavanger. Han har fått henvendelser fra kommuner som kunne tenke seg å starte et tilsvarende prosjekt. For å kunne gjennomføre tilbudet er klubben avhengig av et tett samarbeid med skolene og det lokale næringslivet. «Gruppene vil bli satt sammen gjennom dialog med kontaktlærer og sosiallærer på skolen. De kjenner ungdommene og vet hvem som går godt sammen», sier Haga. Næringslivet i bydelen er også positive. En av dem som har involvert seg er Leiv Kåre Larsen. Han driver Rock Taxi, og har sagt seg villig til å kjøre ungdommene til og fra aktivitetene. «Jeg synes det er kjekt å være en lokal støttespiller og bidra der jeg kan. Det føles godt å hjelpe ungdommer som ikke har de samme forutsetningene for idrett som andre. Ungdommene får gjøre ting på egne arenaer, på egne premisser hvor det ikke er de sterkeste og kuleste i klassen som bestemmer. De får ledd litt, de får kranglet litt, de får matche seg mot hverandre», sier Larsen. Han er med på ren dugnad, og synes det er viktig å støtte opp om ting som skjer i bydelen. «For meg er det ikke noe stort tidstyveri. Det gir en mulighet å markedsføre Rock Taxi. Skal jeg forvente noe fra de jeg retter meg mot, må jeg være villig til å gi noe tilbake. Jeg tror Idrett & Utfordring vil bety mye for ungdommene. Det er kanskje lettere å se helheten på sikt, men de finner ut hva de har i seg, finner en idrett de mestrer og får nye venner.» Håp om suksess I utgangspunktet vil ungdommene være en del av Idrett & Utfordring i et halvt år. Finner de ikke en aktivitet innen da, får de muligheten til å være med lengre. Håpet er at ungdommene skal finne noe de liker å drive med. «Hvis noen av ungdommene finner en aktivitet som de begynner med regelmessig etterpå, da har vi oppnådd mye. Finner to eller tre av ti en fast aktivitet, ser vi på det som en suksess. Da har en plutselig snudd noen, som ellers ville blitt sittende hjemme, til å finne noe ute blant andre. De får en mestringsfølelse og dermed en litt bedre hverdag», sier Nils Petter Aarrestad. Jone Lindanger Hans Arne Haga og Torstein Helle Meling i Hinna fotball og Leiv Kåre Larsen i Rock Taxi. Gruppen på klatring i Sørmarka Arena. Hinna Sanitetsforening Vårprogram 2015 Tirsdag 6. januar: Tirsdag 3. februar: Tirsdag 3. mars: Tirsdag 5. mai: Tirsdag 2. juni: Arbeidsmøte Årsmøte Rune Hovland orienterer om Frivilligsentralen Hillevåg Hinna Ost, kjeks, vin og underholdning Tur Møtene er åpne for alle og starter kl.19.00! Formiddagstreff/hyggestund Den andre tirsdag i måneden, kl. 11:00 13:00 (13 jan, 10 feb, 10 mar, 14 apr, 12 mai og 9 jun) Møtested : Idun, Gamleveien 53 Alle er hjertelig velkommen!

23. februar 2015 HINNAVIS 17 Den grå hagedelen Det er kombinasjonen av stein og vegetasjon som gir oss den komplette hagen Opphavet til all stein er fjell. Og det har vi mye av i Norge. Her snakker vi mest om granitt, bl.a. brostein og om skifer eller hellestein. Naturstein må ofte kunne formes til bruk i hagen, til flater, murer, trappetrinn eller kanter. Vi skiller mellom granittstein og skifer. Granitt Mye av granitten vi ser som kanter og som belegg på veger og plasser i dag blir importert fra bl.a. Kina og India. Tidligere var det meste av granitt tatt ut fra fjell i Norge. Granitten er hard, og er derfor meget godt egnet der hvor det er stor slitasje. Det er ikke for ingenting at den brukes som vegkanter mot trafikk. Der er den betongen overlegen. For flere generasjoner siden var stedegen stein et nesten gratis byggemateriale, dersom vi ser bort fra alt slitet. En stor flyttblokk på Jæren som skapte problemer for dyrkinga, blei sprengt og kilt til deler av driftsbygningen, fortelles det. Vi kjenner granitt bl.a. som kantstein, som slitelag, til murer, tak og gravminner. Besøker vi Vigelandsparken i Oslo, ser vi de vakreste figurer hogd i granitt fra Iddefjorden. Tenk at disse figurene er hogd for hånd! Ta turen til Knudaheia og betrakt den flotte profilen av Arne Garborg hogd i granitt av en sju tonn og to meter høy granittblokk, utført av den lokale billedhoggeren, Hugo Watne. Arkeologisk museum og frimurerlosjen i Stavanger er begge eksempler på solid, lokalt håndverk i granitt. Jo mindre kornene er i granitten, dess lettere er det å forme den. Skifer eller hellestein egner seg best til slitelag på veger og plasser uten særlig biltrafikk. Skifer finner vi og på fasader og -ikke minst - som skifertak. Dere som er gamle nok til å huske fortauene i Stavanger og Sandnes, vil også huske at de besto av store skiferheller, de fleste tatt ut i Hardanger. Ta vare på slike heller, og bruk dem med omtanke. Vi har et utall skiferbrudd i Norge, og hvert av de har sin egenart når det gjelder farge, overflatestruktur og hardhet - og ikke minst mulighet for bearbeiding. De fleste lappskifertakene her i distriktet er tatt ut på Voss. Deler av gulvene på Gardermoen flyterminal er belagt med skifer fra Otta og Fåvang i Gudbrandsdalen. Oppdal i Sør Trøndelag og Alta har gjennom mange år levert skifer. Skiferen som vi kjenner den i dag, har en dramatisk historie gjennom millioner av år. Det finnes brukbar hellestein, bl.a. fyllitt, i stavangerdistriktet som godt kan brukes til helleganger, plasser og lave murer. Likedan kan små morenestein erstatte brostein, og større morenestein til murer. Vær på utkikk etter gammel, bearbeidet stein som du kan gjøre bruk av i egen hage. En gammel granittkantstein kan monteres på høykant og bli en flott søyle. Da viser du fram et gammelt og verdifullt håndverk. Vær ærlig og ikke bland former og forskjellige bergarter i samme bygg. Bruker vi morenestein i en mur, bør vi ikke blande inn rektangulær stein. Fundamenter til belegg, mur og trapper De fleste firmaer som selger natursteinsprodukter og betongelementer, kan gi gode råd om fundamentarbeid og montering. Kanskje får du med en veiledningsbrosjyre. Og de har ofte utstyr til utlån, eller du får kjøpe nødvendig utstyr. For lett biltrafikk bør fundamentet være ca. 60 cm og bestå av forskjellige fundamentmasser; for gangtrafikk 20-30 cm. Så må du sikre deg at fundamentet ikke fylles med vann, derfor bør det lages avløp fra bunnen av fundamentet. Etter hvert som fundamentet bygges opp bør det komprimeres. Lagtykkelsen mellom hver komprimering avgjøres ut fra hva du komprimerer med. De fleste låner en platevibrator, men du kan selv lage en stamper av en kraftig plank eller stolpe på ca. en meter med et håndtak på toppen. Danskene kaller den «jomfru». Skal du montere mur eller trapp, bør du vurdere et fundament av utstøpt betong, gjerne med armering. Bearbeiding av naturstein Vinkelsliper med diamantblad gjør en rask jobb, men resultatet er ikke alltid like pent. Dessuten forurenser den med mye støv og støy. En vinkelslipt flate bør ikke vise. Det finnes gode verktøy og redskaper til bearbeiding av naturstein. Kjøp dette hos de som selger steinen, da får du godt utstyr. Dersom du arbeider med oppdalsskifer, er det ofte nok å ripe gjentatte ganger med riperen, og så knekke hella over ei list med meisel og slager. Prøv - og du forbauser deg selv! For hardere skifer må du kanskje bruke vinkelsliper. Skjær hella halvvegs gjennom fra undersiden, og knekk den over en list med meisel og slager fra vis-sida. Da skjuler du såret etter vinkelsliperen. OBS! Arbeid alltid med sand som underlag ved deling av skifer. Montering av naturog betongheller og belegningsstein Fundamentet må være godt avrettet med fin sandmasse og tilstrekkelig komprimert før du legger belegget. Husk fall! Har belegget en fin overflate og rette kanter, bør du være mere nøye med fugene, eller om belegget er av en grovere beskaffenhet. Bruk en tung gummikølle og slå forsiktig belegget ned i settesanden. Når belegget er lagt, koster du ut fugesand. Vann fugemassen ned i fugene eller vent på regn. Det kreves ingen særlig tålmodighet å vente på regnet i Rogaland! Betongelementer I dag finnes et stort utvalg av betongelementer til hagebruk. Elementene støpes av betongmørtel i fabrikk, og kan være murstein, heller, belegningsstein og kantstein. Elementene kan ha forskjellig overflater - alt etter bruk og smak. Slitelag, eller belegningsstein for inngangspartier og bilparkering, er nok det største markedet for privathager. Du kan lage former og støpe dine egne elementer. Og du kan overflatebehandle disse underveis, som f.eks. børsting, slamming m.m. Tegl er et eksklusivt materiale som godt kan kombineres både med naturstein og betong, både til slitelag, kanter, trapper og murer. Teglstein må være hardbrent for å tåle fuktighet og frost. Jeg har opplevd at hagefolk, som aldri tidligere har arbeidet med stein, finner den største glede i å arbeide med naturstein og beherske deling, muring og legging av stein i egen hage. Odd Helø Illustrasjoner fra Oppdal Sten

PDF-XChange Viewer w w w.docu-track.co m PDF-XChange Viewer w w w.docu-track.co m 23. februar 2015 HINNAVIS 18 Integrering i Gausel menighet Øyvind Tjelle har vært Sogneprest i Gausel menighet i halvannet år. Vi hadde en hyggelig prat med ham om integrering i menigheten. Kanskje er kirkens budskap i seg selv en form for integrering. Gausel menighet har intet program eller strategi for integrering av minoriteter eller andre, men vi inkluderer alle hvis vi tenker integrering. Innvandrere i jobb-sammenheng eller av andre grunner, flyktninger og andre svakt stilte, ja også våre psykisk og fysisk utviklingshemmede. Vi er jo en åpen kirke hvor alle er velkommen og vi har stadige besøk i kirken av alle kategorier mennesker. For oss er det naturlig at mennesker fra fremmede nasjoner kommer innom. Slike innslag er ganske vanlig på grunn av de mange utlendinger som bor i bydelen. Folk fra andre nasjoner er kanskje generelt flinkere å besøke kirken sin enn vi nordmenn. Vi har vært innom tanken på om vi kanskje skulle få inn en tolk, men har hittil slått det fra oss. Kulturen i menigheten er åpen og inkluderende og folk liker gjerne å komme i kontakt med fremmede, så vi har nok eksempler på at tolkning er gjennomført av vanlige folk i menigheten. De spør gjerne om de skal sette seg ved siden av, og hjelpe med noen diskrete oversettelser. Men generelt tror jeg de som kommer forstår budskapet vårt godt selv på et fremmed språk. I denne sammenheng, sier Sognepresten, «Vi er jo Jesus etterfølgere og han var Åpen, Raus og Inkluderende. Det forsøker vi også å være.» Psykisk og fysisk hemmede har forøvrig en egen klubb, Gledessprederen, der cirka 20-30 fra hele byen møter fram annenhver lørdag. Av de mer lokale slike beboere, kommer det 4-5 til vanlige gudstjenester og hjelperne deres er bare nødt til å være med. Det nærmeste vi kommer til en form for organisert «integrering» er en dame fra Kenya, norsk gift, som arrangerer noe som kalles Notable Woman Club. Det er bibelsk undervisning for engelsktalende. Dette skjer en fredag i måneden og da er det som regel 14-15 kvinner som møter opp. Vi skal jo snart velge et nytt menighetsråd, så kanskje det nye rådet bør sette seg ned å lage en strategi for integrering som på sikt kan berike fellesskapet. Ulf Schjølberg I kriser er vann kritisk FASTEAKSJONEN 2015 22.-24. MARS I kriser er vann kritisk. Kirkens Nødhjelp er der i katastrofer med rent vann. Nå trenger de deg! 24. mars går Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2015 av stabelen. Med din støtte kan Kirkens Nødhjelp handle raskt når katastrofen inntreffer. Derfor håper vi du har pengene klare når bøssebærerne kommer. Du kan også bidra til å stanse klimaendringene, som truer menneskers tilgang på rent vann. Vann er prekært for mennesker i nød. Derfor er vann noe av det aller første Kirkens Nødhjelp stiller med i katastrofer. Det kan være vanntanker, vannsystemer eller rene nødrasjoner. Akkurat nå er det flere katastrofer i verden enn noen gang og Kirkens Nødhjelp er på plass i Syria, Nord-Irak, Sør-Sudan og mange andre land. Klimaendringene fører til større og verre katastrofer. Det siste året har vi sett det med tyfon på Filippinene, flom i Pakistan og tørke i Guatemala. Også her hjemme har vi merket effekten av klimaendringene, nå sist med den store flommen på Vestlandet i oktober. I en katastrofe er det de fattigste som blir hardest rammet. Kirkens Nødhjelp sørger for rent vann og mulighet til gode sanitærforhold der alt er ødelagt. Samtidig jobber de med folk i utsatte områder så de får mulighet til å forebygge den neste naturkatastrofen. I tillegg jobber Kirkens Nødhjelp med å påvirke politikere og andre beslutningstakere til å stanse klimaendringene. Her kan også du bidra, ved å delta i fasteaksjonens pågående kampanje for å endre norsk klimapolitikk. Noen katastrofer er klimaskapt og noen kommer som et resultat av krig og konflikt. Kirkens Nødhjelp er der uansett. Det siste året har Kirkens Nødhjelp gitt rent vann til blant andre flyktninger i Sør-Sudan, Nord-Irak og Syria, tyfonrammede i Filippinene og flomofre i Pakistan. Men de trenger hjelp for å hjelpe. Ditt bidrag i bøssa gjør det mulig for Kirkens Nødhjelp å være der med rent vann når katastrofen rammer. Samtidig kan din stemme være med på å stoppe klimakrisen. Click to buy NOW! Click to buy NOW! Støtt opp om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2015! VI TRENGER DEG! Bli bøssebærer eller send GAVE på sms til 2468 (200 kr) www.fasteaksjonen.no KVELDSGUDSTJENESTE HINNA KIRKE SØNDAG 1. MARS KL. 20.00 Gudstjeneste med nattverd. Prest: Eva Vassbø. Tema: Hverdagskristen Gjest: Brit Clausen Musikalsk leder: Kristian Gautesen Uformelt samvær etter gudstjenesten. Programmet starter kl. 20.00 alle kvelder. Det blir servert kveldsmat fra kl. 19.30 for alle som ønsker litt mat og en drøs før programmet starter. Kollekt til dekning av utgifter. 25. februar: Påfyll i fastetida Inspirasjon og tanker om fastetida og fasteaksjonen. Avsluttes med en minikonsert med Trygve Meyers trio, Trygve Meyer, piano, Istvan Nåden, kontrabass, Tor Moen Tønnesen, slagverk 4. mars: Salmekafé Vi synger kjente og kjære og noen nye salmer. Salmegjest. Sangsolist: Nils Erik Steinsbø. 11. mars: Menighetens årsmøte 18. mars: UT i verden. Misjonssamling. Nye samarbeidsformer på Madagaskar gjennom LOVASOVA kultursenter 25. mars: Kristent påskemåltid etter bibelsk/jødisk tradisjon. Kvelden inneholder lammemiddag, symbolske småretter, bibeltekster, salmer og nattverd. Måltidet ledes av Inger Bakke Berge og Arne Berge. Pris kr 300. Evt. overskudd går til Den Norske Israelsmisjon. Påmelding gjennom innbetaling til Hinna menighets konto 3230 05 03097 innen tirsdag 17.03, merk innbetalingen «påskemåltid» NB! Dette arrangementet starter kl. 19.00 8. april: Lidelsens veier er kjærligehetens veier - Alfred Hauge 100 år Foredrag ved professor Jan Inge Sørbø og innslag ved barn og barnebarn av Hauge. Menighetskoret deltar. Fastelavnsris Hinna Sanitetsforening har en fast, årlig aktivitet. Her er en glad gjeng som sitter på kjøkkenet på Idun, i ferd med å produsere noen av de vel 500 bunter med fastelavnsris.

23. februar 2015 HINNAVIS Hagl, storm og lyn stoppet ikke speiderne Godt over 150 speidere med familier var samlet da starten av Friluftslivets år ble markert tirsdag 13. januar. Nestleder i kommunalstyret for levekår Per A. Torbjørnsen (Venstre) sto for den offisielle åpningen ved å skjære over et tau med speiderkniv. «Vi setter stor pris på at Per A. Torbjørnsen ønsker å være med å markere at 2015 er Friluftslivets år. Friluftsliv er en viktig del av speideren, og det er naturlig for oss å benytte denne muligheten til å vise at det er mulig å bruke naturen i vårt nærområde også på en hverdag», sier Asbjørn Hogstad i Hinna Speidergruppe, som er en av flere ambassadører for Friluftslivets år. Til tross for varsel om dårlig vær var det veldig godt oppmøte i fakkeltoget som gikk fra Hinna kirke til gapahuken i Sørmarka. Her var det leirbål på speidervis med sang og gitar ved bålet, samt servering av boller og kakao. Tre lokale speidergrupper i Hinna bydel deltok sammen på arrangementet; Hinna Speidergruppe, Godeset Speidergruppe og KFUK/KFUM i Hinna kirke. Etter den offisielle åpningen, gikk speidere fra Hinna Speidergruppe og Per A. Torbjørnsen tilbake til speiderhytten i Markveien, hvor totalt 50 speidere fra 8-9 år og oppover overnattet ute i telt og gapahuk. Dette til tross at det var en vanlig ukedag - og både skole og arbeid ventet neste morgen til vanlig tid. «Haglbyger, storm og lyn gjorde at det ble en helt spesiell opplevelse for både små og store. Vi hadde med oss noen tøffe speidere, og ingen søkte ly i speiderhytten i løpet av natten, til tross for været. Vi fikk en flott markering av Friluftslivets år, som viser at vi ikke alltid trenger å reise så langt for å få en kjekk opplevelse ute. Med Sørmarka rett i nærheten har alle i Hinna bydel en god anledning til å komme seg ut», sier gruppeleder Herdis Meldahl i Hinna Speidergruppe. Ingvild Ween «God natt» fra de yngste speiderne i egen gapahuk Tønnes Larsen Jaatun, Magnus Tveit, Leonard Øie Helland og Florian Selmer Reinertsen. 19 Åpning ved venstrepolitiker Per A. Thorbjørnsen skjære over speidertauet. «Sang og spetakkel» ved speiderlederne Jarle Rygg og Herdis Meldahl. Arbeidsglede, forberedt, ryddig og effektiv.

23. februar 2015 HINNAVIS 20 Foto: Axel Helgeland Leversen Hetland-elever leverer Medialinjen i samarbeid med HINNAvis Jåtten skole: Vi slår ned på banning Konsekvensene ved mye banning på en barneskole er at det lett kan bli utrivelig og at andre elever lett kan føle seg trakassert om banningen går direkte mot dem, sier Kristin Håvarstein, mellomtrinnsleder ved Jåtten skole. Banning kommer som regel ofte av at en er sur, trøtt, gretten eller skader seg. Jeg har ikke sagt det for å være frekk mot andre, sier Jonas (10 år) Banning er et problem på flere barneskoler, men det kan variere på hvor stor problemet er. - Det er ikke et stort problem med banning Jåtten barneskole, men stygt snakk er et problem, sier rektor Arne Kristian Espedal. Jeg har aldri bannet! sier Kristin, elev i 5 klasse, mens klassekameraten Jonas ler litt og sier at han banner en gang i blant. Han føyer til at det forekommer mest blant guttene og at de ofte gjør det for å tøffe seg. Det er ikke bra med banning, det kan såre og en kan bli lei seg, sier Mathias(11). Så jeg synes banning ikke er noe kult. Det lærerne gjør er å gå «rett til kilden» og bli kvitt problemet fortest mulig. De merker ikke at banneord blir brukt ofte, men blir det brukt er det ofte når elever har slått seg eller er litt frustrerte. Det er ikke ofte de merker at banning blir rettet mot enkeltpersoner som skjellsord. Mathias sier at det har vært litt banning i klassen, men at læreren har innført en regel mot dette. Hvis en elev hører en medelev banne, er de Det har etterhvert blitt et godt samarbeid med medialinjen på Hetland videregående skole og bydelsavisen om å levere bidrag til et nummer per semester. Elevene får karakter for arbeidene. pliktet til å si i fra, forteller han videre. Elevene på Jåtten mener at banning er unødvendig, og at de ikke liker når de hører andre elever bruke slike ord. Videre er ikke helt sikre på hvordan det går an å få helt stopp på banningen, men Kristin forteller at de heller burde finne noen koseligere ord å si, for eksempel kosebamse. det gjør meg glad, tilfører hun. Martha Trones og Alexandra Klovning Her er elvene engasjerte og enige om at banning ikke er kult på skolen. Krafttak mot kreft: Hver eneste bøssebærer teller Onsdag 12 Mars gjennomfører Hetland videregående skole årets Krafttak mot kreft. «Jeg håper alle i Hinna får besøk av bøssebærere», sier aksjonssjef for Hetland, Astrid Midtun. Krafttak mot kreft foregår i uke 10 og 11 hvert år. Da skal 20 000 bøssebærere besøke mange norske husstander, og samle inn penger som går til viktig kreftforskning. Russen har hovedrollen for å gjennomføre aksjonen på Hetland. «Målet for Hetland er å slå fjorårets innsamling på 88 000 kroner, i tillegg til å slå antallet med bøssebærere i fjor», sier Astrid Midtun. Nå har de fått tak i 266 bøssebærere, som alle med sin tid og innsats er med på å redde liv. Å bære bøsse for krafttak mot kreft er en offisiell russeknute og gir godt omdømme. For mange russ er det tradisjon å være bøssebærer ettersom det har pågått i mange år. I tillegg Hinnasenteret aktivitetssenter for alderen 60+ Hinnasenteret er et aktivitetssenter for de over 60 i hinna bydel. (Del 1) På senteret er det aktiviteter som fenger de aller fleste. Senteret sine lokaler er vegg i vegg med hinna kirke. På senteret er det 8 ansatte som jobber for at besøkene på senteret skal være trivelige. På senteret tilbys det mange spennende aktiviteter for pensjonistene. Blant annet kurs i digital bildebehandling, språkkurs i spansk og fransk, gymnastikk, og en tur gruppe. På senteret kommer det hver onsdag og torsdag en fotpleier som sørger for at brukerne sine føtter får godt stell. Senteret arrangerer også utenlandsturer hvert år. De reiser til et annet land hvert år. I år går turen til Sveits, de skal være der fra 20. august til 1. september. Det er Anne Lise Kvernsmyr som er reiseleder og de skal ta bussen i samarbeid med Sverre Haga. Det er en veldig populær tur og det pleier alltid å være nesten fult. Tekst: Skala Ahmadi og Hanne Olsen Spreke damer på rosletur. (Del 2) Hver tirsdag klokken 10 drar en gjeng spreke eldre damer på tur fra Hinnasenteret. - Jeg kan telle på fingrene hvor mange ganger de har måttet droppe turen på grunn av dårlig vær i løpet av 11 år, sier turleder Kirsten Gunnarshaug. Tirsdag 3. februar møtte vi på en herlig gjeng med damer som med glede fortalte om Hinnasenteret og turgruppen deres. De liker å kalle seg for roslegroppen. Det varierer fra gang til gang hvor mange de er, men de pleier å være rett under ti damer, av og til flere. De har vært på tur rundt om i distriktet, alt fra Hundvåg til Sandnes. De liker å gå på tur i deres eget tempo uten at de har noen de må følge etter. Etter turen møtes de på Hinnasenteret og drikker kaffe og spiser lunsj. Er været bra nok, tar de med seg kaffen ut på tur i stedet. Det er ikke bare selve turen som samler damene, det er også veldig sosialt og de har blitt godt kjent i løpet av årene. Selv om de er mange og har kjent hverandre lenge, så er det alltid plass til flere, også menn. De anbefaler absolutt til andre eldre folk å melde seg inn i en turgruppe for å komme seg ut i frisk luft og være sosial. - Vi er jo også litt moderne, vi bruker «den derene Endomondoen», sier Kirsten med et lurt smil. (Endomondo er en app på mobilen som de bruker til å finne ut hvor langt og fort de går.) Tekst: Jonas Birkeland og Benedicte Fjeld (+foto) så er det kjekt å gi et annet rykte til russen enn det de allerede har, altså et som sier; Vi redder liv! Astrid tror at de fleste kommer til å gå rundt Hinnaområdet siden det er her skolen ligger. «Jeg håper alle i bydelen får besøk», avslutter aksjonssjef Astrid Midtun. Tekst: Dina Nøstvold Hansen Aksjonskomiteen Astrid Midtun, Julie Gundersen, Jørgen Vier og Julie Martinsen. Spreke damer på sin tirsdagstur på Vaulen i en flott vær.