Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL110/112 16/12-2015 Generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Kandidat-ID: 8201 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL110/112 16/12-2015 Generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL110/112 16/12-2015 Eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Emnekode REL110 Vurderingsform REL110 Starttidspunkt: 16.12.2015 09:00 Sluttidspunkt: 16.12.2015 15:00 Sensurfrist 201601130000 PDF opprettet 02.02.2016 08:49 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 6 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

Seksjon 1 1 OPPGAVE REL110/112 16/12-2015 Generell informasjon Emnekode: REL110/REL112 Emnenavn: Religion, tekst og estetikk Dato: 16.12.15 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Læreplanen for kunnskapsløftet og læreplanen for KRLE-faget. Merknader: Studenten skal besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2. Begge delene under hver oppgave må være bestått for at oppgaven skal kunne godkjennes. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Page 2 av 6

2 OPPGAVE REL110/112 16/12-2015 Eksamensoppgave Studentene skal besvare enten Oppgave 1 A) Gjør rede for Koranen som hellig skrift. Du bør komme inn på spørsmål om hvordan Koranen ble til, spørsmål som gjelder form og innhold i surene og du bør gjøre rede for hvordan Koranen fungerer som en hellig tekst. B) Gjør rede for og sammenlign de to idéstrømningene humanisme og naturalisme. eller Oppgave 2 A) Gjør rede for hellige tekster i buddhismen. Du bør komme inn på spørsmål om hvordan tekstene ble til, om muntlig bruk og nedskriving av tekstene, på spørsmål om ulike typer tekster og på hvordan tekstene blir brukt. B) Estetikk i jødedommen: Gi en fremstilling av noen sentrale gjenstander og motiver i jødedommen. Hva betyr det at jødisk kunst i stor grad knyttes til religionsutøvelsen, altså at den er funksjonell? Gi noen eksempler på dette. Skriv ditt svar her... BESVARELSE OPPGAVE 1 A) I alle verdensreligionene har hellige skrifter som oftest en veldig sentral plass i religionenes tro og praksis. Hellige tekster er en tekst som har fått status som "hellig" ettersom en gruppe mennesker har tillagt denne teksten en særskilt status. En hellig tekst er ofte gammel og er ofte knyttet til en gudommelig åpenbaringen eller opphavspersoner innenfor den religionen. I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for Koranen som hellig skrift innenfor religionen Islam. Jeg vil komme inn på hvordan Koranen ble til, form og innholdet, og til slutt gjøre rede for hvordan Koranen fungerer som en hellig tekst innenfor religionen. Man kan si at Koranen består av 4 ulike aspekter. Den muntlige Koranen, Quran, som betyr resitasjon. Koranen har altså et veldig viktig estetisk og kultisk aspekt når den resiteres. Den skal leses ut høyt og vakkert. Den skriflige Koranen, Kitab, viser til den fysiske teksten. Denne teksten skal ikke røres uten at man er rituelt ren. Kitab viser også til den himmelske bok, som er fra evigheten av. Den rettledende Koranen viser til at teksten er en normativ målestokk, som viser mennesker hva som er rett og galt. Det siste aspektet er den åpenbarte Koranen. Koranen er altså en gudommelig åpenbaring, og inneholder Guds ord. REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Page 3 av 6

Profeten Muhammad er så og si kjent som opphavsmannen innenfor Islam, det var han som mottok Koranen som en åpenbaring av Gud (Allah). Tradisjonen sier at Koranen ble åpenbart for Muhammad i 7 ulike sharuf, altså 7 ulike aspekter, eller 7 ulike synonymer for hvert ord. Alle disse er blitt sett på som likeverdige. Videre ble Koranen muntlig tradert til mennesker som stod Muhammad nær. Likevel så var det ikke noe nedskrevet tekst da Muhammad døde (år 632?). Men under Uthmans Kalifat (midten av 600-tallet) ble det gjort et stort tekstarbeid. De tekstene som da ble valgt ut, er skjeletteksten til det som idag er Koranen. De tekstene som ikke ble en del av utvalget, sies å ha blitt brent. Denne første skjeletteksten av Koranen som ble til under Uthman hadde verken noen konsonantskillende punkter, vokaliseringer eller markeringer av pauser. Det var derfor ulike lesninger av Koranen i den første tiden. Idag er Koranen utfylt med konsontantskillende punkter, vorkaliseringer og markeringer for pauser. Koranen er hellig i sin helhet i sin arabiske form. Det arabiske alfabetet består kun av konsonanter. Videre så består Koranen av surer (kapitler) som igjen består av ayaer (vers). Det er til sammen 114 surer i Koranen, og surene har navn som har noe med temaet eller innholdet i den suren å gjøre. For eksempel suren "Pilegrimsreisen", handler akkurat om pilegrimsreisen til Mekka. Koranen ble heller ikke åpenbart i sin helhet, man kan derfor inndele surene i to hovedbolker ut ifra hvilken periode de ble åpenbarte i. Den ene bolken er Medina-surer og den andre er Mekka-surer. Den ene bolken har mer fokus på troen og lydighet på Gud, og hans allmakt og storhet, mens den andre er mer praktisk-orientert. Som sagt så består surene av ayaer, og lengden på ayaene kan variere veldig, for eksempel så består den minste ayaen kun av ett ord. Fortellinger har en viktig posisjon i Koranen, og fortellingene kan handle om tidligere personer og hendelser, tidligere profter (som Jesus og Moses), og om Muhammads samtid. Det er blitt viet mest plass til fortellingene om Abraham, mulig disse er blitt tillagt størst plass da Abraham blir sett på som den første monoteist og sønnen hans, Ismael, blir sett på som muslimenes stamfar. Bønn har også viktig posisjon i Koranen, dette kommer også til syne da Koranen starter med en bønn, som kalles "Åpneren". Bønn forekommer flere steder igjennom hele Koranen. Koranen er en hellig skrift som er veldig syklisk oppbygd, hvor det ene temaet avløser det andre og for eksempel ulike fortellinger går igjen, men er bare litt forskjellige. Dette inviterer leseren til å se på ting fra nye og ulike synsvinkler. Koranens sykliske oppbygging kan gjøre det utfordrende for lesere som er vant til en mer lineær oppbygging. Når jeg nå skal gå inn på hvordan Koranen fungerer som en hellig tekst vil jeg bruke noen av Ninian Smarts dimensjoner i religionen. Først og fremst har Koranen en særlig plass innenfor den rituelle dimensjonen, som har særlig sammenheng med den "muntlige Koranen". Når Koranen blir resitert muntlig, høyt og vakkert for forsamlingen i moskeen, det er da den gudommelige åpenbaringen virkelig kommer til uttrykk. Dette kan også gå inn på den sosiale dimensjonen. Å resiterere fra Koranen kan være veldig avansert. Det er for eksempel mange barn som går på Koranskole for å lære seg å lese Koranen. Den rituelle funksjonen har også sammenheng med de ulike ritualene mange i islam utfører, disse ritualene har ofte bakgrunn fra innholdet i Koranen. Innenfor opplevelses-/erfaringsdimensjonen så har Koranen også en spesiell plass i mange muslimske hjem. Her kan de lese Koranen for å få veiledning og setter sitt personlige forhold til Gud i sentrum. Koranen har også en viktig plass innenfor den dogmatiske dimensjonen, da den gir en normativ forordning (den rettledende Koranen), på hva som er rett og galt. Den gir også grunnlaget for den islamske tro, for eksmepel at Allah er den sanne Gud og Muhammad er hans siste profet. Innefor fortellingsdimensjonen så har fortellingene i islam REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Page 4 av 6

også en stor plass i det muslimske miljøet, særlig i hjemmet der sentrale islamske fortellinger blir fortalt til barna. Det er også mange av fortellingene i Koranen som har blitt illustrert i barnebøker (bildeforbudet blir fulgt også i disse). Innenfor den estetiske dimensjonen ser man også hvor viktig og hellig Koranen er for muslimene. Ord, budskap og innhold fra Koranen kommer til syne i estetikken. I Kalligrafien kan for eksempel Allahs navn, profetens navn og vers eller bønner fra Koranen være pent utformet både i moskeene og i muslimske hjem. Koranen har også en funksjon i den rike fortolkningstradisjonen den er blitt satt i. Ettersom det er ulike tolkninger, er det uenighet om både innhold og budskap i teksten. Oversetting er for eksempel en måte å tolke på. Dette er fordi når Koranen blir oversatt fra arabisk til et annet språk, så blir det en helt annen tekst. Oversettelsen vil også være preget av oversetterens historiske og ideologiske kontekst, en måte å finne ut av innholdet i Koranen kan derfor være for eksempel å sammenligne ulike oversettelser. I Islam er Koranen på toppen av teksthierarkiet. Koranen er altså en hellig tekst som ble åpenbart fra Gud til profeten Muhammad. Den ble først muntlig tradert, til den skrevne skjeletteksten ble til under det store tekstarbeidet som skjedde under Uthmans kalifat. Den Koranen som brukes idag er nettopp denne skjeletteksten, men har i tillegg fått konsontantskillende punkteringer, vokaliseringer og markeringer for pauser, slik at den skal leses så korrekt som mulig. Koranen består av surer og ayaer, og blant annet så har fortellinger og bønner en viktig plass i teksten. Videre så er Koranen veldig avansert å lese da den er både vanskelig å resitere og vanskelig å forstå innholdet da den har en syklisk oppbygging. Koranens funksjon er mange, og innenfor de ulike dimensjonene kommer det til syne hvoe hellig og viktig denne teksten er innenfor islam. B) I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for og sammenligne idéstrømningene humanisme og naturalisme. Når jeg skal gjøre rede for skal jeg se kort på den historisk oversikten, så vil jeg se på verdensforståelse, menneskesyn og etikken. Til slutt skal jeg sammenligne disse to idéstrømningene. Humanisme kommer fra et latinsk ord og betyr menneskelig. Humanisme kan komme til uttrykk innenfor ulike vitenskaper og religioner, men i denne oppgaven er det humanisme som idéstrømning jeg skal ta for meg, eller sagt på en annen måte, livssynshumanismen. Opp gjennom historien har det vært sentrale personer som har hatt noe å si for humanismen. Allerede i antikkens Hellas var det personer som hadde humanistiske tanker. Et eksempel er Sokrates som snakket om menneskets fornuft. Senere så kom Cicero og mente at mennesket har fri vilje. I eldre humanisme var man mer åpen for at det kunne være en åndelig dimensjon, i nyere tid så er de fleste humanister enige om at det er kun materie som er virkelig, og vitenskap kan man se på som sikker viten. Likevel fins det enda folk i humanismen som er åpne for at det kan finnes en åndelig dimensjon, disse kan vi gjerne kalle for agnostikere. På den andre siden, de som motsetter seg helt at det kan finnes noe form for metafysikk, kan vi kalle for ateister. I livssynshumanismen er mennesket satt i sentrum, vi er altså hevet over dyrene. Til forskjell fra dyrene så er mennesket spesielt ettersom det har fornuft og moralske følelser. Etikken kan karakteriseres som fornuftsbasert og konsekvensetisk/utilitaristisk. Fornuften skal være til grunn for normene, og handlinger skal gå i favør for menneskene. Det skal være positivt for flest mulig mennesker. Livssynshumanister i Norge er organisert i Human-Etisk Forbund (HEF) som ble stiftet av Kristian Horn. Forløpere for livssynshumanismen i Norge er blant annet Arnulf Øverland, Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen, som alle kritiserte kristendommen i deres samtid. En viktig talsperson for Human-Etisk Forbund har vært Levi Fragell, han har kjempet for at flere skal melde seg ut av Den norske kirke og inn i HEF. Human- REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Page 5 av 6

Etisk Forbund har også gjort seg tydelige innenfor skolepolitikken og religionsfaget, her har de samarbedet med andre religions- og livssynsgrupper. På begynnelsen av 2000-tallet var medlemstallet på omtrent 63 000 medlemmer (enda fler nå). Naturalisme er en idéstrømning som sammen med humanismen har hatt mye å si for kritikken mot kristendommen. Gjennom tidene har det vært tenkere som har hatt mye å si for naturalismen. Blant annet Demokrit, som blir sett på som atomlærens første representant. Han mente at alt består av ørsmå partikler (atomer). Senere i historien kommer Newton med tyngdekraften. Deretter har vi Darwin med utviklingslæren. I naturalismen er det ikke rom for noe åndelig dimensjon. Virkeligheten er det vi kan observere og finne ut av gjennom vitenskap. Mennesket er en del av naturen og er som alt annet underlagt naturlovene. Mennesket står derfor ikke høyere enn andre deler av naturen. Likevel så har mennesket gjennom darwinisme fått en slags "særstilling", da mennesket er den arten som har tilpasset seg best omgivelsene og nytt miljø. Dette har sammenheng med Darwins "survival of the fittest". Det er gjennom utviklingen at vi har fått fornuft og moralske følelser. Men i darwinismen så er det også slik at ulike dyrearter kan komme "høyere" opp på skalaen enn et mennesket som ikke er velutviklet (feks. et menneske med funksjonshemminger). Dette går mer inn på sosialdarwinismen hvor de har omformulert darwins "survival of the fittest" til "survival of the strongest". Sosialdarwnismen har hatt tanker som for eksempel har inspirert nazismen, der de mener at noen raser er bedre/sterkere enn andre. Et annet syn innenfor naturalismen går under det som kalles for radikal økologi, det går ut på at ettersom mennesket er en så brysom art for naturen/jorda, er det da kanskje best for hele det økologiske system at menneskearten dør ut? Innenfor etikken så er det utviklingen og naturens beste som er normgivende for etikken. Ikke noe åndelig eller metafysisk som legger grunn for etikken. Man skal ta vare på alt i naturen, og man er innenfor naturalismen veldig i mot all form for dyreplageri og man er som regel veldig opptatt av miljøetikk. Det er ikke noe organisert livssyn for de som hører til i naturalismen, men mange av dem i Norge som har et naturalistiske tanker og syn er ofte innenfor HEF eller Humanist Forbundet. Det har vært både tenkere gjennom historien som har inspirert både humanismen og naturalismen. Begge disse idéstrømningene har også vært sentrale for kritikken mot religioner. I Norge har det vært særlig kritikken mot kristendommen. Begge har en virkelighetsoppfatning at det som er sansbart og kan oppfattes med hjelp fra vitenskapen er det som er det virkelige, dog er noen innforbi humanismen mer åpne for at det kan kanskje finnes en åndelig dimensjon (agonsitkere). En viktig forskjell er at humanismen setter mennesket i sentrum, noe ikke naturalismen gjør ettersom de mener at mennesket er underlagt naturlovene på lik linje som andre arter. Det begge idéstrømningene har til felles i etikken er at de ikke er underlagt en gudommelig instans. Men i humanismen legges det vekt på menneskenes beste, mens det i naturalismen er mer fokus på det "store bildet", at etikken skal sørge for det beste for hele naturen og alle arter. Humanismen har organisert seg i egne livssynsorganisasjoner, noe ikke naturalismen har gjort, men som sagt så er det mange med et naturalistisk synspunkt som er medlemmer i humanistiske livssynsorganisasjoner. REL110 1 Religion, livsyn, tekst og estetikk Page 6 av 6