Taran Fæhn: (Statistisk sentralbyrå/forskningssenteret CREE) Utvikling av klimateknologier Hvordan kan Norge bidra? Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 2012
Verden trenger utvikling av klimateknologier CO2-reduksjoner fra energiteknologier mot 2035 for å nå 2-graders målet GtCO 2 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 2010 2015 2020 2025 2030 2035 Kilde: World Energy Outlook 2011 3,5 C Energieffektivitet Fornybar energi Biobrensel Atomkraft CCS 2,0 C Newell (2010): Kostnadene kan minst halveres m/fornuftig klima- og teknologipolitikk
Hva skal til for teknologiutvikling? Næringslivet står for 70% av global FoU (og enda mer av den anvendte) Næringslivets FoU drives av: - Etterspørselen i globale markeder - (Nasjonal) FoU-støtte - Tilgang på ressurser, inklusive humankapital og kunnskapsoverføringer fra tidligere forskning Hva er myndigheters rolle? Motvirke markedssvikt Ndg. klimateknologier: Først og fremst tre ting:
1) Støtt FoU - i den grad samfunnsøkonomisk avkastning av FoU er større enn den privatøkonomiske - generelt 2-4 ganger høyere (Griliches, 1995; Jones and Williams, 1998) = spillovers (eksterne kunnskapsoverføringer) = brukere og andre forskere får mer ut av din forskning enn du selv tar hensyn til - gjelder all FoU neppe mer spillovers i klima-fou Virkemidler: - Patentinstituttet, subsidier til privat FoU, offentlig FoU og forskerrekruttering og forskningspriser - Mye spillovers over landegrensene: Overnasjonale
2) Skap markeder vha. klimapolitikk Spesielt for klimateknologier: Markedene oppstår ikke av seg selv men av klimapolitikk og forventningene om den fremover Virkemiddel: Global, langsiktig, troverdig utslippsprising - de mest effektive teknologiene etterspørres - de nye idéene med størst mulig potensial forskes på
3) Politikk for å spre teknologiene kan være nødvendig Ikke sikkert det holder med klimapolitikk som drahjelp dersom markedssvikt i selve spredningen av teknologiene - kredittskranker, innelåsing, læring, offentlig gode.. Optimale virkemidler for økt spredning: - avhenger av typen markedssvikt, markeds-/tilfelleavhengig - behovet er typisk kortvarig - internasjonale markeder - > overnasjonale initiativ best
Verdens myndigheters mest alvorlige svikt: Manglende utslippsprising Dagens priser er for lite utbredt, for lave, for usikre til å skape markedene for klimateknologier Popp (2006): Med prising ville 95% av velferden i optimum vært oppnådd Mulige nestbeste løsninger: a) Kan mer enn optimal FoU-støtte erstatte klimapolitikk? b) Kan mer enn optimal spredningspolitikk erstatte klimapolitikk, dvs. holde etterspørselen kunstig oppe?
a) Kan mer enn optimal FoU-støtte erstatte klimapolitikk? Ja, vi kan få all den klima-fou som trengs i optimum - koster mye (fortrenger FoU, ressurser og budsjett) verdt det? Nei, vi får praktisk talt ingen reduserte klimautslipp - uten pris på klimautslipp vil svært lite bli lønnsomt å ta i bruk (D. Popp, 2006)
b) Kan mer enn optimal spredningspolitikk erstatte klimapolitikk? Empirien er utydelig: Mange historiske eksempler på at aktiv spredningspolitikk har sammenfalt med viktige teknologiske gjennombrudd: - offentlige innkjøp av nye digitale løsninger (Mowery, 2011) - offentlig betaling av nye medisiner (Cockburn mfl., 2011) Men - dro spredningspolitikken utviklingen? - var den riktig dosert (hvor mye var nødvendig/hva ble fortrengt?) - kan erfaringene generaliseres? Fins også dårlige eksempler (syntetisk olje) Teoretisk: Nærliggende at dette er alternativ måte å skape markeder Men koordineringsproblem mlm. land: - gratispassasjerproblemet man støtter (også) andres FoU
Oppsummering av ståa: Verdens klimapolitikk er utilstrekkelig FoU-politikk kan ikke kompensere mangel på markeder Det er ikke insentiver til nok drahjelp fra spredningspolitikk Det skjer for lite utvikling på klimateknologier Hvordan kan Norge gitt ønsket om å tenke globalt bidra? Tre forslag:
1) Optimalisér egen FoU-politikk - Gjelder for alle teknologier, ikke bare klima - Norsk FoU-politikk bør (uansett utlandets) internalisere samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster av spillovers - Gjelder også spredningen dersom det er markedssvikt - ekstern læring, innelåsing e.l. - Ta inn spillovers innenlands, men også utenlands -> mer FoU, teknologiutvikling, klimagevinster og velferd - Sørge for at vi har optimal absorpsjonskapasitet - via samkvem med utlandet, egen FoU, humankapital - Svært vanskelig i praksis, det er forskningsspørsmål i seg selv hva som er verdiene av markedsvikt -at Norge har lav FoU/BNP er ikke indikasjon på at vi ligger for lavt
2) Bør vi satse ekstra på å skape markeder i Norge? dvs. unilateral klima- eller spredningspolitikk - Kan gi internasjonal FoU, men lite treffsikkert - Klimakur 2020: bare halvparten av prisutløste tiltak er teknologitiltak -> bruk heller subsidier til teknologispredning - Men også teknologitiltak kan gi lite FoU-stimulans - Seleksjon eller generell støtte? - treffsikkerhet vs. informasjonskostnader+lobbyvirksomhet - Troverdighet FoU trenger langsiktig klima/spredningspolitikk - Catch 22: Streng -> FoU -> ikke streng -> ikke FoU - Skala norske markeder er små
3) Bedre forslag: Skap markeder gjennom spredningsstøtte til u-land - Mer effektiv teknologipolitikk - mer FoU-marked for pengene - Spredningseksternaliteter i seg selv - kredittmangel - flere dra nytte av erfaringene/læring til mange - land i vekst kan hoppe bukk over innelåste teknologier - FoU en vil skje i i-land - Sammensetningen en annen - tilpasset de store markedene (CCS for nye kullkraftverk, ikke gamle gasskraftverk) - Investere i absorpsjonskapasitet: utdanning, institusjoner, FoU - Gunstige fordelings- og veksteffekter - Billigere reduksjoner kan gi langsiktig vilje til globale forpliktelser ENDA BEDRE FORSLAG - Koordinering mellom land (Det grønne klimafondet) - Slipper også dilemmaet med å selektere kan satse på mange hester
Konklusjoner Verden er langt fra en optimal klimateknologipolitikk Den største mangelen er fravær av utslippsprising Det hjelper litt om Norge skaper markeder for FoU, men dyrt f.eks. elbiler, som hjelpes frem av CO 2 avgifter og subsidier Det hjelper langt mer /kr. om vi skaper markedene i u-land Det er viktig å jobbe videre for samordning av både klimapolitikk, FoU-politikk og spredningstiltak som Det grønne klimafondet
Takk for oppmerksomheten tfn@ssb.no