Næringslivstreff på Norveg 15. mai 2013 Finn Haugan og Vegard Helland
Kort status SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 SMN Kjernemarked Kjerne marked Oversikt 52 kontor in Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Norges nest største sparebank med ca130 milliarder i forvaltningskapital, 180 000 privatkunder og 20 000 bedriftskunder 3 800.000 innbyggere Historie Stifter av SpareBank 1 Alliansen (19.5%) Eier 33% av BN Bank Etablert i 1823 Børsnotert siden 1994 I Romsdal fra 2004 etter oppkjøp av Romsdals Fellesbank På Sunnmøre fra 2009 gjennom overtagelse av BN Banks virksomhet i Ålesund (Glitnir/Kredittbanken) I Sogn& Fjordane gjennom samarbeide med LO
SpareBank 1 SMN er i dag et finanskonsern med betydelig virksomhet innen en rekke forretningsområder tilknyttet bank og finans. Datterselskaper SpareBank 1 Gruppen Tilsluttede selskaper Andre strategiske investeringer ODIN SMN Finans Skadeforsikring SMN Regnskap Liv og pensjon Oslo/Akershus Såkorninvest Midt-Norge Bilplan Markets Bolig-/Næringskreditt SMN Invest Finans Holding Fotograf Schrøders Stiftelse Kvartalet LTO 4
SpareBank 1 ; Norges nest største finansgruppering. Alliansetilknyting en forutsetning for lønnsomt og samfunnsnyttig regionalt engasjement. SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 Nord-Norge Samspar Sparebanken Hedmark LO BN Bank Bank 1 Oslo SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Boligkreditt SpareBank 1 Næringskreditt SpareBank 1 Liv (100%) SpareBank 1 Markets (97%) SpareBank 1 Skade (100%) Inkasso (90%) ODIN (100%) SpareBank 1 Factoring (100%) Banksamarbeid 5
NOEN EKSEMPLER Mer enn en bank: bidrag til utvikling av den regionen vi er en del av er et viktig element i hvordan vi definerer vårt samfunnsansvar Samfunn Kultur Idrett Kunnskap
Med et sterkt regionalt fokus drives SMN med svært lave tap, høyt prestasjonsnivå og med høy lønnsomhet. Og har gjort det lenge. Egenkapitalavkastning 16,2 % 14,6 % 12,8 % 11,7 % Ren kjernekapitaldekning og hybridkapital 10,5 % 7,7 % 10,9 % 10,5 % 9,3 % 8,9 % 11,3 % 10,0 % 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012 Tap på utlån i % av totale utlån 0,31 % 0,16 % Innskuddsdekning 60 % 61 % 65 % 70 % 0,03 % 0,06 % 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012 7
Til tross for
Utviklingstrekk
En fullstendig revisjon av reguleringsregimet for finanssektoren - internasjonalt og i Norge. Riktig. Men krevende konsekvenser. Uomtvistelig solid og velfungerende finanssystem..som ikke skal utfordre finansiell stabilitet Ingen ny bankkrise ever Finansiell stabilitet Tryggere investering Tryggere arbeidsplasser Men krevende transformasjon Soliditet Likviditet Corporate governance Systemrisiko..og Norge tilpasser seg den Europeiske standard kanskje sågar førtidig.
Finansdepartementet fremlegger nå proposisjon 96 lovforslag til nye kapitalkrav frem for godkjennelse i stortinget Nye kapitalkrav blir nå vedtatt og markedet får konkrete retningslinjer å forholde seg til: Finansdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.).
Kapitalbufferne fastsettes i intervallene 0% til 3% for de enkelt komponentene, bevaringsbuffer er fast på 2,5% Bevaringsbuffer 2,5% Skal bestå av ren kjernekapital. Fungerer som en tilleggsbuffer for å øke soliditeten. Motsyklisk buffer 0-2,5% Vurderes ut fra forholdet mellom kreditt og BNP og avviket fra langsiktig trend. Gjelder for alle banker som opererer i landet. Skal fastsettes fire ganger i året med 12 måneders varsling, reduksjon kan skje straks. Skal bidra til større makroøkonomisk stabilitet. Buffer for systemrisiko 1-3% Buffer for å dempe risikoen i det finansielle systemet. Gir rom for nasjonale vurderinger. Nivåene vil være 2% fra 01.07.13 og 3% fra 01.07.14 Systemviktig bank SIFI-Buffer 0-2% Buffer som legges på banker som vurderes å ha en særlig viktig rolle for det finansielle systemet der problemer kan føre til store realøkonomiske konsekvenser. Det er identifisert 28 globale SIFI. Endelig beslutning av hvilke banker som blir SIFI i Norge er ikke avgjort. Brudd på bufferkravene vil medføre begrensninger på utbytte, bonuser med videre
Oppsummert Bankene vil få en samlet egenkapital på nær 20% hvorav 14,5% s.k. ren kjernekapital Krevende transformasjonsprosess Annerledes-ambisjonen utfordres Forutsigbare rammevilkår og like konkurransevilkår en forutsetning for at vi skal kunne fylle vår viktige regionale samfunnsrolle også fremover.
Kapitalutfordringen må løses gjennom de verktøy vi har tilgjengelige. Resultat Resultat: Målet må nås hovedsakelig gjennom styrket inntjening; Økte marginer, reduserte kostnader og økt produktivitet i alle ledd (banken, døtre, eide og tilsuttede virksometer) Vekst Utdeling Utdeling: Lavere utdelingsgrad; Men 0- utbytte anser vi som risikosport! Emisjoner Mål 14,5% Salg av virksomhet Kapital Selskaper Emisjoner; Slik vi i dag bedømmer det er nyemisjoner ikke et mulig virkemiddel Salg av ikke driftskritisk virksomhet Er delvis gjennomført (Polaris Media og Bank 1 Oslo Akershus) Vekst, Min største bekymring. Vi og flere enn oss må skru ned vekten på utlån med de høyeste risikovekter. Bekymret for at bedrifter ikke vil få nødvendig finansiering for videre vekst
Våre kunder vil i sterkt økende grad løse sine dagligbankutfordringer via nett og fortrinnsvis mobile flater. I august 2012 hadde SpareBank 1 nær 2 500 000 pålogginger og 42% av alle våre pålogginger på digitale flater var på mobil og nettbrett. Kraftig eskalering etter dette. SamSpar Bank 1 284.0000 Hedmark 433.000 2.500.000 SNN i august 483.000 SMN 10% i 2012 30% i 2015 385.000 i august 42% i august 2012 582.000 SR bank EVRY Insigth 20.09.12
Siden lanseringen i fjor er det Det logges på lastet ned en Mobilbanken hvert SpareBank 1 app hvert 62 sek 1 sek Mobilkunden Bruker banken vesentlig oftere Er mer fornøyd
SpareBank 1 er verdens første med helautomatisk utlånsprosess Pilot i Sparebanken Hedmark fra15.10.12 Betydelig effektiviseringsgevinst for bank og kunde
Firedobling av antallet som sier de ikke besøker det fysiske bankkontoret de siste ti årene (tall fra 2002, 2008 og 2013) 82% besøker bankkontoret sjeldnere enn hvert halvår, 21% sier de aldri besøker bankkontoret Aldri Hver halvår eller sjeldnere +67% 66 82 21 Vi ser en klar endring av kundeadferd: 49 5 11 1 av 5 sier de aldri besøker bankkontoret 44 55 61 6 av 10 besøker bankkontoret bare en gang i halvåret eller sjeldnere 2002 2008 2013 Kilde: Gallup og FNO, Dagligbankundersøkelsen 2013
Kundene ønsker i stadig større grad å løse sine behov på nett eller med bistand over telefon og i mindre grad fysisk hos rådgiver Prosentandel som oppgir hvordan de ønsker å løse sine behov 90 80 70 77 65 72 71 84 60 50 Nett og kundesenter 40 30 20 10 23 35 Rådgiver 28 22 16 0 Gjennomgang privatøkonomi Boliglån Sparing Ny bank Kredittkort Kilde: TNS Gallup
Vi har gjennomført omfattende endringer i kontorstrukturen siden 2001. Overordnet utgangspunkt har vært endringer i kundenes behov og hvordan kundene benytter banken Situasjonen i 2001 i 2008 Rådgiverkontor med Rådgiverkontor med 78 36 kasse kasse Fra totalt 78 kontor 8 7 8 9 Rådgiverkontor uten kasse Mindre kontor med redusert åpningstid Enkle lokaler, redusert åpningstid, uten kasse Bank i Butikk, Bank i Kommune via 68 kontor og flere kontorløsninger og i 2013 4 40 6 Rådgiverkontor med kasse Rådgiverkontor uten kasse Mindre kontor med redusert åpningstid til totalt 50 kontor, de aller fleste uten kasse
SMN tilpasser seg stadig og i økende grad skiftende rammevilkår
23 Vi gjennomfører betydelige endringer i vår virksomhetsinnretning for å forberede banken på de utfordringer vi har foran oss
Endringsprosess som forhåpentligvis skal gi en bedre bank i 2015 Hvordan skal vi komme dit? Hva kjennetegner oss i dag og må vi ta tak i for å skape ønsket endring? Potensial i forhold til bl.a.: Preferanse SMB Samhandling Produktivitet Kostnader Hva skal kjennetegne SpareBank 1 SMN i 2015? I 2015 Best på kundeopplevelser Sterkere markedsposisjon i byene Prestasjonskultur og høy rådgivningskompetanse Økt kostnadseffektivitet Økt produktdekning Høyere kundetilfredshet Engasjerte medarbeidere Ming-kurs reflekterer underliggende verdier 2011 2012 2013 2014 2015 24
Konsernorganisering: SpareBank 1 SMN og datterselskaper Konsernsjef Finn Haugan Juridisk Risk Konsern Finans Kjell Fordal Produkt og Prosess Tore Haarberg Prestasjonsutvikling Digitale kanaler Tina S. Sund Kontorer Wenche Seljeseth Konsernkunder og Markets Vegard Helland Finans, økonomi, regnskap, analyse Produkter, prosesser, og konseptutvikling Digitale kanaler, kundesenter, HR og prestasjonsutvikling Skal betjene både Betjener de største kundene i personmarked og SMB konsernet. Sentral bedrifter kredittfunksjon for konsernet Datterselskaper Reorganisering skal bidra til Korte beslutningsveier, større lokalt kundeansvar med sterk fokus på verdiskaping Økt produktivitet og reduserte relative driftskostnader Invest Kvartalet Card Solution Bedre oppfølging og kontroll på prestasjon og kredittrisiko Større entusiasme og engasjement blant konsernets 1.200 medarbeidere 25
Vil bankkontorene overleve endringsprosessene?
Ja, de fleste. Tror jeg. Fordi.. Digitalisering har overtatt det meste av dagligbankproduktene Digitalisering vil ikke kunne erstatte dyktige rådgivere; Helt sikkert ikke i bedriftsmarkedet, vi tror at det samme vil gjelde for privatmarkedet Vi vil være tilstede fysisk der ting skjer Vi vil være tilstede med et kompetansemiljø I Nord Trøndelag vil vi følge utviklingen nøye. Noen marginale kontor vil bli avviklet men nærværsstrategien står fast Rørvik er utvilsomt er sted der SMN vil være tilstede med et kompetansemiljø
En liten oppdatering på; - Status i næringslivet i Midt-Norge - Markedssituasjonen for norske banker
1 Status i næringslivet i vår region 2 Markedssituasjonen for norske banker 29
Valuta Rente Vekst Makroøkonomiske forhold Svak vekst forventets også i 2013 Fortsatt negativ vekst i EU i 2013 Veksten i OECD totalt sett blir fortsatt lav Lavere veksttakt for de framvoksende økonomier enn tidligere, men den er fortsatt høy Norsk økonomi går fortsatt godt, men vi har en stadig tydeligere todeling av økonomien Eksportindustrien merker den europeiske krisen Lave lange renter i 2013 Lange renter er fortsatt lave 10års NOK rente på marginalt over 3% Rentenivået i EUR og USD ligger på 1,5-2,0% Korte NIBOR renter stabile under 2% Stabil forskjell mellom NIBOR 3 mnd og styringsrenta siste 6 mnd på 40-50 punkter Fallende pris på marginalfunding for norske banker Ingen indikasjoner på vesentlig økt rentenivå Noe bedret konkurranseevne i 2013 Målt som valutakursforhold til våre 25 viktigste handelspartnere, er konkurranseevnen styrket i forhold til årsskiftet NOK styrket seg vesentlig i 2. halvår i fjor, men pr. mars er det meste av dette reversert Konkurranseevnen ut fra valutakurs er imidlertid fortsatt svakere enn for 2 år siden 30
NOK/m2 Næringseiendom Stabil utvikling i leiepriser, ledighet og verdier Utleiepriser og ledighet 4.000 3.500 3.000 2.500 2.000 1.500 1.000 500 0 Kontorleiepriser største byer jun.11 jan.12 jun.12 jan.13 Kilde: Akershus Eiendom/Dagens Næringsliv Leiepris for kontorlokaler viser fortsatt stigning/flat utvikling i de større byene. I Trondheim uendret på ca. 1 700 kr/m2 Ledighetstall pr. 4. kvartal er positive for Trondheim ledighet på 5,8%. Det forventes at arealledigheten reduseres noe fremover som følge av lite tilbud av nytt areal Kontorledigheten i Oslo redusert med 0,5 %-poeng siste år, til 6,5%. Forventes ytterligere redusert som følge av lav tilgang av nytt areal, samtidig som sysselsettingen i hovedstaden vil øke. 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % 6,3 % Arealledighet 5,8 % Bergen Trondheim Stavanger jan.12 aug.12 jan.13 Kilde: Akershus Eiendom/Dagens Næringsliv 5,2 % 6,60 % 6,40 % 6,20 % 6,00 % 5,80 % 5,60 % 5,40 % 5,20 % 5,00 % Yield - Kontor Oslo des.09 jun.10 des.10 jun.11 des.11 jun.12 des.12 Kilde: UNION/Dagens Næringsliv Verdier Yield nivå ved kjøp av kontorbygg i sentralt i Oslo økte noe i 1. halvår 2012 (tilnærmet stabilt i H2) Yield på kontoreiendom sentralt i Trondheim vurderes p.t. å ligge på rundt 6,5-7%, mot 6-6,5% ved inngangen av 2012. Dette gir fallende eiendomsverdier. Makro effekter Økning i fastlandsøkonomien på 3% i 2012, rekordhøye oljeinvesteringer, høy sysselsettingsvekst og forventninger om fortsatt konjunkturoppgang de neste årene trekker i retning av økt arealetterspørsel og stigende tendens for leieprisene. Lavkonjunktur i Europa og tøffere tider for norsk eksportindustri vil kunne ha noe negativ påvirkning på framtidig etterspørsel. Samlet effekt usikker, men lite sannsynlig med noe vesentlig fall i etterspørsel Lave renter har bidratt til å opprettholde eiendomsverdiene. Økte bankmarginer pga. nye kapitalkrav og færre transaksjoner innenfor eiendom vil sannsynligvis bidra til å øke yield-nivået og redusere verdien av næringseiendom (noe) fremover. 31
Offshore Service Fartøy Forstsatt økt oljeaktivitet gir gode langsiktige utsikter. Volatilt spot marked bl.a. som følge av for stor tilførsel av PSV fartøy. Oljepris og spot rater Inntekt spot marked = Rate x Utnyttelsesgrad Stabil oljepris over $100/fat siste 6 mnd økt oljetilbud som følge av skiferolje kan senke oljepris Økt oljeaktivitet gir økt etterspørsel etter oljeservice, men økt tilbud av spesielt PSV fartøy har gitt et gjennomgående svakt spotmarked i 2012. Det forventes å fortsette i 2013. Kvartalsresultater børsnoterte selskaper Svakt spot marked i 2012 har i ulik grad påvirket selskapenes resultater Lønnsomheten har blitt vesentlig bedret for Eidesvik og Havila, mens Farstad har hatt fallende lønnsomhet (kort kontraktsdekning). Rem høyest margin, men fallende. Positiv utvikling for renteb. gjeld vs.kontantstrøm siste 12 mnd. Farstad er fortsatt best i klassen når det gjelder gjeldsbetjeningsevne. Selskapene har klart seg gjennomgående godt gjennom periodene med svakt spot marked pga god kontraktsdekning Spesielt Havila har vært aktiv med signering av nye kontrakter i 1. kvartal 2013 Makro effekter Svakere global vekst kan gi lavere oljepris på noe sikt Utfordringer mht finansiering av nye prosjekt pga strengere soliditetskrav i bankene og potensiell ny finanskrise Segmentutsikter Forventing om 5% økt riggaktivitet årlig. Positivt for supply. Forventing om sterk vekst for subsea og behov for nye fartøy. Krav til fartøystørrelse gjør at det meste må komme fra nybygg Usikre utsikter for PSV pga stor oppbygging av flåte AHTS ser sterkere ut enn PSV i 2013. Forventing om bedring i seismikk (men sensitiv for oljepris) 32
Maritim industri Velfylte verftsordrebøker til sommeren 2014. Økende kontrahering av subseafartøy. OSV verft møter økende konkurranse fra asiatiske verft. Aktivitet tildelte verftskontrakter Lønnsomhet Verftene som bygger større fartøy har god beskjeftigelse fram til sommeren 2014 høy aktivitet i 2013 63 OSV fartøy kontrahert ved norske verft i 2012 og så langt i 2013 subsea/konstruksjon og PSV dominerer Verftsaktiviteten er en viktig driver for leverandørindustrien - høy aktivitet forventes her også OSV står for nær 60% av ordreboka (ekskl. mindre fartøy) OSV verftene møter økende konkurranse fra Asia hele 25 supply fartøy bestilt ved asiatiske verft i januar (!) Krevende markedsforhold for større verft utenfor OSV Fortsatt god aktivitet også for mindre verft som produserer små fiskebåter og servicebåter for havbruk Etter kraftig vekst 2008-2010 har omsetningen stabilisert seg for større verft Lønnsomheten har kommet på et tilfredsstillende nivå for de fleste store OSV verftene - produksjonen er nå godt tilpasset kapasitet og verftene deltar i en stor del av verdikjeden (design/utstyr) Vard og Havyard har rapportert gode 2012 tall Bergen Group har hatt store problemer i 2011 og 2012 med gjennomføringen av enkelte byggeprosjekter Makro effekter Noe svekket NOK styrker konkurranseevne og lønnsomhet sammenlignet med 2. kvartal 2012 Utviklingen innenfor OSV har størst effekt for de større norske verftene Svak global vekst er dårlig nytt for verft ellers i verden som bygger konvensjonelle shipping fartøy fører til at flere av disse starter å produsere Offshore fartøy -> økt konkurranse (som vi nå begynner å se) 33
Havbruk (laks) Inntjeningen i havbruksnæringen når nye høyder 16.000 14.000 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0-2.000-4.000 Prisutvikling (kr/kg - høyre akse) og volumendring (tonn - venstre akse) 20121-2013 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 Økt volum i 2013 Red volum i 2013 Pris 2013 Pris 2012 Pris 2011 45 35 25 15 5-5 Tilbud og etterspørsel Eksportvolumet opp i januar etter utsatt slakting i enkelte anlegg. Svak tilvekst 1. kv. gir nedgang i lakseeksporten i kvartalet Tilførselssituasjonen til markedet har gitt prisøkning fra des. 2012. Samlet ventes ingen eksportøkning fra norske lakseprodusenter i 2013. Lønnsomhetsutvikling 2000 2015(E) God markedsvekst i 2012 stimulert av relativt lave laksepriser. Begrenset tilførsel fra norske prod. pga konsesjonstaket Myndighetskrav om bærekraftig prod. og kontroll med svinn, dødelighet, miljøpåvirkning, rømming og smitte av lakselus. Lav vekst inntil bærekraftskriteriet er tilfredsstilt. Chile sliter med miljøforhold, sykdom, kostnadsøkning og forfall gjeld. Svak likviditet og sykdom gir begrenset produksjonsvekst. Redusert evne til produksjonsvekst gir underdekning i laksemarkedene. Lav vekst har gitt prisøkning. Lavere laksepris i 11/12 har gitt prisfordel i EU mot annen mat. Salgsvolum til PIIGS-landene er opprettholdt etter finanskrisen. Usikkerhet mht. prisøkning i 2013. Forventet laksepris til produsent 30-35 NOK/kg for 2013 2015. Makro effekter 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00-2,00-4,00 Inntjeningen i laksenæringen - 2000 2015E Fortjeneste/Resultat i kr/kg til venstre akse. Pris og kostnad i kr/kg til høyre akse 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 - -5,00-10,00 Fortjeneste Tap Kostpris Laksepris Laksenæringen har sykler på 4 7 år. Etter en lavkonjunktur i 2003 har lakseprisen steget jevnt med en pristrend opp mot 32 NOK/kg til produsent. Økt selvkost fra 2006, der kostnadsdriverne har vært fôr, luse- og sykdoms-behandling og krav til skjerpet intern kontroll. Forventet resultat er 6-8 NOK/kg for 2013 2015. Ledende produsenter i laksenæringen har vekstambisjoner. Så lenge økning i konsesjonsvolumet er liten må denne veksten skje ved kjøp av andre selskap og andres konsesjoner. Laksenæringen står foran en oppkjøpsrunde med konsolidering til rundt 2 3 ledende selskap og et fåtall mindre selskap. Laks selges i hovedsak i NOK. Endret bytteforhold NOK/EUR har gitt en priseffekt på ca 10 % i norske produsenters disfavør. Selvkostkalkylen ved produksjon av laks er lite følsom for renteendringer. Økt rentenivå gir begrenset effekt på produsentenes inntjening.
Fiskeri Svært god ressurssituasjon for hvitfisk / utfordrende pris og marked. Svakere ressurssituasjon for pelagisk / stabilt marked. Antakelse om svakere lønnsomhet i hele fiskeindustrisegmentet i 2012. Pris og volum Hvitfisk Økte kvoter for torsk (+25%) i 2013. Uendret for sei og nedgang for hyse totalt sett økning for hvitfisk. Lavere priser på torsk slår sterkest ut på fartøy som leverer ferskt råstoff (kystfartøygruppen). Autoline er prisvinner pga. høy kvalitet Pelagisk Svakere ressursutvikling for pelagisk. Lavere kvoter for NVG sild / stabilt for makrell og lodde. Økning for kolmule. Betydelig prisnedgang (33%) for makrell i 2012. Stabile priser for sild, lodde og kolmule. Lønnsomhet Makro effekter Noe svekket NOK styrker konk.evne og lønnsomhet vs. med 2. kvartal 2012 Global økonomisk vekst begrenset innvirkning på etterspørsel. Befolkningsvekst og fokus på kosthold tilsier god ettersp.vekst Økt rentenivå har ikke effekt på etterspørsel, men reduserer lønnsomheten hos aktørene Fiskefartøy Gode res. i 2011 for ringnot/trål fortsatt svakt for autoline Antakelser for 2012; Torsketrål: Lavere omsetning og EBITDA (10-15% red.) Pelagisk: Lavere omsetning og EBITDA (fra et høyt nivå) Autoline: Ingen nedgang i omsetning, økning i EBITDA. Kystfartøy: Svekket lønnsomhet Hvitfisktrål, Autoline og Ringnot forventes å levere tilfredsstillende lønnsomhet i 2013. Fiskeindustri/-eksport Klart svakere resultat for fiskeindustri. Både hvitfisk (spesielt) og pelagisk pga. innkjøp/prod. i fallende marked Forventing om tilfredsstillende inntjening i 2013 35
Bransjeindikatorer 1. kvartal 2013 - Oppsummering Område Status Kommentar Konsekvenser Makro EU i resesjon noe svekket vekst i Asia Lave lange renter - stabilt påslag i interbankmarkedet NOK igjen noe svekket etter en tids styrkelse Fortsatt svake utsikter Næringseiendom Høye/stigende leiepriser for kontor i de største byene Lav ledighet i Trondheim (5,8%) - forventes redusert Noe økt yield nivå i 2012. Forventes høyt/økt pga høyere bankmarginer som følge av økte kapitalkrav. Effekt kan bli reduserte panteverdier som igjen øker marginkravet på løpende eng. Stabil utvikling i leiepriser og verdier Offshore Service Fartøy Stabil oljepris volatilt spotmarked i supply Forventning om økt langsiktig aktivitet står fast Tilfredsstillende resultater fra OSV selskapene i 2012 Subsea ser bra ut usikkert for PSV pga tilbudsvekst Fortsatt økt oljeaktivitet Usikkert PSV marked Høy oljepris Maritim industri Aktiviteten holder seg høy spesielt i OSV segmentet God lønnsomhet blant de fleste store OSV verftene Spesielt sterk vekst i subsea kontraheringer 2012/13 Økende konkurranse fra asiatiske verft God verftsordrebok Økende konkurranse fra Asia Havbruk Begrenset produksjonsvekst har gitt prisøkning fra desember 2012. Forventet laksepris til produsent 30-35 Nok/kg for 2013-2015. Forventet resultat for lakseprodusentene 6-8 NOk/kg for 2013-15 Næringen kan stå foran en konsolideringsperiode med oppkjøp. Forventning om god og forbedret lønnsomhet framover Fiskeri God ressurssituasjon for torsk, men utfordrende markedssituasjon og fallende priser Mer utfordrende ressurssituasjon for pelagisk, men gode markedsutsikter 2012 ble et relativt svakt år for både fiskefartøy og fiskeindustri Varierende resurssituasjon og marked Svak lønnsomhet i 2012 36