BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV VANN- OG AVLØPSNETTET

Like dokumenter
Modell for fremtidig investeringsbehov i Norske VA- nett. Stian Bruaset PhD kandidat NTNU stian.bruaset@ntnu.no (Ansatt i Trondheim kommune)

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Beregningsmetodikk for investeringsbehov

Utfordringsbildet noen tanker.. Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, fagtreff

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et

Bærekraftige strategier for rehabilitering av vann- og avløpsnettet

VA-dagene for innlandet Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

Behov for satsing på vannog avløpsinfrastrukturen: Hvorfor og hvordan?

Breivoll Inspection Technologies. Arne Christian Vangdal

Strategi og metoder for fornyelsesplanlegging. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning. Borghild Folkedal, Hawle Water Technology VA-DAGENE SØRLANDET

Fagtreff 7 februar BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

Utskifting eller NoDig? Ja takk, begge deler!

Kunnskap for en bedre verden 1

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Fornyelse av vannledningsnettet Variasjoner og trender

Nasjonal dugnad for ledningsfornyelse: DiVA

Benchmarking i Norge med

Ledningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet

Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning. Grande, Oslo VAV RÖK 2018,

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann

-Vi kan ikke leve med et vannledningsnett i så sterkt forfall

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

DiVA-metoden Nyttig verktøy for hoved- og saneringsplaner VA-dagene 24. oktober 2018

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

Energieffektivisering økonomisk forsvarlig? Energieffektivisering i et økonomisk perspektiv. Er energieffektivisering bærekraftig?

Hva er riktig fornyelsestakt for ledningsnettet og hvordan kan vi oppnå en effektiv fornyelse? Bjørn Zimmer Jacobsen

Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder

NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk

Innovasjon og nytenking Klimatilpasningsdagene 31.august 2017

VA-dagene Innlandet november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig?

Verktøy for estimering av sviktsannsynlighet og restlevetid

Vannbransjen: Utfordringer og muligheter

FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg

DRIFTSOPERATØRSAMLING NOVEMBER I KRISTIANSUND

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

Hva koster avløpsanlegget - kommunen og privat?

Tilstandsmåling av vannrør - trenger vi det? Arne Christian Vangdal daglig leder

Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger

Er klimatilpasning mulig?

Forfallet skal stanses

FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Årskonferanse september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett:

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Vannforsyning diskutert siden 1600-tallet

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse

Utfordringer for VAsektoren

Saksbehandler: Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/ Kommunestyret 89/

Optimalt vedlikehold. Eivind Solvang. SINTEF Energiforskning AS. NTNU Institutt for elkraftteknikk

Fra plan til handling

Gravefrie løsninger (NoDig) i stadig utvikling.

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

RENVANN Dialognotat grunnlag for dialogkonferanse

Når er sikkerheten god nok?

Høyhastighetsutredningen

NoDig: Miljø- og kostnadseffektiv ledningsfornyelse. VA-dagene i Midt-Norge, arve.hansen@asplanviak.no

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

EU prosjektet DESSIN. Hvordan vurdere lokal behandling av overløp mot oppgradering av sentralt system?

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

DaØ Arne Christian Vangdal Daglig leder, medgründer og aksjonær Ny mulighet for vurdering av tilstand på vannledninger

Anlegg. Drift. Kontroll

Hvordan oppnå en effektiv forvaltning av ledningsnettet?

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

City Of Oslo Agency for water and wastewater services

Bedre samordning av ledninger i grunnen: Hva er på gang og hvordan kan det løse utfordringer i kommunene?

Endringer i ISO-standarder

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Velkommen til Rezidor

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

MILJØMÅL FOR BYGG SCANDIC LERKENDAL Christofer Skaar Seniorforsker, SINTEF Byggforsk Førsteamanuensis II, IØT NTNU

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013

Digital Grid: Powering the future of utilities

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering

Faktaark - Generell innledning

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge Oktober 2010

Tilstandsbasert modell for beregning av restlevetid

FoU og Innovasjon i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune - våre erfaringer. Arnhild Krogh, seksjonsleder, Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening

ASTI AS Trøndelag Industrielektronikk

Kommunedelplan vann

Transkript:

BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV VANN- OG AVLØPSNETTET Stian Bruaset Forsker, SINTEF Community stian.bruaset@sintef.no

Innhold Ledningsnett i Norge: hva er status? Konseptet 'bærekraft': hva betyr dette for oppgradering og fornyelse av ledningsnett Hvorfor bør hver kommune lage sine egne veldokumenterte planer for fornyelse? Vi ser nærmere på to konsepter for bærekraft for å optimalisere fornyelse av ledningsnett 2

3 Ledningsnett i Norge: hva er status?

Ledningsnett i Norge: hva er status? Etter Askøy hendelsen har det blitt politisk fokus på vannforsyning og ledningsnett Bransjen har prøvd å sette fokus på dette i mange år 4

5 Statsministeren kommenterte også

Har Norge et omfattende etterslep? Eller er det andre faktorer som spiller inn? (drikkevannsledninger) Tyder ikke på omfattende etterslep, men at et 'demografiske ekko' har nådd oss (refleksjon av fortidens demografiske utbygginger) - en ELDREBØLGE Ironisk nok er denne tidsperioden (etter krigen) også den perioden hvor man har ledninger med dårligst kvalitet dette fører også til et behov for økt fornyelse fremover Jevnt lavt fornyelsesbehov Gir begynnende økt behov God kvalitet, lite behov

7 Fornyelsesrate drikkevann: 0.8-0.9

8 Fornyelsesrate avløpsnett: 0.85-0.95

9 Fornyelsesrate overvannsnett: 0.45-0.75

10 Bærekraft

Hva er hoved komponentene for bærekraftig fornyelse? Sikre en sikker og trygg vannforsyning for framtiden (hva innebærer dette?) Sikre godt vann, nok vann. Bevare miljøet Minimere kostnader for oss og framtidige generasjoner Ikke forskyve kostnader eller negative sosiale og bærekraftige påvirkninger til fremtidige generasjoner 11 Framtiden fremtidige generasjoner Hva betyr dette i praksis? Kommer tilbake til dette

Bærekraftig fornyelse Ikke forny ledninger før de har levd ut sine 'fulle' potensial ikke forny ledninger for tidlig. Sløsing av ressurser Sløsing av penger Unødvendige inngrep i infrastruktur MEN: Forny ledninger før de har levd ut sitt potensial hvis andre faktorer fører til at den overordnede bærekraften til ledningen forbedres (eks. ved å kombinere fornyelse av ledning med fornyelse av veg). Planlegg fornyelse mellom infrastrukturer 12

Hvorfor bør hver kommune lage sine egne veldokumenterte planer for fornyelse? 13

Hoved argumenter 1. Oppfyller krav i drikkevannsforskriften for tilstandsvurdering og plan for vedlikehold og fornyelse 2. Bærekraftig tilnærming en standard i bransjen (Norsk Vann, krav fra Regjering/Storting) 3. Bruke pengene på rett sted til rett tid optimalisere bruken av begrensede ressurser og begrensede budsjett 4. Spare penger slik at de kan brukes der hvor behovet er størst

1. Den nye drikkevannsforskriften Nye krav: 1. Må ha oversikt over tilstanden til ledningsnettet nødvendig å utføre tilstandsanalyse 2. Skal sette i verk tiltak/plan for utbedring basert på tilstandsvurderingen 3. Plan for vedlikehold og fornyelse må være oppdatert En såkalt LTP analyse er en metode for å oppfylle disse kravene Benytter seg av levetidskurver - gir en tilstandsanalyse Beregning av fornyelsesbehov er forslag til tiltak basert på tilstanden (levetidskurvene), og er en plan for vedlikehold og fornyelse 15

Levetidskurve en funksjon av individuelle levetider Service levetid: fornyelse av vei (koordinering) Service levetid: hydraulisk kapasitet for liten Service levetid: risiko for høy Service levetid: fysisk tilstand for dårlig

2. Hva er bærekraftig tilnærming? Gjennomsnittlig levetid eller en gitt fornyelsesrate er ikke en bærekraftig tilnærming. RENAUD, E., BREMOND, B. & LE GAT, Y. 2014. Water pipes: why lifetime is not an adequate concept on which to base pipe renewal strategies. Water Practice and Technology, 9, 307-315.

3. Bruke penger på rett sted til rett tid 12.0 Fornyelsesbehov lengde [km] 1,3 1,0 0,7 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 BM1 BA1 BA2 BM1 BM2 BM3 BM4 DIV LER P-R BM2 Totalt fornyelsesbehov [km] : 315.33 BM3 0.0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 2042 2044 2046 2048 2050 2052 Kommuner har ofte et mål om å oppnå en gitt årlig fornyelsesrate. Er dette fornuftig? Hva om ledningsnettet fikk velge istedenfor? 18

4. Penger spart La oss anta at beregnet behov = 0,7 % +/- per år Årlig kostnad ved 600 km nett, 0,7 % fornyelsesrate og 10 000 NOK/m gjennomsnittkostnad: 600 000 m * 0.007 * 10 000 nok/m = 42 mill Planperiode 10 år: ca. 420 mill Hva hvis kommunen ligger på 0.8 % fornyelsesrate (istedenfor det beregnede behovet på 0,7 %)? 600 000 m * (0.008-0.007) * 10 000 nok/m * 10 år = 60 mill (6 mill per år) 19

Konsepter for bærekraft ved fornyelsesplanlegging 20

1 Optimalisere investeringstidspunkt finne optimal balanse mellom kostnader (investeringer) og kvalitet på tjenestene 21

Verktøy: kalibrering av 'levetidskurver' Mål: optimalisere ytelse vs. kostnader Kalibreringens oppgave er å minimalisere kostnader samtidig som man opprettholder et ønsket service nivå

2. Optimalisere fornyelses strategier - Inkludere livssyklus analyser av fornyelsesmetoder ved langsiktig fornyelsesplanlegging 23

Bærekraftsmål Eks: Vi skal nå målene innen 2040 Er det nok? Hva med de neste 100 år, 200 år? Om man har for korte tidsperspektiv (strategisk sett), kan gode løsninger innen 2040 føre til dårlige løsninger for senere generasjoner Så en strategi bør dermed være en strategi som oppfyller målene innen 2040 + at den ikke fører til økte kostnader, eller økte miljømessige eller sosiale påkjenninger i hele dens levetid (i henhold til Brundtland kommisjonens definisjon vurderer man effekten også for framtidige generasjoner)

Eksempel på levetid no-dig (eks. strømpe) vs levetid utskiftning Strømpe levetid: 50 år Behov for fornyelse, mens utskiftet ledning kan enda ligge 50 år før den er i behov for fornyelse. Utskiftning levetid: 100 år 50 år 100 år Tid

Strategisk nivå; flere nivå Tapt informasjon Vanlig grunnlag for å velge strategi: kostnad de neste 50 år

Ide; bruke levetidskurver for å definere en levetidsfaktor metode for å løse livssyklus problematikken ved fornyelse av ledningsnett X0 X0: Begynnelsen på rehabiliteringsmetodens service ytelse X1: Slutten på rehabiliteringsmetodens service ytelse X1

Levetidsfaktor Levetid av fornyelsesmetoder bør ikke inkluderes som en indikator/faktor i en bærekraftanalyse, men bør være en styrende faktor i en slik analyse fordi den påvirker alle andre faktorer Levetid inkluderes som styrende faktor via levetidsfaktoren En levetidsfaktor kan for eksempel beregnes for rehabiliteringsmetoder: Utskiftning med duktile rør Utskiftning med PE rør Strukturell no-dig Etc. Da kan man sammenligne og vurdere bærekraften til ulike rehabiliterings metoder og strategier uavhengig av deres levetid Metodene er korrigert for faktisk levetid Altså ikke basert på en gjennomsnittlig levetid Og hvor man ikke bare fokuserer på resultatene de første 40-50 årene. Man tar hensyn til alle fremtidige generasjoner

Resultater prosjekt - Norge Ranking Rehabilitation Herz values LCF (Area) Normalized SF Method a b c LCF factor #1 - Reference Replacement 7,248 0,036 60 125.25 1.00 1.00 Method #2 Coordinated 4,656 0,040 60 111.33 0.89 1.13 replacement of sewer and water pipes #3 No-dig - structural 4,392 0,034 45 104.32 0.83 1.20 method #4 Coordinated 4,439 0,047 56 99.02 0.79 1.27 replacement of water, sewer and roads #5 No-dig - nonstructural 4,233 0,073 25 52.32 0.42 2.39 method #6 No-dig - semistructural 0,742 0,051 25 49.55 0.40 2.53 method

Hvordan levetid påvirker de andre parameterne S (ikke strukturell no-dig) * 2,39 = S (Referanse Metode) -> eks: CO-2 utslipp over levetiden for ikke strukturell no-dig = Kg utslipp CO-2 * 2,39

Case studie resultater for ulike fornyelsesstrategier fra norsk by med og uten levetidsfaktor 1: 90 % utskiftning + 10 % no-dig 2: 70 % utskiftning + 30 % no-dig 3: 50 % utskiftning + 50 % no-dig 4: 100 % utskiftning, koordinering vann + avløp 5: 100 % utskiftning, koordinering vann + avløp + veg 6: 30 % no-dig + 70 % koordinering vann + avløp (utskiftning) 7: 50 % no-dig + 50 % koordinering vann + avløp + veg (utskiftning) SF korrigert kostnad tar hensyn til kostnader for fremtidige generasjoner 31

Case studie investerings kostnader Nytt boligområde I Gällivare, Sverige, 1000 boligenheter prosjektert for 2030 Nytt ledningssystem hva er optimal fornyelsesstrategi (mhp kostnader) når den tid kommer? Levetids data: Cohort Survival time 100% Survival time 50% Survival time 10% Source New water pipe in PE 50 years 125 years 160 years (Malm, 2013) New sewer pipe in PVC 30 years 125 years 175 years (Malm, 2013) New road 250-500 v./day 3 years 18 years 53 years (Svensson, 2014) Kostnader: Scenario Activity description Cost (euro/m) Separate Coordinated Coordinated with road Replacement of water or sewer main. Includes road replacement. Replacement of water and sewer main. Includes road replacement. Replacement of water and sewer main. Excludes road replacement. Alle scenario er proaktive Koordinering med veger: all ledningsfornyelse utføres systematisk forut for vegfornyelse Koordinering tar dermed hensyn til redusert benyttet levetid for ledningene 550 700 400

Resultater 120000 Annual replacement cost (euro) 100000 80000 60000 40000 20000 Koordinasjon: - Redusert levetid på ledninger - Ledningene fornyes tidligere - Investeringer må tas tidligere (brattere investeringskurve) - Kostnadstopp betraktelig lavere pga. kostnadsfordeling 0 2020 2040 2060 2080 2100 2120 2140 2160 2180 2200 Separate Coordinated Coordinated dependent Coordinated with road Coordinated dependent, with road Years Kilde: Youen, LESAM 2017, Trondheim

9000000 Resultater akkumulerte kostnader Cumulated replacement cost (euro) 8000000 7000000 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 0 2020 2040 2060 2080 2100 2120 2140 2160 2180 2200 Years Separate Coordinated Coordinated dependent Coordinated with road Coordinated dependent, with road Dyreste strategi gir en 74 % høyere totalkostnad enn billigste strategi Kilde: Youen, LESAM 2017, Trondheim

Konklusjon 35 Ikke forny for tidlig, Ikke forny for sent Ikke forny for mye, Ikke forny for lite Bruk riktig fornyelsesmetoder Kombiner og koordiner fornyelse Oppsummert: Optimaliser investeringstidspunkt og bruken av strategier Og sist, men ikke minst: Invester i grundige og gode tilstandsvurderinger og fornyelsesplaner for ledningsnett. Vi har sett at det er nødvendig, at det optimaliserer fornyelsesinnsats, og at det kan spare kommunen for ressurser og penger

Teknologi for et bedre samfunn