Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking Bjørn Skaar, Statens vegvesen 16.1 Generelt... 2 16.2 Trafikkskilt... 2 16.2.1 Skilt og skilttyper... 2 16.2.2 Plassering og oppsetting av trafikkskilt... 3 16.2.3 Drift og vedlikehold av skilt... 5 16.3 Vegoppmerking... 7 16.3.1 Typer og krav... 7 16.3.2 Viktige oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av vegoppmerking... 8 16.3.3 Kantstolper... 9 Referanser... 9 Versjon 2011-11-20 Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 1
16 Trafikkskilt og vegoppmerking 16.1 Generelt Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke trafikantenes behov for informasjon og samfunnets behov for regulering av trafikken. Skiltingen utgjør sammen med vegoppmerking et omfattende informasjons og styringssystem for vegtrafikken. God skilting og vegoppmerking bidrar til sikker, effektiv og miljøvennlig trafikkavvikling. Forutsetningen er god nok teknisk standard på dette trafikkutstyret. Drift og vedlikeholdsinnsatsen vil ha avgjørende betydning for dette. Trafikkskilt og vegoppmerking er gyldige kun når rette myndighet har fattet slikt vedtak. All nyetablering eller endring i eksisterende skilting og oppmerking må godkjennes av den lokale skiltmyndigheten. For å kunne ha oversikt over mengde og tilstand på skilt og oppmerking langs vegnettet behøves registre som tar vare på alle data knyttet til dette trafikkutstyret. 16.2 Trafikkskilt 16.2.1 Skilt og skilttyper Trafikkskilt benyttes for å: 1 Regulere trafikken 2 Varsle om farer og hindringer 3 Lede trafikken til bestemmelsesstedet 4 5 Gi opplysninger om bruken av vegen og serviceanlegg Gi trafikantene optisk ledning vise vegens videre forløp og linjeføring I Norge utgjør den offentlige trafikkskiltparken på hovedvegene (riksveger og fylkesveger) ca 800 000 skilt og representerer en ny verdi på ca 2,0 milliarder kr. Skilttettheten på landsbasis er ca 15 skilt/km, men vil variere avhengig av hvor i landet en befinner seg, trafikkmengde, andel ukjente trafikanter og om strekningene er i bymessige strøk eller landeveg. Følgende skilttyper er vanlige å benytte: Skilt med reflekterende folie Innvendig belyste skilt Utvendig belyste skilt Variable skilt (mekanisk variable eller lysende billedpunktskilt som LED o.a.) Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 2
Det mest vanlige er å benytte skilt med reflekterende folie. Det benyttes 3 typer reflekterende skiltfolier benevnt som klasse 1, klasse 2 og klasse 3. Disse har ulike lystekniske egenskaper. Hvor de ulike folieklassene skal benyttes er avhengig av hvor skiltoppsettet skal være og i hvilke omgivelser. For eksempel må et skilt som skal stå i bymessige omgivelser, hvor det er mange konkurrerende lyskilder, ha høyere folieklasse (klasse 3) enn skilt i landlige omgivelser (klasse 1). 16.2.2 Plassering og oppsetting av trafikkskilt Et trafikkskiltoppsett består av: Skiltet (skiltbudskapet - skiltansiktet) Oppsettingsutstyret (stolper, master, halv- og helportaler) Fundamenter (prefabrikkerte betongfundamenter, plasstøp, fjellfeste og stålspyd) For at trafikkskiltene skal kunne leses må de være synlige både i dagslys og mørke. Observasjonsvinkel: Innfallsvinkel: Figur 16.1 Det er strølyset fra kjøretøyenes billykter som gjør at skiltene er synlige i mørke Det er strengere krav til minste leseavstand på veger med høyere fartsnivå (utenfor tettbygd strøk) enn det er på veger med lavere fartsnivå. De viktigste årsakene til at det er stilt strengere krav ved høyere fart er at tiden til disposisjon for å lese og oppfatte skiltbudskaper er kortere. Samtidig er det behov for informasjonen tidligere på grunn av lengre reaksjons- og bremsestrekning. Derfor er også kravene til frisikt foran trafikkskiltene større på veger med høyere hastigheter. Eksempel på drift og vedlikeholdsoppgaver for å opprettholde frisikt frem til skiltene er å rydde i vegetasjon, brøytekanter og snøskavler eller andre fysiske ting som hindrer sikten frem til skiltet. Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 3
Skilt skal være lesbare for de trafikantene de gjelder for. Krav til frisikt (m) foran skiltet er som følger (gjelder også vegetasjon og snøopplag): Fartsgrense Vegvisningskilt Andre skilt 50 100 m 70 m 80 140 m 110 m Figur 16.2 Eksempel på vegetasjon som hindrer frisikt frem til skiltet Skiltene må ha en teknisk standard som gjør at trafikantene får tillit til skiltingen og være slik utformet at trafikantene også forstår budskapet som gis. Figur 16.3 Eksempel på en god teknisk utførelse Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 4
Før plassering og oppsetting av skilt i marken skal det angis: - Om skiltet skal være sideplassert eller montert over kjørefeltene (portal) - Krav til frisikt frem til skiltet (hastighet) - Avstand fra vegkant - Høyde over vegkant - Valg av oppsettingsutstyr til stolper eller mast - Tekniske krav til utstyrets egenskaper ved påkjøring (deformasjon/avskjæring) - Skiltstørrelser og teksthøyder på vegvisningskilt - Valg av refleksfolie (skiltfolie) eventuelt bruk av en annen type skilt - Type fundament 16.2.3 Drift og vedlikehold av skilt Utskifting av skilt som følge av alder For at skilt skal kunne virke etter hensikten må de fungere godt både i dagslys og i mørke. Det er derfor viktig å skifte ut gamle skilt når skiltfoliens tekniske tilstand har blitt for dårlig. I tillegg til at de reflekterende egenskapene reduseres ved elde, vil også trykkfargene som anvendes i folien falmes over tid og redusere skiltets lesbarhet. På bakgrunn av erfaringer anbefales følgende utskiftingsintervall på skilt som følge av aldring: Folieklasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Levetid 10 år 14 år 16 år Kontroll av skilts synbarhet gjøres best i mørke. Skilt som fungerer i mørke vil sannsynligvis også fungere i dagslys. Utvikling av mobilt måleutstyr vil etter hvert gjøre skiltkontroll både mer effektiv og objektiv i den forstand at lystekniske grenseverdier for folienes funksjon vil være avgjørende for om skiltet må skiftes eller ikke. Figur 16.4 Skiltets folie er falmet og har så dårlig refleks at det ikke fungerer verken i dagslys eller mørke Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 5
Andre viktige drift og vedlikeholdsoppgaver: Fjerne snø og vegetasjon som hindrer frisikt mot skiltene Oppretting, utskifting og reparasjon av skadde skilt, stolper, fundament o.a. skiltutstyr Undersøkelser som er gjort viser at det er brøyteskader fra vinterdriften som er den dominerende årsaken når det gjelder skiltskader. Det er derfor viktig at skiltets plassering og valg av oppsettingsutstyr vurderes også i lys av dette. Man kan unngå skader ved å flytte skiltet lengre fra vegen. Personell som utfører vinterdriften må også vise varsomhet ved passering av skilt ved snørydding. Figur 16.5 Skilt som er skadet Påkjørselskader, hærverk, tagging og skuddmerker på skiltplatene er også kjente skadehendelser på skiltparken. Rengjøring av skilt fjerning av snø, smuss, rim, møkk o.a. som hindrer skiltene i å være synbare/lesbare Vasking og rengjøring av skilt bør utføres regelmessig for at skiltene skal kunne virke etter sin hensikt. Vaskefrekvensen vil avhenge av bl.a. trafikkmengde, værforhold, snø som fester seg på skiltet etter snøbrøyting, salting m.m. I tunneler og langs sterkt trafikkerte veger er det nødvendig å rengjøre skiltene oftere. Dette gjelder særlig om vinteren da søle, møkk, piggdekkstøv, snø m.m. fester seg til skiltflatene. Figur 16.6 Behov for rengjøring (vask) av skiltet Utskifting av lyspunkter/pærer der skilt er kunstig belyst Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 6
16.3 Vegoppmerking 16.3.1 Typer og krav Vegoppmerking benyttes for å: Lede trafikken; ved angivelse av kjørebane og kjørefelt vises vegens videre forløp Regulere trafikken Varsle trafikantene om farlige eller spesielle forhold ved vegens geometri Supplere informasjon gitt ved trafikkskilt Vegoppmerkingsystemet består av: Langsgående linjer (f.eks. kantlinjer, midtlinjer, skillelinjer) Tverrgående oppmerking (f.eks. gangfelt) Symboler og tekst (f.eks. piler og vegnummer) Langsgående oppmerking som skiller mellom motgående trafikkretninger skal ha gul farge. All annen oppmerking er hvit. Figur 16.7 Langsgående oppmerking; gule midtlinjer og hvite kantlinjer For oppmerking av vegdekker brukes ulike materialer: Termoplast tykkelse ca 2,0 3,0 mm Sprayplast tykkelse ca 1,0 1,5 mm Vannbasert maling tykkelse ca 0,4 mm Anvendelsen av de ulike typene avhenger av hvor utsatt oppmerkingen er for slitasje, mekaniske påkjenninger m.m. Tekniske krav en funksjonell vegoppmerking må: Være synbar ved kjøring i dagslys Være synbar ved kjøring i mørke ved våt og tørr vegbane Gjengi korrekt fargegjengivelse (gul og hvit) Ha tilstrekkelig friksjon Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 7
I tillegg er vibrasjon/støy ved overkjørsel en egenskap som etterlyses i stadig større omfang. Vegoppmerkingens funksjonelle egenskaper dokumenteres bl.a. ved lysteknisk måleutstyr. 16.3.2 Viktige oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av vegoppmerking Ny oppmerking etter dekkefornyelse Etter avsluttet dekkefornyelse skal alle langsgående linjer være utført senest innen: 3 dager på veger med ÅDT > 20 000 1 uke på veger med ÅDT > 5000 2 uker på veger med ÅDT 5000 * ÅDT = årsdøgntrafikk På veger hvor vegoppmerkingen er spesielt viktig, bør oppmerkingen helst utføres umiddelbart etter dekkefornyelse. Eksempel på slike veger er 3-feltsveger hvor det kan være tvil om retningen på midtfeltet, og spesielt vanskelige kryss. Reparasjon av eksisterende oppmerking som følge av slitasje eller mekaniske skader Tidsfrister for reparasjon/vedlikehold av vegoppmerking på eksisterende vegdekker avhenger av type vegoppmerking og betydning. Utførelse av oppmerking med størst trafikksikkerhetsmessig effekt prioriteres først. I påvente av permanent oppmerking kan midlertidig oppmerking på nye svarte vegdekker utføres med bruk av både deformerbare og ikke deformerbare midlertidige vegbanereflektorer limt til overflaten. Det benyttes reflektorer som i mørke reflekterer lys tilsvarende fargen på den linjen den erstatter eller supplerer. Midlertidig oppmerking og formerking Dersom vegoppmerking etter dekkefornyelse ikke kan utføres innen tidsfristene, bør midlertidig oppmerking foretas. Dette er særlig viktig når dekkearbeidene utføres på høsten når mørke og våte nyasfalterte vegdekker gjør det særlig vanskelig å orientere seg i vegbanen og å se vegens videre forløp. Rengjøring og feiing før reparasjon av eksisterende oppmerking Nedsmussing er en av årsakene til at oppmerkingen ikke er synlig. Sand og støv bør fjernes så tidlig som mulig på våren. Vegbanen blir samtidig rengjort slik at reparasjoner før ny oppmerking legges får et underlag som er tilrettelagt for dette. Slitasje på vegoppmerkingen er størst som følge av piggdekkbruk. Slitasje på midtlinjer på veger med store trafikkmengder kan være så omfattende at store deler av linjen må repareres hver år. Skader på vegoppmerkingen fra vinterdriften og bruk av tungt vinterutstyr (høvling) kan også være omfattende. Det viktig at de som utfører vintertjenesten er oppmerksom på dette forholdet. Rydding av vegetasjon Gul midtlinje gir informasjon bl.a. om siktforhold, om sikten fremover er for kort for å utføre en vanlig forbikjøring. Etablerte midtlinjekombinasjoner skal opprettholdes og skal Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 8
ikke endres som følge av tilgroing langs vegnettet. Vegetasjon skal ryddes slik at trafikantene ikke får feil informasjon som følge av at siktforholdene ikke samsvarer med den midtoppmerkingen som er anvendt på strekningen. 16.3.3 Kantstolper Kantstolper med refleks brukes som supplement til vanlig vegoppmerking og er et tiltak som bedrer den optiske ledningen og viser vegens videre forløp bedre ved kjøring i mørke og under dårlige siktforhold. De viktigste oppgavene innenfor drift og vedlikehold av disse er: Vask og rengjøring Reparasjon og oppretting av skjeve stolper Utskifting av kantstolper Vedlikehold av kantstolper kan være spesielt utfordrende i perioder. Særlig vanskelig kan det være å holde refleksen ren og synlig til enhver tid når det er snø, slaps og søle i vegbanen. Da kantstolpene står nær vegkanten og i lav høyde er de veldig utsatt for tilsmussing. Dette betyr at behov for vask og rengjøring i perioder opptrer nesten daglig. Figur 16.8 Kantstolper med refleks Referanser Statens vegvesens håndbøker: - Håndbok 049 Vegoppmerking - Håndbok 050 Trafikkskilt (del 1 5) - Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr - Tekniske krav - Håndbok 046 Planlegging og oppsetting av trafikkskilt - Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 9
Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking 10