«Lindåsprosjektet» Erfaringer frå planlegging, implementering og drift av omsorgsteknologi i kommunen. Konsekvensar for brukarar, pårørande, tilsette og organiseringa av heimetenesta Kari Bjørkheim (prosjektleiar) Hildegunn Baravelli (prosjektkoordinator ) Gjøvik, 9.mars 2016
Tema Litt om kommunen Lindåsprosjektet Kva har vi gjort? Erfaringar & gevinstar Konsekvensar for dei involverte
Lindås kommune Sett inn norgeskart her for å sette Lindås på kartet
Knarvik Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12-31.07.15 Mellomstor kommune: 15 500 innbyggere Nordhordland -like nord for Bergen -areal: 474 km² Næring: -industri (Mongstad) -jordbruk Topografi: -fjord og fjell -avstander Særpreg: -svært aktive frivillige lag -kulturkommune -Knarvikmila
Bakgrunn for prosjektet Kvifor satsa på endring i heimetenestene? NOU, 2011 NOU, 2011:11
Rett teneste på rett nivå. Personhjelp av helsepersonell BEHOV TEKNOLOGI (Kvardags)rehabilitering Tilrettelegging Frivilligheit
Institusjon Omsorgsbustad Omsorgspyramiden i Lindås Heimesjukepleie/Heimehjelp Aktiv omsorg Spesialisert rehabilitering Frivillige OMT/KVAR/hjelpemidlar og tilrettelegging av bustad Fallforebyggjande gruppe Helsetrim FOLKEHELSE: Helseframande og førebyggjande livsstil for alle
Prosjektet sitt hovedmål: «Kommunesektoren utviklar effektive og gode omsorgsløysingar ved hjelp av omsorgsteknologi Samarbeidspartnare: Finansiering:
Sengesensor Bevegelsessesnor Smykkesendar med fallsensor Stolsensor Fuktsensor for seng Fuktsensor TRÅDLAUST Smykkesendar Epilepsisensor Tablettdispensar Røykvarslar Ringesnor Alarmsentral Dørsensor
Respons på alarmane Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12-31.07.15 Røykvarslar Alarmsentral Andre sensorar Alternativ 1 1. Pårørande evt. nabo/venn 2. 1. Alternativ 2 2. Pårørande evt. nabo/venn evt. nr 2. Pårørande evt. nabo/venn
Utfordringer vi måtte ta tak i: Organisering Behov for økt kompetanse Holdninger og skepsis til å ta i bruk teknologi og ta i bruk ny arbeidsmetode? Jus Etikk
Forankring Heimetenesta: ca. 200 ansatte 127 årsverk
Intern organisering Styringsgruppe :overordna beslutninger Ressursgr OMT motorgr. KVAR: fagleg vurd./tilpassing Tilsette i hemetenesta: dagleg drift Prosjektleiar Rådgjevar helseog omsorg Prosjektkoordinator Ressurspersonane og motorgruppa Vaktlaget på jobb Referansegruppe
Kultur og haldningsendring
Endringsarbeid i Lindås
Tiltak og verkemiddel for å nå mål Målsetting og gevinstar
Prosessen - frå søknad til installasjon Søknad: - Frå brukar, forvaltning, heimetenesta, sjukehus, institusjon, pårørande Kartlegging: Heimebesøk. Avklare behov og ressursar Saksbehandling: Ressursgruppa, heimetenesta og forvaltningskontor Bestilling til alarmsentral og installatør: Ressursperson Installasjon hos brukar: Ressursperson og installatør Etterarbeid: Dokumentasjon i Profil Oppfølgjing: Feiloppretting/ Korreksjon/justering
Det er litt av kvart å hugse på (!)
Lærdom frå innføring og drift Ny teneste Ressursbruk Teknologien Nye samarbeidspartnare Teknologiskepsis Vêret Ekstern alarmsentral Haldningar Infrastruktur Programmering
Erfaringar: Brukare Ny teneste krever informasjonsarbeid lite etterspurt -lite kjent etter kvart meir kjend, og er no etterspurd Teknologiskepsis og teknologikompetanse hos enkelte Tillit til teknologi? Behov for informasjon og opplæring tilpassa deira forståing. Pårørande viktige støttespelarar samme info- støtte bruker får felles forståing opplever tryggleik og nytte motivasjon til å være kontaktpersoner ved alarmer Fleire opplever auka tryggleik Jamfør eigne brukarundersøkingar
Erfaringar: Tilsette Heva kompetanse: 9 personar tatt vidareutd. i omsorgsteknologi blitt ressurspersoner; 25 personar er no i gang med Velferdsteknologiens ABC Har teke i mot innføringa av teknologien på ein positiv måte Tilsettte oppteke av nytteverdi for bruker - samt skåne de mot feil Stimulerer til auka tverrfagleg samarbeid Bygd systematisk opp tilsatte/organisasjonen sin kunnskap og kompetanse som medfører : mer forebyggende tankegang frå passiv til aktiv omsorg Brukar sine egne mål blir styrende fokus på brukar sine egne ressursar motivasjon i arbeidet - ser muligheiter
Erfaringar: organisering av tenestene Ny teneste må finne si plass i organisasjon og dagleg drift. Kompetansebyggjing og utvikling Utarbeiding av nye rutiner i avdelingane. Nye ansvarsområder Beredskapsplaner Leiing og styring må være tett på Behov for ein «motor»: styring, framdrift, oversikt og motivasjon Samforstand: Felles mål i heile organisasjonen på kryss og tvers. Teknologiske utfordringar behov for teknisk kompetanse lett tilgjengeleg
Døme på gevinstar på omsorgsteknologi prøvd ut i Lindås: sensorar Gevinstar knytt til kvalitet Dei som ynskjer, kan bu lenger heime trass i sjukdom el funksjonsfall Pårørande kjenner seg tryggare for sine, og veit hjelp vert varsla dersom personen går ut om natta Gevinstar knytt til økonomi og effektivitet Frigjering av institusjonsplassar Færre tilsyn Ressursane vert nytta der det trengs, ikkje til tilsyn
Økonomi
Oppsummering: Effekt av omsorgsteknologi Forskningsrapport kommer ut i medio 2016. Indikasjonar tyder på: Brukere Pårørande Personalet Kommunen Tryggare; kan bu lenger heime; Tryggare for sine; samarbeid med hjemmetjenesten Jobber på ny måte; samarbeid med andre etater, pårørende Flere ledige sykehjemsplasser; økonomi; krever ressursar
Tryggleik og sjølvstende, OMT og kvardagsrehab
Oppsummering Frivilligheit Miljøarbeid Rehabilitering og tidleg innsats Teknologi Pårørerandeomsorg L
Takk for oss! Kontaktinformasjon: Kari.bjorkheim@lindas.kommune.no Hildegunn.baravelli@lindas.kommune.no Lindås sjøsluser www.lindas.kommune.no/omsorgsteknologi.331496.nn.html