Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland



Like dokumenter
Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Friske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem

Gjødslingsforsøk i bringebær

Blackcurrant and og Redcurrent

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Nytt om sortar i bringebær

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Environmentally friendly development of Norwegian. Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret?

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk

Sortsprøving i bringebær

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Norske jordbærplanter. hva er status

Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars

«HEILE NOREGS FRUKTFAT»: SATSING OG SUKSESS MED FRUKT OG BÆR I SOGN OG FJORDANE

Terminprøve i matematikk for 9. trinnet

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Sortsprøving i bringebær

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

Et tilbakeblikk på bæraktiviteten til Haugaland Landbruksrådgjeving Rogaland Sunnhordaland har vært

Presentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter

Utfordringar innan skredsikring

Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong (Av: Gabriela Lundberg, FBØ)

Rapport prosjekt «høy til hest»

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1

hageblåbærproduksjon. Michigan, USA

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset

Iceland Middle of Norway

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang

FOKUS FOKUS. Handbok for dyrking av bringebær i veksthus. Bioforsk

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Dobbel og enkel Guyot.

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

INNHOLDFORTEGNELSE. LOGO - symbol og variasjoner. LOGO - logo nots. PLASSERING - frøposer. PLASSERING - navnepinner. PLASSERING - spirekasse

FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 6 I 2012 Bringebærdyrking i økologisk landbruk Arnfinn Nes, Torbjørn Takle og Grete Lene Serikstad

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Fagmelding nr mandag 15.april opplag: 700

Kva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

NØKKELDATA ANSVAR OG LEIING MÅL OG OPPDRAG MÅLDEFINERING OG INDIKATORAR OVERORDNA MÅL OG FORVENTA EFFEKT BAKGRUNN, UTFORDRINGAR OG FØRESETNADER

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

SØKNAD OM STØTTE TIL ÅRLEG UNGDOMSRÅDSKONFERANSE I HALLINGDAL

FHF møte september 2014

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Gjødslingskonsepter i hvete

FOKUS. Jordbærdyrking i økologisk landbruk. Aksel Døving, Arnfinn Nes og Grete Lene Serikstad. Bioforsk I Vol. 7 I Nr.

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

VELKOMEN SOM FIBERKUNDE HOS TUSSA FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL.

Økotomater i god jord

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

grasproduksjon i nord

Basilikum (Ocimum basilicum L.), prøvedyrking

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Haustetidsvurdering eple NLR Viken. Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011

Eksamen GAN3004 Gartneribedriften. Programområde: Gartnernæring. Nynorsk/Bokmål

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

Resultater fra sortsforsøk 2012

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.

Produksjon av delikatessepotet

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Fylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni

Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction

Gjødslingsmøter 2016

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Basilikum (Ocimum basilicum L.), prøvedyrking på friland

Statistikk og diagram

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR

Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen

NORM FOR VASSMÅLARINSTALLASJONAR Vedteken i Bystyret den i sak 093/09. Norma gjeld frå

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Nitrat i salat og spinat 2008.

Håndbok V127 Gangfeltkriterier

Skredproblem i varslingsregion Sunnmøre

Transkript:

Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg og Jørn Haslestad, 2006 1

Tal skot pr m rad Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg og Jørn Haslestad, 2006 6 -> 10 skot /m rad 34% avl.auke Tal knoppar pr skot 2

Rogaland: Gode vilkår for tidlegproduksjon Lang vekstsesong med mild vår og haust og moderat sommartemperatur => Godt klima for driving i veksthus. Eit aktivt veksthusmiljø => Taklar godt omstilling til bærproduksjon Fleire veksthus som er innan få år vil bli tatt ut av tomatproduksjonen => Desse veksthusa er fortsatt gode for ulike bærproduksjonar. => Av 49 veksthusbruk i Finnøy, er nær halvparten 2 daa eller mindre. Bringebær i veksthus ny produksjon Start driving 10. februar 3

Utviklingsring for bringebær i veksthus: Jone Wiig, Klepp kommune (tomat og agurk) Ingvild og Arne Torgersen, Finnøy kommune - (tomat) Sofie Bjerga Roth, Finnøy kommune (bjørnebær) Stig Jakob Hanasand, Rennesøy kommune (tomat) Kjetil Sola Sola kommune (jordbær og bringebær i tunnel) Geir Joa, Sola kommune (jordbær og bringebær i veksthus og tunnel) Kor høge bør langskota vera? Hypotese 1: Høge langskot gjev fleire og lengre lateraraler => fleire bær og større avling? For lite lys nede? => Dårlegare kvalitet? Vanskeleg å hausta i toppen? Oppbindingssystem? Formingsmåte? Anita Sønsteby, Bioforsk 2009: Regression analyses revealed that high yields were associated with fruiting cane architecture traits such as cane height, number and length of laterals, and a low proportion of dormant buds. The single most important component was lateral length which alone accounted for 82% of the yield variation. 4

September: Ned med temperaturen!! Blomster-utvikling ved temp < 15 C 25.Sept 2009 Maks lufting fra 1. sept Høge skot => størst avling Bioforsk Særheim 2010 5

Glen Ample: Effekt av Lys?? Utan lys: 2,80 m høge 45 knoppar pr skot LED: 2,98 m og HPS: 3,0 m høge 50 knoppar pr skot Nov. 2011 Tulameen: LED: 3,72 m høge 64 knoppar pr skot Utan Lys: 3,85 m høge 64 knoppar pr skot 9. Nov 2011 6

400 350 Skothøgde (cm) ved driving 2012 300 250 Rad 1 Rad 2 Rad 3 Rad 4 Rad 5 Rad 6 200 150 100 50 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 50 45 Tal knoppar pr skot ved start driving 2012 40 35 Rad 1 Rad 2 Rad 3 Rad 4 Rad 5 Rad 6 30 25 20 15 10 5 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 7

Tal knoppar pr m langskot => Avlingspotensiale pr m skot 13.5 13.0 13.1 13.3 12.6 13.1 12.5 12.3 12.0 11.5 11.0 11.4 11.1 11.1 10.5 10.0 9.5 Avlingsfaktorar: Tal Sideskot x bær/sideskot x bærvekt 8

Avlingspotensielae: Tal sideskot x tal bær pr sideskot x bærvekt 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Alternativ 1 (75% - 17-5.4 g) Alternativ 2 (85% - 22-5.8 g) Alternativ 3 (60% - 14-5.0 g) 5.Mars Kjetil Sola prøver enkeltrekker og høge skot 2,5 m høge 2012 Frostskade? 8-10 skot pr m Veksthusplanter Særheim 9

Kjetil dekka med fiberduk 16. april Enkeltrad 8-10 skot pr m 2,5 m høge 16. April 2012 Korte internodier og god bryting 10

Radavstand 2.20 m => ingen problem 7. Mai 2012 Tulameen 3,25 m 2,20 m Tulameen 3,25 m høge 29.Mai 2012 11

29. Mai Tulameen Nett for sideskota 13. mars 2012 Tulameen Glen Ample 12

Kor tett kan vi ha langskota? (skot pr m 2 ) Hypotese 2: Mange (og høge) langskot pr m 2 gjev best avling? For tett =>lite lys nede? Dårlegare kvalitet? Vanskeleg å finne bæra? Meir sjukdom (gråskimmel)? Oppbinding-/Formingsmåte? Høg tettleik => størst avling pr m 2 Avling (g) Tal skot Avling (g) Planteavstand pr skot pr m 2 pr m 2 25 cm (4 skot pr m) 3.063 1,74 5.326 25 cm (4 skot pr m) 3.020 1,74 5.251 20 cm (5 skot pr m) 2.688 2,17 5.844 20 cm (5 skot pr m) 2.650 2,17 5.761 17 cm (6 skot pr m) 2.489 2,60 6.479 17 cm (6 skot pr m) 2.465 2,60 6.416 Kor tett kan vi ha skota??. Fleire bær? Bærstorleik? Nok lys nede? (kvalitet) Gråskimmel? Vanskeleg å finna bæra? gr 7 000 6 000 5 000 4 000 Avling (g) pr skot og m 2 (avd 1) - alle skot 2,30m høge, radavstand 2,30 m 5 326 5 251 3 063 3 020 3 000 2 000 1 000 0 25 cm (4 skot pr m) 25 cm (4 skot pr m) 20 cm (5 skot pr m) Avling (g) pr skot Avling (g) pr m2 5 844 5 761 6 479 6 416 2 688 2 650 2 489 2 465 20 cm (5 skot pr m) 17 cm (6 skot pr m) 17 cm (6 skot pr m) 13

Modne Glen Ample 12. mai Hausteperiode 10. mai 10. juli Tulameen eller Glen Ample?? Bioforsk Særheim 2012 23. mai 14

Tulameen - Spennade sort for veksthus?? Kjemiske analysar 2012 - Plantchem Dato Prøve SSC Syre Balanse Antocyanar Brix mg/100g (sukker-syre)/syre mg/100g 22. mai Tulameen, ledetal 2,5 standard N 10.4 2337 3.45 24.02 Glen Ample, ledetal 2,5 standard N 9.4 1461 5.43 13.16 24.mai Polka, Tanzania 8.6 2023 3.25 26.63 Hanasand Gård 9.3 1942 3.79 6.30 Jone Wiig 9.7 1786 4.43 14.79 Driscoll's, Mexico 9.7 1587 5.11 3.89 14.jun Passe mogen 'Erika', Særheim 11.8 2558 3.61 14.04 Vel mogen 'Erika', Særheim 10.8 2404 3.49 23.76 Smakstestar i Måltidets Hus Nofima 23. mai og 21. Juni 2012 Samanlikning av 3 norske + 1 importert 276 testarar i lunsjen ved Måltidets Hus 15

Resultat frå smakstestane MH 2012 Bringebærsmak (% fordeling) Tulameen Import Glen Ample Glen Ample Søtsmak (% fordeling) Tulameen Import Glen Ample Glen Ample Avling (g) pr skot ved ulik planteavstand - Bioforsk Særheim 2012 1200 1000 800 775 820 878 872 954 882 600 400 200 0 16

Tal bær pr skot ved ulik planteavstand Bioforsk Særheim 2012 250 200 185 205 185 150 141 150 157 100 50 0 Avling (g) pr m 2 ved ulik planteavstand Bioforsk Særheim 2012 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 Glen Ample - 9 cm planteavstand Glen Ample - 13 cm planteavstand Glen Amlpe - 17 cm planteavstand Tulameen - 9 cm planteavstand Tulameen - 13 cm planteavstand Tulameen - 17 cm planteavstand 4 402 3 912 3 335 2 867 2 359 2 349 1 500 1 000 500 0 17

Avling (g) pr langskot - Bioforsk Særheim Glen Ample 4000 3500 3000 2500 2010 2011 2012 3 437 2000 2 004 1500 1000 839 500 0 Tal bær pr. langskot Bioforsk Særheim 700 600 500 Glen Ample 2010 2011 2012 641 400 348 300 200 158 100 0 18

Temperaturstyring - Særheim (døgnmiddel o C) o C Sept, Okt og Nov. 2009 2010 og 2011 20.0 2009 18.0 2010 2011 16.0 15 o C 14.0 12.0 10.0 8.0 9 o C 6.0 4.0 2.0 For lite lys???? 0.0 19