Rettleiingsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017
Innhald Innleiing 4 Skuleeigars sitt ansvar 4 Fullmakt til å fatte enkeltvedtak 4 Korleis skulen arbeider med elevane sitt utbytte av opplæringa 5 Korleis skulen arbeider med opplæringa i fag punkt 1-8 5 Individuell undervegsvurdering i fag punkt 9-13 11 Spesialundervisning punkt 14-17 13 Særskilt språkopplæring punkt 18-20 16 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) 19 Generell reglar om enkeltvedtak punkt 1-6 19 Enkeltvedtak om spesialundervisning punkt 7-11 22 Enkeltvedtak om punktskriftopplæring punkt 12-15 26 Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring punkt 16-18 28 Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring punkt 19-21 31 Skulebasert vurdering 34 Mal for enkeltvedtak 37 Sjekklista på bakgrunn av kontrollspørsmåla 39 3
Innleiing I dette rettleiingsmateriellet vil vi forklare enkelte ord og uttrykk undervegs i høgremargen. Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre eit felles nasjonalt tilsyn med skular og skuleeigarar. Felles nasjonalt tilsyn vil seie at alle fylka fører tilsyn med det same temaet. Temaet for dette tilsynet er elevane sitt utbyte av opplæringa. Tilsynet er delt inn i tre undertema: Korleis skulen arbeider med elevane sitt utbyte i opplæringa Forvaltningskompetanse (saksbehandlinga) Skulebasert vurdering Målet med tilsynet er å sjekke om skulen følgjer opplæringslova med forskrifter. Det tyder at fylkesmennene i dette tilsynet ikkje sjekkar om skulane følgjer alle føresegnene i opplæringslova. Skuleeigar sitt ansvar Mange av pliktene vi har omtalt i rettleiinga er retta mot skulen. Det er likevel alltid skuleeigaren som har det overordna ansvaret. Skuleeigar må ha eit forsvarleg system for å sikre at krava i opplæringslova og tilhøyrande forskrifter blir oppfylte. Opplæringslova 13-10 Delegering: Overføring av avgjerdsmakt. Fullmakt til å fatte enkeltvedtak På dei fleste områda vi behandlar i denne rettleiinga, har skuleeigar fullmakt til å fatte enkeltvedtak. Skuleeigaren kan delegere fullmakta si til rektor. Delegeringa må alltid vere forsvarleg. Dette tyder at skuleeigaren også har eit ansvar for å sikre at rektor har den nødvendige kompetansen til å fatte enkeltvedtak. Nødvendig kompetanse kan til dømes vere at rektor har fått opplæring/kjennskap til det aktuelle området i opplæringslova og reglane i forvaltningslova. Bruk av rettleiinga Denne rettleiinga er tilgjengeleg for skular, kommunar, fylkeskommunar og fylkesmenn. Vi har laga ein trykt versjon og ein digital versjon. Rettleiinga er også tilgjengeleg på nynorsk. Kvart fylkesmannsembete vel korleis dei vil bruke dette materialet når dei rettleier skulane og skuleeigarane. 4
Korleis skulen arbeider med elevane sitt utbyte av opplæringa Denne delen av tilsynet omfattar korleis skulen arbeider med elevane sitt utbyte av opplæringa. Her går vi nærare inn på blant anna: Korleis skulen arbeider med opplæringa i fag (lokalt arbeid med LK06 og individuelle opplæringsplanar) Individuell undervegsvurdering i fag (krav til organisering og innhald, halvårsvurdering i fag og vurdering av tilfredsstillande utbyte) Spesialundervisning (meldeplikta til læraren) Særskilt språkopplæring (vurdering av retten til særskilt språkopplæring og plikta til å kartleggje elevane sine ferdigheiter) 1. Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i faget? Læreplanane i Kunnskapsløftet føreset at skulane forankrar, vidareutviklar og tilpassar kompetansemåla lokalt. Kompetansemåla er utforma slik at dei gjev skulane eit lokalt handlingsrom for å tilpasse innhald, arbeidsmåtar og organisering i opplæringa. Elevane har rett til å bli kjende med måla for opplæringa, og kan få auka læringsutbyte dersom dei forstår kva dei skal lære. Skulen bør ta stilling til om det er føremålstenleg å utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemåla og gjere innhaldet meir forståeleg. Læringsmål kan fastsetjast for ein time, ein periode eller eit tema. Dei lokale læreplanane kan omfatte ulike tidsspenn, fag og delar av opplæringa, og kan innehalde læringsmål, arbeidsplanar, vekeplanar, årsplanar eller liknande. Det viktige er at dei lokale planane byggjer på nasjonale kompetansemål og fremjar det eleven i følgje kompetansemålet skal meistre. Når vi viser til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, omfattar det også Læreplanverket for Kunnskapsløftet samisk. Kompetansemål frå læreplan i samfunnsfag Vg1/Vg2: Politikk og demokrati: gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet Døme på læringsmål som fremjar dette kompetansemålet: Eg kan gjere greie for kva maktfordelingsprinsippet inneber, og kva som er roller og oppgåver for dei tre maktene gjere greie for kvifor media kan kallast «den fjerde statsmakta» forklare kva det inneber at Noreg er eit demokratisk, parlamentarisk og monarkisk land gjere greie for fylkesting og kommunestyre/ bystyre sine oppgåver og makt 5
Kompetansemål frå læreplan i engelsk 8-10. trinn Eleven skal kunne bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk kommentere eget arbeid med å lære engelsk velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon Framlegg til læringsmål om ordlæring Jeg kan bruke ulike strategier for å forstå ukjente ord og huske ordenes form og betydning gjenkalle ordene i nye sammenhenger bruke ordene skriftlig og muntlig i egne tekster om aktuelle nyheter Innhaldet i opplæringa skal knytast til kompetansemåla i faget. Innhaldet kan både vere lærestoff og aktivitetar. I arbeidet med læreplanane i fag skal skulen velje innhaldet i opplæringa, organiseringa 1 og arbeidsmåtar. Skulen/lærarane må velje og avpasse innhaldet slik at det medverkar til at eleven meistrar kompetansen som går fram av kompetansemåla i dag og lokale læringsmål. Skulen kan bruke mange typar innhald, og skulen må i det lokale arbeidet med læreplanar velje og prioritere kva skulen vil bruke. Som rektor må du ha eit system som sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i fag ved til dømes gjennomgang og diskusjon av kompetansemåla og innhaldet i opplæringa, oppfølging av lokale planar, observasjon av lærarar o.l. For meir informasjon om lokalt arbeid med læreplanar og døme, sjå Utdanningsdirektoratet si rettleiing i lokalt arbeid med læreplanar. Opplæringslova 2-3 og 3-4 og forskrift til opplæringslova 1-1 og 1-3 6 1 iseringa må vere i samsvar med opplæringslova 8-2
2. Sikrar rektor at undervisningspersonalet varetek eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurdering av elevane sin kompetanse og kva som er grunnlaget for vurderinga? Elevane må vite kva dei skal lære, det vil seie kjenne til måla for opplæringa. I tillegg har dei rett til å få kompetansen sin vurdert. Føremålet med vurderinga er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetanse undervegs og ved avslutninga av faget. For at vurdering skal stø elevane si læring, må elevane vite kva læraren legg vekt på. Eit alternativ er å beskrive kriterium og/eller kjenneteikn på måloppnåing i opplæringa. Det kan bidra til at det er tydeleg både for lærarar og elevar kva det er forventa at elevane skal meistre og kva læraren vektlegg i vurderinga. Det kan også bidra til at elevane får auka forståing for eigen læringsprosess og korleis dei kan utvikle seg vidare. Kompetansemål og kjenneteikn for måloppnåing kan forklarast slik: Kompetansemåla viser kva elevane skal meistre etter enda opplæring på ulike trinn, medan kjenneteikn på måloppnåing viser kvaliteten på det elevane meistrar i forhold til kompetansemåla. Kjenneteikn på måloppnåing er altså ikkje ei erstatning for kompetansemål. Sjølv om skulen formulerer læringsmål, kriterium eller kjenneteikn, er det framleis kompetansemåla som opplyser om kva som er måla for opplæringa og den kompetansen elevane skal arbeide for å utvikle. Skulane bruker ulike omgrep om kriterium på måloppnåing: det vanlegaste er vurderingskriterium eller kjenneteikn på måloppnåing. Det er ikkje avgjerande kva metode skulen vel, så lenge skulen syter for at eleven kjenner til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og kva som er grunnlaget for vurdering. Det er rektor som har ansvar for at undervisningspersonalet varetek elevane sin rett til å kjenne målet for opplæringa og grunnlaget for vurderinga. Rektor kan sikre dette ved til dømes krav i lokale læreplanar om tydelege mål som blir kommuniserte til elevane på ein måte som gjer at dei forstår kva dei skal lære. I tillegg bør rektor og lærarar diskutere seg fram til korleis kompetanse skal vurderast og korleis lærarar kan utarbeide vurderingskriterium. Rektor kan også leggje til rette for diskusjon og oppfølging av lokale planar, observasjon av lærarar m.v. Som rektor skal du sikre at undervisningspersonalet varetek elevane sin rett til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurdering av elevane sin kompetanse og kva som er grunnlaget for vurderinga. Forskrift til opplæringslova 3-1 og 3-2. 7
3. Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet og dei individuelle opplæringsmåla i IOP? Elevane har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er ei forskrift med heimel i opplæringslova, og det vil seie at timar og kompetansemål i dei enkelte faga er rettsleg bindande. Rektor har ansvar for å organisere skulen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det konkrete innhaldet i opplæringa, korleis opplæringa skal organiserast og kva slags arbeidsmåtar som skal brukast i opplæringa, blir avgjort på lokalt nivå. Likevel har rektor og undervisningspersonalet ei plikt til å gjennomføre og leggje opplæringa til rette i tråd med læreplanane. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at opplæringa ved skulen dekkjer alle kompetansemåla i læreplanverket for alle elevar. Dersom elevar med spesialundervisning ikkje har opplæring i alle kompetansemåla i læreplanverket og/eller eigne mål, må skulen sikre at opplæringa dei får, dekkjer dei individuelle opplæringsmåla fastsette i IOP-en for den enkelte eleven. Som rektor må du syte for at opplæringa ved skulen samla sett dekkjer alle kompetansemåla i læreplanane og dei individuelle måla fastsette i IOP-ar. Opplæringalova 2-3, 4-3 og 5-5 og forskrift til opplæringslova 1-1, 1-3 og 3-1 4. Utarbeider skulen IOP kvart år for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning? Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) når ein elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal formast ut på bakgrunn av den sakkunnige vurderinga frå PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal gjere greie for innhaldet i, omfanget og organiseringa av opplæringa. IOP-en skal vere eit arbeidsverktøy for skulen og læraren for å sikre at opplæringstilbodet eleven får, blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Det er skulen som har hovudansvaret for å utarbeide IOP-en. Det er ikkje eit krav om at skulen samarbeider med foreldra når dei utarbeider IOP-en. Foreldra skal ha fått uttalt seg om den sakkunnige vurderinga, og skal takast med ved utarbeidinga av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Rektor har ansvaret for å leggje til rette for eit godt planarbeid og å sikre at dei IOP-ane som blir utarbeidde, er innanfor lovkrava og i samsvar med enkeltvedtaket. Det er høve til å ta til på arbeidet med IOP før vedtak om spesialundervisning ligg føre, men det er ikkje høve til å byrje å bruke ein IOP før det ligg føre eit enkeltvedtak som gjev eleven rett til spesialundervisning. Dette gjeld også for elevar som er under utgreiing. Inntil rektor har fatta eit enkeltvedtak, er det i strid med opplæringslova å gje elevane ei tilrettelegging utover tilpassa opplæring. Det tyder til dømes at det 8
ikkje er lov å ta eleven ut av opplæringa for eineundervisning eller å gjere avvik frå læreplanverket før det ligg føre eit enkeltvedtak om spesialundervisning. Som rektor skal du syte for at det blir utarbeidd IOP så snart ein elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Opplæringslova 5-5 5. Samsvarer innhaldet i IOP med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, eventuelle avvik frå LK06? IOP-en skal utarbeidast på bakgrunn av det som går fram av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikkje innehalde nye eller andre rettar for eleven enn det som går fram av enkeltvedtaket. Det vil seie at omtalen i IOP-en av omfanget, det konkrete innhaldet, eventuelle avvik frå læreplanverket, organiseringa og kompetansen hjå undervisningspersonalet skal vere i samsvar med det som er fastsett i enkeltvedtaket. Som rektor må du sikre at skulen syter for at innhaldet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket Opplæringslova 5-5 6. Omfattar IOP mål for opplæringa der IOP-en vik frå LK06? IOP-en skal innehalde mål for opplæringa. Måla må setjast med utgangspunkt i enkeltvedtaket og kompetansemåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dei skal uttrykkje den kompetansen ein tek sikte på at eleven skal opparbeide i dei aktuelle faga. Kva slags kompetanse det er aktuelt å setje opp i måla i IOP-en, må vurderast i det enkelte tilfellet. Måla i IOP-en kan også omhandle former for kompetanse som er relatert til generell del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og som ikkje spesifikt går på fag. Det kan til dømes dreie seg om haldningar og sosial kompetanse. Det kan også setjast mål knytte til elevar som har åtferdsproblem. ADL-trening kan til dømes vere eit mål i ein IOP, med trening i av- og påkledning, eting og personleg hygiene. IOP-en skal også opplyse om innhaldet i opplæringa. Mål og innhald heng nøye saman, og skulen må utforme innhaldet på grunnlag av måla for opplæringa. Innhaldet må veljast og avpassast slik at arbeidet bidreg til at eleven opparbeider den kompetansen som går fram av måla. Skulen skal også gjere greie for kva som blir vektlagt i vurderinga av elevens kompetanse. 9
Som rektor må du syte for at undervisningspersonalet utarbeider mål for opplæringa der IOP-en inneheld avvik frå læreplanen i fag. Opplæringslova 5-5 Med «implementert rutine» meiner vi ein skriftleg framgangsmåte som er innarbeidd (gjord kjent for lærarane ved skulen). 7. Har skulen implementert rutine for å sikre at ein ser tilbodet om spesialundervisning i samanheng med planane for den ordinære opplæringa (til klassen)? Skulen må samordne IOP-en med planane for den ordinære opplæringa, det vil seie basisgruppa eller klassen sin plan. I IOP-en skal det stå i kva fag og delar av eit fag eleven skal få spesialundervisning, og i kva fag eller delar av fag eleven skal følgje planen for den ordinære opplæringa. Samla sett skal dette bidra til å vareta den heilskaplege opplæringssituasjonen for eleven. Skulen skal ha utarbeidd skriftlege rutinar for samordning/samarbeid når skulen lagar IOP-en. Rutinen skal vere kjend for lærarane. Det er også nokre elevar med spesialundervisning som ikkje skal følgje klassens planar/fag i det heile, og dette skal då gå fram av IOP-en. Med ledd meiner vi avsnitt i ein paragraf. Som rektor må du syte for at skulen har ein skriftleg implementert rutine for å sikre at IOP-ar blir samordna med den ordinære opplæringa. Opplæringslova 5-1 andre ledd siste punktum og 5-5 fyrste ledd 8. Rettleier lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Eleven skal gjerast kjent med måla for opplæringa. Det tyder at elevane uavhengig av årstrinn skal informerast og rettleiast om kva som er kompetansemåla i læreplanen for dei enkelte faga. For elevar med eigne mål i ein IOP må læraren informere eleven om innhaldet i denne. Dette skal gjere elevane i stand til å forstå kva dei skal lære og kva som er føremålet med opplæringa. Lærar sitt ansvar: Som lærar skal du informere elevane om kompetansemåla i læreplanane og eventuelle mål fastsette i IOP. Forskrift til opplæringslova 3-1 fjerde ledd 10
9. Rettleier lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? Lærarane skal rettleie/gjere elevane kjende med kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen deira. Det tyder at elevane skal kjenne til kva du som lærar vektlegg når du vurderer elevane sitt arbeid og kva som kjenneteiknar kompetanse på ulike nivå. Eleven skal frå og med 8. trinn gjerast kjent med kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane, men læraren står her fritt til å vurdere detaljeringsgraden. Kravet til at dette skal gjerast kjent for eleven inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett eller at eleven kan få han ved å spørje rektor eller lærar. Lærar sitt ansvar: Som lærar skal du gjere eleven kjent med kva som blir vektlagt i vurderinga av hans/hennar kompetanse. På trinn med karakter inneber dette å gjere eleven kjent med kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Forskrift til opplæringslova 3-1 fjerde ledd 10. Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? Føremålet med vurdering er både å fremje læring og gje uttrykk for kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa. Undervegsvurdering er ein reiskap i denne læreprosessen, og skal gje lærarane grunnlag for tilpassa opplæring og elevane høve til å auke sin kompetanse i det enkelte faget. Dette inneber at elevane må få tydeleg og god tilbakemelding og rettleiing i løpet av opplæringa. Undervegsvurderinga skal gjevast jamleg og systematisk, og kan gjevast både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga er todelt. Ho skal gje informasjon om elevens kompetanse vurdert etter kompetansemåla i dei enkelte faga, og ho skal gje rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen. Eleven må derfor få tilbakemelding på kva han eller ho meistrar i faget, ut frå dei ulike kompetansemåla i læreplanen for fag. Ei god undervegsvurdering er kjenneteikna ved at lærar og elev systematisk bruker informasjonen dei får gjennom vurdering og tilbakemelding til å fremje læringa. Kompetansen eleven har oppnådd ved avslutninga av opplæringa i faget, skal kome til uttrykk i ei sluttvurdering. Undervegsvurderinga og sluttvurderinga har ulike føremål i vurderingsprosessen, men dei må sjåast i samanheng for å forbetre opplæringa til eleven. Dette inneber at læraren må byrje å tenkje på sluttvurdering alt i starten av opplæringa, og synleggjere kva som kjenneteiknar kompetansen som er kravd for å få dei ulike standpunktkarakterane. Lærar sitt ansvar: Som lærar skal du syte for at elevane under opplæringsprosessen får tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga, gjennom bruk av blant anna jamlege undervegsvurderingar. Forskrift til opplæringslova 3-2 og 3-11 11
Meir informasjon om (undervegs)vurdering finn du i rundskriv Udir-1-2010 frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/20101/udir-1-2010-individuell-vurdering/ og i Utdanningsdirektoratets brosjyrer om vurdering som du finner her: http://www.udir.no/vurdering/vurdering-for-laring/vurdering--no-gjeld-det/ http://www.udir.no/vurdering/vurdering-for-laring/underveisvurdering-i-fag/ 11. Rettleier lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i faget? I tillegg til å gje uttrykk for oppnådd kompetanse, skal undervegsvurdering gje eleven tydeleg informasjon om fagleg utvikling og kva han eller ho må gjere for å auke kompetansen sin i faget. Det er derfor viktig at læraren ikkje avgrensar tilbakemeldinga i undervegsvurderinga til det eleven faktisk har lært, men også gjev rettleiing om kva eleven må arbeide meir med for å auke kompetansen sin. På den måten bidreg undervegsvurderinga til å fremje læringa hjå elevane. Lærar sitt ansvar: Som lærar må du syte for å gje eleven tilbakemeldingar på kva han/ho kan gjere for å auke kompetansen sin. Forskrift til opplæringslova 3-2 og 3-11 12. Syter lærarane for å involvere elevane i eige læringsarbeid ved at dei får: a) Vurdere eige arbeid? b) Vurdere eigen kompetanse? c) Vurdere eiga fagleg utvikling? Eleven skal delta i vurderingen av sitt eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning. En elev som har et bevisst forhold til egen kompetanse i faget og hvilke lærebehov han eller hun har, kan gi læreren verdifull informasjon for å tilpasse opplæringen best mulig. Det er derfor viktig at læreren legger til rette for at eleven får mulighet til slik egenvurdering. Lærar sitt ansvar: Som lærar må du syte for at eleven får høve til å vurdere eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Forskrift til opplæringslova kapittel 3-12 12
13. Har skulen ein implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag der det: a) blir gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i faga? b) blir gjeve rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin? Elevane har rett til ei halvårsvurdering i faga som ein del av undervegsvurderinga. Halvårsvurderinga skal vise eleven sin kompetanse i forhold til kompetansemåla i læreplanverket, og ho skal gje eleven rettleiing om korleis han eller ho kan auke kompetansen sin i det aktuelle faget. Det vil seie at ei halvårsvurdering som utelukkande består av ein karakter frå og med 8. trinn, vil vere forskriftsstridig. Skulen må syte for å ha ein implementert rutine for utarbeiding av halvårsvurderingar. Rutinen skal også seie noko om innhaldet i halvårsvurderinga. På den enkelte skulen er det rektor som har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurderingar i tråd med regelverket. Rektor må syte for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering både med og utan karakter. Sommaren 2013 2 vart halvårsrapportane for elevar med spesialundervisning erstatta med ein årleg rapport. I den årlege rapporten skal skulen gje ei oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven i forhold til måla fastsette i IOP-en for eleven. Denne årsrapporten kjem i tillegg til halvårsvurderingane som alle elevar har krav på: også elevar med spesialundervisning. Skulen må derfor syte for å ha ein rutine for utarbeiding av årsrapportar for elevar med spesialundervisning. Som rektor må du syte for at skulen har ein skriftleg implementert rutine som sikrar at eleven sin rett til halvårsvurdering og eventuell årsrapport blir oppfylt. Rutinen må sikre at halvårsvurderinga/årsrapporten gjev informasjon både om noverande kompetansen eleven har og kva eleven kan gjere for å auke kompetansen sin. Som rektor må du syte for at faglærarane gjennomfører halvårsvurderingar for alle elevane også for elevar med spesialundervisning. Forskrift til opplæringslova 3-13 og opplæringslova 5-5. 14. Har skulen implementert rutine for å sikre at lærarane systematisk vurderer om alle elevar har tilfredsstillande utbyte av opplæringa? Ein del av undervegsvurderinga inneber å vurdere om eleven får tilfredsstillande utbyte av opplæringa. Gjennom undervegsvurderinga kan lærarane avdekkje at det er behov for tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Det kan også avdekkjast at ein elev kan ha rett til spesialundervisning. 2 Lovendring av 21. juni 2013 13
Alle lærarar har ei plikt til å vurdere om elevane har eit tilfredsstillande utbyte. Lærarane må vurdere elevane sitt utbyte jamleg og kontinuerleg på alle årstrinn, for at skulen skal kunne setje inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. For å synleggjere at det inneber eit jamleg og kontinuerleg arbeid, vart plikta teken inn som ein del av undervegsvurderinga i 2009. Skulen må syte for å ha ein implementert rutine som sikrar at lærarane jamleg vurderer om eleven får tilfredsstillande utbyte av opplæringa. Som rektor må du syte for at skulen har ein implementert skriftleg rutine som sikrar at lærarane jamleg vurderer om elevane har tilfredsstillande utbyte av opplæringa. Forskrift til opplæringslova 3-11 fjerde ledd og opplæringslova 5-1 og 5-4 15. Sikrar rutinen at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbyte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av: a) arbeidsmåtar? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljøet? Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. Det tyder at skulen har ei plikt til å tilpasse opplæringa slik at kvar enkelt elev kan få tilfredsstillande utbyte av opplæringa. Tilpassa opplæring gjeld for alle elevar, både elevar som har vanskar med å følgje opplæringa og elevar som ikkje får tilstrekkelege utfordringar. Fagleg sterke elevar som ikkje får tilstrekkelege utfordringar, har ikkje rett til å få spesialundervisning. Behova deira skal varetakast gjennom tilpassa opplæring. Før det blir aktuelt å gje ein elev som har vanskar med å følgje den ordinære opplæringa spesialundervisning, må skulen vurdere om vanskane kan avhjelpast gjennom tilpassa opplæring. Dette inneber at skulen må vurdere om eleven vil kunne få eit tilfredsstillande utbyte ved at han til dømes endrar vurderingspraksis og arbeidsmåtar gjennom å gje andre arbeidsoppgåver, bruke anna lærestoff og andre læremiddel. Skulen må også vurdere om det må gjerast endringar i læringsmiljøet som kan medføre at eleven får tilfredsstillande utbyte; til dømes gjennom å variere organisering av og intensiteten i opplæringa. Som rektor må du syte for at lærarane vurderer om eleven kan få eit tilfredsstillande utbyte ved å gjere tilpassingar innanfor den ordinære opplæringa. Opplæringslova 1-3, 5-1, 5-4 og forskrift til opplæringslova 3-11 fjerde ledd 14
16. Gjennomfører skulen tiltak der det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbyte av opplæringa? I dei tilfella skulen mistenkjer at ein elev ikkje får tilfredsstillande utbyte av opplæringa, pliktar skulen som nemnt å vurdere om den kan gjere nokon endringar eller setje inn tiltak innanfor den ordinære opplæringa. Når skulen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillande utbyte ved å gjere enkelte tilpassingar innanfor den ordinære opplæringa, pliktar skulen å syte for at tiltaka blir sette i verk snarast. Når læraren meiner at eleven, trass i tilpassingar, ikkje vil kunne få tilfredsstillande utbyte, pliktar læraren å melde frå til rektor om dette. Rektor skal då be PPT vurdere om eleven har behov for spesialundervisning. Lærar sitt ansvar: Som lærar pliktar du å varsle rektor dersom det er mistanke om at ein elev ikkje har tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa. Som rektor har du ansvar for at skulen så raskt som mogleg set inn tiltak som gjer at eleven får eit tilfredsstillande utbyte av opplæringa. Opplæringslova 5-1 og 5-4 17. Har skulen implementert rutine for a) å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning? b) at lærar melder behov for spesialundervisning til rektor? Læraren har ei plikt til å vurdere om elevane får tilfredsstillande utbyte av opplæringa, og syte for at den enkelte får tilpassa opplæring. Dersom læraren vurderer at vanskane ein elev har, ikkje kan avhjelpast innanfor den ordinære opplæringa, pliktar læraren å melde frå til rektor om eit mogleg behov for spesialundervisning. Eleven sjølv eller foreldra kan også krevje at skulen gjer dei undersøkingane som er nødvendige for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning. Eleven og foreldra må ikkje sende ein skriftleg søknad. Det er tilstrekkeleg at dei tek kontakt med skulen og uttrykkjer bekymring eller ber om at det blir gjort undersøkingar. I Utdanningsdirektoratet si rettleiing om spesialundervisning kan de lese meir om plikta undervisningspersonalet har til å melde frå til rektor: http://www.udir.no/regelverk/artikler_regelverk/spesialundervisning/ Når rektor har fått melding om mogleg behov for spesialundervisning, skal dette følgjast opp så raskt som råd. Det inneber at rektor innhentar samtykke frå eleven eller foreldra før det blir utarbeidd sakkunnig vurdering frå PPT. For å sikre at skulen oppfyller pliktene sine til å melde frå og undersøkje om elevar har behov for spesialundervisning, skal skulen ha ein rutine som alle tilsette kjenner til. 15
Rutinen skal vere skriftleg og gjere greie for framgangsmåten ved vurdering av og melding om behov for spesialundervisning. Kravet til ein slik rutine ligg i skuleeigar og skulen si plikt til å sjå til at krava i regelverket blir etterlevde. Som rektor må du syte for at skulen har ein skriftleg rutine for vurdering av behov for spesialundervisning. Som rektor må du syte for at alle lærarane er kjende med plikta til å melde frå til deg, og ha ein rutine som gjer greie for når og korleis lærarane skal melde frå om eit mogleg behov for spesialundervisning. Som rektor har du plikt til å setje i gang nødvendige undersøkingar for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning. Som rektor må du syte for at skulen har ein rutine for korleis slike meldingar/ førespurnader om behov for spesialundervisning skal følgjast opp. Opplæringslova 5-4 18. Har skulen implementert rutine for kartlegging av elevane sine ferdigheiter i norsk? Særskilt språkopplæring er ei samlenemning på særskilt opplæring i norsk, morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Særskilt norskopplæring inneber forsterka opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, medan tospråkleg fagopplæring inneber at eleven får opplæring i eitt eller fleire fag på to språk. Elevar med eit anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil dei har fått tilstrekkelege norskferdigheiter til å følgje den ordinære opplæringa i skulen. Elevane sine ferdigheiter i norsk skal kartleggjast før det blir gjort enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Skulen må syte for å utarbeide ein implementert rutine som sikrar at minoritetsspråklege elevar sine norskferdigheiter blir kartlagde før skulen fattar enkeltvedtak. Som rektor skal du syte for at skulen kartlegg minoritetsspråklege elevar sine norskferdigheiter før det blir gjort enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Opplæringslova 2-8 og 3-12 Det er ikkje lagt føringar for kva slags materiell som skal brukast i kartlegginga, men som støttemateriell er Utdanningsdirektoratet sin Kartleggingsverktøy og 16
veileder til læreplaner for minoritetsspråklige» tilrådd: http://www.udir.no/lareplaner/ Veiledninger-til-LK06/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/Grunnleggendenorsk/Hoyremeny/Kartleggingsverktoy-og-veileder-til-lareplaner-for-minoritetsspraklige/ 19. Dersom eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skulen rutinar som sikrar at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring? Elevar som har behov for særskilt opplæring i norsk kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller båe delar. Då vil dei også ha rett til ei slik opplæring. Dette vil gjelde for nytilkomne elevar og andre minoritetsspråklege elevar som har så dårlege norskferdigheiter at dei ikkje klarer å følgje opplæringa på norsk. Skulen må ha ein rutine som sikrar at når han vurderer om ein elev treng særskilt opplæring i norsk, skal han også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller båe delar for å kunne følgje opplæringa. Som rektor må du syte for at skulen har ein skriftleg implementert rutine som sikrar at det også blir gjort ei vurdering av om ein elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller båe delar. Opplæringslova 2-8 og 3-12 20. Blir elevar med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagde undervegs i opplæringa? Undervegs i opplæringa skal skulen kartleggje og vurdere om elevar som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheiter i norsk til at dei kan følgje den vanlege opplæringa i skulen. På den måten sikrar ein at elevane får ordinær opplæring i norsk så snart dei har ferdigheiter til dette. Kor lang tid det skal gå mellom kvar kartlegging, må skulen vurdere i det enkelte tilfellet. Som rektor må du syte for at elevar med særskilt språkopplæring får jamlege kartleggingar av norskferdigheitene sine undervegs i opplæringa. Opplæringslova 2-8 og 3-12 Meir informasjon om særskilt språkopplæring og innføringstilbod finst også i Utdanningsdirektoratet sin Veileder om innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever : http://www.udir.no/regelverk/tolkning-av-regelverket/elever-med-sarskilte-behov/ Minoritetsspraklige/Veileder-Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige-elever/ 17
Ei oversikt over kva for rettar desse ungdomane har, og kva ansvar som kviler på kommunar og fylkeskommunar finst i rundskriv Udir-7-2009 om Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom : http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2009/udir-7-2009-rett-til-videregaendeopplaring-for-minoritetsspraklig-ungdom/ I rundskriv Udir-5-2008 Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak blir retten til grunnskuleopplæring for barn og unge i asylmottak omhandla. Vidare gjev ein der ei oversikt over enkelte rettar i opplæringslova som er særleg relevante for denne gruppa elevar: http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2008/udir-5-2008-rett-tilgrunnskoleopplaring-for-barn-og-unge-i-asylmottak/ 18
Forvaltningskompetanse (saksbehandling) I denne delen av tilsynet skal Fylkesmannen kontrollere om saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak blir følgde; både dei generelle krava som går fram av forvaltningslova og tilleggskrava som går fram av føresegnene til dei enkelte rettane i opplæringslova. Vi presiserer likevel at det berre er utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som skal kontrollerast i det felles nasjonale tilsynet, og at kontrollspørsmåla med rettleiing ikkje er meinte å gje ei fullstendig oversikt over alle krava til saksbehandlinga. Dette gjeld til dømes reglane om spesialundervisning. Dersom det gjennom tilsynet blir avdekt andre moglege lovbrot enn dei som skal kontrollerast, skal Fylkesmannen bruke føremålstenlege verkemiddel for å følgje opp desse. Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 1. Varslar skulen elevar og foreldre som ikkje alt ved søknad eller på annan måte har uttalt seg i saka, før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet? Skulen skal varsle elevane og foreldra før han set i gang arbeidet med å fatte eit enkeltvedtak, og dei skal få høve til å uttale seg om saka innan ein frist. Om dei alt har uttalt seg i saka til dømes gjennom søknad eller på annan måte, treng skulen ikkje å varsle dei. Føremålet med dette er å sikre at saka er så godt opplyst som råd før skulen fattar eit vedtak, og vareta elevane og foreldra sin rettstryggleik og høve til å uttale seg om forhold som gjeld dei. Førehandsvarselet skal vere skriftleg. Skulen kan varsle elektronisk dersom elevane og foreldra uttrykkjeleg har samtykt til det og har oppgjeve den elektroniske adressa (til dømes e-postadresse eller mobilnummer) som skal brukast. Dersom det er særleg byrdefullt å gje varsel skriftleg, kan skulen unntaksvis varsle munnleg. Med avvik meiner vi unntak frå det ordinære opplæringstilbodet, til dømes eineundervisning i spesialundervisning, innføringstilbod i særskilt språkopplæring. Forvaltningslova 2 fyrste ledd bokstav b definerer eit enkeltvedtak som ei avgjerd som fastset enkeltpersonar sine rettar eller plikter. Som rektor skal du syte for at elevar og/eller foreldre som ikkje alt ved søknad eller på annan måte har uttalt seg i saka blir varsla, før du kan fatte enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Forvaltningslova 16 første og andre ledd 19
2. Blir det gjort greie for i førehandsvarselet for kva saka gjeld? 3. Inneheld førehandsvarselet opplysningar om det rettslege og faktiske grunnlaget for det varsla enkeltvedtaket? Førehandsvarselet skal gjere greie for kva saka gjeld, og elles innehalde det som er rekna som påkravd for at elevane og foreldra på forsvarleg måte skal kunne vareta interessene sine. For at elevane og foreldra skal kunne vareta interessene sine og få eit grunnlag for og eit høve til å uttale seg, må skulen opplyse om kva saka gjeld og opplyse om det rettslege og faktiske grunnlaget for det varsla vedtaket. Dette tyder at varselet må forklare kva saka dreier seg om, og kva det varsla enkeltvedtaket vil innebere for eleven. Det må gå tydeleg fram kva slags avvik frå den ordinære opplæringa som skulen vurderer å fatte vedtak om (spesialundervisning, særskilt språkopplæring, teiknspråkeller punktskriftsopplæring). Skulen må også vise til dei aktuelle føresegnene i opplæringslova med forskrift, og dei faktiske forholda som ligg føre i den enkelte saka. Som rektor må du syte for at førehandsvarselet gjer greie for kva saka gjeld, og viser til det rettslege og faktiske grunnlaget for det varsla enkeltvedtaket. Forvaltningslova 16 andre ledd Med heimel meiner vi dei reglane som vedtaket byggjer på. 4. Inneheld enkeltvedtak grunngjeving der det blir vist til a) heimelen for enkeltvedtaket? b) faktiske forhold som er lagde til grunn? c) kva omsyn som er vektlagde? Reglane om enkeltvedtak finst i forvaltningslova. Der finst reglane for korleis saka skal behandlast, blant anna er det eit krav om at enkeltvedtaket skal grunngjevast. Denne grunngjevingsplikta bidreg til å sikre at saksbehandlinga blir forsvarleg, og at eleven og foreldra får god informasjon. Eleven eller foreldra kan også klage på enkeltvedtak, og derfor må enkeltvedtaket innehalde informasjon om klagerett/klagehøve. a) I grunngjevinga skal skulen vise til dei reglane i opplæringslova eller forskrift til opplæringslova som enkeltvedtaket byggjer på. Skulen skal også, i den utstrekning det er nødvendig, gje att innhaldet i reglane eller den problemstillinga enkeltvedtaket byggjer på. b) Det neste kravet til grunngjevinga er at ho skal innehalde dei faktiske forholda som er lagde til grunn i enkeltvedtaket. Ved enkeltvedtak om spesialundervisning kan det til dømes vere tilstrekkeleg å vise til den sakkunnige vurderinga. Det er likevel ikkje noko krav om at skulen må gjere greie for kva for sider av dei faktiske forholda det er lagt vekt på. Det er nok at det i enkeltvedtaket blir vist til eller gjort greie for saka på ein generell måte. 20
c) Skulen bør i grunngjevinga også nemne dei hovudomsyna som har vore avgjerande i den vurderinga skulen har gjort i enkeltvedtaket. Som rektor må du alltid grunngje enkeltvedtaket. I grunngjevinga må du vise kva du har lagt vekt på ved vurderinga (sjå a, b og c). Forvaltningslova 24, 25 og 27 5. Inneheld enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) informasjon om a) Klagerett? b) Klagefrist? c) Klageinstans? d) Framgangsmåten ved klage? Det er eit krav at enkeltvedtak skal innehalde informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans og den nærare framgangsmåten ved klage. Enkeltvedtaket skal opplyse om retten til å klage, og at klagefristen er 3 veker frå ein mottek melding om enkeltvedtaket. Det skal vidare informerast om at klagen skal sendast til det forvaltningsorganet som gjorde det enkeltvedtaket det blir klaga på. Det er Fylkesmannen i det enkelte fylket som er klageinstans for alle enkeltvedtak i grunnskulen. Når det gjeld enkeltvedtak for elevar i vidaregåande opplæring, er Fylkesmannen klageinstans for vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Klage på vedtak om teiknspråk- eller punktskriftsopplæring i vidaregåande skule, skal derimot behandlast av (intern) klageinstans i fylkeskommunen. Som rektor må du syte for at enkeltvedtaket opplyser om klagereglane i forvaltningslova: Det må stå kor lang klagefristen er. Det må stå kvar klagen skal sendast. Det må stå kven som er klageinstans. Forvaltningslova 27-32 og opplæringslova 15-2 6. Inneheld enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) informasjon om retten etter fvl. 18, jf. 19 til å sjå dokumenta i saka? Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som er del av saka, med mindre det ligg føre grunnar for at de skal gjere unntak. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om denne retten. Kva som skal vere unnateke frå innsyn går fram av forvaltningslova 18 og 19. 21
Som rektor må du syte for at enkeltvedtaket opplyser om elevane/foreldra sin rett til å sjå dokumenta i saka. Forvaltningslova 18, 19 og 27 Her finn du ein mal for utforming av enkeltvedtak: http://www.udir.no/enkeltvedtak Enkeltvedtak om spesialundervisning 7. Innhentar skulen samtykke frå foreldra/eleven før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning? Dersom skulen eller rektor etter forsøk med tilpassingar innanfor den ordinære opplæringa, meiner at eleven ikkje får tilfredsstillande utbyte, skal eleven meldast til PPT for utgreiing/utarbeiding av sakkunnig vurdering. Før PPT set i gang arbeidet med ei sakkunnig vurdering, må skulen syte for at det ligg føre eit samtykke frå foreldra eller eleven. Om det er foreldra eller eleven som må samtykke, avheng av elevens alder. Det er foreldra som har hovudansvaret for barna, jf. barnelova 30, og dette foreldreansvaret varer heilt til barnet er 18 år. Elevar som er fylte 15 år kan likevel sjølv gje samtykke i saker om spesialundervisning 3. Dersom foreldra/eleven sjølv har bede om spesialundervisning, treng dei ikkje å gje samtykke til ei sakkunnig vurdering. Samtykket vil då liggje implisitt i søknaden. Som rektor må du syte for at skulen innhentar samtykke frå foreldra/eleven før eleven blir meldt til PPT. Opplæringslova 5-4 Du kan lese meir om innhenting av samtykke i Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning: http://www.udir.no/regelverk/artikler_regelverk/ Spesialundervisning/ 8. Gjev skulen foreldra/ eleven høve til å uttale seg om innhaldet i sakkunnig vurdering før enkeltvedtak blir fatta? Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir fatta enkeltvedtak. Tilbodet om spesialundervisning skal, så langt det er mogleg, utformast i samarbeid med foreldra og eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Dette vil seie at skulen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir vareteke på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen, slik at ein kan kome fram til eit eigna opplæringstilbod for eleven. Skulen må derfor syte for å ha ein skriftleg rutine som sikrar at foreldra får høve til uttale seg til PPT om innhaldet i den sakkunnige vurderinga. Innhaldet i rutinen kan 22 3 Sjå blant anna Helgeland, Geir (2006). Opplæringslova, kommentarutgåve
skulen sjølv fastleggje, men han må vere forsvarleg og eigna til å vareta foreldra sine rettar. I dette ligg at foreldra må sjå/få kopi av vurderinga og rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet. Som rektor må du syte for at skulen har ein skriftleg rutine som sikrar at eleven/ foreldra får høve til å uttale seg om innhaldet i den sakkunnige vurderinga før enkeltvedtak blir fatta. Opplæringslova 5-4 9. Blir det fatta det enkeltvedtak for elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning? Vedtak om spesialundervisning er eit enkeltvedtak, både dersom eleven får eller eleven ikkje får medhald i å få spesialundervisning. Det skal alltid fattast enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkunnig vurdering er gjennomført også ved avslag om spesialundervisning. Som tidlegare nemnt finst reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Der finst reglane for korleis saka skal behandlast, blant anna krav om at enkeltvedtaket skal grunngjevast og innehalde opplysningar om klageretten. Som rektor skal du alltid fatte enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkunnig vurdering er gjennomført. Som rektor må du også fatte enkeltvedtak dersom du avslår å gje spesialundervisning. Forvaltningslova 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 5-3 første ledd 10. Grunngjev enkeltvedtak om spesialundervisning ev. avvik frå sakkunnig vurdering? Dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning vik frå den sakkunnige vurderinga, må skulen i grunngjevinga for vedtaket skrive kvifor han meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten til spesialundervisning. Skulen må altså grunngje i enkeltvedtaket kvifor han ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga, slik at eleven eller foreldra kan forstå kva vurderingar som ligg til grunn for dette. Dersom ein gjer avvik frå den sakkunnige vurderinga, må det gå klart fram kva avviket består i, og det må vere tydeleg kva heile opplæringstilbodet inneber for eleven. Når du som rektor ikkje følgjer det PPT tilrår i den sakkunnige vurderinga, må du grunngje kvifor du likevel meiner at eleven får eit opplæringstilbod som oppfyller retten til spesialundervisning. Denne grunngjevinga må du ta inn i enkeltvedtaket. Opplæringslova 5-3 siste ledd 23
11. Går fram i enkeltvedtaket: a) Omfang(samsvarer timetalet med LK06)? b) Innhald (kva fag/område. ev. avvik frå LK06)? c) Organisering? d) Kompetanse? Det er viktig at enkeltvedtaket klart og tydeleg seier kva slags opplæringstilbod eleven skal ha. Enkeltvedtaket må seie noko om eleven sitt behov og kva som er eit forsvarleg opplæringstilbod. Det skal blant anna gjere greie for innhaldet i opplæringa, den organisatoriske gjennomføringa og omfanget av eventuelle støttetiltak. Enkeltvedtaket skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva slags opplæringstilbod eleven skal få. Eit enkeltvedtak som berre tildeler eleven ein viss timeressurs utan å fastsetje kravet til innhaldet i eller den organisatoriske gjennomføringa av opplæringa, er ikkje tilstrekkeleg. 4 a) Enkeltvedtaket må streke opp omfanget av spesialundervisninga i tid der det er aktuelt. Vage skjønnsmessige storleikar som stort, middels og lite oppfyller ikkje kravet til klårleik. Utover dette er det opp til skulen å avgjere korleis omfanget skal oppgjevast, men skulen bør ikkje bruke ulike oppgjevingar i ulike fag, til dømes årstimar i eitt fag og veketimar i eit anna. Dette vil gjere enkeltvedtaket vanskelegare å forstå. Eit unntak frå dette kan vere elevar som har åtferdsvanskar, der det vil vere vanskeleg å vurdere omfanget. Oppgjevinga i tid skal som hovudregel vere i klokketimar, ikkje i 45 minutt. Ei oppgjeving i klokketimar er i samsvar med tidsoppgjevingane i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er også aktuelt å spesifisere kor mykje tid som blir brukt med lærar, eventuelt ein lærar med særskilt kompetanse eller ein assistent. Ein assistent kan ikkje ha ansvaret for spesialundervisninga/opplæringa. Dersom det inngår hjelp og undervisning frå andre fagpersonar, som til dømes logoped, skal omfanget av dette også oppgjevast. Elevar med spesialundervisning skal ha det same totale timetalet som andre elevar. Det totale talet på undervisningstimar må derfor ikkje avvike frå det timetalet dei andre elevane har etter fag- og timefordelinga. Som rektor må du sikre at det står kor mange timar med spesialundervisning eleven skal ha i enkeltvedtaket. Det må også gå fram av enkeltvedtaket dersom det blir gjort avvik frå fag- og timefordelinga. Les meir om oppgjeving av omfang i Utdanningsdirektoratet sin rettleiar til spesial - undervisning pkt 6.6.1.2: http://www.udir.no/regelverk/artikler_regelverk/ Spesialundervisning/6-Saksgangen-knyttet-til-spesialundervisning-------/ 24 4 Ot.prp. nr 46 (1997-1998) s 169
b) Enkeltvedtaket må gjere greie for innhaldet i spesialundervisninga. Dersom det skal gjevast spesialundervisning i enkelte fag, skal det oppgjevast kva for fag og kva slags opplæringstilbod eleven skal ha i dei enkelte faga. Dersom det skal gjerast større eller mindre avvik frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må avvika gå klart fram av enkeltvedtaket og det må oppgjevast kva fag dette skal gjelde for. For elevar på ungdomstrinnet som har behov for spesialundervisning i faga norsk og engelsk, bør også enkeltvedtaket avklare eleven si opplæring i faga fordjuping i engelsk/norsk og framandspråk. I tilfelle der eleven har behov for avvik frå læreplanen i norsk og/eller engelsk, bør det vurderast særskilt i kva grad eleven skal ha opplæring i fordjuping i norsk, engelsk eller framandspråk. Som rektor må du gjere greie for innhaldet i spesialundervisninga i enkeltvedtaket. Det må stå kva for fag spesialundervisninga omfattar, om det skal gjerast avvik frå læreplanverket og eventuelt kva for avvik dette er. c) I enkeltvedtaket må skulen også seie noko om organiseringa av opplæringa. Skulen må skrive om eleven skal få all opplæring i basisgruppa eller klassen innanfor ramma av ordinær organisering eller om andre organiseringsformer skal brukast, til dømes små grupper eller eineundervisning. Også elevar som har rett til spesialundervisning, skal i utgangspunktet gjennomføre opplæringa på nærskulen i den ordinære opplæringsgruppa. Det kan også vere tilfelle der elevane bør takast ut av skulen/gruppa og få opplæring på ein alternativ opplæringsarena, som til dømes leirskule, bedrifter, bondegard mv. Dersom eleven skal takast ut av nærskulen eller den ordinære gruppa, må det vere basert på ei fagleg vurdering om at eleven ikkje har høve til å få tilfredsstillande utbyte der. Det må også vere teke inn i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Som rektor må du seie noko om korleis spesialundervisninga skal organiserast i enkeltvedtaket. Det må stå om eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppa, i lita gruppe eller eineundervisning. Det må også stå om eleven skal få opplæringa på ein alternativ opplæringsarena. Les meir om opplæring på alternative opplæringsarenaer her: http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/20101/udir-3-2010-bruk-av-alternativeopplaringsarenaer-i-grunnskolen/ 25
d) I enkeltvedtaket om spesialundervisning må skulen også gjere greie for kompetansen som er nødvendig i spesialundervisninga. Det skal gå fram kor vidt heile eller delar av spesialundervisninga skal gjevast av lærar eller assistent, eventuelt andre personar med særskilt kompetanse som til dømes spesialpedagog. Dersom eleven har behov for logopedisk eller synspedagogisk kompetanse, skal dette også gå fram av vedtaket. Assistentar kan ikkje ha ansvaret for spesialundervisninga. Som rektor må du sikre at det står kven som skal gje spesialundervisninga i enkeltvedtaket; lærar, spesialpedagog, logoped mv. Enkeltvedtak om punktskriftsopplæring 12. Blir det gjort enkeltvedtak for elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for punktskriftsopplæring? Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skulen, til og frå skulen og i heimemiljøet. Når det blir vist til m.m. meiner ein nødvendig opplæring i punktskrift, opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel, og opplæring i å ta seg fram på skulen, til og frå skulen, og i heimemiljøet. Retten gjeld berre for blinde og sterkt svaksynte. Dersom ein elev har behov for opplæring i ein eller fleire av dei ferdigheitene som er omfatta av reglane, og behovet kjem av elevens manglande syn, har eleven rett på slik opplæring. Elevar i grunnskulen som har rett til punktskriftsopplæring m.m. har rett til inntil 1525 timer i løpet av grunnskuletida til blant anna nødvendig opplæring i punktskrift, opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel, og opplæring i å ta seg fram på skulen, til og frå skulen, og i heimemiljøet. Elevar i vidaregåande opplæring som har rett til punktskriftsopplæring m.m. har rett til inntil 456 timar til nødvendig opplæring i punktskrift m.m. Desse timane kjem i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga. Ei avgjerd om punktskriftsopplæring m.m. gjeld rettar for ein bestemt person, og då skal skulen alltid fatte eit enkeltvedtak etter reglane i forvaltningslova. Som rektor må du sørge for at det blir fattet enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m. dersom eleven har behov for slik opplæring. Forvaltningsloven 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 2-14 og 3-10 26