TILGJENGELIGHET FOR ALLE HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING I TROMS FYLKESKOMMUNE 2009-2013
Fylkestinget behandlet sak 66/08 i møte 02.12.08 og gjorde følgende vedtak: Fylkestinget vedtar handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune
FORORD Gjennom handlingsplanen Tilgjengelighet for alle - Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune har Fylkestinget i Troms satt fokus på et viktig tema: Det at alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Gjennom handlingsplanen vil Troms fylkeskommune bidra til å bedre tilgjengeligheten til viktige samfunnsområder for alle, men likevel med et særlig fokus på personer med nedsatt funksjonsevne. Prinsippet om universell utforming skal være styrende for den fysiske planleggingen i Troms fylkeskommune. Dette innebærer at bygninger, omgivelser og produkter skal utformes på en slik måte at de i så stor grad som mulig kan brukes av alle mennesker uten spesielle tilpasninger. Handlingsplanen for universell utforming i Troms fylkeskommune peker ut mål, strategier og tiltak som skal sikre at fylkeskommunen som organisasjon oppfyller de krav som prinsippene om universell utforming innebærer. Sektoransvarsprinsippet er lagt til grunn for gjennomføringen av tiltakene i planen. Initiativet til utarbeidelse av handlingsplanen kom fra Troms fylkeskommunale råd for funksjonshemmede, som i vedtak har tilrådt at det i Troms fylkeskommune skulle utarbeides en handlingsplan for å bedre tilgjengeligheten for alle. Planen er utarbeidet i samråd med brukerorganisasjoner, og har på denne måten søkt å ivareta prinsippet om brukermedvirkning. Rådet for funksjonshemmede og brukerorganisasjonene vil være viktige dialogparter også i gjennomføringen av planen. Tromsø 02.12.2008 Paul Dahlø Fylkesrådsleder
Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon. 1 1.1 Begrepet universell utforming... 1 1.2 Hvorfor er universell utforming så viktig? 2 1.3 Syv prinsipper for universell utforming. 3 1.4 Sentrale faktorer for arbeidet med universell utforming 4 1.4.1 Sektoransvarsprinsippet... 4 1.4.2 Brukermedvirkning. 4 1.4.3 Likeverd, holdninger og kunnskap.. 4 1.4.4 Univerell utforming og forholdet til andre samfunnsmål. 5 1.5 Mål, mandat og prosess.. 5 1.5.1 Mål... 5 1.5.2 Mandat.. 6 1.5.3 Prosess. 6 2 Fylkeskommunens myndighetsområder og oppgaver 7 2.1 Fylkesplanlegging. 7 2.2 Videregående opplæring... 8 2.3 Samferdsel. 9 2.4 Tannhelse 10 2.5 Tilretteleggende næringsutvikling. 10 2.6 Kultur. 11 2.7 Kulturminneforvaltning 11 2.8 Folkehelsearbeidet. 12 2.9 Internasjonalt arbeid 13 3 Innsatsområder. 14 3.1 Kunnskap og kompetanse.. 14 3.2 Bygg og anlegg. 17 3.3 Uteområder. 19 3.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 21 3.5 Samferdsel. 23 4 Oppfølging av planen. 25 Vedlegg 1: Noen definisjoner knyttet til funksjonshemming 26 Vedlegg 2: Internasjonale og nasjonale føringer og anbefalinger 29 Vedlegg 3: Arbeidsgruppe. 31
1 Introduksjon 1.1 Begrepet universell utforming Begrepet universell utforming ble lansert i Norge for 10 år siden, og har fått et godt fotfeste i lovgivning og planlegging på alle samfunnsnivå. Statens råd for funksjonshemmede introduserte ordene universell utforming i 1997 og dette medførte en ny tilnærming til plan- og byggeprosesser. Utfordringene, især for arkitekter og planleggere, er å leve opp til ambisjonene om å gjøre alle bygninger og uterom tilgjengelig for alle. Universell utforming må oppfattes som en strategi for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. En allment akseptert definisjon er: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelse på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. 1 1. Definisjonen er hentet fra Miljødepartementets temarapport Universell utforming, begrepsavklaring, 2007. Definisjonen er en direkte oversettelse av definisjonen fra The Center for Universal Design ved North Carolina State University: Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design. Definisjonen ble første gang formulert på norsk i 1997. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelse på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming Begrepet om universell utforming innebærer en ny tenkning ved at det inneholder et sterkere likestillingskrav enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Sentralt i tenkningen om universell utforming er at hensynet til alle brukergrupper skal innarbeides i løsningene så langt det er teknisk og praktisk mulig. Tilleggsløsninger eller kompenserende løsninger skal bare brukes når dette er absolutt nødvendig. Hovedutfordringene er å skape bevissthet og kunnskap omkring funksjonshemmende forhold, skape vilje til å bygge ned funksjonshemmende barrierer, formidle kunnskap om universelle løsninger, stimulere til utviklingsarbeid for å skape nye universelle løsninger og bidra til å øke tilbudet av varer og tjenester som er produsert etter dette prinsippet. 1
1.2 Hvorfor er universell utforming så viktig? Universell utforming er et politisk satsningsområde i Norge for å sikre funksjonshemmede full deltakelse og likestilling Arbeidsmetodene er inkluderende og demokratiske, med vekt på medvirkning En utforming av samfunnet som tar hensyn til hele livsløpet og til mangfoldet i befolkningen, gir allmenne løsninger av god kvalitet Det er god samfunnsplanlegging og god samfunnsøkonomi å utforme løsninger for alle Utformingen er bærekraftig og man slipper fordyrende tilleggsløsninger Utfordringer i hverdagen. Foto: www.stockxpert.com 2
1.3 Syv prinsipp for universell utforming Ved Center for Universal Design, North Carolina State University i USA, er det utviklet syv hovedprinsipp for universell utforming. Målgruppen er alle mennesker, i alle aldrer, størrelser og med ulike ferdigheter. Målet er å forenkle livet for alle ved å lage produkter, kommunikasjonsmidler og bygde omgivelser som er tilgjengelige for flere mennesker, med små eller ingen kostnader. De syv hovedprinsippene er: 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukende og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av tilhøve knyttet til omgivelsene eller brukeren sine sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere fare og skade som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliere utilsiktet handling. 6. Lite fysisk strev Utformingen skal kunne brukes effektivt og tjenelig og med et minimum av bry/krefter. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Gagnet størrelse og plass skal gjøre tilgang, rekkevidde, betjening (service) og bruk mulig, uavhengig av brukeren sin kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. 3
1.4 Sentrale faktorer for arbeidet med universell utforming 1.4.1 Sektoransvarsprinsippet Regjeringen vektlegger sektoransvarsprinsippet som strategi i arbeidet med universell utforming. Sektoransvarsprinsippet vil si at alle sektorer eller instanser i samfunnet har ansvar for at sine områder er tilgjengelige for alle. For Troms fylkeskommune innebærer dette at alle sektorene iverksetter nødvendige tiltak som bidrar til fysisk tilgjengelighet. I mange tilfeller har ikke de ulike aktører tilstrekkelig kunnskap om hvilket ansvar de har og hvilke retningslinjer som gjelder. En viktig del av arbeidet som angår universell utforming er derfor å gjøre aktørene oppmerksomme på ansvaret de har. 1.4.2 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en sentral del av regjeringens politikk. Brukermedvirkning vil si at valgte representanter fra representative organisasjoner går i dialog med politikere, byråkrater eller tjenesteytere, og tilbyr kompetanse og spesialkunnskap basert på egne eller andres erfaringer for å løse ulike samfunnsoppgaver. Brukermedvirkning innebærer at representantene inngår i et likeverdig samarbeid og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål. Valg av representative organisasjoner i arbeid med universell utforming må omfatte organisasjoner som arbeider for mennesker med ulike funksjonshemninger. Medvirkningen bidrar til økt treffsikkerhet i forhold til utforming og gjennomføring. FAKTORER: Sektoransvarsprinsippet Brukermedvirkning Likeverd 1.4.3 Likeverd, holdninger og kunnskap Selv om begrepet universell utforming i dag er godt forankret i politiske dokumenter, regelverk og faglige retningslinjer, er det likevel stadig behov for mer kunnskap om emnet. Universell utforming er et vanskelig begrep i den forstand at det har manglet en konkretisering og klargjøring av innholdet i begrepet i en del sammenhenger. Et av hovedmålene med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at nye barrierer oppstår. 2 Begrepet universell utforming innebærer et sterkere krav om likestilling enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilgjengelighet for funksjonshemmede kan oppnås gjennom spesielle løsninger, mens universell utforming forutsetter at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. 2. Universell utforming. Begrepsavklaring. Temarapport, Miljøverndepartementet, 2007 4
1.4.4 Universell utforming og forholdet til andre samfunnsmål Universell utforming underbygger en rekke andre samfunnsmål. Eksempler på disse er bærekraftig utvikling, miljø, mangfold, sikkerhet i bruk og ved brann, estetikk etc. Det er viktig å tilstrebe at de ulike samfunnsmålene fungerer sammen med universell utforming 3. Bærekraftig utvikling underbygges av universell utforming gjennom den sosiale dimensjonen av bærekraftsbegrepet. Det estetiske aspektet ved produkter og anlegg er viktig for å gjøre tilgjengelighets- og brukbarhetskvaliteten i løsninger alminnelig. Universell utforming må også ses i lys av satsingen på folkehelse. I Handlingsplan for folkehelse, idrett og friluftsliv 2008-2011 som ble vedtatt i desember 08 i Fylkestinget er universell utforming omtalt som et av perspektivene innenfor folkehelse. 3. Universell utforming. Begrepsavklaring. Temarapport, Miljøverndepartementet, 2007. 1.5 Mål, mandat og prosess 1.5.1 Mål Formålet med Tilgjengelighet for alle handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune er å sikre likeverd og deltakelse for alle gjennom tiltak som bidrar til å fjerne eller eliminere funksjonshemmende barrierer på Troms fylkeskommunes ansvarsområder. Målet med handlingsplanen er å: Presentere nødvendige regionale forutsetninger for å ivareta nasjonale mål om brukermedvirkning og tilgjengelighet for alle. Drøfte forhold som medfører funksjonshemmende barrierer og hvordan disse kan unngås gjennom planlegging og medvirkning. Beskrive status for de fylkeskommunale virksomhetsområder og gjøre rede for hvordan de enkelte fylkeskommunale virksomheter integrerer hensynet til universell utforming i sin planlegging. Angi strategier og tiltak for universell utforming og brukermedvirkning, generelt og spesielt for de enkelte fylkeskommunale ansvarsområder. 5
1.5.2 Mandat Mandatet har vært å utforme og foreslå en handlingsplan for universell utforming for Troms fylkeskommune. Planen skal omhandle følgende: Identifisere funksjonshemmende barrierer på områder som Troms fylkeskommune har ansvaret for. 1.5.3 Prosess Planarbeidet har vært organisert og koordinert av Fylkesrådsleders kontor. Plangruppen hadde konstituerende møte 18.oktober 2007. Startseminar ble avviklet 7. november med foredragsholdere fra Nordland fylkeskommune og fra Husbanken, region Hammerfest. Beskrive status for fylkeskommunale virksomhetsområder innenfor området universell utforming. Utarbeide strategier og tiltak som bidrar til å fremme målet om fysisk tilgjengelighet for alle i Troms med utgangspunkt i fylkeskommunale ansvarsområder. Plangruppen har avholdt 7 ordinære arbeidsmøter. Orientering om planarbeidet er gitt i etatssjefsmøte (26. febr. 08 og 2. sept. 08), fylkeskommunens råd for funksjonshemmede (5. mars 08). Planutkastet ble lagt frem for Fylkesrådets arbeidsmøte 4. nov 08 og deretter i vedtaksmøte 11. nov. 08. Planen ble sluttbehandlet i Fylkestinget i desember 2008. Arbeidet er blitt utført av en plangruppe bestående av: I. Representanter fra den fylkeskommunale forvaltning II. Representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner. III. Representanter fra Troms fylkeskommunale råd for Funksjonshemmede VI. Representanter fra KS og fra Fylkesmannen helseavdeling Foto: www.stockxpert.com 6
2 Fylkeskommunens myndighetsområder og oppgaver Fylkeskommunen er som eget forvaltningsnivå ansvarlig for å oppfylle ulike roller, deriblant rollen som regional utviklingsaktør. Dette innebærer regionalt utviklingsarbeid som blant annet er å se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører (det offentlige, private organisasjoner og næringsliv) og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Siden 2003 har det vært fokus på fornying og styrking av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. En fikk da økt myndighet i forvaltningen av distriktsog regionalpolitiske virkemidler. Fylkeskommunens rolle ble utviklet fra myndighetsutøver til en partner i regional utvikling. Det fremgikk et klart definert ansvar for å etablere møteplasser, lede regionale partnerskap, sette dagsorden og identifisere problemstillinger som var knyttet til regional utvikling i eget område, samt inngå i nettverk og ha dialog med aktører og brukergrupper i sitt virkeområde. Fylkeskommunens rolle som tjenesteprodusent knyttes til videregående opplæring og samferdsel. Dette er sentrale nasjonale tjenester og krever mye ressurser. Oppgavene utgjør en viktig del av den helhetlige regionale utviklingen. I det følgende gis en kort beskrivelse av fylkeskommunens oppgaver knyttet til rollen som regional utvikler. 2.1 Fylkesplanlegging 4 Formålet med planleggingen på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling i en region. Fylkestinget er i loven tillagt oppgaven som regional planmyndighet. Regional planmyndighet har det overordnete ansvaret for de oppgavene som regionen er tillagt innenfor den regionale planleggingen. Dette gjelder arbeidet med regional planstrategi, regional plan, regional planbestemmelse og eventuelt regionalt handlingsprogram. Regional planmyndighet skal selv vedta regional planstrategi, regional plan, regional planbestemmelse og eventuelt regionalt handlingsprogram. Vedtaksmyndigheten i disse sakene kan ikke delegeres. 4. Dette avsnittet er i tråd med den nye plan- og bygningsloven som blir gjeldende fra og med 1.juli 2009. Fylkeshuset i Troms. Foto: Troms fylkeskommune. 7
Regional planmyndighet skal sørge for å ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeidelse og behandling av planer og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven. Regional planlegging skal være en samhandling mellom regionale planmyndigheter, kommuner, statlige myndigheter og andre med gjennomføringsansvar. Den regionale planleggingens rolle skal gis legitimitet gjennom statlige organers medvirkning i og oppfølging av de regionale planbeslutningene. Den skal gis legitimitet ved at de planspørsmål som tas opp oppfattes å være av regional karakter. 2.2 Videregående opplæring Når det gjelder videregående opplæring ligger rammene for fylkeskommunens ansvar i opplæringsloven. Hovedvirksomheten er skoledrift, fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring. Innenfor disse områdene har fylkeskommunen ansvaret for opplæring av ungdom og voksne som har rett til videregående opplæring. Ansvaret for skoledrift omfatter også faglig pedagogisk utviklingsarbeid, sosialpedagogiske og spesialpedagogiske tiltak og tjenester, samt etterutdanning av undervisningspersonell og kvalitetssikring av opplæringen. Breivika videregående skole. Foto: Klara Johansen. 8
plan- og bygningsloven, og begrenser derfor fylkeskommunens mulighet til regional samordning i tilknytning til havner. Foto: Troms fylkeskommune 2.3 Samferdsel Etter plan- og bygningsloven har fylkeskommunen et overordnet ansvar for samferdselsplanleggingen i fylket. Fylkesplanene utgjør en viktig del av grunnlaget for utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan (NTP), samtidig som fylkesplanene må ta hensyn til føringer som gis i transportplanen. Fylkeskommunen er vegmyndighet for fylkesveg og dette innebærer finansieringsansvar for planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av fylkesveger. På vegne av fylkeskommunen har Statens vegvesen, gjennom regionvegkontorene, den daglige oppfølgingen av fylkesvegene når det gjelder utbygging, drift, vedlikehold og forvaltning. Når det gjelder den lokale og regionale kollektivtransporten har fylkeskommunen det overordnete ansvaret med unntak av flyrute, hurtigruten og riksvegferjer. I samarbeid med Statens vegvesen og kommunene har fylkeskommunene også en sentral rolle i planlegging og utvikling av infrastrukturen som kollektivtrafikken opererer innenfor. Fylkeskommunen yter tilskudd til lokal kollektivtransport, og fastsetter omfanget og kvalitet på rutetilbudet. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for: Organisering av skoleskyss for elever i grunnskole og videregående opplæring. Transportordning for funksjonshemmede (TT). Rute-, tur- og godsløyver. Trafikksikkerhet i form av lys og fremkommelighet. Investering i og vedlikehold av infrastruktur for kollektivtrafikken knyttet til fylkesveger (kollektivfelt, busslommer, leskur, etc.). Fylkeskommunal påvirkning og samordning knyttet til farledene skjer også gjennom fylkesplaner, deltakelse i arbeidet med NTP og i samarbeid mellom fylke og kommuner. Ansvaret for havner er i stor grad styrt gjennom havneloven og Hurtigbåt ved kai. Foto Troms fylkeskommune 9
2.4 Tannhelse Tannhelseloven pålegger fylkeskommunen å sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten, og for samordning av den offentlige og private tannhelsetjenesten. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forbyggende tiltak for hele befolkningen, og gi regelmessig oppsøkende tilbud til visse prioriterte grupper, blant annet barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon. Det skal i tillegg gis tilbud til ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg til de prioriterte gruppene kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Universitetsklinikken har topp moderne utstyr. Foto: Thomas Heggstad. Foto: Ola Røe. 2.5 Tilretteleggende næringsutvikling Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør innebærer ansvar for å etablere møteplasser, etablere og lede regionale partnerskap, sette dagsorden og identifisere problemstillinger knyttet til regional utvikling, inngå i nettverk og ha dialog med brukerinteressenter. For å styrke rollen som utviklingsaktør ble hoveddelen av distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett desentralisert til fylkeskommunene fra 2003. På bakgrunn av prosesser i partnerskapene fordeler fylkeskommunen midler til Innovasjon Norge, kommunale og regionale næringsfond, landsdelssamarbeid, interregionale programmer og til tilrettelegging for næringsvirksomhet. 10
Fra Henrik Ibsens "Brand" framført av Teater Etcetera ved Kongsbakken videregående skole. Foto: Ole-Gunnar Solheim. 2.6 Kultur Fylkeskommunens rolle på kulturområdet dreier seg delvis om selvdefinerte oppgaver og funksjoner, og delvis om oppgaver i medansvar med staten eller kommunene. Dette gjelder blant annet driftstilskudd til region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner. Det er inngått avtaler mellom fylkeskommunene, Kultur- og kirkedepartementet og kommunene om en deling av ansvar for offentlig tilskudd til en del institusjoner innen scenekunst, musikk etc. Dette innebærer oppgaver innefor kunstproduksjon og formidling på regionalt nivå, som teatre, symfoniorkestre, fylkesgallerier og andre kunstinstitusjoner. Fylkeskommunen gir støtte til organisasjoner, tiltak, institusjoner med kommuneoverskridende oppgaver, innenfor hele det utvidete kulturbegrepet. Fylkeskommunen har også et lovbestemt ansvar for fylkesbibliotekene. 2.7 Kulturminneforvaltning Fylkeskommunen har ansvar for kulturminneforvaltning på regionalt nivå, og utøver forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven. Dette innebærer blant annet myndighet i forhold til automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner, og oppgaver knyttet til registrering, skjøtsel og formidling. Andre oppgaver er å forberede fredningssaker for Riksantikvaren og Miljøverndepartementet. I tillegg har fylkeskommunen et rådgivningsansvar i forhold til kommunene, og ansvar for ivaretakelse av kulturminneverdier etter plan- og bygningsloven. 11
Fysisk aktivitet er en viktig faktor for å oppnå en god folkehelse. Foto: Toril Skoglund 2.8 Folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er samfunnets samlede innsats for å opprettholde og fremme helse i befolkningen, herunder innsats for å utjevne ulikheter i levekår og helse mellom ulike befolkningsgrupper. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og det krever helhetsløsninger med samordnet innsats på flere politikkområder, aktiv medvirkning fra innbyggerne og berørte parter for å gi resultater. Ikke minst krever det god regional tilpasning for å skape en utvikling av samfunn og omgivelser som svarer til regionale og lokale utfordringer, forutsetninger og behov. Arbeid for å fremme folkehelse er derfor avhengig av både folkevalgt og folkelig engasjement. Folkehelse er en del av det regionale utviklingsarbeidet, og som regional utviklingsaktør og regional planmyndighet er dagens fylkeskommuner utfordret til å satse på folkehelse som regionalpolitisk tema. Fylkeskommunene er tillagt rollen som pådrivere for det regionale og lokale folkehelsearbeidet og til å påta seg lederskapet i regionale partnerskap. Regionale statsetater, herunder fylkesmannsembetet, regionale helseforetak, høgskoler og universiteter, er sammen med frivillige organisasjoner og privat næringsliv, viktige aktører i de regionale partnerskapene. 12
2.9 Internasjonalt arbeid Fylkeskommunen har et omfattende internasjonalt samarbeid innenfor Norden og ellers i Europa. Dette er en frivillig oppgave. Det internasjonale engasjementet har betydelig fokus på deltakelse i EUs Interregprogrammer som gir støtte til grenseregionalt, transnasjonalt og internasjonalt arbeid og har et fokus på å bedre forutsetningene for næringsutvikling, kommunikasjoner og bærekraftig utvikling. Troms fylkeskommunes internasjonale hovedarena er Barentsregionen. Fylkeskommunens aktiviteter er bl.a. knyttet til formelle organer som Barents regionråd og Barents regionkomite samt det norske Barentssekretariatet, som fylkeskommunen eier sammen med de andre nordnorske fylkeskommunene. Clipart. 13
3 Innsatsområder Tilgjengelighet for alle - handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune går videre inn på fem viktige områder som beskrives som egne innsatsområder. Dette er områder som står sentralt i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet og der fylkeskommunen også har et viktig ansvar. Clipart-foto. Innsatsområdene er: Kunnskap og kompetanse Bygg og anlegg Uteområder Informasjons- og kommunikasjons teknologi Samferdsel Disse områdene er avgjørende for at alle innbyggere skal ha mulighet for å delta og bidra i samfunnet, og det er derfor vesentlig å utbedre tilgjengelighet og brukbarhet i eksisterende omgivelser og løsninger innenfor disse områdene. Til hvert av innsatsområdene er det knyttet mål med strategier og tiltak. Disse gir føringer for fylkeskommunen. 3.1 Kunnskap og kompetanse Innsatsområdet Kunnskap og kompetanse omfatter skoledrift med henblikk på videregående opplæring, fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring. Universell utforming her innebærer å gi like utdannings- og opplæringsmuligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Området omfatter i tillegg behovet for en generell kompetanseheving i samfunnet med henblikk på universell utforming. I denne sammenheng vil det være fylkeskommunens ansvar å bidra til kompetanseheving av fagfolk som innbefattes med arbeid om universell utforming. Det kan eksempelvis være lærere, arkitekter, planleggere etc. Barrierer Generelt manglende kompetanse og bevissthet om inkludering og universell utforming har ført til liten fokusering på temaet, og har i en viss grad ført til forskjellsbehandling og manglende brukermedvirkning. 14
Status og utfordringer Tromsø kommune har vært pilotkommune for universell utforming, en ordning som går ut av sin nåværende form i løpet av 2008. I det videre arbeid med å integrere universell utforming som strategi for kvalitet og likeverd i alle kommuner er det regionale nivå sentralt. Miljøverndepartementet inviterte våren 2008 samtlige fylker til å melde sin interesse til å bidra til utvikling av en pilotfylkesatsing for universell utforming. Troms fylkeskommune har, i samarbeid med fylkesmannen i Troms, meldt sin interesse for dette, og vil få anledning til å søke om status som pilotfylke for universell utforming. I en eventuell pilotfylkesatsing på universell utforming, kan vi lære å dra nytte av de erfaringer som Tromsø kommune har gjort seg som pilotkommune. Clipart-foto Clipart-foto Bevisstheten om universell utforming er under utvikling. Utfordringen er å få nok ressurser med kompetanse til å dekke behovet som gjør seg gjeldende. Det er behov for generelt å heve kompetansen rundt universell utforming og løsninger ute i samfunnet. Mål: Heving av kompetansenivået innenfor universell utforming generelt Strategi Beskrivelse av tiltak Frist Ansvar Øke kompetansen om universell utforming og Legge til rette for kurs/informasjon om universell utforming og løsninger, samt Løpende Etats- og enhetsledere i fylkeskommunen. brukermedvirkning hos ansatte i fylkeskommunen. brukermedvirkning i planprosesser og prosjekter for ansatte i alle virksomheter i fylkeskommunen. Besørge opplæring av verneombud, arbeidsmiljøutvalg og andre som arbeider med helse-, miljø- og sikkerhetssaker. Løpende Administrasjonsetaten Øke samhandlingen med fylkesmannen i Troms på området universell utforming. Ta i bruk kompetanse og erfaringer fra det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede i saker som angår universell utforming. Avholde halvårlige møter for å avklare status og diskutere felles satsinger og initiativ. Vedtak og saker i fylkeskommunen som har betydning for universell utforming skal forelegges fylkesrådet for funksjonshemmede til uttalelse så tidlig som mulig i prosessen. Aktiv bruk av fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede når nye tiltak som har betydning for funksjonshemmede skal iverksettes. 15 To ganger årlig Løpende Løpende Fylkesrådsleders kontor Etats- og enhetsledere i fylkeskommunen. Etats- og enhetsledere i fylkeskommunen.
Mål: Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal få differensiert og tilpasset opplæring uavhengig av skoleslag og læringsarenaer Strategi Beskrivelse av tiltak Frist Ansvar Dekke ressursbehovet ved skoler som får spesielle utfordringer som følge av elever med nedsatt funksjonsevne. Kartlegge skolenes ressursbehov i henhold til elever med nedsatt funksjonsevne, og andre særskilte behov og tilføre nødvendige ressurser. Løpende Utdanningsetaten 16
3.2 Bygg og anlegg Innsatsområdet omfatter bygg, herunder nybygg, ombygging og rehabilitering av bygg som eies og driftes av fylkeskommunen, og som skal være allment tilgjengelige. God tilgjengelighet til bygninger og anlegg er av avgjørende betydning for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne muligheter for å delta i samfunnet. Barrierer Universell utforming har ikke blitt benyttet som uttrykk i byggevirksomheten tidligere. Det er først i den senere tiden at dette er blitt satt fokus på. Tidligere var fokus på å tilrettelegge for funksjonshemmende, og da spesielt for bevegelseshemmede. Tilretteleggingen ble i stor grad ivaretatt ved at det ble installert heis og toalett som var tilpasset denne brukergruppen. Andre grupper ble det i liten eller ingen grad tilrettelagt for. Troms fylkeskommunes bygningsmasse har et vidt aldersspenn. Utfordringer knyttet til ombygging varierer etter hvilken bygning det gjelder. En utbedring av eksisterende bygg til å bli universelt utformet er en utfordring, og vil være ressurskrevende spesielt i den eldre bygningsmassen. Man må derfor ha fokus på å utnytte det mulighetsrom som er tilstede for å komme frem til løsninger som er brukbare for alle. Troms fylkeskommunes vedlikeholdsavdeling ivaretar byggene slik at de er i god teknisk stand. Har byggene behov for utbedringer kan dette bare gjøres i beskjeden grad innenfor dagens rammer. Er det behov for større inngrep i bygget må det stilles egne midler til dette. Når det gjelder bygninger knyttet til utdanning/ skolebygg, så blir det i stor grad bevilget vedlikeholdsmidler fra utdanningsetaten til å iverksette utbedring dersom det er spesielle behov på det aktuelle bygget. Status og utfordringer Troms fylkeskommune disponerer en bygningsmasse pr. 01.01.07 på til sammen ca 261.000 m 2 av dette er ca 8.600 m 2 i leide lokaler. I bygningsmassen inngår skolebygg, tannklinikker og boliger hvor skolebygg utgjør den største andelen. Boliger utgjør ca 11.200 m 2. Gårsdagens tanker om tilrettelegging for personer med funksjonshemninger er ikke lenger tilfredsstillende. Nye bygg skal ivareta tilgjengelighet etter krav som settes i lov og forskriftsverket. Universelt utformet ekspedisjon ved nye Målselv tannklinikk hvor høyden er spesielt tilrettelagt for rullestorbruker. Foto: Susanne Elting 17