SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS

Like dokumenter
2 Javier en Barcelona

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

Årsplan i Spansk 10.klasse, , Fagertun skole.

Construcciones con si

Årsplan i Spansk 8.klasse, , Fagertun skole.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i spansk for 9. trinn 2018/19

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 35

Guía básica del subjuntivo (parte práctica)

Årsplan i Spansk 9.klasse, , Fagertun skole.

PEDIR Y DAR DATOS PERSONALES. Skriv riktig kombinasjon av spørsmål og svar i arbeidsboka.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Spansk for 10. trinn 2018/19

Los tiempos pasados del subjuntivo

SPANIAMAGASINET.NO NIVÅ 2 LEKSJON 5. Prueba. Spaniamagasinet.no gratis spanskkurs. (Prøve)

SPA 1014: Praktisk spansk II

Norsk minigrammatikk bokmål

Tema 1: La presentación

El verbo gustar en la clase de español en Noruega

Årsplan Spansk 8CD 2018/19 Amigos uno

Obj144. Læreverk: Amigos tres, Gyldendal Norsk Forlag, (Amigos dos og Amigos uno, Gyldendal Norsk Forlag.)

La pronunciación Uttalen

Årsplan Spansk 8BC 2016/17 Amigos uno

Habla con nosotros! En la clase

Forslag til årsplan for Ganas 1

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter. 8. trinn

Årsplan Spansk for ungdomstrinnet

Årsplan Spansk 2018/19 Amigos dos

2 Javier y sus amigos

Årsplan. Forslag til årsplan for Gente 9

Eksamen FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

SISTEMAS ELÉCTRICOS DE POTENCIA PRÁCTICA 4: MEDICIÓN DE FACTOR DE POTENCIA LIRA MARTÍNEZ MANUEL ALEJANDRO DOCENTE: BRICEÑO CHAN DIDIER

Årsplan Spansk for ungdomstrinn

Forslag til årsplan for Ganas 2

Ta språket i bruk! Kreativitet og dialog i språkopplæringen

Eksamen FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Årsplan Pasiones 1, VG1 1. termin

ÅRSPLAN. Spansk, Hanne. Klasse: 8. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Minigrammatikk Innhald

Årsplan Spansk for ungdomstrinn

Liv Kristiane Bugge Svein Halvorsen Silvia Rovira. Vidas 3. Nynorsk minigrammatikk. Spansk for vidarekomne


I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

Årsplan Spansk 2018/2019 Amigos dos Lærer: Maria Alexandre Klasse: 9a og 9d

Forslag til årsplan for Gente 8

Usar las 4 destrezas para contar una historia

Caminos 1, ny Innplasseringstest. Caminos 1, ny Oppgaveark

Velkommen til første leksjon på nivå 2. På nivå 1 lærte vi mye grunnleggende spansk som vi skal bygge videre på.

Innholdsfortegnelse. KAPITTEL 3: Adjektiv A

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

FAGRAPPORT [2017] FAG: Spansk KODE: KLASSE/GRUPPE: 10. trinn TALET PÅ ELEVAR: 11. Lye ungdomsskule. FAGLÆRER: Sandra Savedra Haaland INFORMASJON OM

Årsplan i spansk 8.trinn, Høst Ukenr.

Årsplan i spansk 8. trinn Faglærer: Mali Steiro Tronsmoen og Karyn D. Timenes HØST Ukenr.

Comentario a la GRAMÁTICA CON CUENTAGOTAS

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord.

Årsplan Spansk for ungdomstrinnet

MINIGRAMMATIKK SPANSK UNIVERB

Høstferie. Uk e. Læringsmål Arbeidsmåte: Vurdering: Tema: Mål kunnskapsløftet: 34 Repetisjon fra 9.klasse


11 Mi casa. Referanser til minigrammatikken i tekstboka Refleksive verb: side Verbet ir: side 161 og. Verbene ser og estar: side

Eksamen FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk nivå II / I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Årsplan i spansk 10.trinn Faglærer: Evy Kristin Løkås

SPANSK 10. KLASSE HØST 2016

Årsplan for Spansk, 2013/ trinn Lærer: Synnøve M. B. Hopland Læreverk: Amigos dos

I) Palabras importantes

Uke Tema: Mål kunnskapsløftet: Arbeidsmåte: Vurdering:

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Tema 3: Cruzar fronteras. 9 Excursión a Granada

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter. 10. trinn Gente famosa

Å bli Verbos de cambio. Urban Skoog

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn


Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 8. TRINN SKOLEÅR

Eksamen FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Parte 1: Personas y países. 1. periode (august, september, oktober) 6 uker. Kapittel 1: Por qué aprender español? Forslag til årsplan

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter. 9. trinn. Vurdering

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Bestemt og ubestemt artikkel Regelmessig og uregelmessig verb Forskjellige verbtider Gloser

15 La literatura hispanoamericana

Nivådelt undervisning i 10.klasse

Informe. José María Izquierdo Presidente de la ANPE-Norge Universidad de Oslo

Five tips for learning a new language or a second Language:

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter.

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn

Puntos de interés especial:

FAGPLAN, SPANSK, 9. TRINN

Forslag til årsplaner

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling november 2013

Plan de trabajo Español 10

Forord Om å bruke Nå begynner vi! Hei! Presentasjon av familien til Johanne En vanlig dag... 41

Halvårsplan. Fag: Spansk Trinn: 8 Læreverk: VALE 1 Faglærer(e): Anja Wolstad Debess

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Forslag til årsplan LINGUA PLANET spansk 1 Se lærerveiledningen for tips til klasseromsaktiviteter.

Prøve 1: Kapitlene 1-4

MED KJERRINGA MOT STRØMMEN

Eksamen FSP5092 Spansk I PSP5049 Spansk nivå I. Nynorsk/Bokmål

Transkript:

SPANSK MINIGRAMMATIKK OG ENKLE SPRÅKTIPS Substantiv Verb Adjektiv Adverb Pronomen Tallord Alfabetet Spansk uttale Viktige staveregler Klokken og kalenderen Myntenheter Forkortelser SUBSTANTIV Kjønn Spansk har to kjønn, hankjønn og hunkjønn. Ord som ender på -a er som regel hunkjønn, også de som ender på -ad, -ez og -ón: la casa, la figura, la ciudad, la libertad, la timidez, la razón, la nación Ord som ender på -o er som regel hankjønn: el oro, el niño, el polvo Ord som ender på -e kan være hankjønn eller hunkjønn: la calle, el jefe Internasjonale ord som ender på -ma er hankjønn: el problema, el programa Ord som er sammensatt av verb + substantiv er hankjønn: el abrelatas, el limpiabotas, el pasatiempo Noen ord har lik form i hankjønn og hunkjønn: el/la dentista, el/la turista, el/la estudiante, el/la joven

Flertall Substantiv som ender på vokal, får endelsen -s i flertall. Substantiv som ender på konsonant, får endelsen -es: hermano hermanos tía tías profesor profesores pan panes VERB Alle spanske verb, regelmessige og uregelmessige, inndeles etter infinitivsendelsen i 1. (-ar), 2. (- er) og 3. (-ir) konjugasjon. En del verb har endringer i skrivemåten på grunn av uttalereglene og diftongering og vokalskifte (se også 5. Viktige staveregler). Diftongering: e går over til ie cerrar cierro querer quiero sentir siento o går over til ue almorzar almuerzo volver vuelvo dormir duermo Vokalskifte: e går over til i pedir pido servir sirvo Andre uregelmessigheter: Verb som slutter på -go i 1. person entall, f.eks. hacer hago decir digo Imperfektum Alle spanske verb er regelmessige i imperfektum indikativ med unntak av: ser, ir, ver og avledninger av dem, som prever osv. Futurum og kondisjonalis For alle spanske verb, både regelmessige og uregelmessige, gjelder at futurum og kondisjonalis er dannet ved at

følgende endelser er føyd til infinitivformen: Futurum: -é, -ás, -á, -emos, -éis, -án. Kondisjonalis: -ía, -ías, -ía, -íamos, -íais, -ían. Unntak er følgende verb og deres sammensetninger: caber, decir, haber, hacer, poder, poner, querer, saber, salir, tener, valer, venir. Gerundium og partisipp Enkelte verb har uregelmessig gerundium eller partisipp, noen har to slags partisipp, men dette blir angitt i bøyningsmønsteret. Imperativ Imperativ er alltid lik presens konjunktiv i alle personer, unntatt 2. pers. entall og flertall som ender på -a, -ad i 1. konjugasjon, -e, -ed i 2. og -e, -id i 3. konjugasjon. Unntak forekommer mest i entall: sal tú av salir; ve tú, id vosotros av ir osv. Konjunktiv Konjunktivformene blir dannet av presens indikativ og definido, både for regelmessige og uregelmessige verb, på følgende måte: Presens konjunktiv dannes, med noen få unntak, for 1. konjugasjon ved at sluttbokstaven o i 1. pers. presens indikativ går over til e og for 2. og 3. konjugasjon over til a: compro presens konjunktiv: compre temo presens konjunktiv: tema parto presens konjunktiv: parta 3. pers. entall er som 1. pers. entall, og de andre personer får følgende endelser: 2. pers. entall -s, 1. pers. flertall -mos, 2. pers. flertall -is, 3. pers. flertall -n. I listen over uregelmessige verb blir derfor presens konjunktiv bare oppgitt når den ikke følger disse reglene. For imperfektumformene og futurum konjunktiv går man ut fra 3. pers. flertall av definido, for eksempel partieron, bytter ut endelsen -ron med følgende endelser: -ra for 1. pers. imperfektum konjunktiv 1. form: partiera -se for 1. pers. imperfektum konjunktiv 2. form: partiese -re for 1. pers. futurum: partiere 3. pers. entall er lik 1. person entall og for de andre personer legges samme endelser til som for presens konjunktiv. Betoningen følger samme regler som for de regelmessige verbene. Disse tre formene blir derfor av plasshensyn ikke oppført i listen over uregelmessige verb.

Regelmessig bøyning Verbet er regelmessig når det i alle tider beholder stammen uforandret med tillegg av de endelsene som er egne for dets bøyningsmønster. Infinitiv: comprar (å kjøpe) vender (å selge) recibir (å motta) Gerundium: comprando vendiendo recibiendo Partisipp: comprado vendido recibido indikativ konjunktiv indikativ konjunktiv indikativ konjunktiv Presens: recibo recibes recibe compro compre vendo venda reciba compras compres vendes vendas recibas compra compre vende venda reciba compramos compremos vendemos vendamos recibimos recibamos recibís compráis compréis vendéis vendáis recibáis compran compren venden vendan reciben reciban Imperfektum: I recibía recibías recibía I I compraba comprara vendía vendiera recibiera comprabas compraras vendías vendieras recibieres compraba comprara vendía vendiera recibiera comprábamos compráramos vendíamos vendiéramos recibíamos recibiéramos recibíais comprabais comprarais vendíais vendierais recibierais

recibían compraban compraran vendían vendieran recibieran II II comprase vendiese II recibiese comprases vendieses recibieses comprase vendiese recibiese comprásemos recibiésemos compraseis recibieseis comprasen vendiesen recibiesen vendiésemos vendieseis Definido: compré vendí recibí compraste vendiste recibiste compró vendió recibió compramos vendimos recibimos comprasteis vendisteis recibisteis compraron vendieron recibieron Futurum: compraré comprare venderé vendiere recibiré recibiere comprarás comprares venderás vendieres recibirás recibieres recibirá comprará comprare venderá vendiere recibiere compraremos compráremos venderemos vendiéremos recibiremos recibiéremos compraréis comprareis venderéis vendiereis recibiréis recibiereis comprarán compraren venderán vendieren recibirán recibieren Kondisjonalis: recibiría compraría vendería

recibiría comprarías venderías recibirías compraría vendería compraríamos venderíamos recibiríamos compraríais venderíais recibiríais comprarían venderían recibirían Imperativ: (tú) compra (no) compres vende (no) vendas recibe (no) recibas (vosotros) comprad (no) compréis vended (no) vendáis recibid (no) recibáis (nosotros) (no) compremos (no) vendamos (no) recibamos (Vd.) (no) compre (no) venda (no) reciba (Vds.) (no) compren (no) vendan (no) reciban Uregelmessig bøyning Verbet kalles uregelmessig hvis stammen forandres, dersom bokstaver faller bort eller legges til, eller når endelsene avviker fra de regelmessige verbenes endelser. Uregelmessighetene forekommer for det meste i presens indikativ og definido-formene og de formene som er avledet av disse, nemlig: Fra presens indikativ: presens konjunktiv og imperativ. Fra definido: imperfektum og futurum konjunktiv. Infinitiv: ser (å være) Gerundium: siendo Partisipp: sido indikativ konjunktiv Presens: soy sea eres seas es sea somos seamos

sois seáis son sean Imperfektum: era I fuera eras fueras era fuera éramos fuéramos erais fuerais eran fueran II fuese fueses fuese fuésemos fueseis fuesen Definido: fui fuiste fue fuimos fuisteis fueron Futurum: seré fuere serás fueres será fuere seremos fuéremos seréis fuereis serán fueren Kondisjonalis: sería serías sería seríamos seríais serían

Imperativ: sé sea sed sean Infinitiv: estar (å være) Gerundium: estando Partisipp: estado indikativ konjunktiv Presens: estoy esté estás estés está esté estamos estemos estáis estéis están estén Imperfektum: estaba I estuviera estabas estuvieras estaba estuviera estábamos estuviéramos estabais estuvierais estaban estuvieran II estuviese estuvieses estuviese estuviésemos estuvieseis estuviesen Definido: estuve estuviste estuvo estuvimos

estuvisteis estuvieron Futurum: estaré estuviere estarás estuvieres estará estuviere estaremos estuviéremos estaréis estuviereis estarán estuvieren Kondisjonalis: estaría estarías estaría estaríamos estaríais estarían Imperativ: está esté estad estén Infinitiv: haber (å ha) Gerundium: habiendo Partisipp: habido indikativ konjunktiv Presens: he haya has hayas ha (hay) haya hemos hayamos habéis hayáis han hayan Imperfektum: había I hubiera

habías hubieras había hubiera habíamos hubiéramos habíais hubierais habían hubieran II hubiese hubieses hubiese hubiésemos hubieseis hubiesen Definido: hube hubiste hubo hubimos hubisteis hubieron Futurum: habré hubiere habrás hubieres habrá hubiere habremos hubiéremos habréis hubiereis habrán hubieren Kondisjonalis: habría habrías habría habríamos habríais habrían

ADJEKTIV Et adjektiv beskriver et substantiv. Det står som regel bak substantivet. Beskriver det noe karakteristisk for substantivet, står det ofte foran. Også noen vanlige adjektiv som bueno og malo kan stå foran (da får de formen buen, mal i entall). Bøyning Adjektivet bøyes som hovedordet (substantivet). Adjektiv som ender på -o (-os) i hankjønn får -a (-as) i hunkjønn. Adjektiv som ender på -e (-es) har samme form i hankjønn og hunkjønn. un libro gordo (en tykk bok) una casa blanca (et hvitt hus) un hombre triste (en trist mann) libros gordos (tykke bøker) casas blancas (hvite hus) hombres tristes (triste menn) buen trabajo, gran obra, buenos días Gradbøyning alto más alto el más alto altos más altos los más altos alta más alta la más alta altas más altas las más altas Adjektivene bueno, malo, pequeño og grande har også en uregelmessig form: bueno mejor el mejor malo peor el peor pequeño menor el menor grande mayor el mayor For å forsterke et adjektiv kan man føye til endelsen -ísimo: El chocolate es riquísimo Sjokoladen er kjempegod ADVERB Adverb beskriver ofte en handling. De dannes som regel ved å legge endelsen -mente til hunkjønnsformen av adjektivet:

Un día terriblemente frío en forferdelig kald dag Adverbene gradbøyes: rápidamente más rápidamente lo más rápidamente Adverbene har også uregelmessig gradbøyning: bien mejor lo mejor poco menos lo menos mucho más lo más PRONOMEN Personlige pronomen Subjektsformer Preposisjonsformer Akkusativformer Dativformer yo jeg (para) mí (til) meg me meg me meg tú du ti deg te deg te deg él han él han le, lo ham le ham ella hun ella henne la henne le henne ello det ello det lo det le det usted De usted Dem le,lo,la Dem le Dem nosotros, -as vi nosotros, -as oss nos oss nos oss vosotros, -as dere vosotros, -as dere os dere os dere ellos de ellos dem los,les dem les dem ellas de ellas dem las dem les dem ustedes De ustedes Dem les,los,las Dem les Dem Spesielle former brukes etter preposisjonen con: conmigo, contigo. Dobbelt bestemmelse

Når det direkte objektet står først i setningen, gjentas pronomenet: El libro lo tiene Pedro. A María no la he visto. Refleksive pronomen De refleksive pronomen er identiske med personlig pronomen i 1. og 2. person entall og flertall, i 3. person entall og flertall heter de se. Se lava. Me siento mejor. Eiendomspronomen Eiendomspronomenet bøyes etter det substantivet det står til. Når eiendomspronomenet står foran substantiv, brukes disse formene: mi tu su nuestro, -a vuestro, -a su mis tus sus nuestros, -as vuestros, -as sus Mi libro, mis niños Når substantivet er underforstått, brukes disse formene: mío, mía míos, mías tuyo, tuya tuyos, tuyas suyo, suya suyos, suyas nuestro, nuestra nuestros, nuestras vuestro, vuestra vuestros, vuestras suyo, suya suyos, suyas Pedro tiene la mía Pedro har min Påpekende pronomen Este, esta, estos, estas; esto (nøytral form) brukes om noe som er nær den som snakker. Ese, esa, esos, esas; eso (nøytral form) brukes om noe som er nær den man snakker til.

Aquel, aquella, aquellos, aquellas; aquello (nøytral form) brukes om noe som er langt borte i tid eller sted. Relative pronomen Que (som) viser til personer og ting: Quien/quienes viser bare til personer: noruega. El /la/lo/los/las que viser til personer og ting: Encontré el libro que perdiste. La mujer con quien estoy trabajando es El café en el que entré, era muy caro. Lo que contaste era muy interesante. TALLORD Grunntall Ordenstall 0 cero 1 uno 1. primero 2 dos 2. segundo 3 tres 3. tercero 4 cuatro 4. cuarto 5 cinco 5. quinto 6 seis 6. sexto 7 siete 7. séptimo 8 ocho 8. octavo 9 nueve 9. noveno (nono) 10 diez 10. décimo 11 once 11. undécimo 12 doce 13 trece 100. centésimo 14 catorce

15 quince 16 dieciséis 17 diecisiete 18 dieciocho 19 diecinueve 20 veinte 21 veintiuno 30 treinta 40 cuarenta 50 cincuenta 60 sesenta 70 setenta 80 ochenta 90 noventa 100 ciento (cien) 101 ciento uno 230 doscientos treinta 500 quinientos 700 setecientos 800 ochocientos 900 novecientos 1000 mil 100 000 cien mil 1 000 000 un millón 1000. milésimo Fra 11 (den ellevte) brukes normalt grunntall, for eksempel Alfonso XI (once) - Alfons 11. Brøker m.m. ½ - un medio ¼ - un cuarto ¾ - tres cuartos 2 x 2 = 4 - dos por dos son cuatro 2 : 2 = 1 - dos dividido por dos es uno

3 + 3 = 6 - tres más tres son seis 10 % - diez por ciento ALFABETET a b c d e f g h i j k l m n ñ o p q r s t u v w x a be ce d e efe ge hache i jota ka ele eme ene eñe o pe cu erre ese te u uve uve doble equis

y z i griega zeda, zeta De doble bokstavene ch og ll ble tidligere behandlet som enkle bokstaver i spansk. De hadde sin egen plass i alfabetet etter henholdsvis c og l. Nå behandles de ikke lenger som egne bokstaver og er å finne på alfabetisk plass under bokstavene c og l som c + h og l + l. Slik også i denne ordboken. Man bør imidlertid være oppmerksom på dette forholdet ved bruk av eldre spanskspråklige oppslagsverker. SPANSK UTTALE Forholdet mellom bokstaver og uttale b og v betegner samme lyd: /b/ i begynnelsen av ord etter pause og etter m og n; ellers som en slapp b-lyd /β /. c uttales: /k/ foran konsonant og a, o, u; /þ/ foran e og i. I Latin-Amerika uttales c foran e og i som /s/. ch uttales: d uttales: g uttales: /ts/ som i engelsk church. /d/ i begynnelsen av ord etter pause og etter l og n; eller som en slapp d-lyd /D/. /g/ foran a, o og u i begynnelsen av ord etter pause og etter n, ellers som en slapp g- lyd /æ /; foran e og i som tysk ach-lyd /x/. h er stum j uttales: ll uttales: x uttales: /x/, «harkelyd», som i tysk ach. /lj/, i Latin-Amerika /j/. Uttalen /j/ er svært vanlig i dagens spanske dagligtale og i visse dialekter. /s/ foran konsonanter, /æ s/, «slapp» ks-lyd

mellom vokaler. Aksenttegn og plassering av trykk Ord som ender på: - vokal, n eller s har trykk på nest siste stavelse: primero, cantan, casas - konsonant, bortsett fra n og s, har trykk på siste stavelse: primer, usted, señor Ord som ikke følger hovedregelen får aksent, aksenten markerer hvor trykket ligger: hablarán, adiós, águila, teléfono Aksenttegn brukes i følgende tilfeller: - i spørreord: qué? cómo? dónde? - for å skille ord med lik uttale, men ulik betydning: - når to vokaler ikke skal uttales som diftong: tú (du) tu (din), él (han) el (bestemt artikkel) sí (ja) si (om), té (te) te (deg) día, país, lío, baúl VIKTIGE STAVEREGLER c blir til z foran a, o, u hacer hizo

z blir til c foran e c blir til qu foran e g blir til gu foran e g blir til j foran a, o, u i blir til y mellom vokaler vez veces practicar practiqué llegar llegué coger cojo oir - oye! KLOKKEN OG KALENDEREN Hva er klokken? Klokken er fire. Den er halv fem. Den er kvart på ett. Den er ti på tre. Den er fem over halv to. Den er kvart over sju Den er atten minutter over ni. Klokken 10 om kvelden/ettermiddagen Qué hora es? Son las cuatro. Son las cuatro y media. Es la una menos cuarto. Son las tres menos diez. Son las dos menos veinticinco. Son las siete y cuarto. Son las nueve y dieciocho. A las diez de la noche/de la tarde. Man kan også bruke 13, 14, 15 osv. ved klokkeslett, for eksempel 17.25 (las diecisiete y veinticinco). Månedene (los meses): enero febrero marzo abril mayo junio julio agosto septiembre octubre noviembre diciembre. Dagene (los días): lunes martes miércoles jueves viernes sábado domingo. próxima. anteayer ayer hoy mañana pasado mañana. la semana pasada esta semana la semana que viene, Noen nyttige uttrykk Toget ankommer kl. 19.36 For to dager siden El tren llega a las diecinueve y treinta y seis. Hace dos días

Om to uker Han kommer i februar Hun blir til i morgen Hvilken dato er det i dag? Dentro de dos semanas Viene en febrero Se queda hasta mañana Qué fecha es hoy? MYNTENHETER Argentina 1 peso argentino Bolivia 1 boliviano Chile 1 peso chileno Colombia 1 peso colombiano Costa Rica 1 colón Cuba 1 peso cubano Ecuador 1 sucre El Salvador 1 colón Guatemala 1 quetzal Honduras 1 lempira Mexico 1 peso mexicano Nicaragua 1 córdoba (oro) Panama 1 balboa Paraguay 1 guaraní Peru 1 nuevo sol Spania 1 euro Uruguay 1 peso uruguayo Venezuela 1 bolívar Noen nyttige uttrykk Jeg vil gjerne veksle 100 kr til sucres. Hvor kan jeg veksle penger? Er det mulig å betale med kredittkort? Quisiera cambiar cien coronas en sucres. Dónde puedo cambiar dinero? Se puede pagar con tarjeta de crédito? Tar De imot reisesjekker? Aceptan cheques de viaje?

FORKORTELSER Vanlige spanske forkortelser a.c. antes de Cristo f. Kr. apdo. apartado de correos postboks Avda. avenida aveny B.U.P. Bachillerato Unificado Polivalente videregående skole C.O.U. Curso de Orientación Universitaria forberedene kurs til universitetsstudier c/ calle gate cap. capítulo kapittel Cdad. ciudad by Cert. certificado rekommandert cf., cfr. confiérase jevnfør ch/ cheque sjekk Cía. compañía selskap, kompani Cta. cuenta regning C.V. caballos de vapor hestekrefter D. Don herr (etterfulgt av fornavn, med eller uten

etternavn) D.ª Doña fru (etterfulgt av fornavn, med eller uten etternavn) d.c. después de Cristo e.kr. dcha. derecha høyre D.N.I. Documento Nacional de Identidad legitimasjonskort doc. documento dokument dpto. departamento institutt, avdeling Dr. doctor doktor Dtor. director direktør duplo., dupl. duplicado dobbelt E. Este øst E.G.B. Educación General Básica grunnskole Ed. edición, editor, editorial utgave, forlegger, forlag ej. ejemplo eksempel f.c., ff.cc., FF.CC. ferrocarril, ferrocarriles jernbane fcha. fecha dato fdo. firmado undertegnet G.C. Guardia Civil politiet (i Spania) G.P, g/p. giro postal postgrio

g/. giro giro h. hora time hab. habitantes innbyggere Hnos. hermanos brødrene I.V.A. Impuesto sobre el Valor Añadido moms, merverdiavgift izqda. izquierda venstre km/h kilómetros por hora km/t Ldo. licenciado cand.philol, cand.jur. osv. (tittel etter 5 års universitetsstudier) m. minuto minutt m., mts. metro, metros meter N. Norte nord n/. nuestro/a vår NE Nordeste nordøst NIF Número de Identificación Fiscal fødselsnummer NO Noroeste nordvest Núm., n. número nummer N.ª S.ª Nuestra Señora Vår Frue (om jomfru Maria) ONU Organización de Naciones Unidas FN OTAN Organización del Tratado del Atlántico Norte NATO P.P a portes pagados porto betalt

P.D posdata PS p.ej. por ejemplo for eksempel pág. página side Pl. plaza torg prof. profesor lærer prov. provincia provins P.V.P precio de venta al público detaljpris R.A.E. Real Academia Española Det kongelige spanske språkråd Ref. referencia referanse RENFE Red Nacional de los Ferrocarriles Españoles Spanske statsbaner Rte. remite avsender S., Sto., Sta. san, santo, santa sankt S.A. Sociedad Anónima AS, aksjeselskap S.A.R. Su Alteza Real Hans/Hennes Kongelige Høyhet S.C. Sociedad Comanditaria KS, kommandittselskap S.E. Su Excelencia Hans/Hennes Eksellense s.e.u.o. salvo error u omisión med forbehold om trykkfeil S.L. Sociedad Limitada AL, andelsforetak S.M. Su Majestad Hans/Hennes Majestet Sdad. sociedad selskap, kompani

S.E. Sudeste sørøst sic. con seguridad med sikkerhet S.O. Sudoeste sørvest Sr., Sra. señor, señora herr, fru S.R.C. se ruega contestación svar utbes Sres., Srs. señores herrer Srta. señorita frøken ss., sigs. siguientes følgende t. tomo bind t/. talón sjekk Tf., Teléf. teléfono telefon Tít. título tittel Ud.,Vd. usted De Uds.,Vds. ustedes De (flt.) últ. último siste v., vid véase jevnfør Vda. viuda enke vol. volumen volum vt. vencimiento forfall Forkortelser av tall, titler og fornavn

Número n. eller No./Núm Primero 1. Doña María Antonio Santo/Santa/ San D.ª M.ª Ant Sto., Sta., S. Santo forkortes til San foran de fleste helgennavn, bortsett fra Santo Tomás og Santo Domingo. Kortformer av enkelte navn er: Francisco José Josefa Antonio Manuel Dolores Concepción Paco Pepe Pepa Toño Manolo Lola Concha