Hyllet frivilligheten

Kystens kulturarv er avgjørende for hele vår mentalitet og vårt verdensbilde, sa stortingspresident Olemic Thommessen. Han var dypt imponert over omfanget av båter i Bjørvika og hyllet frivilligheten i sin tale under åpningen av Forbundet KYSTENs landsstevne. Hyllet frivilligheten Tekst og foto av Bente Foldvik Om bord i vengbåten «Enigheden» satt stortingspresident Olemic Thommessen flankert av nestleder Asgeir Svendsen i Forbundet KYSTEN. De ble rodd på høvisk vis av Bergen kystlag og tatt vel imot av stevneleder Tore Gramnæs Jacobsen fra kystlaget Viken i Oslo, samt forbundsleder Arne Andreassen fra Bodø. Kystlaget Østre Riisøer kom med sin kanonjolle fra Napoleon-krigenes tid og stilte opp på brygga i datidas uniformer med årer til værs for å hedre stortingspresidenten og hans følge. Olemic Thommessen monterte den siste av 200 årer i en installasjon som markerte at hele landet var med. Fra scenen sa stortingspresidenten: Dette er et utrolig imponerende skue. Aldri tidligere har vi sett en slik invasjon av historiske skip og fartøy fra inn- og utland. Forbundet KYSTEN har lagt grunnlovsfeiringen til Bjørvika, som opprinnelig het Byvika, hovedstadens eldste havn. Her åpnet vi oss for andre, for nye impulser, nye hendelser. Last ble skipet ut og losset, mennesker og ideer møttes. Dette stevnet markerer kystkulturens sentrale betydning for Norge. Hver især er et vitnesbyrd om det som er helt sentralt i vår nasjonsbygging. Aktiviteten langs kysten har vært avgjørende for Norges kulturarv, for hele vår mentalitet og verdensanskuelse. Havet var og er vårt livsgrunnlag. Det er ikke mange år siden vi var et lutfattig land, men en rivende utvikling har funnet sted. Fortsatt er det kysten vi lever av med fisk, skipsfart, olje og gass, sa stortingspresidenten. Stevnet hadde mottoet «Båten Norges nasjonsbygger». Stortingspresidenten minnet om at det bare er de siste 100 årene vi har hatt veier av betydning her i landet. Året 1814 var Norge et veiløst samfunn, eidsvollsmennene kom i båt. Det var morsomt å være med i en kopi Vikinger kan springe på årene.besetningen på osebergkopien «Saga Oseberg» lagde show for publikum under defileringen. av vengbåten fra den tid, sa han. Stortingspresidenten påpekte også at nasjonsbyggerne på 1800-tallet dyrket bønder og innlandskultur i sitt strev for å finne en nasjonal identitet. Kystkulturen tapte for innlandet. Datidas folk mente dessuten at Lofoten var blottet for skjønnhet og at de Syv Søstre på helgelandskysten var skrekkelige. I dag hylles disse områdene for noe av det vakreste vi har. Du slipper aldri unna havet, det er der alltid, skriver Roy Jacobsen i «De usynlige». Forbundet KYSTEN har laget et stevne der initiativet kommer nedenfra. Med glede og entusiasme har vi fått den største mønstring av kystens kulturarv noensinne. Det er et fantastisk initiativ og en fantastisk arv. Uten frivilligheten ville ikke dette skjedd. Jeg vil derfor benytte anledningen til å hylle frivilligheten. Gratulerer med dagen, vel åpnet landsstevne alle sammen, sa stortingspresident Olemic Thommessen til et begeistret og rørt publikum. Under landsstevnemiddagen fulgte Oslos ordfører Fabian Stang opp med flere godord, vi tar dem med og legger oss dem på minnet: Tusen takk for at dere har lagt landsstevnet og grunnlovsfeiringen hit til Oslo. Nå kunne dere jo ikke lagt det på Eidsvoll, men man kunne jo tenkt seg at en nordnorsk ordfører vestpå ville hatt det Jeg håper folk der ute skjønner at det er sjøfolk og skipsbyggere som har skapt hovedstaden, innimellom skal man ha litt respekt for det. Det er lett å glemme, men det er en sjøby vi egentlig er, sa ordfører Fabian Stang. Stevneleder Tore Gramnæs Jacobsen ga uttrykk for stor glede over oppslutningen. Dette er helt fantastisk og gleder oss enormt. Dette er verd hver time frivillig innsats. Båten går framover, av og til brenner det stygt i maskinen, men det er det ingen som ser, sa Jacobsen under stevnemiddagen. Lederen av det nordiske nettverket, Sigurbjørg Arnadottir fra Island, framhevet Norge som et forbilde når det gjelder arbeidet med kystkultur. Jeg ble stum da jeg så hva dere har fått til i Bjørvika, sa hun. Mange godord var det, og mange blide fjes. Og det er noe å ta med seg i videre arbeid. Fortsatt er det mange nye tanker som må tenkes og mange ideer som må utvikles. Ballett finansieres ikke av billettinntekter, hvorfor er tradisjonell båtbyggerkunst så stemoderlig behandlet? 4 KYSTEN 4'14

forbundetlandsstevnebjørvika Bergen kystlag rodde stortingspresident Olemic Thommessen og nestleder Asgeir Svendsen til stevnet om bord på «Enigheden», en kopi av en vengbåt fra 1814. De ble tatt imot av stevneleder Tore Gramnæs Jacobsen fra kystlaget Viken i Oslo og forbundsleder Arne Andreassen fra Bodø. 4'14 KYSTEN 5

Måtte det aldri skje igjen at norske sjøfolk kommer ut i så dødelige farvann. Det sa forfatteren Jon Michelet på Forbundet KYSTENs landsstevne. Krigsseileren «Hestmanden» fikk stevnets ærespris fra en samstemt jury. Og skuta ble beriket med ei original lampe. Ære til krigsseiler Tekst og foto av Bente Foldvik En lang og til tider vanskelig restaureringsprosess har kommet så langt at «Hestmanden» igjen er å se utenfor Kristiansand og Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Det gråmalte skipet, kamuflert som i krigens dager, gjorde dypt inntrykk på de besøkende i Oslo på så mange vis. Dette er det eneste skipet som er igjen av den svære Nortrashipsflåten, som hadde en avgjørende betydning for utfallet av den andre verdenskrig. Krigsseilerne var sivile sjøfolk som plutselig befant seg i en krig de ikke var trent for. Likevel måtte de fortsette å seile. England trengte forsyninger, uten sjøfolkenes innsats ville trolig Hitler ha vunnet, og Europa ville ha sett annerledes ut i dag. 40 % av all oljen som trengtes til å drive det britiske flyvåpenet ble fraktet inn til England av norske handelsfartøy. Forfatteren Jon Michelet har gått inn i denne viktige delen av vår historie og har skrevet flere større romaner, og flere kommer. Temaet fenger folket og romanene har blitt bestselgere. Forfatteren Stevneleder Tore Gramnæs Jacobsen og forfatteren Jon Michelet. stilte velvillig opp som frivillig foredragsholder under stevnet. Han minnet om at krig fortsatt er en dyster mulighet også i vår tid, med flykatastrofen i Ukraina og krigen i Gaza som ferske eksempler. Måtte det aldri skje igjen at norske sjøfolk kommer ut i så dødelige farvann som under første og andre verdenskrig. I forhold til folketallet var det ingen andre nasjoner som hadde så mange omkomne, sa han. Han var svært glad for det folkelige engasjementet for de ukjente krigsseilerne. Fortsatt er behandlingen sjømennene fikk etter krigen en gåte for de fleste. Sjømennenes minnehall i Stavern er et verdig minnesmerke, men det ble reist av britiske penger. Det var ikke den norske staten som hedret sjøfolkene, minnet Michelet om. Takket være den folkelige interessen for hans tema, har forfatteren nå tjent så mye penger at han har etablert et fond kalt Polstjernefondet. Rentene skal gå til å dokumentere krigen på havet. Det er helt utrolig at vi ikke har et krigsseilermuseum i Norge. For en god idé det er å gjøre «Hestmanden» til et slikt minnesmerke! Jeg er medlem i Hestmandens venner, og blir innkalt på dugnad veldig ofte, men det blir litt vanskelig å stille siden jeg bor på den andre siden av fjorden. Jeg får bidra på andre måter, og jeg gir meg ikke før «Hestmanden» har blitt et fullverdig krigsseilermuseum! Michelet syns det er et tankekors at han ikke forsto mer av dette da han var ung. Jeg seilte sammen med krigsseilerne. De hadde nerver, alkoholproblemer, seinskader, men jeg skjønte det ikke. Noe av det som driver meg, er at jeg føler en nasjonal skam over hvordan sjøfolkene ble behandlet etter krigen. Og vi må ikke gjøre den samme feilen med de unge som vender hjem fra krigen i dag. Vi må ta inn over oss hvor forferdelig krig er. Krig er brutalt og fører til skader på kropp og sjel. Krig er ikke dataspill med fjerne droner, poengterte han. Det er viktig at ungdom får forståelsen av hva dette handler om, mener han. Kunnskapsnivået i Norge er lavt på dette området, også når det gjelder marinens innsats. Hvorfor vet vi ikke at marinen i Norge hadde like høy tapsprosent som soldatene ved østfronten? Michelet avsluttet sitt innlegg med et sitat fra dikteren Nordahl Grieg: «Evig heder skal de ha». Juryens ærespris Forbundet KYSTEN deler hvert år ut priser for å hedre den frivillige innsatsen som legges ned for å bevare vår flytende historie. Juryens leder, Asgeir Svendsen ledet prisutdelingen under landsstevnemiddagen. Han sa følgende om juryens åpne pris: Vinneren er et norsk dampdrevet lasteskip med passasjerkapasitet, nå museumsskip og krigsminnesmerke over krigsseilerne. Skipet var byggenummer 104 ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1911 der hun ble satt inn i kystgodsruten. Skipet kom uskadet gjennom både første og andre verdenskrig, som del av 6 KYSTEN 4'14

forbundetlandsstevnebjørvika Nortraships flåte i sistnevnte, og fortsatte i VDS sin tjeneste til hun ble solgt til Høvding Skipsopphugging i 1955. Etter å ha ligget i opplag siden 1965, ble skipet i 1979 kjøpt av Norsk Veteranskibsklub, og i 1982 begynte restaureringsarbeidet. Arbeidet stoppet imidlertid opp, men i 1995 førte offentlige midler til at arbeidet kom i gang igjen. DS «Hestmanden» er det eneste gjenværende lasteskipet av Nortraships flåte og ble i 1996 erklært verneverdig av Riksantikvaren. Skipet representerer både norsk maritim historie og krigshistorie fra første halvdel av forrige århundre. «Hestmanden» ble sjøsatt i september 2011 etter å ha blitt restaurert ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. Antikvarisk restaurering av skipet har kostet 80 millioner kroner eller mer alene over Riksantikvarens budsjett, og kunne med det fått prisen for både overskridelse og forsinkelse, men det er ikke juryens fokus. Juryen ønske med denne prisen og prisvinneren å hedre alle norske sjøfolk, og krigsseilerne i særdeleshet, for den enorme innsatsen de gjorde for landet under verdenskrigene. De fikk stemoderlig behandling i altfor mange år etterpå. Dette er deres meget fortjente «minnesmerke», og da er kostnadsoverskridelser ikke relevant selv om dette i en periode har gått ut over tilgjengelige offentlige fartøyvernmidler via Riksantikvaren. Juryens åpne pris også kalt æresprisen, går til DS «Hestmanden», sa Asgeir Svendsen. Prisvinneren fikk stående applaus fra alle deltakerne på landsstevnemiddagen. Endelig! Planen er å gjøre «Hestmanden» i stand til å gå for egen maskin, forteller fartøyansvarlig Bård Rasmussen. Til Bjørvika i Oslo ble skuta slept, foreløpig er hjelpekjelen i stand, målet er å få hovedkjelen i gang. Dette er hele Norges krigsminnesmerke, vi ønsker at vi kan besøke havner i hele landet, og ikke bare være i Kristiansand, sier Rasmussen. Han er svært glad for at prosjektet nå er over i en ny fase. Det har vært mange negative medieoppslag i forbindelse med økonomiske overskridelser osv., men nå er skuta i drift til det den skal brukes til. Det er dette som er meningen med å ta vare på «Hestmanden» - å vise den fram. Vi har hatt besøk av mange folk, også unge mennesker, som sier at av alle skuter på dette stevnet, så er det historien til «Hestmanden» som gjør størst inntrykk. Bare det å se navnelista over alle de som var med på sjøen under krigen, er en vekker for mange, forteller Rasmussen. Fortsatt mangler 15 millioner kroner på å få skipet helt ferdig med motorer, utstillinger og alt. Stiftelsen Hestmanden er i en etableringsfase med Vest-Agdermuseet, mye papirarbeid og detaljer gjenstår, men det er håp om endelig å komme i havn med prosjektet. Original lampe En liten brikke i et stort puslespill falt på plass under en uhøytidelig seremoni på dekket av «Hestmanden». Treskjærer og kulturformidler Arthur Johansen fra Vesterålen overrakte ei gammel lampe som sto om bord i skuta i tida før de fikk elektrisk lys. Ivar Olsen fra Svolvær var maskinist om bord fra 1930-tallet og utover. Han hørte til mannskapene som gikk om bord i juni 1940 og som ikke kom hjem igjen før i 1945. I den tida da de skiftet ut de gamle lampene med elektrisk lys, skrudde Ivar Olsen ned den gamle lampa, tok den med seg hjem, og hengte den på veggen i Svolvær. Der har den hengt siden, i 75 år. Min gamle svigermor på 92 år hilser fra familien. Hun ønsker at lampa skal tilbake på lugaren der maskinisten bodde, sa Arthur Johansen. En svært rørt fartøyansvarlig, Bård Rasmussen, tok imot gaven og var glad for alt som kan bidra til å kaste lys over skutas historie. Den nåværende maskinisten tok med seg lampa og lovte å montere den på lugaren. Norsk Veteranskibsklub, som har æren av å redde skipet fra opphugging, overrakte flagg som har tilhørt «Hestmanden». «Hestmanden» endelig klar for publikum. Til sammen 14 380 sjøfolk opplevde minst ett forlis i Nortraships tjeneste. Hovedmotoren trenger penger. Arthur Johansen overrakte ei original lampe og Norsk Veteranskibsklub hadde med flagg som har tilhørt «Hestmanden». Fra venstre stevneleder Tore Gramnæs Jacobsen, Arthur Johansen, fartøyansvarlig Bård Rasmussen, samt Eivind Lande og Magne Hansen fra Norsk Veteranskibsklub og «Børøysund». 4'14 KYSTEN 7

Kajakkmester og bygger John Petersen fra Grønland demonstrerte kajakkruller for en imponert forsamling. Inspirerende! Tekst og foto av Bente Foldvik For våre nordiske naboer var landsstevnet en inspirerende opplevelse. Norge er et forbilde når det gjelder kystkultur, sa Sigurbjørg Arnadottir fra Island. En mengde foredrag ble presentert på stevnet. Om bord på «Nordstjernen» møttes deltakere på et nordisk kystkulturseminar. I de seinere årene har et nordisk nettverk blitt etablert. Tanken er å besøke hverandre for å utveksle erfaringer og hente nye ideer og inspirasjon. I 2011 var Island vertskap og Forbundet KYSTEN kom med «Sjøkurs» til Húsavík. Seinere har vertene vært danske og svenske, og i år var det Norge sin tur til å ønske nordiske land velkommen. Sigurbjørg Arnadottir fra den islandske fyrforeningen er leder for nettverket. Representanter fra alle land møtes jevnlig for å planlegge videre aktivitet, i vinter var de i Oslo. Jeg ble stum når jeg så forvandlingen av Bjørvika. Det er helt fantastisk. Norge er et forbilde for alle de nordiske landene når det gjelder kystkultur, sa hun. Generalsekretær i Forbundet KYSTEN, Per Hillesund, deltok under hele seminaret. Det er hyggelig å få gjester, og flotte utstillinger og båter fra hele Norden beriker landsstevnet, sa han. Hillesund var også opptatt av at klinkbygde båter er en felles nordisk kulturarv som landene i fellesskap bør finne ordninger for å sikre. Arnadottir ga uttrykk for liknende synspunkter. Danske Nanna F. Broner er båtbygger og lærer og opptatt av båtbyggerutdannelsens framtid. Er tradisjonell båtbygging et utdøende museumsfag eller levende håndverk? - var tittelen på hennes foredrag. Undervisningsministeriet i Danmark har undersøkt mulighetene for en felles nordisk båtbyggerutdanning og har laget en rapport. Dette temaet er også Forbundet KYSTEN opptatt av, og videre oppfølging vil finne sted. Vi vandret videre ut på stevneområdet der vi traff den grønlandske kajakkbyggeren John Petersen. Han viste fram en kajakk bygget etter gammel tradisjon. Han kunne kunsten å bruke den også. En imponert forsamling var vitne til en mesterlig kroppsbeherskelse med kajakkrulling i alle varianter. 8 KYSTEN 4'14

forbundetlandsstevnebjørvika Prisvinnere Hvert år deles det ut priser under landsstevnet til Forbundet KYSTEN. Prisene er ment som en oppmuntring og anerkjennelse av det store frivillige arbeidet som legges ned for å bevare vår flytende kulturhistorie. Nestleder Asgeir K. Svendsen i Forbundet KYSTEN ledet juryarbeidet og prisutdelingen. Styremedlemmene Tove Aurdal Hjellnes og Ingunn Vardøy var også med, Kystlaget Viken var representert ved Terje Planke, og neste års arrangør fra Gokstad kystlag i Sandefjord var representert ved Torolf Stenersen. Her er juryens begrunnelser: BESTE HÅNDVERKER: Einar Borgfjord. I utdelingen av årets håndverkerpris har juryen hatt en spennende runde med omvisninger og diskusjoner med en rekke dyktige fagfolk som er her på landsstevnet og viser fram sitt arbeid. Blant kandidatene har vi hatt en tau- og repslager, en bøkker, seilvevere og et knippe båtbyggere. Med så mange dyktige og profilerte fagfolk virket det som en stor utfordring. Vi valgte i år å fokusere på tradisjonsbåtbyggingen, dels på grunn av den faglige tyngden i feltet, og dels fordi dette er et satsningsområde for Forbundet KYSTEN i år. Årets håndverker her på landsstevnet i 2014 er en båtbygger med lang fartstid og er som en institusjon i seg selv. Han har lært båtbygging av en genuin tradisjonsbærer og er selv en stødig bærer og formidler av denne kunnskapen gjennom lang tid. Det er ikke bare utøvelsen og forståelsen som vi ønsker å sette pris på i dag: Også det faglige formidlingsarbeidet er i en klasse for seg selv. Ingen har hatt flere elever eller lærlinger innom sin virksomhet enn årets håndverker. I tillegg lar vi oss imponere over kombinasjonen av intensitet, utholdenhet og driv, både i det konkrete arbeidet og mer overordnet. Det er vel få som er i tvil om at det er Einar Borgfjord som får prisen som årets beste håndverker. Beste håndverker ble Einar Borgfjord. BEST BEVARTE ÅPNE FARTØY: Færdersnekka «Vesla». Denne båten er en liten åpen båt på 20 fot, bygd i 1937. Siden 1969 har den jevnlig vært restaurert og vedlikeholdt. Færdersnekka ble tegnet av Olaf og Karl Anton Hansen på nyttårsaften i 1936. De tok tegningene med seg til Alf Andreassen på Hvasser som bare gjorde noen små endringer og bygde båten. Snekka var ferdig til båtsesongen i 1937. Den fikk navnet «Thurill» og ble prototypen på den moderne færdersnekka. Man kan se at båten har levd et liv, men den framstår i dag som godt vedlikeholdt og uten store endringer. Færdersnekka FS9, som i dag heter «Vesla», er eid av Sissel og Ivar Karlsen fra Loggen kystlag. BEST VEDLIKEHOLDTE FARTØY: DS «Børøysund». Fartøyet het opprinnelig «Odin» og var en kombinert passasjer- og slepebåt med første og andre plass salonger, lasterom Færdersnekka «Vesla» fikk prisen for best bevarte åpne fartøy. 4'14 KYSTEN 9

1 2 3 4 1: DS «Børøysund» ble kåret til det best vedlikeholdte fartøy. 2: Fiskefartøyet «Hindholmen» fikk prisen for best bevarte motor og tekniske detaljer. 3: «Húni II» fra Akureyri på Island hadde seilt 1.093 nautiske mil for å delta på stevnet. 4: Ferga «Ragnar» fikk prisen for mest lovende restaureringsprosjekt. 5: Oselverseksæringen «Babben», bygd av Hallgeir F. Bjørnevik, fikk prisen for beste tradisjonelle nybygg. 5 10 KYSTEN 4'14

LENGST UTSEILT DISTANSE: «Húni II» fra Akureyri, Island. Båten er bygget i 1963 i samme by. Den ble brukt som fiskebåt i over 30 år og har landet fangster på til sammen over 32 000 tonn. Båten ble tatt ut av drift i 1994 og eies og drives nå av en forsamling som heter Holluinir Húna. Ifølge egen og dokuforbundetlandsstevnebjørvika og postkontor. Under første verdenskrig ble skipet rekvirert av marinen og fikk da kanoner på fordekk og akterdekk og fungerte som bevoktningsfartøy i Trondheimsfjorden. I 1923 ble hun solgt til Hjelma & Herdla Dampskibsselskap, og med navnet «Skjergar» gikk hun i to år i fast rute i skjærgården mellom Øygarden og Bergen. I 1925 overtok Vesteraalens Dampskibsselskab båten, døpte den om til «Børøysund» og satte den i lokalrutetrafikk i Lofoten og Vesterålen. Før skipet seilte nordover til sin nye hjemmehavn på Stokmarknes, ble det ombygd og modernisert ved Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyggeri. Skipet fikk blant annet elektrisk belysning om bord, slepekroken ble fjernet og det ble bygd et dekkshus med første plass røkesalong og et par lugarer på akterdekket. «Børøysund» ble også noe ombygd og modernisert i 1935 og 1948. Lokalbåten var i trafikk helt til 1960 da hun ble solgt til yrkesskolen på Melbu og omdøpt til «Hyma». Yrkesskolen brukte skipet hovedsakelig til opplæring av maskinistaspiranter, men det var også tjenerkurs, navigasjonskurs og lignende om bord. I 1969 ble hun overtatt av Norsk Veteranskibsklub, som igjen gav båten navnet «Børøysund». Målet har hele tiden vært at skipet skal framstå slik det var etter ombyggingen i 1935. Klubbens aktive medlemmer driver i dag skipet på dugnadsbasis. Seilingssesongen er som regel fra mai til september. Klubben arrangerer en rekke åpne turer for publikum og deltar ofte med «åpent skip» ved ulike kulturarrangementer. Skipet kan for øvrig leies til brylluper, bursdager, firmafester og lignende. Dessuten har «Børøysund» deltatt i en rekke filminnspillinger. Trippelekspansjons dampmaskin og kullfyrt kjele er originale fra 1908. «Børøysund» var blant de første fartøyene i landet som fikk Riksantikvarens status som «verneverdig skip», og rett før sommeren ble det fredet, samtidig som Norsk Veteranskibsklub feiret 50 år. «Børøysund» er det eneste sertifiserte passasjerskipet i landet som seiler med original maskin og original kullfyrt kjele. Synet av «Børøysund» er svært kjært langs hele kysten, og skipet har i alle år vært en fremragende ambassadør for kystkultur og fartøyvern. Det er med stor glede vi tildeler denne prisen til «Børøysund» og hele Norsk Veteranskibsklub for mange titusentalls nedlagte dugnadstimer og for slik den framstår i dag! MOTOR/TEKNISKE DETALJER: «Hindholmen». Båten er bygget i 1916 ved Kristiansand Verksted. Skroget er i stål. Den er satt i stand med utgangspunkt i perioden rundt 1954, da den gamle motoren ble erstattet med en tre sylindret Wichmann som står der i dag. Båten var blant de første med eget fryseri om bord og fisket kveite og laks på Grønland som ble frosset og tatt med hjem. Juryen har i tillegg til en godt vedlikeholdt maskin, også merket seg detaljer på broen, i bestikket og ellers rundt om som er tidsriktig for den perioden den representerer. I tillegg er lasterommet nå innredet som et lite museum med litteratur og bilder fra epoken båten var aktiv på feltet. Vi har her en sterk representant for norsk kystkultur. Juryens valg er i år «Hindholmen» som eies av Hindholmens Venner. Glade prisvinnere og jury etter stevnemiddagen. mentert logg har den seilt 1.093 nautiske mil for å komme til landsstevnet i Bjørvika her i Oslo. Imponerende, gratulerer! LOVENDE RESTAURERINGS- PROSJEKT: Ferga «Ragnar». Dette fartøyet ble bygd på et verft i Gøteborg i 1868 og kom til hermetikkbyen Stavanger i 1885. Der ble den blant annet brukt som føringsbåt, fraktebåt og til passasjerer. I perioden 1954 til 1970 ble den brukt som ferge i Stavanger. På slutten av sin yrkeskarriere var den med inn i oljealderen på Vestlandet og ble brukt i transportarbeid til Condeep-plattformen. Opprinnelig hadde fartøyet en ti hestekrefters dampmotor. Motoren som står om bord i dag, ble satt inn i 1954 og er en 40 HK Wichmann semidiesel med oppfyringstopp. Dagens eier kjøpte båten fra Mongstad i 1990 og har brukt tid på å bestemme seg for hvilken periode han skal føre båten tilbake til. Han er nå godt i gang med å rehabilitere den tilbake til fergeperioden og har mye kjekt arbeid foran seg. Ferga heter «Ragnar», og det navnet har den alltid hatt. Ferga eies av Kyrre Alexander Gripstad fra Jeløya kystlag. TRADISJONELLE NYBYGG: Oselverseksæringen «Babben», bygd av Hallgeir F. Bjørnevik. Prisen for årets tradisjonelle nybygg er avgrenset ved at båten nettopp skal være ny, i praksis vil det si at båten skal være ferdig og sjøklar i 2013 eller 2014. I år har vi hatt et knippe meget sterke kandidater på landsstevnet. Båten vi har valgt å gi prisen til, er resultat av et solid håndverk. I tillegg til å se prisen som anerkjennelse av et godt håndverk, setter vi også pris på at båten er skapt gjennom et musealt formidlingsprosjekt ut fra en selvstendig, ivrig og også litt sta kraft, med stor vilje til å forstå og tolke tradisjonen ut fra egen tradisjonsbakgrunn og egne meninger. Årets pris går til oselverseksæringen «Babben» og båtbygger Hallgeir F. Bjørnevik. JURYENS ÅPNE PRIS: DS «Hestmanden». Se mer om skuta og juryens begrunnelse på sidene 6 og 7. 4'14 KYSTEN 11