Jens Morten Nilsen REALFAGS- ORDLISTA

Jens Morten Nilsen REALFAGS- ORDLISTA Studentmållaget i Nidaros 2005

Formgjeving: Arild Torvund Olsen Utgjevar: Studentmållaget i Nidaros Distribusjon: smin-styret@list.stud.ntnu.no Prenteverk: Lade Offset AS ISBN 82-996002-1-9

Føreord Skal eit språk ha status som eit brukande språk, må det vera mogleg å nytta det i alla samanhenger, òg i akademia. Om ikkje misser det lett statusen sin og vert eit språk som folk trur berre høver på nokre område, som til dømes i dikt. Diverre er ein del av dei fagomgrepa som i dag vert nytta på bokmål, engelsk eller andre språk, ikkje støtt så lette å setja om til nynorsk. På ex.phil. møter du ord som anskuelsesformer, foranderlighet og erkjennelse og på realfag bevegelsesmengde, betinget sannsynlighet og debugging. Det kan ofte vera vanskeleg å spontanomsetja når førelesaren nyttar framandord og fagtermar. For at ikkje kvar nye nynorskskrivande student skal vera nøydd til å finna opp krutet på ny, har me difor laga denne ordlista. Her finn du flest ord knytt til matematikk og fysikk, men òg ord frå IKT, kjemi og ingeniøremne. Mange av framandorda i denne ordlista er tillatne i nynorsk, men språket vert betre og ofte lettare å skjøna når ein nyttar nynorske og meir sjølvforklarande ord. Det er til dømes lettare å skjøna halvkule og varmeløysande enn hemisfære og eksotermisk. Det nynorske målet er meir verbalt enn bokmålet, og for å få til eit godt mål kan det ofte vera klokt å skriva om setningane. Der ein på bokmål gjerne skriv «gyldighetsområdene for formlene antas kjent for studenten», vil det på nynorsk vera betre å skriva «studenten må sjølv kjenna til områda der formlane gjeld». Me nynorskbrukarar lyt halda fram med å laga nye ord, nynorsken vert aldri «ferdig». For at nynorsk skal vera eit bruksmål, lyt me utvikla målet og laga og spreia nye ord når det trengst. Me i Studentmållaget i Nidoros vonar denne ordlista vil inspirera andre til å laga ordlister for andre fag. Takk til Håvard Tangen, Are Eidissen, Erlend Estenstad, Anders Gjelsvik og Turid Follestad. Jens Morten Nilsen

@ antagelse @ krøllalfa aberration (linse)feil, fråvik, defekt, aberrasjon absolutt konvergens vilkårslaus konvergens, absolutt konvergens absolute value talverdi, absoluttverdi absorbere suge opp (i seg), absorbere -te absorbering opptaking, oppsuging absorpsjon opptaking, oppsuging, åtsuging, tilsuging absorpsjonsevne oppsugingsevne, åtsugingsevne, tilsugingsevne abort programbrot (IKT) access tilgang access code tilgangskode acoustics akustikk, lydlære actio-reactio verknadmotverknad adde leggje til, leggje inn addere leggje i saman adjacency matrix naboskapsmatrise, granneskapsmatrise (IKT) advarsel åtvaring, varsel aerodynamikk luftdynamikk, aerodynamikk aksellerasjon fartsauke (pr. tidseining), aksellerasjon algebra bokstavrekning, algebra alkali lutemne, lutstoff, alkali alkalisk lutvoren, lutverkande, lutførande, syrenøytraliserande, alkalisk alternerende (adj) vekslande, skiftande, alternerande alternating current (a.c.) vekselstraum (vs) amplitude største utsving, største skilnad (i utsving) analyse gransking, analyse anbefale tilrå -dde anførselstegn hermeteikn angle vinkel angle of incidence innfallsvinkel angle of reflection refleksjonsvinkel angle of refraction brytingsvinkel angrepspunkt åtakspunkt angular frequency vinkelfrekvens angular momentum spinn, dreieimpuls (særleg i kvantemekanikk), moment (særleg i mekanikk) angulær vinkel- (t.d. angulær forøkelse vinkel auke) anmerkning merknad anslå (til) rekne til, vurdere til, setje til anta føresetje, gå ut ifrå, rekne med, sjå føre seg (t.d. vi antar at vi føreset at; sjå føre seg kurve i planet) antagelse føresetnad, meining, tru (t.d. «føresetnaden at K er stykkevis glatt fører med seg at...») 5

antall bemerkning antall tal, tal på (t.d. antallet løsninger talet på løysingar) anvende nytte, bruke -te anvendelse bruk el. omskriving (t.d. anvendelser av lineær algebra bruk av linær algebra) anvendt bruks- (t.d. anvendt matematikk bruksmatematikk ) approksimere tilnærme approksiminasjon tilnærming arc boge arclength bogelengde array tabell (IKT) asymmetrisk skeiv, asymmetrisk attache leggje ved, sende med auditorium høyresal, læresal, auditorium avbalansere like til, jamne avbalansering (til)liking, (ut)jamning average gjennomsnitt, middel avfallstoff avfallsemne avgi gje(ve) ifrå seg, skilje ut avgjørbarhet omskriving: t.d. «det er mogleg å avgjere bogelengda» avstand avstand, fråstand el. omskriving (t.d. befinne seg i en avstand på 10 km vere 10 km unna; stolpene står i en innbyrdes avstand på 3 m det er 3 m mellom stolpane) avta minke (t.d. «den deriverte minkar i intervallet...») avvike vike av/frå, skilje, skilje seg ifrå (t.d. teorien avviker fra den hittil gjeldende oppfatning teorien skil seg ifrå synet som til no har rådt) axiom aksiom backbone stamnett (IKT) basere grunne seg (på), er grunna på bearbeide arbeide (vidare) med/ på, gjennomarbeide -dde, tilverke, tilarbeide -dde bedømmelse vurdering, dom befinne seg vere (t.d. en væskes ytre begrensningsflate befinner seg i en annen tilstand enn væskens indre ei væske er i ein annan tilstand i yteflata enn inni) begrense avgrense begrep omgrep, tanketing (t.d. abstrakte begreper abstrakte omgrep eller reine tanketing) begrunne grunngje(ve)/grunngi, motivere -te begrunnelse grunngjeving (t.d. «alle har krav på grunngjeving av eksamensvurderinga») behandle handsame, behandle, drøfte, ha føre behandling handsaming, behandling beherske meistre, greie -dde, rå med behov trong, tarv bekostning kostnad bekrefte stadfeste bemerkning merknad 6

benchmark test conservation of mass benchmark test yteprøve (IKT) beregnbarhet omskriving: dette er mogleg/ikkje mogleg å rekne ut beregne rekne ut beskrankning avgrensing, skranke, vilkår beskrive skildre, framstille -te, uttrykkje -kte, greie ut om beskrivelse skildring, bestemme avgjere, fastsetje bestemt integral avgrensa integral, bestemt integral bestå av vere laga (samansett, oppbygd) av, vere av betegne nemne -de, kalle, rekne for (t.d. resultatet av denne ene prøva kan ikke betegnes som en absolutt bekreftelse på... utfallet av denne eine prøva kan ein ikkje rekne for ei fullgod stadfesting av...) betegnelse nemning, namn betinge setje vilkår, krevje -de betingelse vilkår, føresetnad (t.d. «likninga har to grensevilkår») betinget konvergens bunden konvergens, vilkårskonvergens betinget sannsynlighet vilkårssannsyn, betinga sannsyn betrakte sjå på, studere -te bety tyde -dde bevegelig rørleg (t.d. «væskegransking med rørleg kontrollvolum») bevegelse rørsle bevegelsesmengde rørslemengd, driv bevis prov bevisførsel provføring biased forvent(n)ingsskeiv (sjå unbiased) bibetingelse sidevilkår bloat utflyting (IKT) boolean boolesk (uttalast «bolsk») boote starte (datamaskin) browse bla igjennom bug programfeil, programlus buoyancy (force) oppdrift (oppdriftskraft) calculus kalkulus, integralog differensialrekning capacitor kondensator cast (om)støype -te, konver tere -te (IKT) center of gravity tyngdepunkt, gravitasjonsmidtpunkt center of mass massesenter, massefellespunkt chip (data)brikke, integrert krins circuit straumkrins clockwise med klokka, med ur visaren; mots: counter clock wise mot klokka, mot urvisaren coil spole common sense sunt fornuft, bonde vett, snikkarskjøn complete fullstendig, heilskapleg conservation bevaring (t.d. dei klassiske bevaringslovane) conservation of mass massebevaring 7

constraint elektrisk ledning constraint restriksjon, skranke convolution folding/falding cookie informasjonskapsel, kjeks (IKT) criteria vilkår cross section tverrsnitt curl rotasjon, kvervling (i vektorfelt) curvature krumming debugge avluse, feilsøkje -kte, rette programfeil, fjerne programlus debugging avlusing, problemfjerning, feilfjerning dekrement mink, minking dempe døyve, stille -lte, dempe dempingsforhold døyvingshøve density/densitet tettleik derivere derivere -te (mat.), avleie -dde (kjemi) deriverbarhet omskriving: funksjonen er mogleg/ikkje mogleg å derivere determinant bestemmar, determinant diagonal hjørnelin(j)e, diagonal differens skilnad, rest diffusjon spreiing, blanding direct current (d.c) likestraum (ls) diskret punktvis, enkeltvis distanse avstand, fråstand, mellomrom, veglengd(e) divergence divergens (mat.: rekkje som ikkje konvergerer), utstrøyming (fys.: frå kjeldeområde i vektorfelt), spreiing, divergent divergerande, som divergerer -te, sprikjande divergere divergere -te, spreie seg (frå), sprikje -te drag (force) sugkraft, drag (med norsk uttale) dybde djup, djupn echelon (form) trappeform eddy current kvervelstraum effect verknad, yting, effekt e.g. t.d. (til dømes) egenfunksjon eigenfunksjon egenvekt eigenvekt, densitet egenvektor eigenvektor egenverdi eigenverdi eksakt nøyaktig, fullrett, grannsam, plent eksempel døme eksotermisk (adj) varmeløysande, som gjev frå seg varme, eksotermisk eksperiment forsøk, prøve, freistnad, røyne eksperimentalfysikk prøvingsfysikk, røynslefysikk, eksperimentalfysikk eksponeringstid pålysingstid, lysingstid ekvidistanse høgdelin(j)eavstand elastisitet fjøring elektrisk ledning elektrisk leiing (omgrepet), elektrisk leidning (tingen) 8

elektromotive force (emf) gyldighetsområde elektromotive force (emf) elektromotorisk spenning (ems) element del (av noko samansett), grunnemne endotermisk (adj) varmebindande, endotermisk enhet eining enhetsvektor einingsvektor encapsulation innkapsling (IKT) endringsrate endringsstorleik the envelope theorem omkransingsteoremet estimat overslag estimere gjere overslag equilibrium jamvekt factorial fakultet (mat. «!») faktor faktor, multipliserande tal (mat.), medverkande kraft (fys.) felles sams (t.d. «minste sams multiplum») fenomen ovring, fenomen fiksert fastsett fjær fjør float flyttal (IKT) fluid fluid (fellesnemning på væsker og gassar) fluid (adj) rennande, væskeforma fluks 1) fluks 2) straum ; matematisk: straum gjennom ei flate forandring endring forberede førebu -dde, bu -dde forbindelse sambinding (kjemi) forhold 1) tilhøve 2) proporsjon, samhøve 3) høve, kvotient mellom to tal eller storleikar forholde seg 1) høve (til) (t.d. «sidene høver til kvarande som sinus til vinkelen») 2) te seg forholdstall høvetal forholdstest høvetest formulering skrivemåte forrige førre (t.d. «som gjeve i førre oppgåva») forsøk prøve, freistnad, røyne, eksperiment forsøksvis som prøve, på vona (å gå forsøksvis til verks å prøve seg fram) fortegn forteikn forventningsverdi forvent(n)ingsverdi, venta verdi forårsake valde, føre til, gjere frihetsgrad fridomsgrad friksjon gnidingsmotstand, friksjon generelt allment generalisere dra allmenne slutningar godhetsfaktor godleiksfaktor gravitasjon massetildrag, masse drag, gravitasjon (t.d. tyngdekraften er en følge av gravitasjonen tyngdekrafta er ei følgje av massetildraget) gunstig god, lempeleg, lagleg (t.d. det er gunstig å innføre denne notasjonen:... det er lagleg å nytte følgjande skrivemåte:...) gyldighet gyldigheit, å vere gyldig gyldighetsområde omskriving: område der noko gjeld (t.d. «område der formlane gjeld») 9

hash initialbetingelse hash skigard («#») half-life halveringstid hard disc platelager, harddisk hardware maskinvare hastighet fart, snøggleik heavy water tungtvatn helhet heilskap helix spiral, heliks hemisfære halvkule hence difor, herav, av dette følgjer hendelse hending (stat.) hensikt føremål, tanke, meining hensyn omsyn (t.d. «å derivere f med omsyn på x») hjemmeøving heimeøving -holdig -haldig, -sett, -kjend (t.d. jernholdig jernsett) horisontal (adj) vassrett, vassbein horisontalplan vassrett plan, grunnplan horisontalprojeksjon vassett skuggebilete, grunnriss, horisontalprojeksjon hosliggende vinkel vedliggjande vinkel hoved- hovud- (t.d. hovudakse, hovudveg) hub, (nett-) nettnav hukommelse minne, hugs hvis og bare hvis dersom og berre dersom hydrostatikk væskejamvekt, læra om væsker i jamvekt hydrostatisk (adj) frå væske i jamvekt, som gjeld væsker i jamvekt (t.d. «krefter frå væske i jamvekt på plane flater») hyppighet frekvens, hyppigheit høyrehåndssystem høgrehandssystem, rettleisystem i alminnelighet til vanleg ideell (adj) fullkomen, mønstergod i.e. dvs. (det vil seie) iff (if and only if) dbd (sjå: hvis og bare hvis) implisitt (adj) innrekna, indirekte, ikkje direkte sagt, uutløyst, omveges, implisitt implisitt derivasjon uutløyst derivasjon, indirekte derivasjon, implisitt derivasjon implisert ved gjeve ut (i)frå implementere setje i verk, setje ut i livet, gjennomføre -te impuls påskyv, tildriv, impuls, i mekanikk: kraftstøyt ; i elektrisitetslæra: kort straumstøyt, puls induksjon (fys.) kveiking, innkveiking, induksjon induksjon (mat.) induksjon indusere indusere -te, kveikje -te (inn), (t.d indusert strøm indusert/innkveikt straum) ineffektiv gagnlaus inertia tråleik inferens følgjeslutning, inferens infinitesimal unemneleg liten del inheritance arv (IKT) initialbetingelse startvilkår, 10

initialverdi konstatere opprinneleg vilkår, utgangsvilkår initialverdi startverdi, opprinneleg verdi initiere tilordne (startverdi) (IKT) injektiv funksjon eintydig funksjon, ein-til-ein funksjon innsetning innsetjing innviklet innfløkt, flokut installere leggje inn installasjon innlegging instans eit tilfelle (av ein klasse) (IKT) integer heiltal (IKT) intensitet styrke interface grensesnitt (IKT) interferens samverking, interferens invers motsett, omvend, invers irregulær uregelrett, regellaus, ujamn irreversibel uvendbar, som ikkje kan vendast, irreversibel (t.d. «ein uvendbar prosess») irrotational kvervelfri isobar jamtrykkslin(j)e, isobar isokor jamromslin(j)e, isokor isoterm jamvarmelin(j)e, isoterm jevn jamn kansellere stryke ut karakterisere særmerkje -te karakteristisk ligning skildrande likning, karakteristisk likning kapasitet opptakingsevne, (elektrisk) ladingsevne, bereevne, sankeevne (t.d varmesankeevne), dugleik kinematikk (rein) rørslelære kinetikk (ålmenn) rørslelære kinetisk rørsle- (t.d. kinetisk energi rørsleenergi) kinetisk gassteori rørsleteorien for gassar kombinere setje saman (t.d. «set saman likning 1 og 2») komparativ samanliknande (t.d. samanliknande statistikk) kompilator (maskinkode)byggjar, kompilator kompilere byggje -gde (maskinkode), kompilere -te komplement (mat.) utfylling, komplement (t.d. det ortogonale komplement den rettvinkla utfyllinga) komplementær utfyllande (t.d. «Kuhn-Tucker sine utfyllande slakkvilkår») kompletthetsegenskapen fullstendigheitseigenskap kompound (adj. og subst.) samansett (adj.), blanding (subst.) komprimere klemme i hop, trykkje i hop, klemme saman, trengje i hop konfidens tiltru konfidensintervall tiltruskapsintervall, grannsemdsintervall, konfidensintervall konfidensgrense tiltruskapsgrense, konfidensgrense konkav linse hollinse konstant (adj.) fast, ubrigdeleg konstatere slå fast 11

kontinuitet midlere kontinuitet samanheng kontinuerlig samanhengande, vedvarande kontinuasjonseksamen framhaldseksamen kontraksjon samandraging, samantrekking kontraksjonskoeffisient samandragingstal, innsnøringstal (t.d. for utstrøyming av vatn frå røyr) konveks linse kuvlinse konvergens samling, ihopgåing, konvergens ; betinget konvergens bunden konvergens, vilkårskonvergens konvergere gå i hop, gå saman, nærme seg ein grenseverdi, konvergere -te konvolusjon falding/folding korollar umiddelbar følgjeslutning korreksjon justering korrekt rett, lytelaus korrosjon opptæring, oppeting, korrosjon krets krins, ring (t.d. strømkrets straumkrins) kriterium vilkår kvasi- liksom-, halvvegs laboratorium vitskapleg arbeidsrom, granskingsrom, laboratorium -iet, -ium, -ia legeme lekam, kropp lemma mellomresultat lesbarhet lesevanskegrad, lesbarheit ligning likning likevekt jamvekt likhet likskap like jamn (t.d. «ein jamn funksjon») likegyldig likesæl likegyldighet likesæle likelihood rimelegheit, liklegskap lille vesle, litle (t.d. «vesle v er fart, store V er volum») lineær rettlin(j)a, lin(j)eforma, av første graden, lineær loop løkke løsbar løyseleg løses løysast el. omskriving (t.d. ligningen løses lettest slik det er lettast å løyse likninga slik) løsning løysing (matematikk), løysning (kjemi) løsningsforslag løysingsframlegg maksimal største, høgste maksimum (verdi) høgste verdi, største verdi manipulere omforme (t.d. «omforme ei likning») marginal- grense- (t.d. marginal cost grensekostnad), marginal lite viktig, som ligg på/over grensa, marginal (t.d. marginal prisendring) matrices fleirtal av matrix, sjå: matrix matrix matrise method invocation metodekall (IKT) midlere middel- el. medel- (t.d. midlere hastighet middelfart) 12

multiple choice relasjon multiple choice fleirval (t.d. fleirvalsprøve), avkryssingsprøve multiplisere gonge mode typetal, karakteristisk tal nautikk sjøvitskap newtonian newtonsk (følgjer enkle mekaniske reglar) notasjon skrivemåte null-pointer null-peikar (IKT) nyttevirkning nytteverknad okular augelinse omdreining omdreiing, rundgang, svarv, kringsnuing, kringsviv omdreiningslegme omdreiingskropp, svarvkropp, omgivelse omgivnad omhyllingsteoremet omkransingsteoremet omkrets (om)krins optimal best mogleg (tilpassa) oppfylle stette, svare (t.d. x=4 oppfyller ligningen x=4 stettar likninga) ortogonal rett, rettvinkla ortogonalisere gjere vinkelrett oscillere svinge -de (periodisk), pendle oscillasjon svinging, pendling, oscillasjon osculerende plan smygplan overenstemmelse samsvar, samhøve override overlagre (IKT) overload overlaste (IKT) parametrisere gje parametrar partikulær einskild partikulærløsning einskildløysing partisjon oppdeling perfect square kvadrattal permanent varig (t.d. «ein varig magnet») permutasjon ombyting permutere byte om perpendikulær (adj) normal, stå normalt på pivot balansepunkt polynom fleirleddsuttrykk, polynom potensiell energi plassenergi, høgdeenergi prediksjon føreseiing, prediksjon projeksjon skuggebilete, attgjeving, projeksjon (t.d. «skuggebiletet av kurva K i x-y-planet») prosess omskifte (kjemi), omlaging (kjemi), prosess Q.E.D (quod erat demonstrandum) som skulle provast quiz spørsmålliste radial (adj) stråleforma, som går langs/vedkjem radien random (adj) tilfeldig, slumprandom number tilfeldig tal, slumptal - et rank rang reagensglass prøveglas redegjøre for gjere greie for redegjørelse utgreiing, forklaring reell røynleg, verkeleg relasjon samanheng, samhøve, samband 13

resonans strømkrets resonans atterlyd, atterljom restriksjon vilkår, skranke resultere ende, føre til, samle seg til resultat utfall, utgang, utkome retardasjon seinking, sakking retningsforandring retningsendring, retnings brigde reversibel vendbar (t.d. «ein vendbar prosess») rigid ubøyeleg, stiv, streng, lite smidig rigorøs fast, hard, ubøyeleg, pirkut rotere svinge (kring ein akse), svive, gå rundt rotasjon omdreiing, rotasjon row lin(j)e, rad (t.d. «første line i ei matrise») runtime error køyretidsfeil (IKT) sadelpunkt salpunkt sample utval sample space utfallsrom sannsynlighet sannsyn sannsynlighetstettet sannsynstettleik scanne skanne, lese av scanner skannar, avlesar screen shot skjermdump, skjermbiletkopi second moment of area andre alrealmoment selection utval sentrifugalkraft slengkraft, midrømande kraft, setrifugalkraft sentripetalakselerasjon samlingsakselerasjon, midsøkjande akselerasjon, sentripetalakselerasjon sentripetalkraft samlingskraft, midsøkjande kraft, midsøkjingskraft sentrisk midsams (mots. eksentrisk midskeiv) separabel (adj) (opp)deleleg, som kan delast (opp) sequence følgje series rekkje server tenar (IKT) sfære kuleflate shear stress skjærspenning signifikansnivå klårleiksnivå, signifikansnivå signifikant (adj) klar/klår, ikkje tilfeldig, signifikant simultan felles, sams, samstundes, simultan sirkulær sirkelforma software programvare solid fast stoff (kjemi) source code kjeldekode span spenn s.t. u.s.v. (under sidevilkår) standard deviation standardavvik statistic observator steady state jamvekt, jamvektstilstand stokastisk (adj) tilfeldig, stokastisk (stat.) (t.d. «X er ein tilfeldig variabel») strøm straum strømning strøyming strømkrets straumkrins 14

spring constant unbiased spring constant fjørstivleik statement setning, kodesnutt (IKT) subsequence delfølgje subset delmengd subspace underrom superposition/superposisjon overlagring superposisjonsprinsippet overlagringspprinsipp, overlagringsregel surface tension overflatespenning symmetri samsvaring (t.d. symmetriakse samsvaringsakse) symmetrisk samsvarig, jamskipa, jam(for)delt systematisere ordne tab arkfane, fane, flik, etikett, merkelapp, tabb (IKT) tag/tagg merkelapp (IKT) team (arbeids)lag, (samarbeids)gruppe teambuilding lagutvikling, lagbygging teamwork lagarbeid, samarbeid termodynamikk varmekraftlære tetthet tettleik thus slik, slik at tjener tenar (IKT) torque dreiemoment trainee opplæringstilsett, opplæringskandidat, aspirant, praktikant, lærling transformere omforme transformasjon omforming translasjonsbeveglese translasjonsrørsle, beinlin(j)a rørsle transversal tverrlin(j)e transversalsvingning tverrsvinging, transversalsvinging treghet tråleik treghetsmoment tråleiksmoment trigger utløysande faktor, inspirasjonskjelde turnover gjennomtrekk, utskifting, omsetnad tvungen svingning tvinga svinging, tvangssvinging, nøydd svinging tyngdeakselerasjon tyngdefartsauke (pr. tidseining) u.b.b. (under bibetingelse) u.s.v. (under sidevilkår). ubestemt integral uavgrensa integral, ubestemt integral ubetinget vilkårslaus ubetinget konvergens vilkårslaus konvergens uendelig uendeleg, endelaus uendelig liten unemneleg liten uendelig stor endelaust stor uendelighet endeløyse ukjent ukjend (t.d. en ligning der den ukjente forekommer i 2. potens ei likning der den ukjende finst i 2. potens) ulikhet ulikskap ulikhetstegn ulikskapsteikn uløselig uløyseleg, uløysande unbiased forvent(n)ingsrett 15

under bibetingelse økning under bibetingelse under sidevilkår (t.d. «maksimer xy under sidevilkåret x+y<4») underscore lågstrek (IKT) («_») uniform (adj) eins, jamn, uniform uniform funksjon eins(bygd) funksjon universell allmenn universet verdsrommet, himmelrømda, allheimen uorganisk livlaus, uorganisk user interface brukargrensesnitt usikker utrygg, uviss usikkerhet uvisse usikkerhetsmoment uvissegrunn, uvissemoment ustabil ustø, uviss, skiftande utbredelse utbreiing, spreiing utfelle felle ut utføre gjere utlede utleie -dde, avleie -dde utledning utleiing value verdi varmekapasitet varmesankeevne, varmebereevne, varmekapasitet veiledning rettleiing vektoranalyse vektorrekning, vektorgransking velocity fart venstrehåndsystem venstrehandsystem, rangleisystem virkning verknad virkningsgrad verknadsgrad, utnyttingstal virvel kvervel, virvel viskøs flytande viskositet seigleik, viskositet vortex kvervel, virvelen (sjå: curl) web vev, nett webmaster vevmeister web page vevside, nettside web site vevstad, nettstad well-behaved godlynt (t.d. «dersom f(x) godlynt, så...») workspace arbeidsområde, arbeidsflate økning auke 16