Eksplisitt leseforståelsesundervisning



Like dokumenter
God undervisning i lesestrategier

Læringsstrategi. bedre skole

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Felleslesing i naturfagklasserommet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet

Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier?

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Undervisning i lesestrategier

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

En systematisk review av leseprogrammet Concept - oriented reading instruction

Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Studieplan 2013/2014

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Undervisning i lesestrategier på mellomtrinnet

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Tyngdekraft og luftmotstand

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Lesing som grunnleggende ferdighet

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Intensiv, eksplisitt lesestrategiopplæring på 4.trinn. Utvikling av kartleggingsverktøy i lesestrategier.

BEGREPSORIENTERT LESEUNDERVISNING

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Innholdet i yrkesutdanningen

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

Samling for skoleeiere og skoleledere

Rapport skole: Sælen oppveksttun

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Mal for vurderingsbidrag

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

MASTERGRADSOPPGAVE. Motivasjon for lesing og bruk av leseforståelsesstrategier hos gode lesere på 4.trinn. Mette Hansen Moe

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Studieplan 2013/2014

Leseopplæring hos voksne andrespråksbrukere Ellen Heber

SOL i Levanger kommune

«I dag har jeg med noe spesielt!»

Hvorfor satse på lesing?

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Spenninger i ledelse av skoleutvikling

2 Målretting årstrinn (og videre oppover) Målretting. Hvis en ikke vet hvor en skal, spiller det liten rolle hvor en går

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Flere språk, flere muligheter systematikk i arbeid med flerspråklige barn med spesielt vekt på ordlæring

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Verdal kommune Formannskapet sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg ,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Mal for vurderingsbidrag

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Rapport skole: Hersleb

motivasjonsforsterkende tiltak. Vi har samlet et utvalg av lesestrategiene i tabell 1-3.

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 09/947 TILSETTING - CA. 70 % PROSJEKTSTILLING INNEN RUSMIDDELFELTET

Spesielt dyktige læreres leseundervisning hva inneholder den og hvordan ser den ut?

Studiedag om mobbing

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Motivasjon og mestring for bedre læring

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Den videre leseopplæringen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

10-FAKTOR, Guide til god ledelse og Skodd for framtida. Siri Klevstrand, spesialrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk

Når trening på lesing gir mening

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Fort ferdig eller lurt lest?

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Den naturlige skolesekken

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

Transkript:

Eksplisitt leseforståelsesundervisning NOLES Gardermoen 29.mai, 2008 Rune Andreassen Høgskolen i Østfold rune.andreassen@hiof.no

Undervisning i leseforståelse Implisitt Påvirke leseforståelsen indirekte. F.eks. å lære nye ord eller avsette mye tid til stillelesing. Eksplisitt Påvirke leseforståelsen direkte. F.eks. ved å forklare og modellere forståelsesstrategier.

Hva er leseforståelse? Prosessen med samtidig å utvinne og konstruere mening gjennom interaksjon og involvering med skriftlige tekster (Snow, 2002). Knyttet til avkodingsferdighet, arbeidsminne, forkunnskap, strategibruk og motivasjon.

Hva er lesestrategier? Tilsiktede, målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst. (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) Til forskjell fra leseferdigheter som er automatiserte handlinger som resulterer i god avkoding, flyt og forståelse.

Hvordan leser personer med god leseforståelse? Pressley & Afflerbach (1995) Gjennomgang av høyttenkningsstudier: Gode lesere er aktive lesere! Før lesing: - Har klart for seg selv formålet med lesingen. - Tar et overblikk over teksten og foregriper. - Legger en plan for lesingen. - Relaterer innholdet til egen bakgrunnskunnskap.

God leseforståelse forst. Under lesing: - Varierer lesemåten ved å gi større oppmerksomhet til informasjon som er viktig. - Trekker fortløpende, men foreløpige slutninger (inferenser). - Søker å integrere informasjon fra forskjellige deler av teksten. - Lager seg personlige forestillingsbilder. Etter lesing: -Konstruerer sammendrag. -Gjør notater. -Fortsetter å reflektere over teksten.

Empiriske begrunnelser for eksplisitt leseforståelsesundervisning Dolores Durkins (1979) klasseromsstudier: Kontroll av leseforståelse ble forvekslet med undervisning i leseforståelse. IRE-sekvenser (Initiation-Reply-Evaluation) dominerte. Studier 20 år senere viste at lite hadde endret seg i amerikansk skole. Hva med Norge? En rekke intervensjonsstudier har vist at leseforståelsesstrategier kan læres i skolen.

Forståelsesundervisning: enkeltstrategier (gjengitt fra Trabasso & Bouchard 2002) Forståelsesovervåking (comprehension monitoring) Grafisk organisering (tankekart) Danne forestillingsbilder Aktivisere bakgrunnskunnskap Lage spørsmål til teksten Oppsummering Oppklaring Fortellings-struktur Samarbeidslæring

3 forskningsbaserte tilnærminger til multistrategi-undervisning Resiprok undervisning (Palincsar & Brown, 1984) Transaksjonell strategiundervisning (Pressley et al., 1992) Begrepsorientert leseundervisning - CORI (Guthrie, Wigfield, & Perencevich, 2004)

Resiprok undervisning (Palincsar & Brown, 1984) Viktige elementer i RU: Tekstsamtaler på gruppe. Opplæring i å bruke et lite antall sentrale forståelsesstrategier. Lærer (og etter hvert medelever) fungerer som modell. Gradvis overlate ansvaret til den enkelte eleven.

Resiprok undervisning (forts.) Kognitive strategier som læres i RU: 1. Summarizing 2. Questioning 3. Clarifying 4. Predicting

Resiprok undervisning (forts.) Vurdering av RU: Vel utprøvd i ulike fag og på ulike nivåer. Dialogen et kritisk element i implementeringen Grunnleggende diskursferdigheter en nødvendig forutsetning. God effekt på leseforståelse målt med forskerproduserte tester, men med standardiserte tester. Manglende varig effekt?

Transaksjonell strategiundervisning (Pressley et al., 1992). MÅL: Strategibruk på en fleksibel måte i autentiske lesesituasjoner. Mange av de samme strategiene som i RT. Basert på studier av god klasseromspraksis.

Transaksjonell strategiundervisning (forts.) Ikke så fastspikret som RU. Mer en tilnærmingsmåte enn en ferdig metode. Utprøvingsstudiene fokuserer på implementeringskvaliteten og endringer over tid.

Begrepsorientert leseopplæring (Guthrie, 1996 og 2004)

Viktige elementer i CORI: MÅL: Den engasjerte leser : har kognitiv kompetanse (strategikunnskap) er motivert er kunnskaps-/begrepsorientert er sosialt interaktiv Leseopplæring knyttes til naturfag (eller andre fag) og læring av sentrale faglige begreper. Tar følgen av at leseforståelse er nær knyttet til motivasjon og engasjement.

Kognitive strategier som læres i CORI: Aktivere bakgrunnskunnskap Stille spørsmål (før og under lesing) Informasjonssøking Oppsummering Grafisk organisering

4 elementer i eksplisitt leseforståelsesundervisning Konstruktivistisk syn på læring En batteri av strategier læres gjennom modellering og støttet praksis Bruk av dialoggrupper og samarbeidslæring Koble leseopplæringen og strategibruken til det faglige lærestoffet. Andreassen (2008)

DE 4 LESEHJELPERNE (Idé fra Oczkus, 2005) Foregripelse Spørsmål til teksten Oppklaring Oppsummering

Forskningsspørsmål: 1. Var det effekt av ELU på elevenes strategibruk? 2. Var det effekt av ELU på elevenes leseforståelse? 3. Var det effekt av ELU på elevenes lesemotivasjon?

4. Effekten avhengig av kognitive forhold ved eleven? 5. Effekten avhengig av hvilken klasse eleven tilhørte (implementeringskval.)?

Design og metode Pre- og posttest kontrollgruppe-design. 216 femteklassinger fordelt på to grupper. 8 lærere implementerte ELU i 5 klasser januar 06 juni 06. Forutgående samarbeid med lærerne. Fire prinsipper utgjør ELU-programmet.

Klar effekt av ELU på strategibruk [Cohen sd=.33] 12 10 8 Sumskåre 6 4 Intervensjon Kontroll 2 0 Pretest Posttest

Ingen effekt av ELU på standardiserte leseprøver SL40 (5 minutter) 25 20 Poeng 15 10 Intervensjon Kontroll 5 0 Pretest Posttest

Ingen effekt av ELU på indre motivasjon 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 Intervensjon Kontroll 3,0 2,9 Pretest Posttest

Begrensninger Indre validitet: Svakheter med design. Begrepsvaliditet: Kartleggingsmetodiske utfordringer Ytre validitet: Situasjonsavhengig Mangelfull implementering

Hva har intervensjonsstudiene lært oss? Lesestrategier kan læres gjennom undervisning. Effekten på leseforståelse varierer. Det er lang vei til selvinitiert strategibruk. Tekstsamtaler slik vi kjenner det fra Resiprok undervisning er krevende. Implementeringskvalitet en viktig variabel.