Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også høyere enn tilsvarende kvartal i fjor da 52 100 skiftet leverandør. Aktiviteten i husholdningsmarkedet ser altså ut til å være økende etter relativt lav aktivitet i 2. og 3. kvartal 2005. I næringsmarkedet er antall leverandørskifter moderat. Antallet næringskunder som skiftet leverandør i 4. kvartal var 4 890. Dette er en oppgang på over 2 000 fra forrige kvartal. Tilsvarende tall for 4. kvartal 2004 var imidlertid 6 200. I næringsmarkedet ser det ut til at det er noe flere leverandører som har betydelige markedsandeler i mange nettområder sammenlignet med husholdningsmarkedet. Prisen for standard variabel kontrakt inkludert mva lå i uke 40 på 36,5 øre/kwh for et utvalg bestående av dominerende kraftleverandør i 27 av de største nettområdene. Prisen viste en stigende tendens gjennom kvartalet og endte på 39,1 øre i uke 52. Over året har prisen for standard variabel kontrakt ligget mellom 30 og 40 øre/kwh inkludert mva med en stigende trend fra 29 øre/kwh i månedsskiftet januar/februar til 39 øre/kwh mot slutten av året. Ved inngangen til 2005 lå prisen på 33,7 øre/kwh. Gjennomsnittlig standard variabel kraftpris for dominerende leverandører var i snitt 37,8 øre/kwh i 4. kvartal (volumveid). Ingen av de landsdekkende leverandørene som figurerte på Konkurransetilsynets prisoversikt gjennom hele kvartalet, lå over dette snittet. Sammenligner vi med en spotpriskontrakt med et påslag på 2,5 øre/kwh var det seks leverandører som lå over snittet der på 34,3 øre/kwh. 2 Ser vi på markedsandelen for dominerende leverandør, er det aritmetiske snittet høyt i husholdningsmarkedet både målt etter antall målerpunkt (80,4 pst.) og antatt årlig omsatt energi (76,7 pst.). Også i næringsmarkedet er markedsandelen til dominerende leverandør målt i antall målerpunkt relativt høy (69,1 pst.). Målt i volum er imidlertid markedsandelen atskillig lavere (52,2 pst.). Den store endringen på struktursiden i dette kvartalet var at Hydro Texaco besluttet å gå ut av sluttbrukermarkedet for strøm, både innenfor husholdningsmarkedet og bedriftsmarkedet. I sistnevnte marked har de riktignok inngått en samarbeidsavtale med Hafslund der Hydro Texaco står for leveranse av olje og Hafslund står for leveranse av strøm. 1 Dessverre kom NVE i skade for å presentere et uskalert tall. I stedet for 30 000 skifter i husholdningsmarkedet som ble opplyst i forrige kvartalsrapport, var det reelle tallet 37 700 skifter. 2 Det er kun brukt aritmetiske gjennomsnitt og forbruksprofil er ikke hensyntatt. Snittpåslaget i 2. kvartal for landsdekkende leverandører var 2,2 øre/kwh. For å kunne sammenligne tallene over tid, velger vi likevel å bruke spot pluss 2,5 øre som fast sammenligningsgrunnlag (snittet for 2004).

2 Innhold 1. Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen...3 1.1. Undersøkelsens omfang... 3 1.2. Åpningen av det norske kraftmarkedet... 3 2. Prisutvikling i husholdningsmarkedet...3 2.1. Prisspredning... 6 2.2. Sammenhengen mellom leverandørskifter og prisutviklingen... 8 2.3. Kraftkontrakter... 8 3. Husholdningskunder...9 3.1. Antall leverandørskifter... 10 3.2. Markedsandeler... 10 4. Næringskunder...11 4.1. Antall leverandørskifter... 11 4.2. Markedsandeler... 12 5. Markedssituasjonen i detaljmarkedet...13 6. Konklusjon...15

3 1. Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen Som et ledd i arbeidet med å undersøke om kraftmarkedet fungerer tilfredsstillende, har (NVE) siden 1997 foretatt kvartalsvise undersøkelser vedrørende leverandørskifter og prisutvikling. Fra og med 1999 ble undersøkelsen utvidet fra å kun omfatte husholdningskunder og hytter/fritidsboliger til også å omfatte næringskunder. Fra og med 4. kvartal 2004 er nettselskapene også bedt om å rapportere markedsandeler for de fem største leverandørene innenfor husholdnings- og næringsmarkedet. 1.1. Undersøkelsens omfang Undersøkelsen viser utviklingen i antall leverandørskifter 3 og markedsandeler i markedet for husholdnings- og næringskunder. Markedsandelene er målt etter antatt årlig omsatt kraftvolum. Rapporteringen begrenser seg til de fem største selskapene i hvert segment i nettområdet. NVE hvert kvartal nettselskapet i 29 av de største distribusjonsnettene i Norge. 4 Innledningsvis presenteres prisutviklingen og utvikling i prisspredning for husholdningskunder samt utviklingen i kraftkontrakter for ulike kundesegmenter. 1.2. Åpningen av det norske kraftmarkedet I dag kan norske husholdningskunder helt fritt velge kraftleverandør. Om lag 30 leverandører er landsdekkende. I tillegg er det i de fleste nettområder flere lokale og regionale leverandører. Hvert nettområde har gjerne en dominerende leverandør. I de fleste tilfeller er, eller har, denne leverandøren vært integrert med det lokale nettselskapet siden åpningen av kraftmarkedet i 91. Kraftpriser for dominerende kraftleverandør i hvert enkelt nettområde hentes inn fra Konkurransetilsynets oversikter. Prisene som benyttes er standard variabel pris. Disse oversiktene er tilgjengelige på Konkurransetilsynets hjemmesider på Internet. 5 2. Prisutvikling i husholdningsmarkedet Figur 2.1 under sammenligner pris til husholdninger med gjennomsnittlig ukespris i spotmarkedet 6 inkl. mva. fra januar 1998 til og med desember 2005. 7 Pris til husholdning er standard variabel pris som er hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Beregningene omfatter leverandørene i 27 av nettområdene som inngår i leverandørskifteundersøkelsen 8. Årsaken til det noe mindre utvalget er at dominerende leverandører i øvrige nettområder ikke har standard variabel kontrakt som sitt hovedprodukt. Videre veies prisene med totalt volum levert til husholdninger i nettområdet. 3 I disse tallene er flyttinger og reforhandling av kontrakt med eksisterende leverandør holdt utenfor. 4 Pga. systemtekniske endringer ble det gitt henholdsvis helt og delvis dispensasjon fra rapporteringsplikten til Mjøskraft og Tussa Energi dette kvartalet. 5 http://www.konkurransetilsynet.no//kraftpriser/velg_kommune.php 6 Ukespris i Oslo; kilde: Nord Pool 7 Grafen er rensket for forbruksavgift da denne fra 1. januar 2004 ble flyttet fra kraftprisen over på nettleien. 8 Per 31.12.2005

4 Figur 2.1 Utvikling i volumveid pris og spotpris (inkl. mva) fra 1998 t.o.m. 3. kvartal 2005, kilde NordPool, Konkurransetilsynet og NVE. 100 øre/kwh 80 60 40 Standard variabel kontrak m/mva, utvalg Spotpris m/mva 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Differansen mellom kraftpris til husholdning og spotprisen kan betegnes som den markedsmessige bruttomarginen leverandøren ville oppnådd ved å kjøpe inn all kraft i spotmarkedet. Marginen skal dekke risiko mhp. volum og pris samt andre driftskostnader. Kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger under prisen til husholdninger, vil oppnå en positiv bruttomargin ved å selge denne i husholdningsmarkedet. Tilsvarende vil kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger over prisen til sluttbruker, ha en negativ bruttomargin. Prisen for standard variabel kontrakt inkludert mva lå i uke 40 på 36,5 øre/kwh for et utvalg bestående av dominerende kraftleverandør i 27 av de største nettområdene. Prisen viste en stigende tendens gjennom kvartalet og endte på 39,1 øre i uke 52. Over året har prisen for standard variabel kontrakt ligget mellom 30 og 40 øre/kwh inkludert mva med en stigende trend fra 29 øre/kwh i månedsskiftet januar/februar til 39 øre/kwh mot slutten av året. Ved inngangen til 2005 lå prisen på 33,7 øre/kwh. Den aritmetiske gjennomsnittsprisen for de 15 billigste landsdekkende leverandørene var 34,2 øre/kwh i 4. kvartal 2005, altså 3,6 øre/kwh lavere enn volumveid snitt av dominerende leverandører i samme kvartal. Generelt ligger volumveid snitt av dominerende leverandører 2-3 øre/kwh over de billigste landsdekkende leverandørene. Spotprisen var 23,0 øre/kwh i uke 40, og det var laveste spotpris i kvartalet. Høyeste ukentlige spotpris i 4. kvartal hadde uke 48 med 27,8 øre/kwh. Prisen endte på 27,3 øre/kwh i uke 52. For spotpriskontrakter har påslaget i snitt for de 11 landsdekkende leverandører 9 som har levert i alle uker i 4. kvartal, vært 2,1 øre/kwh ved et forbruk på 20 000 kwh/år, 0,1 øre/kwh ned fra foregående kvartal. For året samlet sett var gjennomsnittlig påslag på spotpris for landsdekkende leverandører som leverte i mer enn halvparten av årets uker 2,17 øre/kwh. 9 En landsdekkende kraftleverandør tilbyr kraft i alle nettområder.

5 I uke 40 var den markedsmessige marginen inkl. mva. 7,7 øre/kwh. Marginen var positiv i hele kvartalet med 1,5 øre/kwh som det laveste i uke 42 og 13,1 øre/kwh som det høyeste i uke 45. Ved utgangen av kvartalet, i uke 39, var den markedsmessige 5,1 øre/kwh. Figur 2.2 Utvikling i kraftpriser over kvartalet. 40 38 36 34 32 øre/kwh 30 28 26 24 22 20 Standard variabel kontrak m/mva, utvalg Spot pluss 2,5 øre/kwh 15 billigste landsdekkende leverandører, standard variabel kontrakt 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 Uke Gjennomsnittlig standard variabel kraftpris for dominerende leverandører var i snitt 37,8 øre/kwh i 4. kvartal (volumveid). Ingen av de landsdekkende leverandørene som figurerte på Konkurransetilsynets prisoversikt gjennom hele kvartalet, lå over dette snittet. Sammenligner vi med en spotpriskontrakt med et påslag på 2,5 øre/kwh var det seks leverandører som lå over dette snittet på 34,3 øre/kwh. 10 Figur 2.3 Aritmetisk snitt for 17 landsdekkende kraftleverandører sammenlignet med snittet for utvalget av dominerende leverandører, begge standard variabel kontrakt, og med en spotpriskontrakt med påslag på 2,5 øre/kwh, priser inkl. mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 10 Det er kun brukt aritmetiske gjennomsnitt og forbruksprofil er ikke hensyntatt. Snittpåslaget i 2. kvartal for landsdekkende leverandører var 2,2 øre/kwh. For å kunne sammenligne tallene over tid, velger vi likevel å bruke spot pluss 2,5 øre som fast sammenligningsgrunnlag (snittet for 2004).

6 38,0 37,0 36,0 Snittpris 4. kvartal Spotpris pluss påslag Volumveid snitt 35,0 34,0 33,0 32,0 31,0 30,0 29,0 SEA Norge AS Telinet Energi Total Energi Gudbrandsdal Energi Norges Energi Hafslund Direkte Tindekraft Aktiv - Tussa-24 Hydro Texaco SKS Ustekveikja Energi Luster Everk Hurum Lyse Fjordkraft Fitjar Kraftlag Stranda Forbrukerkraft 2.1. Prisspredning For å få et bilde av prisutvikling og prisspredning viser vi to forskjellige figurer. Prisene som benyttes er standard variabel pris hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Også her omfatter beregningene de dominerende leverandørene i 27 av de nettområdene som inngår i undersøkelsen. Videre veies prisene med totalt volum levert husholdninger i nettområdet. 11 Figur 2.3 viser grafer som illustrerer prisspredningen ved datoene 3. april, 3. juli, 2. oktober og 1. januar 2006. Grafene illustrerer hvor stor andel av volumet som har vært omsatt til hvilken pris. Figuren illustrerer dermed prisspredningen ved slutten av hvert kvartal. Den volumveide gjennomsnittsprisen var 39,1 øre/kwh ved utgangen av 4. kvartal i år. Prisspredningen (standardavviket) over normalen. Prisen ved utgangen av 4. kvartal 2005 lå 3,9 øre/kwh over prisen ved utgangen av 4. kvartal 2004. 11 På grunn av at markedsandelene til den dominerende leverandøren i de enkelte nettområdene stadig reduseres, vil denne beregningsmetoden gi en mindre riktig gjennomsnittspris for kraften som faktisk blir solgt til husholdningene enn tidligere.

7 Figur 2.4 Prisspredningen ved utgangen av de fire siste kvartalene. 80 % 70 % 03.04.2005 03.07.2005 60 % 02.10.2005 01.01.2006 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Pris[øre/kWh] Også figur 2.4 illustrerer hvor stor andel som har vært omsatt til hvilken pris, men her er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittet over et kvartal og ikke på en bestemt dato som i foregående figur. Figur 2.5 Prisspredningen over fire siste kvartal. 50 % 40 % 1. kvartal 05 2. kvartal 05 3. kvartal 05 4. kvartal 2005 30 % 20 % 10 % 0 % 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Pris[øre/kWh]

8 2.2. Sammenhengen mellom leverandørskifter og prisutviklingen Figur 2.5 viser utviklingen i differansen mellom dyreste dominerende leverandør og billigste landsdekkende leverandør samt antall leverandørskifter fra 4. kvartal 2000 t.o.m. 4. kvartal 2005. Antall leverandørskifter var noe høyere i 4. kvartal 2005 sammenlignet med de to foregående kvartalene. Imidlertid kan tallene ha vært noe inflatert på grunn av at porteføljeoverdragelse av Hydro Texaco til NorgesEnergi i noen få tilfeller har blitt inkludert i innrapporteringen av leverandørskifter selv om det ikke kan kalles et aktivt skifte av leverandør initiert fra kundens side. Aktiviteten i husholdningsmarkedet har falt fra de høye nivåene i etterkant av priskrisen vinteren 2002/2003. Forskjellen i pris mellom billigste landsdekkende leverandør og dyreste dominerende leverandør i 4. kvartal var den høyeste siden 2003. Det kan være en årsak til at noe flere kunder har valgt å skifte leverandør siste kvartal. Figur 2.6 Utvikling i leverandørskifter og standardavvik i prisene til dominerende leverandør. Antall leverandørbytter Differansen mellom dyreste leverandør og billigste landsdekkende leverandør øre/kwh 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Antall bytter 4. kv. 2000 3. kv. 2001 4. kv. 2001 2. kv. 2002 4. kv. 2002 2. kv. 2003 4. kv. 2003 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3.kv.2005 4. kv.2005 2.3. Kraftkontrakter Kraftvolumet solgt til husholdninger med fastpriskontrakt lå i 4. kvartal 2005 på 16,8 prosent. Dette er en liten oppgang fra foregående kvartal. Sammenlignet med 4. kvartal 2004 er det en liten nedgang fra 20,1 prosent. Standard variabel kontrakt er fortsatt den mest vanlige kontraktsformen for husholdningskunder i Norge med 60,5 prosent. Sammenlignet med 4. kvartal 2004 er dette en nedgang på 5,1 prosentpoeng. 65,6 prosent av husholdningene var da på en slik kontrakt. Andelen med kontrakter tilknyttet spotprisen 4. kvartal 2005 var 22,7 prosent, opp 2,0 prosentpoeng fra foregående kvartal og hele 8,3 prosentpoeng fra 4. kvartal 2004. Figur 2.7 Prosentvis fordeling av ulike kontraktstyper i husholdningsmarkedet. Kilde: SSB

9 70 % 60 % 50 % 40 % 4 kv. 2003 4. kv. 2004 1. kv. 2005 2. kv. 2005 3. kv. 2005 4. kv. 2005 30 % 20 % 10 % 0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Standard variabel Ser vi på tjenesteytende næringer er bilde noe annet. Næringskunder utenom industrien velger å være mer eksponert for spotprisen gjennom en høy andel spotpriskontrakter. Standard variabel kontrakt er langt mindre vanlig enn i husholdningssegmentet. Også fastpriskontrakter viser en synkende tendens i motsetning til i husholdningsmarkedet der andelen er nokså stabil. Innenfor industrien er fastpriskontrakter dominerende. Figur 2.8 Prosentvis fordeling av ulike kontraktstyper i tjenesteytende næringer. Kilde: SSB 80 % 70 % 60 % 50 % 4 kv. 2003 4. kv. 2004 4. kv. 2005 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Standard variabel 3. Husholdningskunder Undersøkelsen omfatter 78,6 prosent av husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge. Totalt finnes det ca. 2,3 millioner husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge 12, og nøkkeltallene er derfor skalert opp med 1,27 for å representere hele landet. 13 12 I undersøkelser fra 1. kvartal 1999 til og med 2. kvartal 2001 ble antall skifter skalert opp med utgangspunkt i 2,2 mill. husholdningskunder. Undersøkelsene som ble utført før 1999 har utgangspunkt i 2 mill. husholdningskunder. Fra 4. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 er antall husholdningskunder igjen skalert opp, fra 2,28 til 2,30 millioner. Tallene er således ikke helt sammenlignbare.

10 3.1. Antall leverandørskifter Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år da 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør. Det også noe høyere enn tilsvarende kvartal i fjor da 52 100 skiftet leverandør. Aktiviteten i husholdningsmarkedet har med andre ord ikke tatt seg helt opp etter det lave nivået i 2. og 3. kvartal 2005. Totalt var det 198 000 leverandørskifter i husholdningsmarkedet i 2005. Dette er en nedgang på 42 000 fra 2004 da 240 000 husholdningskunder skiftet leverandør. Det høyeste antall leverandørskifter på ett år kom i 2003 da 440 000 skifte leverandør. Figur 3.1 Antall kunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall skifter per kvartal. 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 1. kv. 1997 3. kv. 1997 Antall husholdningskunder med ikkedominerende kraftleverandør Antall skifter dette kvartalet 1. kv. 1998 3. kv. 1998 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3. kv. 2005 Om lag 579 000 husholdninger og hytter/fritidsboliger (målepunkt) har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet per 1. januar 2005. Dette utgjør ca. 25,2 prosent av kundene, dvs. målepunktene. 14 Andelen har ligget stabil rundt dette nivået de siste to årene. Totalt antall leverandørskifter i husholdningsmakedet i perioden 1. januar 1995 10. oktober 2005 ligger rundt 1 776 000. 15 3.2. Markedsandeler 13 I og med at utvalget er de 29 største nettområdene er utvalget ikke statistisk representativt. Utvalget er gjort ut fra vurderingen at de mindre nettselskapene har begrensede ressurser til å drive denne typen rapportering. Dersom det er slik at kunder i mindre nettområder er mer lojale mot lokal leverandør, vil de skalerte resultatene gi for høye anslag, men dersom tilfellet er motsatt, vil anslagene bli for lave. 14 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag. 15 Det antas da at husholdninger som skiftet leverandør før 1. januar 1997 ikke skiftet mer enn en gang i perioden 1. januar 1995-1. januar 1997. Per 1. januar 1997 var det kun 2.500 husholdninger som hadde en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet.

11 Figuren nedenfor viser gjennomsnittlige markedsandel for dominerende kraftleverandør. Per 10. oktober 2005 var denne 74,8 prosent basert på antall målepunkt. Dette er en liten nedgang i forhold til den gjennomsnittlige markedsandelen for 3. kvartal 2005 (75,7 prosent). Laveste markedsandel for en dominerende leverandør i et nettområde er 32,0 prosent mens høyeste andel er 95,7 prosent. Markedsandeler omtales for øvrig mer utførlig omtalt i kapittel 5. Figur 3.2 Andel husholdningskunder med dominerende kraftleverandør. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3. kv 2005 4. Næringskunder Undersøkelsen omfatter dette kvartalet 93,2 prosent av næringskundene. Totalt er det ca 270 000 målepunkt innenfor næringssegmentet i Norge 16. Nøkkeltallene fra undersøkelsen er derfor skalert opp med 1,07 for å representere hele landet. Det er ikke innhentet informasjon om priser i næringsmarkedet. 4.1. Antall leverandørskifter I 4. kvartal 2005 ble det registrert anslagsvis 4 890 leverandørskifter. Dette er en oppgang på over 2 000 fra forrige kvartal. Tilsvarende tall for 4. kvartal 2004 var imidlertid 6 200. Antall målepunkt som har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettet, er om lag 83 890, dvs. 31,1 prosent av det totale markedet målt i antall målepunkt, en marginal nedgang fra 2. kvartal. Figuren under viser utviklingen i antall leverandørskifter og antall næringskunder som har en annen leverandør enn den dominerende i nettområdet. Figur 4.1 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall leverandørskifter per kvartal. 16 Tallet er hentet fra selskapenes økonomiske og tekniske rapportering til NVE og utgjør antall abonnenter i kategorien "næring" tilknyttet regionalnett og distribusjonsnett. Dette vil imidlertid i mindre grad enn i husholdningsmarkedet være sammenfallende med antall kunder da én næringskunde, eksempelvis en stor kommune eller en større bedrift, kan ha en lang rekke målepunkt og dermed abonnement.

12 90000 80000 70000 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør Antall skifter dette kvartalet 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3. kv. 2005 Det fremgår av figuren at andelen næringskunder som har en annen leverandør enn den som er dominerende i området er økende, og har vært det stort sett for hele perioden. 17 Denne utviklingen ser imidlertid ut til å flate ut. Antallet leverandørskifter i næringsmarkedet er også relativt lavt. 4.2. Markedsandeler Den samlede markedsandel for dominerende kraftleverandør per 1. januar 2006 er 68,9 prosent målt i antall målepunkt. Dette er om lag uendret i forhold til foregående kvartal (68,8 prosent). Laveste markedsandel var 34,8 prosent mens høyeste markedsandel var 93,5 prosent. 17 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag.

13 Figur 4.2: Andel næringskunder med dominerende kraftleverandør. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 3. kv 2005 5. Markedssituasjonen i detaljmarkedet Den store endringen på struktursiden i dette kvartalet var at Hydro Texaco besluttet å gå ut av sluttbrukermarkedet for strøm, både innenfor husholdningsmarkedet og bedriftsmarkedet. I sistnevnte marked har de riktignok inngått en samarbeidsavtale med Hafslund der Hydro Texaco står for leveranse av olje og Hafslund står for leveranse av strøm. Både i husholdningsmarkedet og i næringsmarkedet har de fleste leverandører en vesentlig markedsandel kun i 1-2 nettområder, gjerne eget og eventuelt noen få tilgrensende. Kun ett selskap er blant de fem største i mer enn 20 nettområder i husholdningsmarkedet. I næringsmarkedet er det ingen leverandører med en slik stilling. Til gjengjeld er flere leverandører blant det fem største i mer enn ett nettområde (det lokale). I januar kom meldingen om at Agder Energi innlemmer Forbrukerkraft og Noextras.net i LOS. Årsaken er at Agder Energi ikke har hatt en tilfredsstillende inntjening på selskapene. I Noextras tilfelle gjelder dette strømsalg og ikke andre tjenester som mobiltelefoni. LOS sitter dermed på en stor kundeportefølje utenfor eget nett og er sammen med Hafslund-eide NorgesEnergi og BKK og Skagerak-eide Fjordkraft den store aktøren på husholdningsmarkedet i Norge med betydelig kundeportefølje også utenfor eget nett. I tillegg til disse store er det noen mindre, uavhengige selskaper som tilbyr lave priser, men som har relativt få kunder foreløpig.

14 Figur 5.1 Antall nettområder der kraftleverandørene er blant de fem største leverandørene og dermed med i tallgrunnlaget som innrapporteres til NVE. 30 25 Kraftleverandører 20 15 10 Husholdning Næring 5 0 1 2-4 5-9 10-14 15-19 20- Antall nettområder der en kraftleverandør er blant de fem største Ser vi på markedsandelen for dominerende leverandør, er det aritmetiske snittet høyt i husholdningsmarkedet både målt etter antall målerpunkt (80,4 pst.) og antatt årlig omsatt energi (76,7 pst.). Også i næringsmarkedet er markedsandelen til dominerende leverandør målt i antall målerpunkt relativt høy (69,1 pst.). Målt i volum er imidlertid markedsandelen atskillig lavere (52,2 pst.). Ser vi på totaltall, dvs. antall målepunkt ev. antatt årlig omsatt energi hos dominerende leverandør totalt sett, er 74,8 pst. av kundene (målepunkt) hos dominerende leverandør i husholdningsmarkedet. Disse står for 70,6 prosent av antatt årlig omsatt energi. I næringsmarkedet er tallene henholdsvis 68,9 og 42,5 prosent. Figur 5.2: Markedsandeler for de fem største leverandørene samt restleverandørene.

15 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Husholdning,volum Husholdning, kunder Næring, volum Næring, kunder 30 % 20 % 10 % 0 % femte største fjerde største tredje største nest største største rest 6. Konklusjon Antall leverandørskifter er noe høyere dette kvartalet sammenlignet med de foregående kvartalene, men fremdeles nokså lavt om vi sammenligner med tilsvarende kvartal i 2004. Også i næringsmarkedet går antall leverandørskifter ned. I leverandørskifteundersøkelsen for 3. kvartal gikk NVE nokså offensivt ut og utrykte bekymring over utviklingen. I forhold til antall leverandørskifter, ser det ut til at kundene nå i noe større grad reagerer på prisforskjeller mellom leverandørene. Samtidig har betydelige aktører gått ut av sluttbrukermarkedet eller de vil gjøre det i tiden fremover. Uviklingen bør derfor følges nøye også fremover.