PROSJEKTPLAN UTREDNINGAV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESENI NAMDALEN

PROSJEKTPLAN UTREDNINGAV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESENI NAMDALEN VedtattiRegion Namdal 22.06.2012

1. BAKGRUNN OG MÅL. 1.1 Bakgrunn Brann- og redningsberedskap og brannmyndighet er et offentlig ansvar med kommunene som sentrale aktører. For å innfri myndighetenes krav gitt i lover og forskrifter må alle kommuner kunne dokumentere god kompetanse og god kvalitet innen fagfeltet. I årsmeldingen for 2011 fra DSB framkommer det at små og mellomstore kommuner ikke greier å innfri myndighetenes krav til kvalitet innen bemanning, kompetanse, forebygging, informasjon og risiko- og sårbarhetsanalyser. I brannlovens 9 angis kravene til det enkelte brannvesen, mens det i 15 stilles krav om at kommuner skal samarbeide med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressursene. brann- og redningsberedskap. Dette er viktige elementer for å oppnå en god I Namdalen har vi en rekke små og mellomstore kommuner med de samme ovenfor nevnte utfordringene. Dette gjør at det fra fagsiden representert av brannsjefene i lengre tid har vært etterlyst et mer omfattende brannsamarbeid. I tillegg har ordførerne gjennom sitt etablerte forum " Region Namdal", fattet følgende vedtak: "Region Namdal mener at kommunene Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om en prosess der dette utredes." På denne bakgrunn har ordførerne gjennom Region Namdal nedsatt ei arbeidsgruppe fremme en prosjektplan med sikte på et omfattende brann- og redningssamarbeid Namdalen. 1.2 Mål i hele Det ligger store utfordringer i å utrede et brann- og redningssamarbeid for hele Namdalen som skal tilfredsstille sentrale myndigheter, kommunene, innbyggerne og de ansatte. Det foreslås å sammenfatte samarbeidsprosjektets mål slik: 1.2.1 Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann- og redning. 1.2.2 Å oppnå et tjenestenivå innen brann- og redning som gir alle innbyggere i Namdalen en større trygghet. 1.2.3 Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. 1.2.4 Å etablere en brann- og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt arbeidsmiljø. til å i

2. OMFANG OG AVGRENSING Hovedutredningen skal gjennomføres slik: Vedtatt prosjektplan skal danne grunnlaget for hovedutredningen og beslutningsgrunnlag for kommunene om de skal være med på utredningsarbeidet. Hovedutredningen skal danne grunnlaget for beslutning om det skal etableres felles brann- og redningsvesen i Namdal. 2.1 Mandat Region Namdal har i møte 13.04.12 behandlet saken om utredning av et felles brann og redningsvesen i Namdal og gjort følgende vedtak: Region Namdal mener at kommunene i Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om en prosess der dette utredes. Det nedsettes et arbeidsutvalg bestående av: Ståle Ruud., Namsos kommune Hans Petter Haukø, Flatanger kommune Roger Bratland, Vikna kommune Kjell Brauten, Grong kommune AU i Region Namdal deltar som medlemmer i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal.forberede en sak om utredning av felles brann- og redningsvesen og vurdere organiseringen. Namsos kommune er sekretariat. Arbeidsgruppen legger fram sitt arbeid for Region Namdal i løpet av sommeren 2012. I møte med ordfører Morten Stene den 02.05.2012 er følgende presisert fra behandlingen Namdal Region: i Flere organisasjonsformer skal vurderes AU utgjør styringsgruppe for arbeidsgruppens arbeid iførste fase Arbeidsgruppen konstituerer seg selv Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen Sekretariatet i AU er en ressurs også for arbeidsgruppen Arbeidsgruppen tar selv initiativ til involvering av tillitsvalgte

2.2 Lovgrunnlag Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) regulerer bl.a. kommunenes plikter på dette tjenesteområdet. 9. Etablering og drift av brannvesen Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. slik at brannvesenet blir Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Departementet kan gi forskrifier om etablering og drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifikasjoner. Fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen»: 1-I «Forskrifien skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger.» 2-4 «Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifis krav til organisering, utrustning og bemanning oppftlles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet.»

Arbeidsgruppen skjeler også i sitt arbeid til utfordringer og foreslåtte føringer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 8. mai 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Regjeringen fastsetter i meldingen følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover: Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Utredning fra et utvalg oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II 17. desember 2010 Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 30. januar 2012 Utvalgets forslag i hovedtrekk: Prioritering av forebyggende arbeid Bedre ressursutnyttelse og samordning i kommunene Skadeforebyggelse må inn i sentralt regelverk innenfor helse- og omsorgslovverket og folketrygdloven Nasjonal satsing og fmansieringsordninger for oppgradering av boliger Utvikle bedre statistikk og kunnskap om risikofaktorer og årsaksforhold

NOU2012:8 Ny utdanningfor nye utfordringer Helhetligutdanningsmodellfor fremtidigpersonelli brannvesenet Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2010 Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 29. februar 2012 Utvalgets vurderinger fremtidens utfordringer: Kommunal beredskapsplikt Forventet utvidet rolle og ansvar for brann- og redningsvesenene Teknologisk utvikling Større krav til moderne utstyr Nødvendig framtidig kompetanse Kvalitativ heving av faglig kompetanse. Lenger formalisert utdanning, mer øvelser og faglig teori. 2.3 Arbeidsgruppen vil legge vekt på flere viktige prinsipper som får betydning for prosessen og endelig forslag: Lov og forskriftskrav Forslag som arbeidsgruppen utreder og foreslår skal være minimum i samsvar med de lovkrav som stilles til tjenestene. Om det foreslås tiltak/løsninger som er ut over lovkrav skal dette begrunnes. Brukerperspektivet Regionale og lokale behov Kvalitet, nivå og omfang på tjenester skal være tilpasset lokale og regionale behov og være etterspurte. På sikt utarbeides regional ROS-analyse som grunnlag for best mulig beslutningsgrunnlag for målsettinger, prioriteringer og tilpasning av tjenestene i samarbeidsregionen Utredning av ulike organisasjonsformer I prosessen skal et utvalg mulige samarbeidsformer beskrives og vurderes. Kommuner samarbeider på mange forskjellige måter, fra det helt formløse samarbeid til samarbeid innenfor definerte selskapsformer. De mest alminnelige former for interkommunalt samarbeid er interkommunale styrer etter kommuneloven 27 og interkommunale selskaper etter lov om interkommunale selskaper. Dessuten finnes bestemmelser om interkommunalt samarbeid i enkelte andre lover som gjelder oppgaveløsning for kommunene.

Samarbeid mellom kommuner reguleres således både av kommunallovgivningen og av særlovgivningen. Realisme - forslag må kunne gjennomføres i praksis Den anbefalte løsning må framstå som en god og villet helhetlig løsning for kommunene som deltar i utredning av samarbeidet. Bl.a. vil kvalitet på tjenester, økonomi, sikring av politisk innflytelse og lokalpolitisk styring ha betydning. Framtidige utfordringer Både i Stortingsmeldinger og NOU-er signaliseres økte krav og forventninger til tjenesteinnhold og kompetanse innenfor fagfeltet brann- og redning. Primærkommunene ved brann- og redningsvesenene er tillagt rollen som den viktigste tekniske redningsressursen. Forebyggende arbeid skal i tillegg styrkes. Dette er styringssignaler arbeidsgruppen vil vektlegge i sitt arbeid. Effektiv organisering og drift Gjennom samarbeid forventes det -mer for pengene og at stordriftsfordeler gir mulighet til effektiviseringer som flere små enheter ikke klarer hver for seg. Det søkes gode løsninger og arbeidsprosesser internt i driftsorganisasjonen for hele virksomhetsområdet som bør representere en framtidig merverdi for deltagende kommuner. Oppgaver som i dag ikke løses på en god nok måte/ikke utføres skal også ivaretas. Ansatte I prosessen skal ansatte ha god informasjon om og sikres medvirkning i prosessen. Utredningen skal gi tydelige anbefalinger og forutsigbarhet i hvordan nytt samarbeidsorgan og deltagende kommuner skal ivareta berørte ansattes rettigheter, interesser og plikter.

2.4 Prosjektfaser: Arbeidet foreslås inndelt i Faser: Fase I: Arbeidsgruppen konstituerer seg og det oppnevnes deltager fra ansattes organisasjon (Fagforbundet). Arbeidsgruppen utarbeider forslag til prosjektplan for arbeidet. AU framlegger prosjektplan til behandling i Namdal Region. Namdal Region behandler Prosjektplan for utredning av felles brann- og redningsvesen Namdal. Saken oversendes til kommunestyrene for behandling eller returneres til arbeidsutvalget for forbedringer/endringer før sluttbehandling. i Det enkelte kommunestyre tar stilling til om kommunen skal delta i og omfattes av utredningsprosessen eller ikke. Kommunene melder sine vedtak til Namdal Region. Fase II: Namdal Region behandler sak om revidert mandat og "veien videre" basert på vedtak evt. innspill fra kommunestyrene. AU og arbeidsgruppen tar arbeidet videre med innleie av ekstern konsulent til å bistå i prosessen og skrive detaljutredningen. Arbeidsgruppens forslag til oppdragsbeskrivelse for innleid konsulent skal godkjennes av AU før utlysning av konkurranse om oppdraget. Fase III: Detaljutredning. Denne skal bl.a. inneholde kapitler om: Beskrivelser av dagens situasjon og enkel regional ROS-analyse. Faktaopplysninger (nøkkeltall og statistikk) om de ulike kommunene som omfattes av utredningen. Krav til kommunene og virksomheten. Belyse beredskapsmessig status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Belyse brannforebyggende status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Herunder feiertjeneste. Kartlegge og belyse personalforhold, vaktordninger, kompetanse og rekruttering. - Ledelse. - Mulige organisasjonsmodeller for samarbeid. Herunder skisse til samarbeidsavtale/vedtekter. - Økonomi. Budsjettoversikter for kommunene, drifts- og investeringsbudsjett for samarbeidet, balanse. Konsekvenser for kommunene. Faglige og økonomiske fordeler ved samarbeid.

Fase IV: Oppsummeringer og anbefalinger. Plan for oppstart og gjennomføring. Vedlegg og kildehenvisninger. Arbeidsgruppen overleverer sin rapport med anbefalinger til AU. Region Namdal vedtar forslag til samarbeid som sendes kommunene til behandling. Kommunene behandler forslag til samarbeid om brann- og redningstjenesten i Namdal. Region Namdal initierer oppfølging av kommunestyrenes behandling. Fase V: Oppstart av samarbeid for de kommuner som har vedtatt deltagelse. Detaljplan for oppstart og gjennomføring. Tilrettelegging for driftsfase.

3. ORGANISERING Kommunene i Namdal Region NamdaI Region (Samarbeidsordningen) Ordførerne ArbeidsUtvalget i Namdal Region Morten Stene, Hege Nordheim Viken, Reinert Eidshaug Arbeidsgruppen Brannsjefer: Ståle Ruud, leder, Roger Bratland, Kjell Brauten, Hans Petter Haukø Tillitsvalgt: Terje Strømmen, Fagforbundet Kommunene Innleid Ressursgrupper v/brannvesenet konsulent etter behov

4. FIEMDRIFTSPLAN OG MILEPELER (Tentativ) Aktivitet FASE I: nr. År Måned Dato 1 Konstituering av arbeidsgruppe (AG) med tillitsvalgt 2012 Mai 2 2 Forslag til prosjektplan Mai/'uni 3 Arbeidsutvalg (AU) behandler/godkjenner og fremlegger Juni prosjektplan til behandling i Namdal Region (NR) NR behandler/godkjenner prosjektplan og oversender denne 4 til kommunal behandlin Juni 26 Innen 5 Kommunen tar stilling om deltakelse i utredningsprosessen Se tember ut. FASE II NR beslutter om det er grunnlag for utredning basert på 6 kommunestyrets vedtak og eventuelt å revidere mandat for det videre arbeid Oktober AU gir ut fra NR sin beslutning AG mandat til å foreta 7 innleie av konsulent og søker eksterne midler til utrednin en Oktober AG utarbeider oppdragsbeskrivelse som skal godkjennes av 8 AU før konkurranseutsettelse Oktober 9 AG antar konsulent Desember FASE III: 10 Detalj utredning 2013 Des./mai FASE IV: 11 AG gir anbefalinger til AU Mai 12 AU fremlegger sin anbefaling til NR Juni 13 Kommunestyret behandler forslaget fra NR Juni 14 NR initierer oppfølging av kommunestyrets behandling Oktober FASE V: 15 Innfasing av samarbeidende kommuner 2014 Januar

5. KRITISKE SUKSESSFAKTORER Kritiske suksessfaktorer for å nå målet om et felles brannvesen i Namdalen: 5.1 Samarbeidsvilje En flere eller alle kommunene i Namdal samarbeider allerede i dag innenfor følgende områder hva gjelder brann og redningsvesen: Beredskap mot akutt forurensning, som ivaretas av IUA Namdalen.( IUA - Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning). Namsos er vertskommune og ivaretar sekretariatet og brannsjefen i Namsos er leder. Unntaket er kommunen Bindal, som tilhører IUA-Helgeland. Kommunene i Namdal eier og drifter Nord-Trøndelag 110-sentral. Sentralen har lokaler i den nye brannstasjon i Namsos. Brannsjefen i Namsos er leder. Sentralen selger tjeneste til øvrige brannvesen i Nord-Trøndelag. Innenfor regionen er det også etablert ulike samarbeid mellom en eller flere brannvesen om forskjellige lovpålagte oppgaver. Dette gjelder samarbeid mellom brannvesen i kommunene Grong/Høylandet og Lierne/Røyrvik, Vikan/Leka, Namsos/Fosnes. Det er også regionalpolitiske forankring i å utvikle et bredere regionalt samarbeid. Stortinget mener i 2011 som i 2010 at det bør utvikles et langt bredere interkommunalt samarbeid innen brann- og redningsvesenet. DSB mener At det må skapes større fagmiljøer At det må bli større og mer ressurssterke brannvesen At det er potensial for og nødvendig å utvikle regionens brann- og redningstjeneste Fagmiljøet kjenner hverandre fra før gjennom etablerte samarbeidsforum. Fagmiljøet er opptatt av god kvalitet på tjenestene og at denne står i forhold til samfunnsutviklingen og de forventninger som her stilles. Fagmiljøet har kommunisert stor enighet om at samarbeidet videreutvikles frem til et felles brannvesen for Namdalen. Drar denne prosessen ut i tid, så vil flere brannvesen bli nødt til å ta egne grep for å stå bedre rustet til å møte fremtidige krav og utfordringer.

5.2 Geografi Kommunene i Namdal grenser geografisk med hverandre og henger i dag naturlig sammen ved felles kommunikasjonssystem. Namsos som et strategisk knutepunkt i denne regionen. Hvis en eller flere kommuner ikke ønsker å delta i prosjektet om utredning av et felles brann- og redningsvesen, så kan det bli utfordrende hvis det skulle oppstå for "store hull" i den geografiske kommunikasjon. Det er således viktig at prosjektet er forankret høyt oppe hos alle involverte parter. 5.3 Robust og kompetent fagmiljø Et stort og robust fagmiljø vil bidra til kvalitetsheving og utvikling innenfor beredskap og forebyggende brannvern. Hele stillinger i alle ledd vil sikre bedre kompetanse og økt profesjonalisering. Tilgangen og utnyttelsen av ressursene vil bli riktigere og bedre. Bedre rustet til å møte framtidige krav til brann- og redningstjenesten, samt mer attraktiv i forbindelse med rekruttering. Et stort og robust brannvesen vil være en betydelig ressurs for en kommunal kriseledelse hvor det kan bli behov for å iverksette nødvendig hjelp til kriserammede eller iverksette sikringstiltak eller tiltak for å begrense skader mm. Regionen har i dag nesten 38.000 innbyggere. Kommunene i Namdal har relativt få innbyggere hver for seg med unntak av Namsos. Det gir føringer for at de fleste må gi sin tilslutning til prosjektet for å oppnå ønsket målsetting, men er ikke kritisk for å gjennomføre utredningen. 5.4 Økonomi Løsning av oppgaver i fellesskap vil medføre at driften av tjenesten blir mer effektiv. Om tjenesten nødvendigvis av den grunn blir rimeligere/dyrere vil bero på hvordan den enkelte kommune per i dag har organisert tjenesten for å ivareta lovpålagte oppgaver mm. Likeså hvilke investeringer som er gjennomført og hva som eventuelt står for tur. Kommunene rapporterer i dag kostra-tall innefor brannvern og redningstjenesten til Statistisk sentralbyrå. Tallene viser i dag store variasjoner for kommunene i Namdalen. Realismen i samarbeidet vil kunne bero på at en har forutsigbarhet rammen. for den økonomiske

5.5 Organisering Brannloven sier at kommunene innen en region har en plikt til å samarbeide om løsningen av brannvesenets oppgaver med sikte på økt slagkraft og en best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser. Loven forutsetter at kommunene selv finner frem til de beste måtene for slikt samarbeid. Kommuneloven gir kommunene relativt stor frihet til å organisere oppgaveløsningen slik den vil. I praksis vil det si at kommunene selv må finne den organisasjonsform de anser som mest hensiktsmessig for å løse oppgaven, men innenfor de rammer som gis av generelle lover om organisasjonsformer og av ulike særlover. Modellen skal tilfredsstille lovens krav om kommunalt ansvar samtidig som den må være rasjonell å administrere for kommunene. Eierkommunene skal kunne følge opp både administrativt, faglig og politisk, samtidig som den daglige ledelsen må frihet og ansvar når det gjelder daglig og faglig drift. Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. Valg av løsning beror på formålet med samarbeidet. Kommunenes interesser er først og fremst å fremme politiske/kommunale mål (ikke kapital/avkastning). Organisatorisk struktur og regelverk er ulikt tilpasset hovedmålsettingene. Eieres behov for innflytelse, styring og kontroll. Dilemma: Samarbeid = innflytelse overgis til felleskapet Samarbeid = skal miste innflytelse og kontroll Hvordan kan man sikre balanse? Viktig at eierkommunene ser oppgavene og tar ansvar for å fastsette overordnede rammer for eierorganet, vedtekter og samarbeidsoppgaver. Gode informasjonskanaler til og fra eierkommunens representant i eierorgan. Sørge for selv å ta initiativet til ønskede rammer for drift. Innspill fra DSB ved Kari Jensen: DSBs erfaring er at IKS er den mest robuste samarbeidsformen, den er da også spesielt tilpasset kommunale virksomheter. Også brukbare følelse for likeverdighet. Vertskommunemodellen er også rimelig grei, men her er det nok lett for at vertskommunen tar eller oppleves å ta mye styring. Sett fra den daglige og faglige driften av et brannvernsamarbeid, er både et IKS, et interkommunalt samarbeid og vertskommunemodellen hensiktsmessige organisasjonsformer som i varierende grad ivaretar både behovet for interkommunal styring og tydelig ansvarsdeling mellom eier(e)/styret og den daglige ledelsen.

For kommunens politiske og administrative ledelse vil interkommunalt samarbeid eller vertskommunemodellen ivareta behovet for løpende innflytelse og innsikt best. Hvis vertskommunemodellen velges, er det viktig at det er en vertskommune som er villig til å påta seg dette arbeidet. Ved valg av interkommunalt samarbeid, blir lokalisering av mindre betydning for drifien, og den kommunen «lederbrannvesenet» har tilhold i vil i hovedsak ha samme ansvar som de øvrige kommunene. En forhåndsdefinert samarbeidsmodell kan utelukke full deltakelse og således svekke målet med prosjektet. Det er derfor viktig at prosjektet tar høyde for at det i den videre prosessen skal utredes flere mulige samarbeidsmodeller, men at en så tidlig som mulig gjør noen avgrensninger. De kritiske suksessfaktorer kan oppsummeres til følgende: Politisk initiativ og handlekraft Naturlig geografisk område Rekruttering og etablering av et bedre kompetansemiljø Økonomi krav til effektivitet, realisme i evnen til gjennomføring Eierskap og forankring

6. MULIGE ORGANISASJONSMODELLER Kommunene selv må finne den organisasjonsform de anser som mest hensiktsmessig for å løse oppgaven, men innenfor de rammer som gis av generelle lover om organisasjonsformer og av ulike særlover. Det finnes i dag mange måter for samarbeid mellom kommuner: kommunelovens 27 administrativt vertskommunesamarbeid (etter kommunelovens 28 b) vertskommunesamarbeid med felles politisk nemnd (etter kommunelovens 28 c) lov om interkommunale selskaper lov om aksjeselskaper lov om stiftelser administrativt vertskommunesamarbeid (etter kommunelovens 28 b) vertskommunesamarbeid med felles politisk nemnd (etter kommunelovens 28 c) samkommune Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. En forhåndsdefinert samarbeidsmodell kan utelukke full deltakelse og således svekke målet med prosjektet. Det er derfor viktig at prosjektet tar høyde for at det i den videre prosessen skal utredes flere mulige samarbeidsmodeller. Aksjeselskap I denne selskapsformen har eiere begrenset mulighet til å påvirke drift i selskapet under veis uten å gå via generalforsamling. Det vil også være uhensiktsmessig med en generalforsamling bestående av 14 ulike kommuner, og en slik modell vil ikke kunne gi eierkommunene likeverdig innflytelse. Stiftelse En stiftelse er en selvstendig enhet som kommunene ikke har annen innflytelse over enn gjennom vedtektsfesta valg til styrer og gjennom budsjettmessige overføringer. Modellen er lite egnet for en virksomhet der det er ønskelig med kommunal styring. Interkommunalt selskap IKS Et IKS eies av kommunene i fellesskap. Modellen forutsetter både et representantskap hvor alle eierne deltar, og et styre hvor et utvalg av eierne deltar. Et brannvernsamarbeid etablert som et IKS vil ha en selvstendig stilling som eget rettssubjekt - gjerne med sterk faglig styring. De formelle linjene går fra kommunestyrene til representantskapet. Interkommunalt samarbeid (kommunelovens 27) I følge kommunelovens 27 kan kommunene samarbeide om å etablere et felles interkommunalt beslutningsnivå:

To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet, hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, uttreden fra, eller oppløsning av, samarbeidet. Styret gis myndighet til å treffe avgjørelser som gjelder virksomhetenes drift og organisasjon, mens ansvaret for faglige vurderinger først og fremst ligger hos den daglige ledelsen. Alle samarbeidspartnere gis samme innflytelse over virksomheten, samtidig som den daglige ledelsen har ett styre og en styreleder å forholde seg til. Vertskommunemodellen I kommunelovens 28 (a-k) omtales vertskommunemodellen. Her heter det blant annet: " En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen." Vertskommunemodellen innebærer at samarbeidskommunene delegerer faktiske oppgaver og beslutningsmyndighet til vertskommunen ved administrasjonssjefen innenfor den delegasjonen som ligger innenfor administrasjonssjefens myndighet. Samarbeidet må styres av en avtale mellom partene der det også er mulig å legge inn et styringsorgan. Modellen gir vertskommunen større innflytelse, men loven gir samarbeidskommunene mulighet til å utøve innflytelse i form av instrukser mv. Det vil være klare linjer mellom administrasjonssjefen brannsamarbeidet. og den daglige ledelsen av

Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. Det anbefales at følgende samarbeidsmodeller utredes: IKS interkommunalt selskap Interkommunalt samarbeid Vertskommunemodellen 7. ØKONOMI Oppsatte budsjett er bygget på erfaringstall fra ulike prosesser, og ikke basert på innhentet tilbud fra konsulent. Verdisetting på eget arbeid er ut fra antatt påløpte lønns- og reisekostnader for arbeidsgruppen. Involvering av ansatte og ansattes representanter i kommunene underveis i utredningsprosessen er ikke forsøkt kostnadsvurdert. Det forutsettes at kommunenes involvering og deltagelse i fase I, II og III kan inngå som egenandeler.

Arbeidsgruppemøter 80 000 Reiser 10 000 Sekretariat Namsos 25 000 Innleie konsulent 350 000 Uforutsett 30 000 495 000 MVA. av tjenestekjøp 350.000 87 500 582 500 Sum kostnader RS 600 000 Finansiering Egenandeler: Eget arbeid i arbeidsgruppen dekkes av de fire kommunene 80 000 Reiser i arbeidsgruppen dekkes av de fire kommunene 10 000 Sekretariatet dekkes av Namsos kommune 25 000 Mva. refusjon økte kommunaleutgifter 87 500 397 500 Sum finansiert 600 000 Fordeling økte kommunale utgifter Kommune Innbyggere 01.01.2011 Grunnkost Innb.andel Utgift 1703 Namsos 12906 15 000 63 073 78 073 1725 Namdalseid 1707 15 000 8 342 23 342 1736 Snåsa 2172 15 000 10 615 25 615 1738 Lierne 1406 15 000 6 871 21 871 1739 Røyrvik 499 15 000 2 439 17 439 1740 Namsskogan 928 15 000 4 535 19 535 1742 Grong 2357 15 000 11 519 26 519 1743 Høylandet 1270 15 000 6 207 21 207 1744 Overhalla 3636 15 000 17 770 32 770 1748 Fosnes 653 15 000 3 191 18 191 1749 Flatanger 1109 15 000 5 420 20 420 1750 Vikna 4135 15 000 20 208 35 208 1751 Nærøy 4999 15 000 24 431 39 431 1755 Leka 589 15 000 2 879 17 879 Finansiertegenandel 38366 210 000 187 500 397 500

Behovet for kommunal finansiering utgjør pt. ca. kroner 400.000 samlet. I forslag til finansieringsmodell fordeles ca. 50 % av beløpet som et grunnbeløp og øvrig ca. 50% etter innbyggertall. Kommunene oppfordres til å føre timebruk og oversikt over andre påløpte kostnader i prosessen. Dette for å ha et best mulig komplett og dokumentert grunnlag for senere søknad om skjønnsmidler til prosjektet. I (mellom-) finansieringen legges til grunn at kommunene Namsos, Flatanger, Grong og Vikna bidrar med arbeidsinnsatsen i arbeidsgruppa vederlagsfritt inntil det evt. ytes skjønnsmidler til prosjektet. Dersom det ikke gis eksterne tilskudd dekker kommunene sine utgifter selv. Arbeidsgruppen anbefaler at det søkes fylkesmannen om skjønnsmidler både til utredningsfase og oppstart av fornyingsprosjektet - "Brannsamarbeid i Namdalen". Kommunenes egeninnsats både i form av arbeid og utgifter inngår da i grunnlaget for søknaden. 8. AVTALER Kommunene Namsos, Flatanger, Grong og Vikna forskutterer kostnader med utredningskompetanse og kapasitet til fase I, II, III og IV. Om det ikke oppnås eksterne økonomiske tilskudd til arbeidet, dekker de fire kommunene sine kostnader hver for seg.