Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede Thomas Owren og Sølvi Linde
Litteraturen Kapittelet Inviterende og insisterende praksis fra boken Owren T og Linde S (2011) Vernepleiefaglig teori og praksis sosialfaglige perspektiver. Universitetsforlaget. 2
Utgangspunktet Mye snakk om selvbestemmelse og tvang men hva med det som ikke er noen av delene? Et ønske om å utvikle mer finmaskete og presise begreper til å analysere personalatferd og praksiser overfor brukere av helse- og omsorgstjenester Personalets handlemåter versus brukers autonomi 3
Samhandlingsmodellen 4
Kategori 1: La seg styre Vi oppfyller brukers ønske og fungerer som brukers forlengede arm i verden. Overfor mange personer med utviklingshemning, særlig der det er store kommunikasjonsvansker, vil det kreve aktiv observasjon tolkning av brukers uttrykk og tilbakemeldinger kjennskap til bruker og brukers situasjon, og som alltid: vurdering av forsvarlighet 5
Hvorfor er ikke det å la seg styre nok? Brukerstyring favoriserer handlekraftige og verbalt sterke brukere med høy grad av bestillerkompetanse og kjennskap til systemet. Mange i vår brukergruppe vil kunne miste både nødvendig hjelp muligheter til læring nye erfaringer opplevelser som kan være berikende i seg selv 6
Kategori 2: Inviterende praksis 7
Kategori 2: Inviterende praksis Vi tilbyr mer enn bruker ber om eller viser ønske om, samtidig som brukers selvbestemmelse ivaretas ved at vi lar oss styre og begrense av hans/hennes verbale og nonverbale tilbakemeldinger 8
Å gå utover kategori 2 Brukers autonomi og selvbetemmelse er alltid et relevant og viktig hensyn spørsmålet er om det i noen situasjoner er andre verdier eller hensyn som må eller bør prioriteres høyere 9
Kategori 3: Insisterende praksis 10
Kategori 3: Insisterende praksis Situasjoner der vi ikke lar oss styre eller begrense av brukers tilbakemeldinger før vi står på grensen til tvang Overtale, overvinne motvilje, forebygge motvilje, gi invitasjoner som ikke så lett lar seg avslå, manipulere Kjennetegnes av etiske dilemmaer 11
Etiske dilemmaer Alle handlingsalternativer har minussider uansett hva vi velger, vil noen viktige verdier krenkes. Her må vi stille oss minst tre spørsmål: Hvilke verdier og hensyn er det som står på spill i denne situasjonen? Hvilke verdier og hensyn er det som i dette tilfellet prioriteres høyere enn brukers selvbestemmelse? Hvordan begrunner vi dette? 12
Å gå utover kategori 3 Insisterende praksis er ikke tvang (fordi vi gir oss før motviljen blir så uttalt at den må kalles motstand) Dersom vi ikke gir oss når motviljen blir så uttalt at den må kalles motstand, har vi krysset grensen til tvang (som kun kan forsvares når det er fare for vesentlig skade) 13
Kategori 4: Tvang Kjernen er overvinnelse av motstand Bruk av tvang er strengt lovregulert Formålet må være å hindre vesentlig skade Andre løsninger skal være prøvd Det vi gjør skal være faglig og etisk forsvarlig 14
Samhandlingsmodellen 15
Modellen kan brukes til Analyse og evaluering av samhandling knyttet til tjenesteutøvelse Grunnlag for både intern og ekstern veiledning 16
... og ikke minst, f eks til Forskning på samhandling mellom personale og brukere i tjenester til utviklingshemmede - f eks det prosjektet Høgskolen i Bergen har gitt oss 500 timer til neste studieår. Våre samarbeidsparter i det blir: Etat for tjenester til utviklingshemmede Stiftelsen SOR Fylkesmannen i Finnmark En fylkesmann til 17
FOU-prosjektet Høst 2014 vår 2015: innsamling av eksempler på insisterende praksis i Hordaland, Finnmark og et østlandsfylke Høst 2015 vår 2016: I samråd med oss utvikles noen av eksemplene til bokkapitler Bok på Universitetsforlaget høsten 2016: Mellom selvbestemmelse og tvang insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede 18
Takk for oss! Thomas sin mail: tow@hib.no Sølvi sin mail: sli@hib.no 19