Til bedriftens personalansvarlige Barna bidrar til læreplasser Trønderske kommuner er sitt ansvar bevisst når det gjelder å ta inn lærlinger. Ikke minst har kommunene en betydelig andel lærlinger innen helsefag og barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Lærlinger viktig for kommunene To av tre kommuner i Trøndelag oppfyller KS sitt mål om én lærling pr 1000 innbygger. De kommunene som satser på lærlinger, ser det som en vinn vinnsituasjon. Det er svært viktig for oss å ha lærlinger, sier rådmann Ingjerd Astad Steen i Meldal kommune. Vi trenger dem, og de trenger oss. Det er en vinn vinn-situasjon for begge parter, sier personalsjef Åshild Opsjøn i Vikna kommune. 36 av kommunene i Nord- og Sør- Trøndelag har flere enn én lærling pr 1000 innbygger, mens 12 kommuner har færre enn én. Meldal med 16 lærlinger og Vikna med 11 ligger høyt oppe på lista over kommuner med mange lærlinger i forhold til innbyggertallet. Kjempepositivt, sier Opsjøn, som er glad for plasseringa på lista. Det er også rådmannen i Meldal. Viktig for rekruttering De to kommunene har begge sett verdien av å ha lærlinger. De anser det som viktig for å rekruttere folk, og for å hjelpe ungdom fra kommunen eller distriktet med å fullføre en utdanning. Vi ønsker å beholde ungdommen i bygda, og vi vil vise at det går an å bli her. Vi har dessuten en videregående skole i kommunen, og det er viktig at vi tar vår del av ansvaret. Næringslivet i Meldal er også flinke til å ta inn lærlinger, sier Ingjerd Astad Steen. Meldal kommune har lærlinger innen IT, barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsefag og kokkefag. I dag er det flest barne- og ungdomsarbeidere, men framover vil helsefag bli prioritert fordi samhandlingsreformen vil gi behov for flere helsearbeidere. Det samme skjer i Vikna. Der har politikerne signalisert at det hovedsakelig skal tas inn lærlinger i helsefag. Av dagens 11 lærlinger er det bare én barneog ungdomsarbeider, de øvrige er helsearbeidere. Prognosene for alderssammensetningen er likedan hos oss som i andre kommuner. Det kan bli kamp om arbeidskrafta. Samtidig vil det bli mer behov for fagkompetanse hvis samhandlingsreformen settes i verk. Derfor har vi valgt helsefag, sier Åshild Opsjøn. Lett å rekruttere Hvordan går dere fram for å rekruttere lærlinger? Hver vår har vi en prat med aktuelle klasser ved Ytre Namdal videregående skole. Vi har oppslag både der og på Olav Duun videregående skole. I tillegg lyser vi ut på vanlig måte. En rekke ungdommer har lærlingeplass som barneog ungdomsarbeider i trønderske kommuner. Rådmann Ingjerd Astad Steen mener det er svært viktig for Meldal kommune å ha lærlinger. En vinn-vinn-situasjon, mener personalsjef Åshild Opsjøn i Vikna kommune. (Foto: Tom Lysø/NA) Vi er svært godt fornøyd med de lærlingene vi har, og vi har mange flinke og erfarne veiledere, sier Opsjøn, som ikke synes det er vanskelig å rekruttere lærlinger. Ifølge Ingjerd Astad Steen byr rekruttering heller ikke på problemer i Meldal. Det har stor betydning for oss at den videregående skolen har linjer som passer med det vi er ute etter, og at de beholder de linjene framover, sier Steen, som legger til at kommunen har et godt samarbeid med skolen. (Foto: Øyvind Brostrøm, Sør-Trøndelag) Hvor viktig er det for Meldal kommune å ha lærlinger? Det er fryktelig viktig. Det handler spesielt om rekruttering, men også om omdømme. Vi tydeliggjør at vi ønsker å rekruttere fagfolk, ikke bare for vår egen del, men for hele regionen. Noen av dem vi har som lærlinger, går jo videre til andre. Vi har ikke stillinger til alle i Meldal, sier Ingjerd Astad Steen. Meldal kommunestyre vedtok for noen år siden å ha et høyt antall lærlinger. Nå skal ordninga evalueres. Kommunen har en klar formening om at det er bra å ha mange lærlinger, men ønsker å få fram mer konkret hva det er som gjør at det er bra. 738 nordtrøndere besto fagsvenneprøve i 86 ulike fag i 2009. I Sør-Trøndelag ble det utstedt 1491 fag-/svennebrev i 113 fag i året som gikk. Kommuneoversikt Antall lærlinger Folketall RØYRVIK 3 499 166 NAMSSKOGAN 5 924 185 TYDAL 4 857 214 MELDAL 16 3899 244 NAMDALSEID 7 1720 246 OSEN 4 1028 257 MOSVIK 3 836 279 HOLTÅLEN 7 2064 295 FOSNES 2 680 340 LEKSVIK 10 3517 352 ÅFJORD 9 3237 360 VIKNA 11 4100 373 SELBU 10 4004 400 BJUGN 11 4540 413 HØYLANDET 3 1274 425 RENNEBU 6 2621 437 MERÅKER 5 2476 495 RØROS 11 5563 506 HEMNE 8 4225 528 VERDAL 25 14 157 566 LEVANGER 32 18 464 577 STEINKJER 36 20 868 580 LEKA 1 582 582 GRONG 4 2350 588 HITRA 7 4145 592 TRONDHEIM 273 168 257 616 ORKDAL 18 11 160 620 FROSTA 4 2487 622 STJØRDAL 33 20 960 635 RISSA 10 6389 639 INDERØY 9 5846 650 OVERHALLA 5 3562 712 SNÅSA 3 2176 725 NAMSOS 14 12 723 909 OPPDAL 7 6629 947 MELHUS 15 14 655 977 ROAN 1 1010 1010 MALVIK 12 12 457 1038 ØRLAND 4 5033 1258 FRØYA 3 4215 1405 LIERNE 1 1461 1461 MIDTRE GAULDAL 4 5950 1488 NÆRØY 3 4988 1663 AGDENES 1 1732 1732 VERRAN 1 2924 2924 SKAUN 2 6437 3219 FLATANGER 0 1134 SNILLFJORD 0 988 1 lærling pr X innbyggere (Kilde folketall: SSB)
Han hadde knapt hørt ordet før; i dag har han fått en dyktig bilklargjører i staben takket være lærekandidatordningen. Lærekandidat: Flott ordning! Vi har kun gode erfaringer, sier daglig leder Jon Syrstadeng i Syrstadeng Bil AS. Mazda- og Hyundai-forhandleren holder til på Storås i Meldal kommune. Hvert år selger de ca. 250 biler; et stort antall av dem klargjøres av Knut Olav Resell. Han er fast ansatt etter å ha utdannet seg som lærekandidat i bedriften. I 2006 fikk Syrstadeng en henvendelse fra Midtnorsk Opplæring AS: Kunne Syrstadeng Bil stille som lærebedrift for Knut Olav i et lærekandidatløp? Vi har lang tradisjon for å ta inn lærlinger, lærekandidat-ordningen hadde jeg imidlertid ikke hørt altfor mye om, medgir Jon Syrstadeng. Da han gikk for å ta inn Knut Olav, var det fordi han kjente godt til unggutten fra før. Han hadde vært utplassert hos oss tidligere, og er omtrent nabo til butikken. Vi visste godt av han og hans interesse for faget,sier Syrstadeng. I fellesskap laget Syrstadeng Bil, Midtnorsk Opplæring og lærekandidaten et opplæringsløp. Med hovedfokus på praktiske læremål, og med en noe nedtonet teoriedel. Lærekandidaten kvitterte så det holdt for tilliten. En voldsom interesse for faget, et tilpasset læreløp og en engasjert lærebedrift, var det som skulle til for å skape en god og pliktoppfyllende arbeidstaker. Etter halvannet år tok han den obligatoriske kompetanseprøven, og beviste at han hadde nådd alle opplæringsmål. Vi fikk god oppfølging undervegs av Midtnorsk Opplæring. I bunn og grunn har dette gått veldig smertefritt. Ikke minst var det moro å se lærekandidaten blomstre i læretida, sier Syrstadeng. Han mener flere bedrifter gjerne bør vurdere mulighetene med lærekandidat. Den beviser at selv om du ikke oppnår de beste karakterene i teorifagene, kan du likevel bli en person det er bruk for i arbeidslivet. Det bor noe positivt i alle. Har man en faginteresse, er det muligheter, mener Syrstadeng. Knut Olav Resell er minst like fornøyd med tida som lærekandidat, og jobben ved Syrstadeng Bil. For meg fungerte det kjempebra, og nå er jeg i en jobb hvor jeg trives svært godt, sier Resell. Hva er en lærekandidat? De har bevist at lærekandidatordningen fungerer. Fra venstre: bilselger og faglig leder Jan Arild Lomundal, bilklargjørerne John Eggen og Knut Olav Resell og daglig leder Jon Syrstadeng. En lærekandidat inngår en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Kort sagt en individuelt tilpasset fagopplæring. Mens en lærling skal nå alle mål i læreplanen, sikter lærekandidaten mot arbeidsoppgaver innenfor et begrenset antall mål i læreplanen, og en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. En opplæringskontrakt kan i løpet av læretida endres til ordinær lærekontrakt med fageller svennebrev som mål. Læretida er den samme som for lærlinger i faget. Lærebedriften som har tegnet opplæringskontrakt, mottar ordinært lærlingtilskudd. Lærekandidater får i de fleste bedrifter samme lønn som lærlinger. 86 opplæringskontrakter i Trøndelag I begge trøndelagsfylkene arbeides det aktivt med lærekandidatordningen. I Nord-Trøndelag var målet å skaffe læreplass for 40 nye lærekandidater i 2009. Det målet ble nådd. Ved årsskiftet var det til sammen 65 lærekandidater i Nord- Trøndelag. I Sør-Trøndelag er det for tiden 25 løpende opplæringskontrakter.
Årets lærebedrift 2009: Satser på ungdommen Aker Piping Technology AS (APT) fra Verdal er Årets Lærebedrift i Nord-Trøndelag i 2009. De jobber målbevisst og strategisk med lærlinger. Verdalsfirmaet arbeider i hovedsak med rørbøying og mekanisk vedlikehold. De er Godkjent lærebedrift i fagene industrirørlegger, industrimekaniker og sveiser. Inntaket av lærlinger har økt for hvert år. I fjor tok de inn 16 lærlinger, og har nå totalt 18 lærlinger og to lærekandidater. Rekrutteringen til bedriften foregår stort sett gjennom lærlingordningen. Bedriften har også god kontakt med mange skoler, og tar imot elever til utplassering. Vi er en teknologibedrift og ungdommen er fremtiden, poengterer administrerende direktør Jan Arne Berg. Berg forteller at bedriften bevisst arbeider med tillit og trivsel. To helt avgjørende faktorer for at folk trives hos oss, og som igjen gjør at folk mestrer, presiserer han. Aker Piping Technology AS i Verdal satser tungt på lærlinger. Fra venstre: Hovedvernombud Paul Erik Valstad, produksjonsleder Sidsel Dahl Bjørgvik, faglig leder og veilder Rune Holmsberg og administrerende direktør Jan Arne Berg. (Foto: Vivian Martinsen) Berg forteller at hver enkelt lærling får individuell oppfølging. APT er også med i prosjektet «Bøy av» som er spesielt rettet mot ungdom som av ulike årsaker har sluttet på skole. Vi har tro på de ungdommene vi tar inn i bedriften, sier Berg. Helt prima på Prima Merete Granås er Årets lærling i Sør-Trøndelag. Merete Granås hadde jobbet både i butikk og som servitør før et 3,5 års løp med omskolering på Prima Kvalifisering AS tok til. Nå er hun møbeltapetserer med fast jobb hos Edvard Eriksen Stilmøbelverksted i Trondheim. Perioden på Prima var veldig bra, sier 37-åringen fra Trondheim. Det syntes åpenbart også lærere og kolleger. De nominerte henne like godt til prisen som Årets lærling i Sør- Trøndelag. Både på grunn av faglig dyktighet, positiv innstilling og evne til å finne løsninger. Og hederen fikk hun, i form av et glassfat med inskripsjon, overrakt i rokokkosalen i Frimurerlogen. Salen var for øvrig bare delvis møblert. Årsak: Merete og hennes to kolleger er i ferd med å restaurere alle møblene i salen. Ingen tvil om at jeg omsider har kommet på rett hylle, sier håndverkeren som var i fullt arbeid med en gang svenneprøven var avlagt. Og det neste blir mesterbrev? Det skal du ikke se bort fra. Men jeg har fortsatt mye å lære, slår Merete Granås fast. (Foto: Geir Otto Johansen) (H)årets lærling! Damefrisør Elise Mari Eriksson Riksvold ble hedret som Årets Lærling i Nord-Trøndelag under utdelingen av fag- og svennebrev på Steinkjer Rådhus i mars. 20-åringen fra Verdal har allerede utmerket seg som en dyktig og kreativ frisør, og tok førsteplassen under fjorårets julecup for frisører i Trondheim. Hun definerer seg selv som uredd og kreativ. Legger vi til stå på-vilje, positivitet og kreativitet dekker det bakgrunnen for at hun heretter kan smykke seg med tittelen Årets lærling 2009. Eller som forslagsstilleren sa: Alle kan på et vis lære seg å klippe hår, men det er få som blir gode frisører helt innerst i sjela. Elise Mari gikk læretida ved Din Salong Hud & Hår i Verdal, og fikk meget godt bestått på svenneprøven. Erlend (31) fikk pris han ikke visste om Jeg visste ikke at det var noe som het Opplæringsprisen. Ikke desto mindre var det morsomt å bli verdsatt for det arbeidet vi gjør. Han sier vi, lærer Erlend Berg ved Tiller videregående skole i Trondheim. Ja, for vi jobber jo i team på Tiller, blant annet under mottoet fra ord til handling,understreker han. Bak prisen står Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag. Sentralt i statuttene er å gi honnør til den eller de som bidrar til å øke interessen for fagopplæring i fylket og fremmer forståelsen for hva god fagopplæring betyr for den enkelte, for bedriftslivet og samfunnet. I omtalen av prisvinneren trekkes blant annet det gode samarbeidet med Opplæringskontoret for mat- og servicefag fram. Det har bidratt til tettere samarbeid opp mot ulike bedrifter og dessuten bidratt til at flere har fått status som Godkjent lærebedrift. Eller som det står i begrunnelsen: Erlend Bergh har gjort en super jobb! Elise Mari Eriksson Riksvold fra Verdal er Årets Lærling i Nord-Trøndelag. (Foto: Vivian Martinsen) Oftest er det bedrifter som får Opplæringsprisen i Sør-Trøndelag;
Fag- og yrkesopplæring for framtida Innlegg av kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) I årene som kommer vil Norge ha stort behov for kvalifiserte fagarbeidere. Derfor er jeg opptatt av at både status og interesse for fag- og yrkesopplæringen må øke. Samtidig er frafallet i videregående skole altfor høyt, særlig på yrkesfag. Hvis flere fullfører, vil både den enkelte og samfunnet tjene på det. De samfunnsøkonomiske gevinstene vil være store, og vi har behov for arbeidskraften. Min viktigste oppgave som kunnskapsminister er derfor å få flere til å fullføre. Mye gjøres nå for å få bedre kvalitet og mer motiverende opplæring i yrkesfagene. Teoriundervisningen i fellesfagene må yrkesrettes, lærerne skal få veiledningsmateriell for å bedre undervisningen i fellesfag, og i 2009 ble det bevilget 72 millioner kroner til etterutdanning for yrkesfaglærere og instruktører. Fellesfagene må bli mer fleksible, mer praksisrettete og dermed mer relevante for den enkelte elev. Enkelte tar til orde for å opprette egne læreplaner for fellesfagene innen yrkesopplæringen. Motivet bak dette er godt: Mer praksisretting og bedre gjennomføring. Men forslaget har også problematiske sider. For det første er dette en omfattende prosess som kan ta flere år å gjennomføre. For det andre kan det bli vanskelig med overganger mellom ulike utdanningsprogram, slik at ungdommer må ta avgjørende valg allerede som 16-åringer. Regjeringens strategi er derfor at læreplanene fortsatt skal være felles, men at de må gjennomgås for å sikre at opplæringen best mulig kan tilpasses opplæringen på ulike utdanningsprogram. Dette arbeidet er vi nå i gang med. Den første evalueringen av ordningen med praksisbrev, der elevene kan gå rett fra ungdomsskolen til opplæring i bedrift, viser svært gode resultater. De fleste ungdommene som tar dette, ønsker å gå videre til fullt fagbrev, og de har fått ny motivasjon for opplæring. Arbeidet for flere læreplasser er også et prioritert områder for økt gjennomføring i yrkesfagene. Det er for mange som ikke får læreplass, men variasjonen er stor både mellom fylker og mellom fag. Vi må jobbe for at alle kvalifiserte søkere får læreplass og at de får kontakt med lærebedriften på et så tidlig tidspunkt som mulig. Nå skal vi i gang med en ny samfunnskontrakt for å forplikte alle parter til å gjøre en innsats for lærlingordningen og for å skaffe nok læreplasser. Her skal også offentlig sektors forpliktelser komme tydelig frem. God fag- og yrkesopplæring er viktigere enn noen gang. Utviklingen i arbeidslivet har ført til stadig høyere kompetansekrav, og kravene til fagarbeidere vil bare øke. SSB anslår at andelen ufaglærte i arbeidslivet vil utgjøre beskjedne 3,5 prosent av de sysselsatte i 2025. Å fullføre videregående opplæring blir nøkkelen til arbeidslivet. Vi trenger mer oppmerksomhet rundt fag- og yrkesopplæringen, og fullt fokus både på gjennomføring og kvalitet i yrkesfagene fremover. Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos HER ALT E MULIG UANSETT Tlf: 74 11 10 00 www.ntfk.no Tlf: 73 86 60 00 www.stfk.no