Nr. 1, 2016. Gorden Haaland, Rådgiver Norsk Juletre. gorden.haaland@nlr.no 901 36 581

Like dokumenter
Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997.

Fosfor og kalium. Startgjødsling til korn. Innledning. Startgjødsling til korn kombimaskin med ekstra gjødselaggregat

Tyngdekraft og luftmotstand

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.

Gjødsling i Jordbær (og litt i bringebær) Gjødsler vi rett? Sett med danske øyne!

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Olje- og proteinvekster

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Høring - finansiering av private barnehager

Hvordan møte kritikk?

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

gullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

WATERMARK. Fuktighetsmåler i jord Installasjons- og bruksmanual

Den grønne gren NORSK JULETRE. «Regjeringa vil øke fleksibiliteten av landbruksarealene og sørge for mer forutsigbare vilkår» Næringspolitikk.

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Aon. Askøy kommune Notat

PRIMTALL FRA A TIL Å

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Gåsevegg. Verdal kommunestyre

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.

STATISTIKK FRA A TIL Å

Mal for vurderingsbidrag

Forelesning 9 mandag den 15. september

Agronomi-lystgass-kretsløp

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Sak/Saksb: Dato: 745/15 B30 &00 14/6292-2/TEPE ALTA

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Bakgrunn. Experience er opprettet i. Alexanders minne, og Robin. står i føringen med brødrenes. filosofi og visjon som. The Dale Oen Experience er

Den grønne gren NORSK JULETRE. «Om 3 år vil om lag halvparten av alle trær som tilbys på markedet være garantert fri for glyfosat.

Høring - finansiering av private barnehager

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Slåttemark på Bjørndalen

Gjødsling Gaute Myren 1

Når foreldre møter skolen

Ruskartlegging Verdal 2009

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

PROGRAM. BVH Jentecup. Kr. 30,-

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Gjødslingskonsepter i hvete

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Status for Solberg skole i dag:

UTARBEIDELSE AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Avløpsslam. Gunnhild Liva Austvoll Fylkesmannens Miljøvernavdeling

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

MSK-nytt. Vi takker for samarbeidet, og ønsker dere en riktig flott høst. Medisinsk service klinikk

Kapittel 1. Potensregning

Protokoll ungdomsrådsmøte

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Arbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt juni Hvor ble det av MEG?

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Saksbehandler: Arthur Wøhni Arkiv: 140 &13 Arkivsaksnr.: 99/ Dato:

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Transkript:

DYRKINGSVEILEDNING FRA GJØDSLING Nr. 1, 2016 Gorden Haaland, Rådgiver Norsk Juletre gorden.haaland@nlr.no 901 36 581 NORSK JULETRE 2016 Jordprøver 2015/16 Det er høsten 2015 og nå våren 2016 tatt ut og analysert om lag 300 jordprøver fra 43 medlemmer i Norsk juletre, fordelt over hele landet. Dette har for første gang gitt en liten innsikt i hvordan det står til i jorden og med jordgrunnlaget for hvor det dyrkes juletre i landet. Det som slår en aller mest er den enorme variasjonen det er med utgangspunkt i jorden. Alle som har deltatt i opplegget med jordprøver har nå fått tilsendt en tilpasset gjødselplan for sin juletreplanting. Tilbakemeldingen har hatt som mål å forsøke å rette på skjevheter og ubalanse i jorden så godt som mulig samt gi en gjødseltilråding tilpasset planteslag og alder på plantene. Denne generelle gjødselveilederen tar utgangspunkt i at jorden i utgangspunktet har det innhold av næringsstoffer som er nødvendig for normal vekst og utvikling. Som nevnt stemmer dette sjelden med de faktiske forhold, og det bli min klare oppfatning at langt flere (alle) burde søke å få oversikt over jordbunnsforholdene der man dyrker sine juletre. Det begynner å bli vel sent å få tatt ut jordprøver i de fleste områder nå i vår, men til høsten fra oktober og utover til frosten kommer er et fint tidspunkt for uttak av jordprøver. Da vil man ha et langt bedre grunnlag for gjødslingen til neste sesong. Generelt Gjør enkle registreringer på antallet knopper på toppskuddet i feltene dine. Det bør være minimum 4 knopper i toppkransen pluss toppknopp. Nålelengden er ikke bare en genetisk egenskap. Næringsstatus er også avgjørende. Ta hensyn til jordtype, nedbørsmengde og praktisk erfaring fra ditt område når du gjødsler. Denne veilederen er tilpasset 1000-1500 mm nedbør. ph Det har lenge blitt hevdet at juletrær er surjordsplanter og at eventuell kalking til juletre er uaktuelt. Det er nok riktig at juletre kan vokse ved lave ph-verdier, men vi tror ikke de utvikler seg optimalt ved for lav ph. Vi tror optimal ph ligger mellom 5,0 og 6,0. Vi kan heve ph med kalking. Vi anbefaler bruk av dolomittkalk pga innhold av magnesium (11 %). Ved senkning av ph kan en bruke svovelsur ammoniakk 21-0-1-24S. Virkningen her vil være avhengig av grunnen til at ph er høy. Tidspunkt og mengder Det er en stor fordel å splitte opp gjødslingen i 2 eller 3 tidspunkter. I etableringsfasen de første 3 årene kan en med fordel gjødsle under strekningsveksten for å få ut mest mulig vekstpotensial. I vekstårene 4 7 er det greit å bremse litt på vårgjødslingen. Gjødsling kan starte når jordtempera-turen over 5ºC. Det er stor sammenheng mellom jordtemperatur og næringsopptak. Kraftig gjødsling senvinters (tidlig vår) er lite hensiktsmessig da svært mye av de tilførte nærings-stoffene ikke blir tatt opp, men kan gå til avrenning. I områder med tidlig høst kan en gjødsle mer på våren og mindre om sommeren for å unngå skader etter dårlig avmodning. Morstadvegen 1 2750 Gran Telefon: 480 74 042 Husdyrgjødsel I noen av de flotteste feltene vi har i landet, er det regelmessig brukt husdyrgjødsel i form av gylle. Erfaringene med bruk av gylle i nordmannsedelgran og fjelledelgran er svært god. Tre som er gule og har liten tilvekst har endra farge og veksten i planten har blitt svært bra. Tidspunkt for spreiing er fra ca 15. mars og fram til ca. 20 april, (i lavlandet). Spreiing over plantene bør skje i duskregn. Når spreiinga foregår på denne måten har en E-post: john-anders.strande@nlr.no 1

DYRKINGSVEILEDNING FR A N O R S K J U L E T R E ikke registrert sviskader på juletrærne. Spreiing av gylle kan skje over trea inntil to år før høsting. Erfaringene fra utlandet er de samme som hos oss. Langt fra alle har mulighet til å bruke gylle, og for disse kan det være en mulighet å bruke tørkede husdyrgjødsel-slag som det er flere av på markedet, for eksempel Helgjødsel. Husdyrgjødsel har en stor fordel med at næringsstoffene frigis over en lang periode, og i samsvar med veksten i trærne. Dette reduserer også faren for utvasking. Husdyrgjødsel består av organisk materiale med mer eller mindre bundne næringsstoffer. Det organiske materialet er mat for de jordlevende organismene og bruken av husdyrgjødsel vil særlig være nyttig på jord med mindre enn ca 6 % organisk materiale. Ved nedbryting av det organiske materialet i jorda, vil en også få frigitt næringsstoffene. Husdyrgjødsel inneholder et bredt spekter av næringsstoffer, både makroog mikronæring og kan dermed sikre tilførsel av stoffer det er mangel på i jord og planter. Norsk Juletre har sammen med Norsk Naturgjødsel satt sammen en spesialgjødsel tilpasset juletre. Gjødsla ble presentert på Norsk Juletremesse nå i år. Siden gjødsla er basert på hønse-gjødsel er den langtidsvirkende, sammenliknet med kunstgjødsel. Dette gir mindre fare for utvasking som igjen gjør at mer av nærings-stoffene kan tas opp i planta. Dette er også positivt for miljøet. Gjødsla inneholder sink og bor som er viktig for utvikling av antall knopper. Forholdet mellom magnesium og kalium er også tillagt stor betydning. Disse næringsstoffene er antagonistiske, noe som betyr at for mye av den ene hindrer opptak av den andre. Dersom alt er i orden med næringsbalansen under torva, vil denne gjødsla opprettholde denne viktige balansen. Presentasjon av aktuelle gjødselslag All NPK-gjødsel er i utgangspunktet aktuell til juletreproduksjon. Det er forholdet mellom næringsstoffene som bør avgjøre bruken basert på kunnskapen av hva som befinner seg i jorden. 12-4-18 mikro Klorfattig fullgjødsel med mikronæring. Denne gjødseltypen har lenge blitt brukt i juletrær og vi har gode erfaringer med den. 8-5-19 mikro (tidligere 6-5-20) Klorfattig fullgjødsel med mikronæring med høyt kaliumtall og lite nitrogen. Den inneholder også ekstra bor. Bor er avgjørende for knoppenes vinterherdighet. Til forskjell fra 6-5-20 inneholder 8-5-19 ikke sink. Sink har innvirkning på antall knopper som blir produsert, og ved bruk av 8-5-19 bør det vurderes å behandle med Zinktrac. 8-5-19 brukes hovedsakelig fordi den har lavt nitrogeninnhold og dermed reduserer faren for høstskudd. Også ved Mg- og Mn-mangel kan en som et tiltak bytte ut den tradisjonelle 12-4-18 med en blanding av 8-5-19 og kalksalpeter i forholdet 3:1. Dette vil gi en næringspakke som i stor grad innholder nitrogen i form av nitrat istedenfor ammonium. Ammonium er et positivt ladet næringsstoff, som blokkerer opptaket av andre positive stoffer slik som mangan og magnesium. 18-3-15 18-3-15 er klorholdig. Forsøk har vist at klorholdig gjødsel ikke gir skader i juletre av nordmannsgran, forutsatt at spreiing skjer på helt tørre planter. 18-3-15 har en god sammensetning er et godt alternativ der man tilfører mikronæringsstoffene som bladgjødsel. Helgjødsel 18-1-10 Mg Spesialgjødsel fra Norsk Naturgjødsel tilpasset juletre og utviklet i samarbeid med Norsk Juletre. Basert på tørket hønse-gjødsel og tilsatt ekstra nitrogen. Langtidsvirkende, sammenliknet med ordinær NPK-gjødsel. Dette gir mindre fare for utvasking som igjen gjør at mer av nærings-stoffene kan tas opp i planta. Forholdet mellom magnesium og kalium er tillagt stor betydning. Gjødsla inneholder sink og bor som er viktig for utvikling av antall knopper. Kalksalpeter (Tropicote) - kalsiumnitrat Inneholder nitrogen i form av nitrat, som vil bedre opptaket av positivt ladede næringsstoffer som magnesium og mangan. Nitrabor kalsiumnitrat med bor Samme som Tropicote, men med innhold av bor. Nitrabor kan brukes i områder med mye vinterskader på knoppene. Bor i store mengder kan skade plantene. Patentkali Spesialgjødsel som inneholder 25% kalium og 6% magnesium. Brukes kun der det er lave kalium-tall. Kalium kan blokkere for opptak av magnesium. 2

Kiseritt og Grovdolomitt Kiseritt bør være hovedkilden for ekstra tilføring av magnesium der ph er innenfor der vi ønsker det. Inneholder 15,1% magnesium og 20% svovel. Der man ønsker seg en heving av ph samtidig, er det en god ide å bruke grovdolomitt til heving av magnesiumnivået. Grovdolomitt inneholder 11% Mg. Bittersalt (magnesiumsulfat) Bittersalt er vannløselig spesialgjødsling særlig brukt mot magnesiummangel. Blandes alltid med kalksalpeter fordi nitrat stimulerer opptak av magnesium. 5 kg bittersalt i blanding med 2-3 kg kalksalpeter er tilstrekkelig. Det er også gode erfaringer med å sprøyte Bittersalt ut som bladgjødsel. 700 g i 30 liter vann pr da. Mangansulfat Spesialgjødsel mot manganmangel i alle typer edelgran. Blandes alltid med kalksalpeter fordi nitrat stimulerer opptak av mangan. 5 kg mangansulfat i blanding med 2-3 kg kalksalpeter er tilstrekkelig. YaraVita Solatrel fosfor Mye av Norsk juletreproduksjon foregår på utmark- og skogsarealer. Dette er arealer som ofte har lite innhold av fosfor. Fosfor er svært viktig for å få i gang rotveksten etter planting. Tilførsel av fosfor ble i mange år sikret med å bruke råfosfat i plantehullet. Råfosfat er ikke lenger tilgjengelig, og er erstattet med OPTI-P 0-20-0. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om OPTI-P 0-20-0 brukt på denne måte, og må derfor advare mot slik bruk. Yara anbefaler sitt produkt YaraVita Solatrel ved etablering av juletre. Plantene dyppes i en 0,5% oppløsning i 30 minutter før planting. Alternativt kan man sprøyte med 300 ml/da YaraVita Solatrel i 30 liter vann/da straks etter planting. Spesielt om treslag Nordmannsgran Nordmannsgran regnes som utfordrende på nærings-opptak. Magnesiummangel med påfølgende nålefall i tillegg til manganmangel er heller regelen enn unntaket. Siden nordmannsgran har tendens til å sture etter vårplanting er det svært viktig å gjødsle to ganger i planteåret. Høstskudd forekommer skjelden i nordmannsgran og vi tilrår derfor mer nitrogen i denne kulturen. Bittersalt mot magnesiummangel kan brukes som en standard vårgjødsling og det er ofte nødvendig med mangansulfat i tillegg. Erfaring viser at vi ikke får opptak av magnesium på sommeren. Det er derfor ikke grunn til å gjødsle med bittersalt på sommeren. Dersom du har tilgang på sprøyte kan mangan og magnesium tilføres med henholdsvis YaraVita Mantrac Pro (mangan) og YaraVita Magtrac (magnesium), som begge er flytende bladgjødsler produsert av Yara. Fjelledelgran Fjelledelgran regnes for et treslag med moderate utfordringer på næringsmangel. Når vi gjødsler bør vi gjøre dette slik at vi unngår høstskudd mest mulig. Vi bør derfor la være å bruke store nitrogenmengder, særlig på våren. De 3 4 siste vekstsesongene er det særlig uheldig å få høst-skudd. På Vestlandet og i Agder kan sommergjødslingen godt skje så sent som 1. august uten at vi risikerer vinterskader på knoppene. På Østlandet og i Trøndelag kommer de første nattefrostene i september så her bør gjødslingen skje noe tidligere. Norsk Gran Norsk gran er nøysom og lite utfordrende på nærings-opptak. Næringsstatus påvirker allikevel i stor grad antallet knopper og barfylde. For lite gjødsel resulterer i korte nåler og grisne trær. Andre treslag Sibiredelgran har mye til felles med fjelledelgran. Den har en tendens til å produsere lange høstskudd og vi må derfor være forsiktig med nitrogenmengden. Koreaedelgran kan lage svært lange høstskudd, selv om den bryter knoppene sent. Samtidig vet vi at koreaedelgran har en svakt avmodning om høsten og dette skyldes muligens tidsnød i og med at vekststarten er veldig sen. Vi må derfor være forsiktig sensommers med nitrogen. Fraseredelgran. Gjødsles på samme måte som fjelledelgran. DYRKINGSVEILEDNING FR A N O R S K J U L E T R E Indikatorer på næringsstatus i unge planter Generell næringsstatus kan ofte være vanskelig å be-stemme, særlig på unge planter. Det er særlig viktig at plantene får den næringen de trenger de første årene for å unngå vekststagnasjon og unødvendig langt omløp. Er du usikker på næringsstatus kan du få tatt ut nåleprøver til analyse for å få fastslått næringsstatus. 3

DYRKINGSVEI L E D N I N G F R A N O R S K J U L E T R E Gjødsling av fjelledelgran og sibiredelgran i salgsårene. I salgsårene ønsker vi at trærne produserer et flott bar med mange lange, og brede nåler. Det er også ønskelig at greinene oppnår en viss stivhet slik at treet ikke endrer karakter når det pyntes med lys og kuler. Både barkvaliteten og stivheten i greinene økes av nitrogen. Samtidig fører mye nitrogen til økt streknings-vekst flere og lengre høstskudd. Vi får altså et dilemma der det finnes positive og negative effekter av samme tiltak. For å være noenlunde på den sikre siden må nitrogengjødslingen i salgsårene tilføres så sent at det ikke er fare for vekking av knopper. Det betyr september på Vestlandet og siste halvdel av august på Østlandet og Trøndelag. Vær oppmerksom på at planter har stor kapasitet til lagring av næringsstoffer og at nitrogen tilført året i forveien er tilgjengelig for plantene i strekningsveksten. Det er derfor ikke tilrådelig å pøse ut nitrogen dersom treet skal stå en vekstsesong til. 4

Edelgran Vår Sommer/Høst Gjødselslag Mengde Metode Tidspunkt Gjødselslag Mengde Metode Tidspunkt Kommentar Planteåret Fullgjødsel 12-4-18 15-20g/plante Punkt Etter planting 12-4-18 15-20g/plante Punkt ca 1. august Nyplantinger skal alltid gjødsles. År 1 eller Ved vårplanting skal det i tillegg Etableringsfasen Fullgjødsel 12-4-18 20-40g/plante Punkt April/frostfritt 12-4-18 20-40g/plante Punkt ca 15. august År 2-4 gjødsles også ca 1. juli for År 2-4 eller å oppnå så god vekst som mulig Helgjødsel 18-1-10 30-50 g/plante Punkt April/frostfritt 12-4-18 20-40g/plante Punkt ca 15. august Vekstfasen Fullgjødsel 12-4-18 30-50kg/da Brei April/frostfritt 12-4-18 30-50kg/da Brei ca 15. august År 5-6 eller Helgjødsel 18-1-10 60 kg/da Brei April/frostfritt 12-4-18 30-40kg/da Brei ca 15. august Høstefasen Fullgjødsel 12-4-18 30-50kg/da Brei April/frostfritt 12-4-18 40-60 kg/da Brei ca 15. august År 7-10 eller Helgjødsel 18-1-10 60 kg/da Brei April/frostfritt 12-4-18 40-60 kg/da Brei ca 15. august Fargegjødsling Tilpasninger i planen Vanlig gran Halver mengdeintervallene i planen Leirholdig jord Benytt nedre del av mengdeintervallet Sandholdig jord Benytt øvre del av mengdeintervallet Nedbørfattig Benytt nedre del av mengdeintervallet Nedbørsrikt Benytt øvre del av mengdeintervallet Kalksalpeter 30-40kg/da Brei Aug./sept. Ved behov Helgjødsel 18-1-10 30-50 g/plante Punkt Etter planting 12-4-18 15-20g/plante Punkt ca 1. august gjødsles ca 1.juli 5