Budsjett-innst. S. nr. 12

Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet St.prp. nr. 1 (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001), kap. 4020 Til Stortinget K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 17. 1. OVERSIKT OVER REGJERINGENS FORSLAG Nedenfor følger en samlet oversikt over budsjettforslagene innenfor rammeområde 17 fra regjeringen Stoltenberg, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001). (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.) Kap. Post Formål: Utgifter i hele kroner St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 og 9. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200)... 149 862 000 1 Driftsutgifter... 145 685 000 21 Spesielle driftsutgifter... 1 797 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 2 380 000 202 Læringssenteret (jf. kap. 3202)... 111 609 000 1 Driftsutgifter... 72 236 000 21 Spesielle driftsutgifter... 6 545 000 70 Tilskudd til læremidler m.v., kan overføres... 32 828 000 203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203)... 115 601 000 1 Driftsutgifter... 114 401 000 21 Spesielle driftsutgifter... 1 200 000 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)... 5 169 000 1 Driftsutgifter... 5 169 000 206 Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3206)... 27 954 000 50 Tilskudd til Sametinget... 27 954 000 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg... 107 767 000 70 Tilskudd til trossamfunn og livssynssamfunn, overslagsbevilgning... 106 796 000 76 Tilskudd til råd for trossamfunn og livssynssamfunn... 971 000

6 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 og 9. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)... 1 305 956 000 1 Driftsutgifter... 9 882 000 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres... 19 058 000 61 Tilskudd til institusjoner... 32 734 000 62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole... 3 682 000 63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres... 398 619 000 64 Tilskudd til undervisning i finsk... 6 699 000 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen... 717 554 000 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning... 83 500 000 68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres... 27 133 000 70 Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene... 7 095 000 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)... 48 979 000 1 Driftsutgifter... 48 979 000 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228)... 291 873 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 291 873 000 229 Andre formål i grunnskolen... 603 342 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 1... 24 472 000 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen... 534 852 000 62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres... 40 000 000 70 Tilskudd... 4 018 000 231 Tilskudd til videregående opplæring... 288 526 000 60 Tilskudd til landslinjer... 139 177 000 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen... 89 921 000 65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring 29 428 000 66 Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler... 30 000 000 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232)... 156 154 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60... 136 058 000 21 Sikkerhetsopplæring for fiskere... 14 999 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 4 789 000 75 Tilskudd til stipend og kurs for ansatte... 308 000 234 Tilskudd til lærebedrifter m.m.... 330 522 000 1 Driftsutgifter... 7 217 000 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger... 315 500 000 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd... 7 805 000 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring (jf. kap. 3238)... 94 163 000 1 Driftsutgifter... 94 163 000 239 Andre formål i videregående opplæring... 263 100 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 1... 81 803 000 60 Utlånsordning for skolebøker i videregående skole... 100 000 000 70 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole... 14 924 000 71 Tilskudd til studieopphold i utlandet... 6 839 000 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO m.fl.)... 33 510 000 73 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College... 18 951 000 75 Tilskudd... 7 073 000 240 Private skoler m.v.... 1 174 629 000 70 Tilskudd, overslagsbevilgning... 1 174 174 000 75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner... 455 000 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)... 786 556 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60... 660 179 000 21 Spesielle driftsutgifter... 37 284 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 6 347 000 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres... 80 000 000 75 Til disposisjon for departementet... 2 746 000

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 7 Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 og 9. 249 Andre tiltak i utdanningen... 186 926 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70... 167 719 000 61 Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole... 2 000 000 70 Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21... 2 811 000 71 Tilskudd til fotokopiering... 3 468 000 75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas... 10 928 000 253 Folkehøgskoler... 395 950 000 21 Spesielle driftsutgifter... 2 282 000 60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70... 41 138 000 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60... 352 530 000 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254)... 719 700 000 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere... 405 314 000 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år... 58 648 000 70 Tilskudd til studieforbund... 212 988 000 71 Tilskudd til fjernundervisning... 27 683 000 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes 6 586 000 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner... 8 481 000 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256)... 65 028 000 1 Driftsutgifter... 49 372 000 21 Spesielle driftsutgifter... 15 656 000 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen... 91 646 000 21 Spesielle driftsutgifter... 91 646 000 259 Kompetanseutviklingsprogrammet... 100 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 100 000 000 260 Universitetet i Oslo... 2 196 746 000 50 Statstilskudd... 2 196 746 000 261 Universitetet i Bergen... 1 326 705 000 50 Statstilskudd... 1 326 705 000 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet... 1 719 349 000 50 Statstilskudd... 1 719 349 000 263 Universitetet i Tromsø... 764 076 000 50 Statstilskudd... 764 076 000 264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264)... 185 206 000 1 Driftsutgifter... 161 102 000 21 Spesielle driftsutgifter... 10 918 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 13 186 000 265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)... 60 207 000 1 Driftsutgifter... 40 099 000 21 Spesielle driftsutgifter... 4 478 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 15 630 000 268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268)... 90 660 000 1 Driftsutgifter... 80 741 000 21 Spesielle driftsutgifter... 4 908 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 5 011 000 269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)... 92 202 000 1 Driftsutgifter... 89 190 000 21 Spesielle driftsutgifter... 1 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 1 812 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter... 394 065 000 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning... 74 784 000 71 Tilrettelegging av studier i utlandet... 7 710 000 73 Tilskudd til studentbarnehager... 71 353 000 74 Tilskudd til velferdsarbeid... 53 370 000 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres... 186 848 000

8 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 og 9. 273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)... 155 464 000 1 Driftsutgifter... 149 915 000 21 Spesielle driftsutgifter... 407 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 5 142 000 274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)... 5 852 048 000 1 Driftsutgifter... 5 360 305 000 21 Spesielle driftsutgifter... 237 361 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 247 266 000 70 Tilskudd... 7 116 000 278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278)... 507 381 000 1 Driftsutgifter... 341 221 000 21 Spesielle driftsutgifter... 150 869 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 15 281 000 49 Kjøp av eiendom, kan overføres... 10 000 279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279)... 212 318 000 1 Driftsutgifter... 155 183 000 21 Spesielle driftsutgifter... 55 099 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 2 036 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)... 697 216 000 1 Driftsutgifter... 411 824 000 21 Spesielle driftsutgifter... 1 681 000 30 Fellesmidler, kan overføres... 35 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 33 332 000 60 Tilskudd til RIT2000, kan overføres... 111 050 000 70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker... 6 736 000 71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus 4 696 000 72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere... 1 894 000 73 Tilskudd til internasjonale programmer... 45 091 000 75 Tilskudd til UNIK... 12 360 000 76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres... 32 652 000 282 Privat høgskoleutdanning... 365 094 000 70 Tilskudd... 365 094 000 283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)... 345 013 000 1 Driftsutgifter... 220 590 000 21 Spesielle driftsutgifter... 68 642 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 9 583 000 70 Den meteorologiske verdensorganisasjon... 2 110 000 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres... 44 088 000 285 Norges forskningsråd... 812 797 000 52 Forskningsformål... 638 079 000 55 Administrasjon... 174 718 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)... 203 500 000 50 Overføring til Norges forskningsråd... 203 500 000 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak... 85 529 000 21 Spesielle driftsutgifter... 4 500 000 50 NOVA... 19 393 000 52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt... 14 380 000 54 Forskningsstiftelser... 33 965 000 71 Tilskudd til andre private institusjoner... 11 131 000 72 Til disposisjon for departementet... 2 160 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak... 92 070 000 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner... 90 026 000 74 Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid... 2 044 000

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 9 Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 og 9. 294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294)... 255 249 000 1 Driftsutgifter... 92 844 000 21 Spesielle driftsutgifter... 3 145 000 71 Tilskudd til kirkelige formål... 73 760 000 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene... 85 000 000 79 Til disposisjon for departementet, kan overføres... 500 000 295 Presteskapet (jf. kap. 3295)... 557 462 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71... 557 338 000 21 Spesielle driftsutgifter... 124 000 297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297)... 26 988 000 1 Driftsutgifter... 26 988 000 299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299)... 41 500 000 1 Driftsutgifter... 16 500 000 79 Til disposisjon for felleskirkelige tiltak, kan overføres... 25 000 000 Nærings- og handelsdepartementet 920 Norges forskningsråd... 907 500 000 50 Tilskudd... 907 500 000 Fiskeridepartementet 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)... 278 700 000 1 Driftsutgifter... 160 250 000 21 Spesielle driftsutgifter... 118 450 000 1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021)... 119 900 000 1 Driftsutgifter... 87 900 000 21 Spesielle driftsutgifter... 32 000 000 1023 Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023)... 282 000 000 1 Driftsutgifter... 20 250 000 21 Spesielle driftsutgifter... 8 250 000 50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres... 205 000 000 70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres... 21 500 000 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres... 27 000 000 Landbruksdepartementet 1137 Forskning og utvikling... 266 351 000 50 Forskningsprogrammer... 120 212 000 51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter... 146 139 000 Statsbankene 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)... 7 811 453 000 1 Driftsutgifter... 234 657 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning... 4 396 700 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning... 797 000 000 72 Rentestønad, overslagsbevilgning... 1 498 000 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning... 428 700 000 74 Tap på utlån... 452 000 000 75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet... 4 396 000 Sum utgifter rammeområde 17... 34 125 761 000 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200)... 721 000 5 Refusjon fra NORAD... 721 000 3202 Læringssenteret (jf. kap. 202)... 18 935 000 1 Inntekter ved oppdrag... 6 545 000 2 Salgsinntekter m.v... 12 390 000

10 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 og 9. 3203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203)... 11 351 000 1 Inntekter ved oppdrag... 1 200 000 2 Salgsinntekter m.v.... 3 581 000 11 Kursavgifter... 6 570 000 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)... 206 000 2 Salgsinntekter m.v.... 206 000 3221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221)... 24 395 000 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter... 24 395 000 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)... 340 000 2 Salgsinntekter m.v.... 340 000 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232)... 12 721 000 2 Salgsinntekter m.v.... 12 002 000 61 Refusjoner fra fylkeskommuner... 719 000 3238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring (jf. kap. 238)... 2 060 000 5 Refusjon fra NORAD... 2 060 000 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)... 47 083 000 1 Inntekter ved oppdrag... 37 129 000 2 Salgsinntekter m.v.... 4 356 000 11 Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning... 2 055 000 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner... 3 543 000 3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254)... 57 112 000 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter... 57 112 000 3256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256)... 17 658 000 1 Inntekter ved oppdrag... 12 166 000 2 Salgsinntekter m.v.... 5 492 000 3264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 264)... 19 609 000 1 Inntekter ved oppdrag... 12 000 000 2 Salgsinntekter m.v.... 7 609 000 3265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)... 4 666 000 1 Inntekter ved oppdrag... 4 500 000 2 Salgsinntekter m.v.... 166 000 3268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268)... 13 760 000 1 Inntekter ved oppdrag... 5 000 000 2 Salgsinntekter m.v.... 6 413 000 5 Refusjon fra Forsvarsdepartementet... 2 347 000 3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269)... 1 491 000 1 Inntekter ved oppdrag... 1 200 000 2 Salgsinntekter m.v.... 291 000 3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273)... 4 665 000 1 Inntekter ved oppdrag... 430 000 2 Salgsinntekter m.v.... 4 235 000 3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274)... 419 991 000 1 Inntekter ved oppdrag... 245 565 000 2 Salgsinntekter m.v.... 174 426 000 3278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278)... 183 342 000 1 Inntekter ved oppdrag... 150 869 000 2 Salgsinntekter m.v.... 26 589 000 3 Diverse inntekter... 174 000 49 Salg av eiendom... 5 710 000 3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279)... 77 332 000 1 Inntekter ved oppdrag... 55 099 000 2 Salgsinntekter m.v.... 21 060 000 4 Refusjon gebyrstipend... 1 173 000

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 11 Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 og 9. 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281)... 277 000 1 Inntekter ved oppdrag... 168 000 2 Salgsinntekter m.v.... 109 000 3283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283)... 142 928 000 1 Inntekter ved oppdrag... 63 675 000 2 Salgsinntekter m.v.... 11 144 000 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter... 59 000 5 Refusjon for flyværtjenester... 68 050 000 3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)... 203 500 000 80 Avkastning... 203 500 000 3294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294)... 9 835 000 1 Inntekter ved oppdrag... 3 145 000 2 Salgsinntekter m.v.... 1 487 000 4 Refusjoner... 5 203 000 3295 Presteskapet (jf. kap. 295)... 2 057 000 1 Inntekter ved oppdrag... 124 000 4 Husleieinnbetalinger m.v.... 1 933 000 3297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297)... 10 713 000 2 Salgsinntekter m.v.... 6 086 000 4 Leieinntekter m.v.... 4 627 000 3299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299)... 41 500 000 54 Overføring fra Opplysningsvesenets fond... 41 500 000 4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020)... 127 450 000 3 Oppdragsinntekter... 127 450 000 4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021)... 32 000 000 1 Oppdragsinntekter... 32 000 000 4023 Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 1023)... 8 250 000 1 Inntekter Ernæringsinstituttet... 8 250 000 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)... 135 066 000 3 Diverse inntekter... 52 000 4 Refusjoner av ODA-godkjente utgifter... 7 014 000 72 Gebyr... 128 000 000 Renter og utbytte m.v. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)... 4 941 000 000 80 Renter... 4 941 000 000 Sum inntekter rammeområde 17 6 572 014 000 Netto rammeområde 17 27 553 747 000 2. STORTINGETS VEDTAK OM NETTO UTGIFTSRAMME Ved vedtak i Stortinget 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 17 med budsjettkapitler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet endelig fastsatt til kr 27 939 747 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Netto utgiftsramme er framkommet gjennom en avtale mellom stortingsgruppen i henholdsvis Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet for 2001, jf. nærmere omtale i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) pkt. 3.1.2 og 3.2.17. Utkast til vedtak og mindretallsforslag i den foreliggende innstillingen bygger på den netto utgiftsrammen Stortinget har fastsatt, jf. Stortingets forretningsorden 19. Stortingets vedtak på grunnlag av denne budsjettinnstillingen vil være endelig.

12 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 3. KOMITEENS HOVEDPRIORITERIN- GER INNENFOR RAMMEOMRÅDE 17 3.1 Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Ranveig Frøiland, Sigvald Oppebøen Hansen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen, Rikke Lind og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Odd Einar D ø r u m, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og Stortingets behandling av denne 28. november 2000. 3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2001 Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett som har fått tilført 430 mill. kroner i økt bevilgning og redusert med 101 mill. kroner, netto økning 329 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser til at disse midlene hovedsakelig er benyttet til satsing på høyere utdanning og grunnforsking, kvalitetsutvikling på ungdomstrinnet og tilført midler til folkehøyskoler, private skoler, private høyskoler og Kirken. 3.3 Arbeiderpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t bygger sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de samme muligheter til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn og alder. D i s s e m e d l e m m e r vil ha et utdanningssystem der utviklingen av skapende og kreative evner er et viktig grunnlag for personlig og samfunnsmessig fornyelse. Den offentlige skolen representerer en felles plattform for barn og unge, og skolen skal bidra til utjamning ved å gi alle like muligheter. D i s s e m e d l e m - m e r er av den oppfatning at det private skoletilbudet først og fremst skal være et supplement, når det gjelder utdanningsområder og kapasitetsbehov som den offentlige skolen ikke dekker. D i s s e m e d l e m m e r er derfor glad for at dette statsbudsjett, til forskjell fra de to foregående, gjenreiser satsningen og fokuset på det offentlige skoletilbudet. D i s s e m e d l e m m e r mener at våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktige i likestillingsarbeidet. Det er et stort behov for rekruttering til forskning. Dette arbeidet vil derfor i tiden framover være et viktig satsningsområde, både i forhold til undervisningsansatte, forskning, pensum og alle nivåer i institusjonene. Alle må få ta del i kunnskapsutviklingen. En videreføring av kompetansereformen, gjennom bl.a. videreutvikling av reformen for voksne med lese- og skrivevansker, er et viktig bidrag. Et sterkt demokrati forutsetter åpen tilgang på ny kunnskap. Utdanning, kunnskap og erfaring vil i framtiden være den enkeltes viktigste konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor å styrke forskningsinnsatsen til næringslivet. D i s s e m e d l e m m e r legger vekt på at institusjonene innen høyere utdanning spiller en nøkkelrolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og at en styrking av den grunnleggende forskningen er en hovedprioritering i årene framover. Skal institusjonene lykkes i å utvikle læringsmiljøer av høy kvalitet, må det satses på forskning og utviklingsarbeid. Aktiviteten ved universitet og høgskoler må tilpasse seg antall studenter, studentenes valg av fagretning og samfunnets behov for arbeidskraft. Fokus på omstilling er derfor en sentral utfordring for utdanningsinstitusjonene og myndighetene. D i s s e m e d l e m m e n e er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonene må få økt handlingsrom for å kunne utvikle egne strategier for å rede grunnen for økt kvalitet. Den offentlige skolen, fellesskolen, er av sentral betydning som en møteplass for barn og unge med ulik bakgrunn, der et av målene er å gi elevene et undervisningsopplegg tilpasset deres evner og forutsetninger. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, er en styrking av innsatsen for lærings- og oppvekstmiljøet i skolen, en forutsetning for kvalitetsarbeidet. Målet er en god skole for alle, og d i s s e m e d l e m m e r mener at en god skole er avhengig av blant annet gode lærere. Regjeringens initiativ til endringer i arbeidstidsavtalen for lærere, er et ledd i en prosess for å oppnå målet om en skole som preges av likeverd, trygghet og kvalitet. Slik d i s s e m e d l e m m e n e ser det, er satsningen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi like viktig for tilegnelse av kunnskap, som for verdiskaping og samfunnsutvikling generelt. IKT er også et sentralt virkemiddel for utviklingen av nye former for pedagogiske hjelpemidler, ikke minst for å kunne legge til rette for en mer tilpasset og variert undervisning. En forutsetning for en rettferdig skole er at den er gratis. Alle ungdommer har i dag rett til videregående opplæring. Det er et mål at elever i den videregående opplæring og lærlinger skal slippe å ta opp lån. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet her har fått gjennomslag for innføring av en utlånsordning for skolebøker i den videregående skole, og at Regjeringen viderefører denne satsningen. Dette, sammen med satsningen og utviklingen av elektroniske læremidler, er en god samfunnsøkonomisk løsning til fordel for alle elever. D i s s e m e d l e m m e r mener at utdanningsfinansiering er et viktig virkemiddel for å bidra til at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, økonomisk eller sosial situasjon. D i s s e m e d - l e m m e r ønsker å se endringer innenfor dette området i sammenheng med oppfølgingen av utvalgene Mjøs, Bergh og Aamodt, og vil derfor komme tilbake når disse meldingene skal behandles.

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 13 D i s s e m e d l e m m e r understreker at tilbud om og bygging av studentboliger, er et viktig virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning uavhengig av geografisk tilhørighet. Forslaget om bygging av tusen nye studentboliger er således et sentralt velferdspolitisk tiltak. D i s s e m e d l e m m e r legger vekt på at den norske kirke skal være en åpen og inkluderende folkekirke. Det er et mål at det kristne verdigrunnlaget og de kristne kulturtradisjonene blir holdt levende som en del av vår felles kulturarv. En satsing på prestetjenesten er i den forbindelse viktig for kirkens utvikling. Regjeringens forslag om opprettelse av 35 nye prestestillinger er derfor et bidrag av sentral betydning. 3.4 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser på kunnskap som nøkkelen til videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, særlig i en tid hvor samfunnet blir mer mangfoldig og den enkeltes valgmuligheter større. Derfor prioriterer sentrumspartiene utdanning og forsking høyt, og ønsker å få til et reelt løft på disse områdene. Våre prioriteringer er i stikkords form: Kraftig løft for forsking og høyere utdanning Kvalitetsløft i ungdomsskolen Mangfold i skole-norge D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen har lagt fram det dårligste budsjettet for høyere utdanning og grunnforsking på svært lenge, særlig for universitetene. Dette ville ha rammet studiekvalitet og grunnforsking i dramatisk grad. Det var derfor avgjørende for disse medlemmer å få gjennomslag i budsjettavtalen for en betydelig styrking av driftsbudsjetter, forskingsinnsats og kvalitet ved universiteter og høyskoler. D i s s e m e d l e m m e r har prioritert å styrke de fire universitetenes driftsbudsjetter med 210 mill. kroner, gjennom å oppheve Regjeringens kutt ut fra redusert studentmåltall, gi delvis lønns- og priskompensasjon og videreføre inneværende års omstillingsmidler med 100 mill. kroner. Dette vil gi rom for bedre studiekvalitet, omstilling av universitetene og styrket grunnforsking. D i s s e m e d l e m m e r har også prioritert 38 mill. kroner i økte bevilgninger til de statlige høyskolene for å tilbakeføre studieplasser Regjeringen har kuttet, styrke mulighetene til omstilling og iverksette forkurs og andre rekrutteringstiltak i ingeniørutdanningen. D i s s e m e d l e m m e r har også fått gjennomslag til å styrke økonomien til de private høyskolene med 30,7 mill. kroner, og styrket budsjettene til Kunsthøyskolene i Oslo og Bergen med 2,5 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r kan heller ikke akseptere de kraftige kuttene i gebyrstipendordningen for utenlandsstudenter, som vil ramme over 3000 norske ungdommer ved utenlandske læresteder. Disse medlemmer har prioritert å tilbakeføre 12 mill. kroner av kuttene i ordningen, slik at alle scenefag, teknologiske fag og reiselivsfag fortsatt innvilges gebyrstipend. D i s s e m e d l e m m e r vil også komme tilbake til de øvrige fagene som er tatt ut av ordningen av Regjeringen, i forbindelse med oppfølgingen av Aamodt- og Lykke-utvalgets innstilling. Regjeringens budsjettforslag ville ikke ha ført Norge vesentlig nærmere målet om å øke norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år, og inneholdt heller ikke en opptrappingsplan for hvordan dette målet skal nås. D i s s e m e d l e m m e r viser til at sentrumspartiene i tillegg til å styrke universitetsbudsjettene kraftig, også har prioritert å styrke den næringsrettede forskingen med 25 mill. kroner og utvide kapitalen i forskingsfondet med 500 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår. D i s s e m e d l e m - m e r krever at en reell opptrappingsplan for forskingssatsingen slik at Norge når OECD-nivå i løpet av fem år, kommer i revidert nasjonalbudsjett 2001. D i s s e m e d l e m m e r går også inn for at det innføres skatteincentiver for forsking i bedriftene, og ber Regjeringen komme tilbake med modeller for dette. Samlet sett vil dette bidra til en ny giv i forskings-norge, og et løft i høyere utdanning for studiekvalitet og grunnforsking. D i s s e m e d l e m m e r viser til at sentrumsregjeringen fikk vedtatt en egen tiltakspakke for ungdomstrinnet for å sikre økt etterutdanning for lærerne, forsøksog utviklingsarbeid, som f.eks. forsøk med alternativ timeressursfordeling. D i s s e m e d l e m m e r har sett det nødvendig å øke bevilgningen for neste år med 25 mill. kroner for å styrke ungdomstrinnet ytterligere i form av hospiteringsordninger og kompetanseutvikling for lærerne. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en videreføring av utlånsordningen for skolebøker i videregående skole inngår som en del av budsjettavtalen for 2001. D i s s e m e d l e m m e r deler ikke Regjeringens synspunkter om at en slik utlånsordning bidrar til pedagogisk nytenkning eller kvalitetsutvikling. D i s s e m e d - l e m m e r vil understreke sentrumspartienes primære standpunkt om at midlene bør omdisponeres til etablering av et skolebokstipend for elever i videregående opplæring. D i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse til merknader i Innst. S. nr. 68 (1997-1998). D i s s e m e d l e m m e r viser til den varslede evalueringen av ordningen og forutsetter at Stortinget blir forelagt resultatene av denne. D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringens systematiske kuttforslag til private skoler, folkehøyskoler og private høyskoler ville ha gjort det vanskeligere å opprettholde et mangfoldig utdanningssystem. D i s s e m e d l e m m e r prioriterer å rette opp kuttene, gi lønnskompensasjon også til disse skoleslagene for vårens læreroppgjør, beholde tilskuddet til kompletterende undervisning og oppheve studieplasskutt ved private høyskoler. D i s s e m e d l e m m e r vil også beholde stipendordningen for 19-åringer som går på folkehøyskole, noe som er viktig for rekrutteringen til mange av våre folkehøyskoler. D i s s e m e d l e m m e r har også prioritert å opprettholde tilskuddsordningen til private skole- og kirkebygg på 7 mill. kroner.

14 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 D i s s e m e d l e m m e r viser til at selv om Regjeringen foreslo å bevilge penger til 35 nye prestestillinger, ville ikke dette ha medført en reell styrking av det lokale kirkearbeidet. Regjeringen foreslo å kutte bevilgningen til Kirkelige fellesråd med 25 mill. kroner, noe som vil gjøre det vanskeligere å drive arbeidet i menighetene. D i s s e m e d l e m m e r har derfor prioritert å øke bevilgningene til Kirkelig Fellesråd med 25 mill. kroner. Regjeringen foreslo også å dekke en rekke aktiviteter innenfor kirken fra Opplysningsvesenets fond. D i s s e m e d l e m m e r er sterkt kritiske til denne framgangsmåten, og viser til at man gjennom budsjettavtalen har tilbakevist dette forsøket på å innføre nye prinsipper for bruken av fondet i forkant av gjennomgangen av kirkens økonomi. 3.5 Fremskrittspartiet a r t i e t vil vise til den styrking som Fremskrittspartiet foreslo av undervisning og forskning med sine forslag over innenlandsbudsjettet sammenholdt med tillegg over utenlandsbudsjettet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at budsjettbehandlingen i Stortinget medfører at d i s s e m e d l e m m e r ikke kan ta opp de forslag til samlet satsing på skole og utdanning som ble foretatt i vårt primære forslag til statsbudsjett. Selv om kravet om å holde seg innenfor den av flertallet fastsatte ramme ikke gir mulighet til å vie disse oppgavene den nødvendige prioritet, velger d i s s e m e d l e m m e r likevel å synliggjøre prioriteringer innenfor denne rammen. Disse medlemmer vil med små justeringer fremme tallene fra Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett om innenlandsaktiviteten med enkelte endringer i forhold til behovet for å holde seg til den vedtatte ramme. D i s s e m e d l e m m e r viser til at utdanning på alle nivå er viktig for det enkelte menneske fordi skolering bygger opp under den unike verdi som finnes i hvert enkelt individ. Samtidig gis det reelle muligheter for hver og en til egenutvikling innenfor definisjonen "å bli et gagns menneske". D i s s e m e d l e m m e r vil derfor prioritere tiltak som har med felles nasjonal kunnskapsformidling å gjøre. Alle mennesker har egne evner og forutsetninger, noe som nettopp gir grobunn for mangfold og utvikling. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er foreldrenes oppgave å sørge for at barn og unge har tilstrekkelige ferdigheter innenfor felt som orden, oppførsel og respekt for andre menneskers liv og eiendom, uavhengig av alder. Dette betyr at barn og unge også har respekt for seg selv som selvstendige individer. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at alt for mange barn og unge ikke har opparbeidet seg disse ferdigheter i tilstrekkelig monn, verken i hjemmet eller i skolen. I tillegg er et meget stort antall barn nervøse og redde for å gå på skolen. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, vil enda flere barn og unge kunne rammes dersom ikke voksne direkte griper inn for å hindre uønsket atferd og for å forebygge de uønskede tilstander som synes å spre seg raskt på landsbasis. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen sørge for at man i grunnskolen bruker de nødvendige tiltak for å hindre uønsket atferd som medfører problemer og ubehag for andre elever. Slike tiltak kan blant annet bestå av straffelekse, gjensitting og utvisning for kortere eller lengre perioder ved konstante tilfeller av bråk, vandalisme, vold m.m. med hjemmel i opplæringsloven." D i s s e m e d l e m m e r foreslår også: "Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak når det gjelder klasseledelse og ivaretakelse av voksenrollen slik at brukerne på landsbasis får et felles grunnlag for sin oppfatning og atferd når det gjelder respekt for liv, helse og andres eiendom, oppførsel og respekt for lærer og medelever." Disse medlemmer mener for øvrig at det bør satses betydelig på elevevaluering av lærere, fagområder, utdanningsopplegg, arbeidsmiljø på skolen, skoleinspektørordningen m.m. for å heve kvaliteten i skolen. D i s s e m e d l e m m e r vil her vise til sine merknader og forslag til Innst. S. nr. 214 (1998-1999). D i s s e m e d l e m m e r mener at det er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for elevvurdering. I den sammenheng fremstår karaktersystemet det klart beste. D i s s e m e d l e m m e r mener også at karakterer er det beste alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges ved opptak til høyere utdanning og ved jobbsøkning, spesielt gjelder dette nyutdannede. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og med 5. klasse." D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om et nytt finansieringssystem for skolen, dette er gjort blant annet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 og 1999. D i s s e m e d l e m m e r ser et stort behov for å skape en konkurransesituasjon mellom skolene, slik at man kan få et incitament som kan bidra til heving av kvaliteten. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at et slikt system skal ha innebygde mekanismer som vil ta nødvendig hensyn til elever med spesielle behov. Systemet skal også ta hensyn til forskjellen i kostnader mellom de forskjellige fag.

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 15 For å bygge opp under en sunn konkurranse i skolen og øke den enkelte skoles frihet til å vurdere og til å heve kvaliteten lokalt, mener d i s s e m e d l e m m e r at offentlige grunn- og videregående skoler skal omdannes til selvstyrte ansvarlige driftsenheter etter lov om stiftelser, aksjeselskaper og lignende. Flertallet skal bestå av representanter valgt av forelder/elever. Styret må kunne ansette personale, bestemme organisering og vektlegging av undervisning, timeplan, det lokale læreplanarbeidet, fag- og timebytteplan, lokale reglement og man bør være med å godkjenne pedagogiske tiltak og forsøk. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pengene følger eleven - stykkpris, og at alle offentlige grunnskoler omdannes til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige skoler." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for videregående skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris. De offentlige videregående skoler blir ansvarlige økonomiske driftsenheter med egne styrer. Private videregående skoler skal likestilles med offentlige når det gjelder finansielle spørsmål." D i s s e m e d l e m m e r mener lærerne som yrkesgruppe bør ha sin forhandlingsmessige tilknytning der de faktisk har sitt virke, dvs. i forhold til kommunesektoren. Mangel på slik forhandlingsrett for undervisningspersonale legger sterke begrensninger på kommunenes og fylkenes mulighet til god og effektiv styring og utvikling av skolen. Det er ikke mulig å være en god arbeidsgiver med ansvar for utvikling av skolen uten å ta hånd om noe så avgjørende som forhandlingsansvaret for personalet. D i s s e m e d l e m - m e r viser her til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:105 (1997-1998) med forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knutsen om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen. D i s s e m e d l e m m e r vil fremme følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødvendige forslag slik at skoleeiers arbeidsgiveransvar blir reelt på alle områder." Videre må fagkretsen innen lærerutdanningen etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning revurderes slik at kompetanse innen klasseledelse og forebygging av uønsket atferd får en selvstendig plass. D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig å tilrettelegge for en rekruttering av nye forskere innen alle fagkombinasjoner som landet kan hevde seg i internasjonalt. En gjennomføring av en slik målsetting vil kreve stor fleksibilitet og omstillingsevne innen høyere utdanning. Det er videre en forutsetning at statlige universiteter og høyskoler bør være ansvarlige og selvstyrte enheter, finansiert via betaling pr. student og en direkte finansiert grunnforskning på bakgrunn av den enkelte institusjons kvalifikasjoner og muligheter. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til tidligere forslag om at private høyere utdanningsinstitusjoner skal være økonomisk likestilt med de offentlige innenfor dagens system, hvilket innebærer en felles stykkprisfinansiering også på dette området. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem en modell hvor norske universiteter og høyskoler omdannes til selvstendige rettssubjekter." "Stortinget ber Regjeringen legge frem en finansieringsmodell for høyere utdanning, basert på stykkprisprinsippet om at finansieringen følger studenten. Midler til grunnforskning finansieres direkte til institusjonen uavhengig av studenttall." D i s s e m e d l e m m e r vil igjen på generelt grunnlag peke på at kostnader med å bygge studentboliger i pressområder er mer kostnadskrevende enn i grisgrendte strøk. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre Husbankens regler for utlån til bygging av student- og elevboliger, slik at prosjekter i områder med press på arealene og høye tomtepriser ikke blir stoppet på grunn av Husbankens låneregler." D i s s e m e d l e m m e r merker seg at en hovedgrunn til at en del av våre utdanningsinstitusjoner ikke har den nødvendige fleksibilitet som et moderne omskiftelig samfunn stiller, er et rigid system/regelverk for ansettelser. Konkret er det vanskelig å foreta justeringer innen områder der man ønsker å endre aktiviteten. Dette gjør det vanskelig å tilpasse lærerkreftene og servicefunksjoner til de behov som er i markedet og de krav som stilles til enhver tid. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at man på dette, for samfunnet svært viktige felt, må gi dispensasjoner fra lover og regelverk. Behovet for et slikt vedtak er spesielt tydelig i forbindelse med fremtidig satsing på etter- og videreutdanning, som vil kreve en betydelig grad av fleksibilitet. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi utdanningsinstitusjonene en generell dispensasjon fra offentlig lov- og regelverk om ansettelser, arbeidstid m.m."

16 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 D i s s e m e d l e m m e r mener at det må utvikles ulike verktøy og metoder som skolene skal kunne benytte. Den interne skolevurderingen skal være en viktig del i den enkelte skoles utviklingsarbeid. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understreke at det må være rom for lokale variasjoner for bl.a. å ta hensyn til skolens størrelse. D i s s e m e d l e m m e r mener at foreldrene skal trekkes med i den interne skolevurderingen ved den enkelte skole, og vil fremme forslag i tråd med dette: "Stortinget ber Regjeringen om å forskriftsfeste at foreldrene skal trekkes med i den skolebaserte vurderingen." D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at det har vært en utvikling mot en bedret rettssikkerhet for brukere og ansatte i norskopplæring når det gjelder spørsmål om kvalitet, ansettelse, ansvarsområder m.m. På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et uavhengig klageorgan for undervisningssektoren med tilhørende mandat, organisering og styringsfunksjon." 3.6 Høyre Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2001, bl.a. med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av enkelte kjerneområder. D i s s e m e d l e m m e r henviser til at utdannelse og forskning er et av de høyest prioriterte områder også i Høyres alternative budsjett for 2002, med en budsjettøkning på vel 800 mill. kroner til prioriterte formål innenfor utdannelse, forskning og kirkeformål. I tillegg vil Høyre øke bevilgningen til forskningsfondet med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen, slik at den totale økning blir 4 mrd. kroner. Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen, og gjentok derfor i sitt alternative opplegg forslaget om å øke grunnskolens undervisningstid med én uketime for 1.-7. klasse. Også for 2001 foreslo Høyre å styrke etterutdannelsen for lærere i grunnskolen og videregående skole, med til sammen 60 mill. kroner. Gjennom det alternative budsjettopplegget ville Høyre styrke private skoler og private høyskoler i forhold til Regjeringens forslag. Høyre ville også opprettholde støtten til bygging av privateide kirke- og skolebygg. Innenfor høyere utdannelse og forskning tok Høyres alternative budsjettopplegg sikte på å kombinere to viktige hensyn: behovet for å styrke forskningen og behovet for å gi universiteter og høyskoler mulighet til å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning i en tid med omstilling og nedbygging av kapasiteten. Høyre foreslo derfor å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 280 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Denne økningen retter opp Regjeringens kutt og gjør det mulig å videreføre det viktige omstillingsarbeidet. I tillegg ville Høyre styrke studiefinansieringen med 195 mill. kroner, bl.a. for å kunne rette opp Regjeringens kutt i gebyrstipend for norske studenter i utlandet og for folkehøgskoleelever. Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, vil d i s s e m e d l e m m e r måtte forholde seg til de vedtatte rammer for rammeområde 17. Siden de vedtatte rammer er mindre enn de rammer Høyre opprinnelig la til grunn for en sterkere satsing på utdannelse og forskning, blir det ikke mulig for d i s s e m e d l e m m e r å ta opp alle Høyres primærforslag i denne innstilling. Det henvises til nærmere omtale og forslag under de enkelte kapitler. D i s s e m e d l e m m e r tar i tillegg opp følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at det innføres karakterer i skriftlige fag fra 5. klasse i grunnskolen." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at det blir fritt skolevalg både i grunnskolen og videregående skole, samtidig som det fastholdes at elever i grunnskolen skal ha rett til plass ved nærskolen." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for driften av grunnskolen og videregående skoler, slik at en større del av pengene følger eleven etter stykkprisprinsippet. Offentlige og private utdannelsestilbud likestilles når det gjelder tilskudd til drift." 3.7 Sosialistisk Venstreparti Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Sosialistisk Venstreparti foreslo å sette bevilgningen til rammeområde 17 til 45 457 818 000 kroner, en økning på 2 123 000 000 kroner i forhold til Regjeringens sitt forslag. D e t t e m e d l e m registrerer at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har satt en langt lavere ramme. D e t t e m e d l e m tar til etterretning at partene i budsjettforliket ikke deler Sosialistisk Venstrepartis oppfatning om at det er nødvendig med en kraftig satsning på utdanning. D e t t e m e d l e m erkjenner at vi er på veg fra industrisamfunnet til det som kan beskrives som kunnskapssamfunnet. Sysselsettinga i industrien (og primærnæringene) har vært på veg ned i flere tiår, mens en stigende andel er tilsatt i tjenesteytende næringer. Handelen med tjenester over landegrensene øker også langt raskere enn handelen med varer. Den enkelte merker

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 17 overgangen i det daglige. Måten en kommuniserer på, handler varer og får utført tjenester på, er endret. Tilgangen på informasjon og kunnskap har vokst kraftig etter hvert som nye medier har kommet til. Alle kan lære langt mer enn før, men det er også blitt vanskeligere å orientere seg i strømmen av informasjon. Denne samfunnsendringen gjør at satsning på utdanning og kompetanseheving for alle er viktigere enn noensinne. D e t t e m e d l e m mener det må gjennomføres store forbedringer i innholdet i skolen og at det må brukes mer penger både til å stimulere endringsprosesser og til bedring av skolenes fysiske miljø. De som begynner på skolen i dag, skal være yrkesaktive i to-tre generasjoner framover. De må få en grunnutdanning som gjør dem egnet til å møte et samfunn i store endringer. Arbeidslivet vil etterspørre menneske som er sjølstendige, har initiativ og der de skapende evnene er stimulert. Samfunnet vil trenge mennesker som vil ta ansvar både for å utvikle og forsvare demokratiet, og som kan delta aktivt og spille på et bredt register. Den tradisjonelle skolen der en vektlegger å tilegne seg fakta som skal reproduseres, er ikke egnet til framtidas utfordringer. Vi trenger en skole der elevene lærer å tenke selv, samtidig som de kan samarbeide med andre. Elevene må ut fra klasserommet mens samfunnet rundt må inn i skolen. Det må utvikles nye og bedre måter å evaluere arbeidet på og alternative undervisningsformer må prøves ut og tas i bruk i hele skolen. Samtidig må det gjennomføres en kraftig opprustning av skolebygg og nytt skolemateriell som legger til grunn at nye opplærings- og arbeidsformer må utvikles og tas i bruk. Skolen må bli en spennende og utfordrende arbeidsplass både for elever og lærere. D e t t e m e d l e m mener at ungdomstrinnet trenger et særlig løft. I Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag viderefører vi kampanjen for opprusting av ungdomstrinnet. De viktigste tiltakene for å få til et løft for ungdomstrinnet er å redusere tallet på elever i klasser/grupper, å øke investeringene til datautstyr og IT-kompetanse, å forbedre det fysiske miljøet, å stimulere til økt mangfold gjennom alternative undervisningsformer og å øke bevilgningene til etterutdanning av lærerne. D e t t e m e d l e m viser til at årets tariffoppgjør ga lærergruppene et lønnsløft som var et nødvendig tiltak og et første steg for å sikre framtidig rekruttering. D e t t e m e d l e m viser til Innst. S. nr. 120 (2000-2001) (lærerrekrutteringsmeldingen) og Sosialistisk Venstrepartis forslag om et skikkelig lønnsløft som det viktigste tiltaket for å sikre skolen kvalifiserte lærere. Et lønnsløft for lærerne er en viktig del av Sosialistisk Venstrepartis satsning på ungdomstrinnet. D e t t e m e d l e m mener at alt undervisningsmateriell skal være gratis også i videregående skole. D e t t e m e d l e m viser til finansinnstillingen der vi foreslår et eget stipend øremerket undervisningsmateriell (skolebøker). D e t t e m e d l e m mener økningen i antall privatskoler er et alvorlig anslag mot en felles offentlig skole. Det beste forsvar for en felles offentlig skole er at denne skolen er på offensiven når det gjelder nye læringsformer, at den har økonomiske rammer som gir rom for utprøving av ulike arbeidsformer og at undervisningsmateriellet er oppdatert. D e t t e m e d l e m mener derfor at kampen mot privatskoler må føres som en kamp for en god og mangfoldig offentlig skole. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) om tilskott til private skoler. Sosialistisk Venstreparti fremmet der forslag sammen med Arbeiderpartiet om graderte tilskottssatser avhengig av om skolen er etablert som et faglig og pedagogisk alternativ. D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstreparti i budsjettinnstillingen har fulgt opp fellesforslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. D e t t e m e d l e m viser til at framtidas næringsliv og framtidas offentlige sektor blir resultat av de valg vi gjør i dag når det gjelder utdanning og forskning. Økte bevilgninger til forskning er for Sosialistisk Venstreparti et viktig satsningsområde. D e t t e m e d l e m viser til Innst. S nr. 110 (1999-2000) om forskning ved et tidsskille. Et flertall vedtok at de årlige forskningsbevilgningene skal være så høye at Norge når OECDs gjennomsnittsnivå i løpet av en femårsperiode. Bevilgningene for neste år er første året i opptrappingsplanen. D e t t e m e d l e m viser til at budsjettforliket ikke vil føre Norge særlig nærmere det vedtatte målet. D e t t e m e d l e m viser til at den årlige økningen i de offentlige bevilgningene til forskning må være på minst 1 mrd. om målet skal nås i 2005. Det er både et uheldig signal å gi og det skaper mistillit og frustrasjon når Stortinget ikke i budsjettet følger opp de vedtatte målene i innstillingen. D e t t e m e d l e m beklager derfor at flertallet ikke viser vilje til å ta på alvor lovnadene i Innst. S. nr. 100 (1999-2000). D e t t e m e d l e m minner om at den forskningen som blir utført i dag legger grunnlaget for utvikling av nye produkter i framtida, for reorganisering av institusjoner og virksomheter og for bedre kvalitet på varer og tjenester. Det er FoU-innsatsen både i bedrifter og i regi av det offentlige som legger grunnlaget for den verdiskapning kommende generasjoner skal leve av. 4. MERKNADER TIL BUDSJETTKAPIT- LER PÅ UTDANNINGSOMRÅDET Når det gjelder kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag. 4.1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet - administrasjon Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Læringssenteret, statens utdanningskontorer, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), samisk utdanningsadministrasjon, og tilskudd til trossamfunn m.v. Tilskudd

18 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 til privateide skole- og kirkebygg foreslås avviklet, jf. kap. 210. Kap. 200 Kirke, utdannings-, og forskningsdepartementet Departementet foreslår en bevilgning på kr 149 862 000 under dette kapitlet. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene er overført til kap. 234. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti o g V e n s t r e, viser til den dårlige valgoppslutningen blant unge mennesker ved lokalvalg og stortingsvalg de senere år. F l e r t a l l e t ønsker en økt satsning i den videregående opplæring på arbeid som fokuserer på demokrati og deltagelse, for å bevisstgjøre ungdom om deres muligheter for innflytelse og medvirkning i samfunnet. F l e r t a l l e t mener at det er viktig at ikke tilliten til demokrati svekkes. Unge må oppfordres til å påvirke beslutninger som berører en selv og egen hverdag. F l e r t a l l e t foreslår derfor å bevilge 0,5 mill. kroner over post 1 til elevorganisert demokratiarbeid i den videregående skole. a r t i e t har merket seg at post 1 er redusert i forhold til budsjettet for 2000. Dette skyldes utelukkende flytting av oppgaver fra departementet til det nye læringssenteret, og er derfor ikke utslag av vårt ønske om effektivisering. D i s s e m e d l e m m e r ser klart muligheten for en effektivisering og forenkling i dette store administrative apparat. På bakgrunn av ovennevnte vil det ikke medføre risiko for kvalitetsforringelse av tilbudet til verken kirken, utdanningen eller forskningen, dersom en foretar en forenkling av de administrative rutiner som innebærer en effektivisering på 8 pst., slik d i s s e m e d l e m m e r foreslår. Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det fortsatt er rom for effektivisering av departementets virksomhet, og vil redusere post 1 med 5 mill. kroner. K o m i t e e n viser til at departementet har bidratt i finansieringen av Teknotekets omreisende realfagsprogram "Science Circus". K o m i t e e n mener dette er et positivt og viktig bidrag for å stimulere interessen for realfag. Kap. 202 Læringssenteret Departementet foreslår en bevilgning på kr 111 609 000. Det nye kapitlet er finansiert gjennom overføringer av oppgaver og midler fra andre kapitler. K o m i t e e n har merket seg at Læringssenteret er opprettet med virkning fra 1. september 2000. Nasjonalt læremiddelsenter og Eksamenssekretariatet ved Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus er innlemmet i Læringssenteret fra samme dato. Læringssenteret skal i hovedsak ha evaluerings- og utviklingsfunksjoner i tilknytning til grunnskolen og videregående opplæring. I tillegg har Læringssenteret forvaltningsansvar bl.a. for gjennomføring av avgangsprøver/sentralt gitte prøver. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e, viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 2 mill. kroner. a r t i e t viser til behandlingen av St.meld. nr. 28 (1999-2000) der det ble fattet vedtak om opprettelse av Læringssenteret. Det er ikke formulert klare mål for senterets drift, fremtidsrettede ikke-definerte tiltak. D i s s e m e d l e m m e r finner det lite hensiktsmessig å bevilge totalt 111 mill. kroner til en ikke-definert drift. Det stilles derfor berettiget spørsmål om ikke deler av disse midlene bør overføres til kvalitativ forskning med sikte på å definere mål og tiltak for kvalitativ utvikling av den norske opplæringen. På bakgrunn av forannevnte vil d i s s e m e d l e m m e r redusere post 1 med 31,6 mill. kroner hvor 20 mill. kroner benyttes til utforming av en felles forståelse av kvalitetsmål og gjennomføring av disse i skolen. Forskningsmidlene forutsettes styrt av Universitet i Oslo. Disse midlene må sees i sammenheng med bevilgning som kan overføres på kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen, post 21 Særskilte driftsutgifter og Tilsagnsfullmakt, vedtak III nr. 6. Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen til Læringssenteret med 10 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r minner om at Stortinget har opphevet godkjennelsesordningen for lærebøker, og at Læringssenteret derved er avlastet en omkostningskrevende arbeidsoppgave. D i s s e m e d l e m - m e r henviser også til at Høyre stemte imot opprettelsen av Læringssenteret, jf. Innst. S. nr. 156 (1999-2000). Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i fremmer forslag i samsvar med departementets tilråding. Læringssenteret ble opprettet som en konsekvens av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 214 (1998-1999) Mot rikare mål. Senteret har fått tillagt en sentral rolle som initiativtaker og koordinator når det gjelder utviklingsarbeid i skolen. Det blir derfor et galt signal når en allerede ved oppstarten av senteret reduserer departementets forslag til bevilgning. Kap. 203 Statens utdanningskontorer Departementet foreslår en bevilgning på kr 115 601 000 under dette kapitlet, jf. også kap. 202. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e, viser til budsjettfor-

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 19 liket. F l e r t a l l e t foreslår å redusere bevilgningen over post 1 med 6 mill. kroner. a r t i e t viser til sine tidligere forslag om et fritt og uavhengig klageorgan for undervisningssektoren. Dette vil være en viktig forbedring av rettssikkerheten for brukere og ansatte. Når flertallet velger å gå imot innføring av et slikt organ, blir en prisgitt de organer som nå til en viss grad ivaretar enkelte deler av dette. På en slik bakgrunn er det betenkelig at det fra de andre partiene i komiteen foreslås betydelige kutt i bevilgningene til statens utdanningskontorer. Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen til statens utdanningskontorer med 20 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener at utdanningskontorenes oppgaver bør avgrenses og i hovedsak konsentreres om oppgaver tilknyttet grunnskolen. Ansvaret for resultatoppfølging og nasjonal kontroll med kvalitet i skolen bør etter Høyres mening ligge hos et uavhengig skoletilsyn, slik Høyre - sammen med Fremskrittspartiet, foreslo i Innst. S. nr. 119 (1999-2000). Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til at etter opprettelse av Læringssenteret vil en del utviklingsoppgaver i Statens utdanningskontorer bli overført til senteret. D e t t e m e d l e m foreslår derfor at post 1 reduseres med 5 mill. kroner. Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen Departementet foreslår en bevilgning på kr 5 169 000 under dette kapitlet. K o m i t e e n slutter seg til proposisjonen. Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon Departementet foreslår en bevilgning på kr 27 954 000 under dette kapitlet, som er økt mot tilsvarende reduksjon av kap. 202 og 243. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e, viser til budsjettavtalen mellom partiene og reduserer post 50 med 2 mill. kroner. a r t i e t ser behovet for å opprettholde en viss produksjon av samisk læremateriell så lenge L 97 på Samisk er i funksjon for dette området. D i s s e m e d l e m m e r ser det ikke nødvendig at Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet gir tilskudd til drift av Sametinget, og foreslår å redusere post 50 med 17 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til flertallets forslag om å redusere post 50 med 2 mill. kroner. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i tar til etterretning at partene i budsjettforliket mener post 50 kan reduseres med 2 mill. kroner. D e t t e m e d l e m foreslår derfor samme reduksjon. Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg Departementet foreslår en bevilgning på kr 107 767 000 under dette kapitlet. Økning i det regelstyrte tilskuddet til trossamfunn m.m. skyldes økt aktivitet. Tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg foreslås avviklet. K o m i t e e n har merket seg at de årlige tilskuddene til Norges Frikirkeråd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er slått sammen til en post (ny post 76). K o m i t e e n mener det er ønskelig å synliggjøre forskjellene mellom disse organisasjonene, og mener at tilskuddene til de to rådene fortsatt gis på to separate poster, med samme innbyrdes fordeling av det foreslåtte beløp som i inneværende budsjettår. K o m i - t e e n forutsetter at departementet foretar den nødvendige tekniske tilpasnning av dette. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser videre til merknader under kap. 294, og foreslår å opprette en ny post 77 Norges Kristne Råd som bevilges med 0,8 mill. kroner. Privateide bygg Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) hvor det er enighet om å opprettholde tilskuddsordningen til privateide skole- og kirkebygg. D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn foreslå at post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg bevilges med 7 mill. kroner. artiet og Høyre minner om at Fremskrittspartiet og Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) bad departementet om å vurdere en økning av tilskuddssatsene for private skolebygg. Denne anmodningen er ikke blitt mindre aktuell i år. a r t i e t har merket seg at Regjeringen har foreslått å kutte samtlige midler til finansiering av bygg til godkjente private skoler. Dette er etter d i s s e m e d l e m - m e r s syn en markant inndragning av midler og derigjennom en vanskeliggjøring av vårt mål om likeverdig opplæring for alle barn uavhengig av forel-

20 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 drenes inntekt og formuesforhold. D i s s e m e d l e m - m e r foreslår derfor å opprettholde bevilgningen på post 75 med 15 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Høyre er forbauset over at Regjeringen - uten noen begrunnelse - foreslår å fjerne tilskuddsordningen for privateide skole- og kirkebygg fra og med budsjettet for 2001. D i s s e m e d l e m m e r mener at det fortsatt er behov for denne tilskuddsordningen, og vil bevilge 12 mill. kroner på post 75. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i merker seg at tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg foreslås avviklet. I budsjettforliket er det foreslått en bevilgning på 7 mill. kroner. D e t t e m e d l e m er enig med departementet og foreslår at tilskuddet avvikles. 4.2 Grunnskolen Programkategori 07.20 Grunnskolen omfatter særlige tiltak utenom den vanlige finansieringen av grunnskolen gjennom rammetilskudd og andre inntekter til kommunene. Tilskuddene gjelder bl.a. skolefritidsordninger, det samiske utdanningsområdet, opplæring for språklige minoriteter, overslagsbevilgning til kommunale musikk- og kulturskoler, kvalitets- og kompetanseutvikling m.v. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 305 956 000 under dette kapitlet. De øremerkede tilskuddene til skolefritidsordningen skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra høsten 2001, jf. vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomien 2001. Departementet vil se nærmere på Lunde-utvalgets forslag om å endre tilskuddsordningen til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring fra 2001/02 samtidig som øremerking opprettholdes. Samme utvalget har foreslått å legge tilskuddet til leirskoleopplæring inn i rammetilskuddet til kommunene. Departementet følger denne anbefalingen, men vil ikke foreslå tilsvarende innlemming av de kommunale musikk- og kulturskolene nå. Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti o g V e n s t r e, vil peike på at leirskuleundervisning lagt til faste leirskulestader har utvikla seg over mange år til å bli eit fagleg og sosialt godt opplegg for skuleelevane. Her får elevane oppleve nye, spanande miljø, nye undervisningsformer og nye måtar å vera saman med medelevar og lærarar. Krav til lærarkompetanse og undervisningsopplegg sikrar kvaliteten på undervisninga på leirskulestadene. Vertskommunane tilset, har arbeidsgjevaransvaret og lønar lærarane på leirskulestaden. Når vertskommunane tek eit slikt ansvar for undervisning av elevar tilhøyrande andre kommunar, er det ut ifrå ein tryggleik om at brukarkommunane refunderer lærarløna. Ved bortfall av øyremerkinga av løn til leirskulelærarane, vil denne tryggleiken falle bort. F l e i r t a l e t meiner at leirskuleopphald er eit viktig bidrag til ein god heilskapsutvikling for elevane. F l e i r t a l e t syner til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) der komiteen sa: "Stortinget ber Regjeringen sette ned et representativt utvalg som skal gjennomgå tilskuddsordningene for leirskoler, musikk- og kulturskoler, samt opplæring innenfor kriminalomsorgen, for å sikre forutsigbare og trygge rammevilkår for disse, og med sikte på å legge fram forslag om endringer våren 2000". F l e i r t a l e t er samd i prinsippet om at statstilskottet til lønn for lærarar på leirskule, bør inngå i rammetilskotet, men vil peike på at ei innlemming av tilskotet utan å sikre leirskuleundervisninga på annan måte, ikkje gjev den tryggleiken som Stortinget føresette. F l e i r t a l e t syner til forsøket med rammefinansiering av øyremerka tilskot for 20 kommunar, og går inn for at statstilskotet til leirskuleopplæring framleis blir øyremerka inntil forsøket er sluttført og evaluert, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) frå finansministeren. F l e i r t a l e t ber om at Regjeringa etter evalueringa legg fram for Stortinget forslag om korleis leirskuleordninga kan sikrast gjennom regelverk eller på annan måte. Et flertall, medlemmene fra Arbeiderp a r t i e t o g H ø y r e, viser til proposisjonen, hvor Regjeringen redegjør for skolenedleggelser og grendeskoler. Regjeringen vil komme tilbake til dette temaet i Kommuneøkonomiproposisjonen. D e t t e f l e r t a l l e t legger vekt på det lokale selvstyret. Grendeskoler, skolenedleggelser og livskraftige lokalmiljø må sees i sammenheng med kommunenes selvstyre. artiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at et samlet Storting i juni vedtok å be Regjeringen legge fram en sak som drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggelser, med spesielt fokus på grendeskolenes rolle for livskraftige lokalmiljø. D i s s e m e d l e m m e r understreker viktigheten av dette, og forutsetter at en slik sak fremlegges for Stortinget i løpet av våren 2001. Skolefritidsordninger (post 63) Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti o g V e n s t r e, slutter seg til proposisjonen.

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 21 a r t i e t ser skolefritidsordningen som et positivt bidrag for mange foreldre i travel hverdag. Vi viser i den anledning til Frikommuneforsøkene hvor skolefritidsordningen oppstod på bakgrunn av foreldrenes behov for barnepass. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning bør skolefritidsordningene gjøres om til selvstyrte enheter basert på brukernes behov for tjenester, og unntas fra offentlige reguleringer og inngrep som vi kjenner det fra barnehagene. Ved en slik definering kan dette tilbudet gjøres selvfinansierende. Det statlige tilskuddet slik det er foreslått av Regjeringen tilsvarer ca. kr 166 pr. barn pr. måned i de angjeldende klassetrinn. Denne summen burde ikke være uoverkommelig å spare inn dersom forholdene legges til rette slik d i s s e m e d l e m m e r har beskrevet over. D i s s e m e d l e m m e r anser det som mest hensiktsmessig å legge finansieringen av SFO inn i det ordinære rammetilskuddet til kommunene (200 mill. kroner fra post 63). Dette gir en større handlefrihet og fleksibilitet i forhold til de lokale behov. Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre vil opprettholde statsstøtten til skolefritidstilbud for seksåringer og for funksjonshemmede elever, mens statsstøtten for øvrig bør trappes ned med sikte på avvikling. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at post 63 reduseres med 150 mill. kroner. Leirskoler (post 66) Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e, viser til budsjettavtalen og gjeninnfører tilskuddet til leirskoler med 29 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser til innledende merknader ovenfor og til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) fra finanskomiteen. a r t i e t viser til sine innledende merknader ovenfor. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at leirskoleundervisning kan være et viktig bidrag til opplæringen dersom tilbudet utformes som en naturlig forlengelse for de fagområder som omtales i læreplanen. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn, er fortsatt leirskoleopphold generelt knyttet opp til betydelige kostnader for den enkelte elev og dennes familie. Dette vil fremstå som problematisk dersom en ønsker en felles rett til grunnopplæring uavhengig av familiens økonomi. D i s s e m e d - l e m m e r vil videre påpeke at det økonomiske aspekt medfører at leirskoleoppholdet fremstår som valgfritt spesielt fordi loven krever dette, jf. "gratisprinsippet" i opplæringsloven. D i s s e m e d l e m m e r ser det som spesielt viktig at grunnskoleopplæringen ivaretar også de barn som har et særlig behov, blant annet begrunnet ut fra funksjonshemninger. På denne bakgrunn fremstår det som maktpåliggende å sikre at spesielt blinde og svaksynte elever får et leirskoletilbud tilpasset deres særskilte behov. Fordi et slikt tilbud vil være ressurskrevende, foreslår d i s s e m e d l e m m e r en ekstra øremerket satsing på 1,4 mill. kroner, jf. ny post 72. Komiteenes medlemmer fra Høyre minner om at Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet i innstillingen om kommuneøkonomien 2001 (jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000)) fremmet forslag om at "Tilskudd til lønn og leirskoleopphold innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2000-2001". D i s s e m e d - l e m m e r opprettholder Regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til sitt budsjettforslag og foreslår 29 mill. kroner til leirskolene. Kommunale musikk- og kulturskoler (post 67) K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at det såkalte Eikemo-utvalget allerede sommeren 1999 avgav utredningen "Kulturskolen - kunststykket i kommunenes satsing for et rikere lokalmiljø", og ber om at en sak på grunnlag av denne utredningen legges frem for Stortinget til behandling. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t har merket seg at det såkalte Eikemoutvalget sommeren 1999 avga utredningen "Kulturskolen - kunststykket i kommunenes satsing for et rikere lokalmiljø". D i s s e m e d l e m m e r viser til at opplæringsloven pålegger alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å styrke det lokale selvstyret og mener de fleste forslagene fra Eikemo-utvalget er innspill til kommunene. De forslagene i Eikemoutvalget som eventuelt skal følges opp på statlig nivå, ber d i s s e m e d l e m - m e r om at blir lagt fram for Stortinget på egnet måte, for eksempel i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2001 og statsbudsjettet for 2002. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti o g V e n s t r e, viser til at Regjeringen foreslår en ny kultursatsing som også knyttes an til skoleverket. Dette gjelder "Den kulturelle skolesekken". Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener der er viktig å gi kulturskolene en aktiv rolle i dette prosjektet, og gjøre dem til en sentral samarbeidspartner. Etter komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t s syn kan de kommunale musikk- og kulturskolene være et tilbud med stor nytte for den enkelte elev. Imidlertid er dette ikke et tilbud beregnet på alle barn, men kun en mindre gruppe spesielt inter-

22 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 esserte. Så lenge musikk og kultur ikke ansees å være av avgjørende betydning for alle og dermed ikke er innført som eget fag i L97, kan d i s s e m e d l e m m e r ikke akseptere at dette er en offentlig primæroppgave. D i s s e m e d l e m m e r reduserer post 67 med full halvårseffekt for nødvendig omorganisering (83,5 mill. kroner). Videre fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem de nødvendige endringer i lov om opplæring slik at musikk- og kulturundervisningen organiseres ut fra skolens og brukernes behov og ikke med utgangspunkt i kulturlivets egne ønsker." D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader ovenfor, og ser det som lite hensiktsmessig å bevilge ytterligere til stimuleringstiltak for et tilbud som må endres vesentlig for å tilpasses den generelle opplæringen av alle barn. På bakgrunn av dette fjernes hele bevilgningen over post 70 på 7 095 000 kroner. Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at timesatsen til musikk- og kulturskolene har stått uforandret siden 1991, og ber departementet fremme forslag om en justering av timesatsen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag om justering av timesatsen for musikk- og kulturskoler i Revidert nasjonalbudsjett 2001." Andre tiltak og poster a r t i e t har merket seg at post 1 inneholder midler til spesielle tiltak for utvikling i virkemiddelpakken for Nord-Norge. En slik forfordeling av utviklingsmidler til geografiske områder er neppe regningssvarende over tid. Disse medlemmer går derfor inn for et kutt i post 1 på 2 mill. kroner i dette tilskuddet. D i s s e m e d l e m m e r viser til kap. 228 post 21 hvor det er avsatt betydelige beløp til utviklingstiltak i grunnskolen. På bakgrunn av denne store generelle satsingen ser ikke d i s s e m e d l e m m e r behov for å opprettholde ekstraordinære ordninger for Nord-Norge spesielt. Det må være en forutsetning at alle kan nyte godt av midlene under kap. 228 post 21. D i s s e m e d - l e m m e r s reduksjon av post 60 på 9 mill. kroner tilsvarer full halvårseffekt. Disse medlemmer anser finsk som annetspråk som mulig å inkorporere i den ordinære undervisning i de områder der dette er naturlig, jf. R97. Hoveddelen av midlene avsatt på denne posten tenkes av Regjeringen brukt til å gi lærerne opplæring i finsk. I disse geografiske områdene hvor dette skal gjennomføres er det fullt ut mulig å ansette lokale krefter med den nødvendige kompetanse i finsk språk. D i s s e m e d l e m m e r reduserer derfor post 64 med full halvårseffekt (3 mill. kroner) for å gi tid til nødvendige omorganiseringer. Denne undervisningen bør ikke gå inn under sysselsettingstiltak i skolen. Det forutsettes videre av d i s s e m e d l e m m e r at det forventes et mindre antall nye fremmedspråklige enn tidligere. D i s s e m e d l e m m e r vil redusere tilskuddet til morsmålsopplæring over post 65 med 210 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til nyere forskning som fastslår at så mye som inntil 20 pst. av barn som kommer ut av den kommunale 10-årige grunnskolen, mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at opplæringen og oppfølgingen av elever med dysleksi og dyskalkuli er mangelfull. I et moderne velferdssamfunn og etter opplæringslova har disse elevene krav på spesielt tilrettelagt undervisning. D i s s e m e d l e m m e r vil avsette 10 mill. kroner over en ny post 69 Tilskudd for særskilte grupper berørt av dysleksi, dyskalkuli, funksjonell analfabetisme m.m., for å ivareta disse elevers lovfestede rett. D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at barn får en mulighet til å gjennomføre den nødvendige opplæring uten at dette skal medføre urimelig fare eller at store deler av barns tid for utvikling skal gå med til transport mellom hjem og skole. De bevilgede midler er ment brukt til å opprettholde nedleggingstruede grendeskoler der de ovenfor nevnte forhold er av betydning. Midlene, 25 mill. kroner, vil være nødvendige frem til foreldrene gis mulighet til å få godkjent oppretting av for eksempel private skoler som et alternativ. Midlene er bevilget over ny post 71 Tilskudd for opprettholdelse av skoler i områder med særskilte behov i forbindelse med rasfarlige skoleveier, uheldig lange transportetapper m.m. Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat Departementet foreslår en bevilgning på kr 48 979 000 under dette kapitlet. K o m i t e e n slutter seg til proposisjonen. Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen Departementet foreslår en bevilgning på kr 291 873 000 under dette kapitlet. K o m i t e e n viser til Stortingets behandling 18. mai 2000 av kirke-, utdannings- og forskningsministerens utdanningspolitiske redegjørelse 4. mai 2000. Stortinget gjorde følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen som grunnlag for en diskusjon legge fram en egen sak om de viktigste organisatoriske og pedagogiske utviklingsprosjekter som er i gang i skolen (grunnskolen og videregående skole)."

Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 23 K o m i t e e n viser til at det i proposisjonen er en generell omtale av diverse prosjekter som er initiert. K o m i t e e n mener det er viktig å få en samlet oversikt over skoleutviklingsarbeidet, og at Stortinget får en orientering 1. halvår 2001 om iverksatte utviklingstiltak og strategier for det videre arbeid. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e, viser til budsjettavtalen der disse partier går inn for å øke post 21 med 25 mill. kroner til en ytterligere styrking av ungdomstrinnet. De økte midlene skal tilfalle kompetanseutvikling for lærere bl.a. gjennom en hospiteringsordning i næringsliv m.v. Dette vil være et godt tiltak for lærerne, som vil komme elevene til gode, ikke minst i forhold til senere studie- og yrkesvalg. F l e r t a l l e t overfører 0,5 mill. kroner fra øvrige formål under post 21 til kap. 229 post 70 i støtte til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. F l e r t a l l e t øker på denne bakgrunn kapitlet med 24,5 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at mange unge velger yrker ut fra tradisjonelle kjønnsroller, til tross for informasjon og holdningsskapende tiltak. I arbeidet med å finne tiltak som kan skape et mer likestilt arbeidsmarked, er det viktig å gi unge innsikt i andre yrker enn de tradisjonelle. På denne bakgrunn mener d i s s e m e d l e m m e r at departementet bør oppmuntre til forsøk med "utradisjonelle arbeidsuker" på ungdomstrinnet der jenter arbeider i tekniske yrker og guttene arbeider innen helse- og sosialfag. a r t i e t mener at det å øke kvaliteten på den undervisning som gis i Norge må løses på flere områder. Ikke minst er fokusering på kvalitet fremfor organisatoriske rammetiltak viktig. En av de konkrete måter å øke kvaliteten på, er å gi mulighet for økt etter- og videreutdanning for lærerne. Dagens økonomiske prioriteringer gir ikke muligheter for denne nødvendige faglige oppdatering. En økt videre- og etterutdanning vil gi et bedre tilbud til elevene både fordi læreren får oppdatert kunnskap og fordi en vil føle at den formidling som gjøres er av bedre kvalitet. En skal heller ikke se bort fra at en sterkere satsing på nettopp dette vil gjøre det enklere å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i undervisningssektoren. D i s s e m e d l e m m e r ser det som nødvendig å øremerke 40 mill. kroner til dette formålet. Komiteens medlemmer fra Høyre mener at lærernes kompetanse er av meget stor betydning for kvalitetsutviklingen i grunnskolen. Høyre mener at det fortsatt er nødvendig å styrke lærernes muligheter til etterutdannelse, og vil øke post 21 med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det er bred enighet om nødvendigheten av å styrke ungdomstrinnet. D i s s e m e d l e m m e r minner om at Høyre i Dokument nr. 8:7 (1999-2000) fremmet tre konkrete forslag for å gjøre ungdomsskolen mer meningsfull for elevene - gjennom en sterkere satsing på mangfold, valgfrihet og individuell tilpasning. Disse konkrete forslagene er etter d i s s e m e d l e m m e r s mening fortsatt aktuelle og nødvendige. D i s s e m e d l e m - m e r tar derfor opp følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget om omorganisering av grunnskolens ungdomstrinn, med sikte på å gi elevene gradvis større valgfrihet og større mulighet for faglig fordypning." "Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene til opplæringsloven slik at valgfag kan telle med ved beregning av konkurransepoeng i forbindelse med opptak til videregående opplæring." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kompetansekravene for lærere i grunnskolens ungdomstrinn slik at lærere som underviser i teorifag skal ha minst ett års faglig fordypning i faget." Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i merker seg at i budsjettavtalen er bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnskolen økt med 25 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til sine generelle merknader der det understrekes at det må gjennomføres store forbedringer når det gjelder innholdet i skolen. D e t t e m e d l e m forslår at det under dette kapitlet avsettes 270 mill. kroner. Bevilgningen fordeles slik at 150 mill. kroner øremerkes stimuleringstiltak. Kommuner og skoler som prøver ut nye måter å organisere skolen og læringsmiljøet på, skal etter søknad få støtte til ulike prosjekter. De resterende 120 mill. kroner fordeles med 50 mill. kroner til etterutdanning/kompetanseheving for undervisningspersonalet og 70 mill. kroner til kjøp av PC-utstyr til personalet og et forsøk med PC-er til elever i Sogn og Fjordane. Kap. 229 Andre formål i grunnskolen Departementet foreslår en bevilgning på kr 603 342 000 under dette kapitlet. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket. F l e r t a l l e t foreslår å redusere bevilgningen over post 62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, med 25 mill. kroner. K o m i t e e n går inn for at Stiftelsen Arkivet får en støtte på 0,5 mill. kroner over post 70.

24 Budsjett-innst. S. nr. 12-2000-2001 Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti o g V e n s t r e, ser positivt på den virksomheten Stiftelsen Arkivet driver. Det er f l e r t a l l e t s oppfatning at dette arbeidet kan komme skolen til gode på en god måte. Holdningsdannende arbeid for menneskerettigheter, frihet og fred er mer nødvendig enn noen gang tidligere. Arbeid mot diskriminering, vold og kriminalitet har høy prioritet. I slike sammenhenger kan Stiftelsen Arkivet spille en viktig rolle, gjerne i samarbeid med Villa Grande og Falstadsenteret. F l e r t a l l e t vil be Regjeringen vurdere i neste års budsjett på hvilket departements budsjett Stiftelsen Arkivet skal få statsstøtte. artiet, Høyre og Sosialistisk Venstrep a r t i støtter flertallets forslag om å bevilge 0,5 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. D i s s e m e d l e m m e r mener allikevel at det kan diskuteres om støtte til denne institusjonen bør gis over en post som spesielt gjelder formål i grunnskolen. Stiftelsens formål er ikke primært undervisning, og evt. fremtidig fast statsstøtte bør derfor bevilges over Kulturdepartementets budsjett for museums- og arkivformål. artiet, Høyre og Sosialistisk Venstrep a r t i viser til at flere store bykommuner har gjort beregninger som viser at de ikke har fått full kompensasjon for investeringskostnadene med grunnskolereformen. Det er fortsatt uenighet mellom enkelte kommuner og staten. D i s s e m e d l e m m e r mener det vil være riktig at Stortinget får ta stilling til saken. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om kompensasjon til kommunene for investeringene knyttet til Reform-97, med særlig vekt på de pågående tvistene med enkelte kommuner." a r t i e t ser med bekymring på flertallets forslag om å utsette kommunenes kompensasjon for bruk av midlertidige lokaler. Dette vil medføre problemer for enkelte kommuner for neste år. At flertallet lover at disse midlene skal gis neste år må sees på bakgrunn av disse partienes behandling av budsjettet i fjor. D i s s e m e d l e m m e r viser til at skolene i Norge er i mange tilfeller i en elendig forfatning. Et stort antall er ikke godkjente etter reglene i forskriften om Helse, miljø og sikkerhet. Det er urimelig at barn og ansatte skal måtte oppholde seg i helseskadelige miljøer. D i s s e m e d l e m m e r ser at vedlikehold av skolebygninger i utgangspunktet er en kommunal oppgave. Det betyr at Stortinget skal være tilbakeholdne med å gripe direkte inn i spørsmålet. Når d i s s e m e d l e m m e r velger å foreslå en ekstra pott for at kommunene skal oppfylle sine forpliktelser om at skoler og lignende må tilfredsstille enkelte minimumskrav, skyldes dette utelukkende at faktum viser at noe ekstraordinært må gjøres for å få dette ordnet. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor sette av 150,444 mill. kroner over ny post 65 Tiltak for helse, miljø og sikkerhet til dette ekstraordinære tiltaket. Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen i budsjettproposisjonen gir uttrykk for at man vil komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2001, hvis det viser seg at bevilgningen under post 62 ikke er tilstrekkelig. D i s s e m e d l e m - m e r ser derfor ingen grunn til å redusere den foreslåtte bevilgning, og opprettholder forslaget om å bevilge 40 mill. kroner på post 62. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i merker seg at partene i budsjettforliket reduserer bevilgningen over post 62 med 25 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til at departementet i proposisjonen skriver: "Regjeringa vil koma attende i Revidert nasjonalbudsjett for 2001, dersom det viser seg at løyvinga på posten ikkje er tilstrekkeleg." D e t t e m e d l e m merker seg at forliket mener at 62,5 pst. reduksjon på posten er forsvarlig. D e t t e m e d l e m forutsetter at dette bygger på nye opplysninger om leiebehov. D e t t e m e d l e m har ikke tilsvarende opplysninger og kan derfor ikke redusere bevilgningen. 4.3 Videregående opplæring Programkategori 07.30 Videregående opplæring omfatter statlige øremerkede tilskudd utenom overføringene til fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder bl.a. landslinjer, ekstra opplæring for ulike grupper, teknisk undervisningsutstyr, lærebedrifter, etterutdanning, forsøk og kvalitetssikring, utlånsordninger for lærebøker, lærings- og oppvekstmiljø. K o m i t e e n viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) der komiteen understreket at utveksling av elever er viktig i et utdannings- og kulturperspektiv. K o m i t e e n ba departementet komme tilbake til Stortinget med et opplegg for finansiering slik at den norsk-russiske videregående skolen i Moskva kan føres videre. Departementet konkluderer i proposisjonen med at staten ikke kan gi støtte til drifta av skolen. K o m i t e e n viser til at prosjektperioden nå er over. Videre drift av samarbeidsprosjektet er avhengig av at det på norsk side finnes vilje til å delfinansiere videre drift. K o m i t e e n vil understreke behovet for å sikre at norsk russisk videregående skole blir et reelt tilbud til alle elever som velger russisk i Norge.