Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet



Like dokumenter
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017.

RAMMEVERK for grunnleggende ferdigheter. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Læreplan i fremmedspråk

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Tyngdekraft og luftmotstand

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Årsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Lokal læreplan i fremmedspråk

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

REVIDERT LÆREPLAN I ENGELSK 2013

Matematisk kompetanse

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Læreplan i norsk - kompetansemål

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Årsplan, 8. trinn,

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Fagplan for norsk 8. trinn

Design/redesign våren Faglærer: Linda Stangenes

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Transkript:

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. januar 2012 1

Innhold Innhold 1. Innledning... 1. Innledning... 34 2. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter... 2. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter... 45 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet... 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet... 56 2.2 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet... 2.2 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet... 8 2.3 kunne lese som grunnleggende ferdighet...10 2.3 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet...10 2.4 kunne regne som grunnleggende ferdighet...12 2.4 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet...12 2.5 kunne skrive som grunnleggende ferdighet...14 2.5 Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet...14 2 Utdanningsdirektoratet 2012 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

1. Innledning 1. Innledning Til grunn for rammeverket ligger St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, Innst. S. Til nr. grunn 268 (2003-2004): for rammeverket Innstilling ligger fra St.meld. Kirke-, nr. utdannings- 30 (2003-2004) forskningskomiteen Kultur læring, om Innst. Kultur S. for nr. læring 268 (2003-2004): Stortingets Innstilling behandling fra Kirke-, av denne utdannings- innstillingen. forskningskomiteen om Kultur for læring Stortingets behandling av denne innstillingen. Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Rammeverket for skal å bistå brukes i arbeidet av læreplangrupper med å utvikle som revidere er oppnevnt læreplaner av Utdanningsdirektoratet for å for bistå Kunnskapsløftet i arbeidet med (LK06). å utvikle revidere læreplaner for fag i for fag i Læreplanverket Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 3 3 Utdanningsdirektoratet 2012 4 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

2. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene ferdigheter, muntlige ferdigheter, kunne lese, kunne regne kunne skrive. ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne å kunne skrive. Hva er grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet? Hva er grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring utvikling skole, arbeid samfunnsliv. Ferdighetene er forutsetninger for læring utvikling i skole, arbeid samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring alle fag samtidig en forutsetning for at eleven skal avgjørende redskaper for læring i alle fag samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. kunne vise sin kompetanse. hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til utvikle elevenes kompetanse faget, hvordan disse ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte varierende Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte i varierende grad læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått faget, hvilken grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, hvilken funksjon de har som en del av kompetansen faget. funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter? Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon beskriver prresjonen fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon beskriver prresjonen i hver av dem på fem nivåer. Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, det skal hver av dem på fem nivåer. Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, det skal brukes som verktøy referanse for utvikle revidere læreplaner for fag Læreplanverket for Kunnskapsløftet bidra til synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra brukes som verktøy referanse for å utvikle revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet bidra til å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene ut fra fagenes egenart formål. fagenes egenart formål. tilknytning til definisjoner av de fem ferdighetene er det utviklet matriser som I tilknytning til definisjoner av de fem ferdighetene er det utviklet matriser som konkretiserer prresjonen ferdighetene. Matrisene er beskrevet på nivåer ikke på konkretiserer prresjonen i ferdighetene. Matrisene er beskrevet på nivåer ikke på trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk fagene. Cellene matrisene beskriver trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk i fagene. Cellene i matrisene beskriver hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder bruke ferdigheter, hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder å bruke ferdigheter, muntlige ferdigheter kunne lese, kunne regne kunne skrive. muntlige ferdigheter å kunne lese, å kunne regne å kunne skrive. Hvordan skal Rammeverk for grunnleggende ferdigheter brukes? Hvordan skal Rammeverk for grunnleggende ferdigheter brukes? Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for bistå arbeidet med utvikle revidere læreplaner LK06. Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle revidere læreplaner i LK06. Definisjoner prresjonsbeskrivelser rammeverket skal nedfelles reflekteres Definisjoner prresjonsbeskrivelser i rammeverket skal nedfelles reflekteres i læreplaner for fag. Når læreplangruppene skal beskrive grunnleggende ferdigheter det læreplaner for fag. Når læreplangruppene skal beskrive grunnleggende ferdigheter i det enkelte fag formulere kompetansemål med integrerte ferdigheter, skal definisjoner enkelte fag formulere kompetansemål med integrerte ferdigheter, skal definisjoner matriser fra rammeverket ligge til grunn, de skal tilpasses fagets egenart formål. matriser fra rammeverket ligge til grunn, de skal tilpasses fagets egenart formål. Det vil si at den enkelte læreplangruppe må vurdere hvilke celler de ulike matrisene Det vil si at den enkelte læreplangruppe må vurdere hvilke celler i de ulike matrisene som skal integreres, hvordan dette skal formuleres læreplanen. som skal integreres, hvordan dette skal formuleres i læreplanen. 4 Utdanningsdirektoratet 2012 5 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Hva er ferdigheter? Digitale Hva er ferdigheter ferdigheter? vil si å kunne bruke verktøy, medier ressurser hensiktsmessig Digitale ferdigheter forsvarlig vil si å kunne for å bruke løse praktiske verktøy, oppgaver, medier innhente ressurser behandle informasjon, hensiktsmessig skape forsvarlig produkter for å løse praktiske kommunisere. oppgaver, Digitale innhente ferdigheter behandle så informasjon, å utvikle skape digital dømmekraft produkter gjennom kommunisere. å tilegne seg Digitale kunnskap ferdigheter gode strategier for nettbruk. så å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring for aktiv deltakelse i et Digitale arbeidsliv ferdigheter et samfunn er en i viktig stadig forutsetning endring. Den for videre utviklingen læring for har aktiv endret deltakelse mange i av et premissene arbeidsliv for et lesing, samfunn skriving, i stadig regning endring. Den muntlige uttrykksformer. utviklingen har Derfor endret er mange av ferdigheter premissene en for naturlig lesing, skriving, del av grunnlaget regning for muntlige læringsarbeid uttrykksformer. både i på Derfor tvers er av faglige emner. ferdigheter Dette en gir naturlig muligheter del av for grunnlaget nye læringsstrategier, for læringsarbeid men både stiller i så på økte tvers krav av faglige til dømmekraft. emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller så økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder i ferdigheter: Tilegne Ferdighetsområder behandle i ferdigheter: å kunne bruke ulike verktøy, medier ressurser til Tilegne å søke etter, behandle navigere i, sortere, å kunne kategorisere bruke ulike tolke digital verktøy, informasjon medier ressurser til hensiktsmessig å søke etter, navigere kritisk. i, sortere, kategorisere tolke digital informasjon hensiktsmessig kritisk. Produsere bearbeide å kunne bruke verktøy, medier ressurser til å Produsere sette sammen, bearbeide gjenbruke, omforme å kunne videreutvikle bruke ulike verktøy, medier elementer ressurser til produkter, til å sette sammen, for eksempel gjenbruke, sammensatte omforme tekster. videreutvikle ulike elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere å kunne bruke verktøy, ressurser medier til å samarbeide Kommunisere i læringsprosesser, å kunne bruke til å presentere verktøy, egen kunnskap ressurser kompetanse medier til å til ulike samarbeide mottakere. i læringsprosesser, til å presentere egen kunnskap kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft å kunne bruke verktøy, medier ressurser på en forsvarlig Digital dømmekraft måte, å ha et bevisst å kunne forhold bruke til personvern verktøy, etisk medier bruk av ressurser Internett. på en forsvarlig måte, å ha et bevisst forhold til personvern etisk bruk av Internett. Hvordan utvikles ferdigheter? Utvikling Hvordan av utvikles ferdigheter ferdigheter? å lære seg å bruke verktøy, medier ressurser. Utvikling av Videre ferdigheter det å benytte å lære seg verktøy, å bruke medier ressurser verktøy, medier til å tilegne ressurser. seg faglig Videre kunnskap det til å uttrykke benytte egen kompetanse. verktøy, medier I dette ligger ressurser det så til å tilegne en økende seg grad faglig av kunnskap selvstendighet til å uttrykke dømmekraft egen i kompetanse. valg bruk av I dette ligger verktøy, det så medier en økende ressurser grad ut av fra selvstendighet bruksområdet. dømmekraft i valg bruk av verktøy, medier ressurser ut fra bruksområdet. 5 Utdanningsdirektoratet 2012 6 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområde Tilegne behandle Produsere bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Leser hypertekst enkel interaktiv informasjon bruker bilde- ikonbasert navigasjon. Skriver enkle tekster på tastatur lager enkle sammensatte tekster. Kjenner til enkel digital kildebruk opphavsrett. Gjør enkle søk, leser tolker informasjon fra kilder. Bruker enkle ressurser verktøy for informasjonsbehandling læring. Lager sammensatte tekster med ulike elementer enkle formkrav. Bruker enkel digital kildebruk opphavsrett, så ved gjenbruk videreutvikling. Velger vurderer informasjon søkestrategier fra kilder. Bruker ulike verktøy ressurser for informasjonsbehandling læring. Lager sammensatte tekster med lenket innhold. Forstår bruker formkrav i egne tekster. Refererer til kilder bruker regler for opphavsrett. Filtrerer, omformer sammenstiller informasjon fra kilder. Bruker relevante søkeverktøy behersker søkestrategier i arbeid med fag Produserer redigerer sammensatte tekster. Referer til vurderer kilder i aktuelle faglige situasjoner. Innhenter organiserer løpende oppdatert digital informasjon. Bruker avanserte søkestrategier kilder i arbeid med fag. Velger bruker verktøy ut fra behov, formkrav, arbeidsform mottakere. Forvalter opphavsrett på egne produkter. Behersker digital kildehenvisning. Kommunisere Bruker enkle verktøy medier i presentasjon kommunikasjon. Digital dømmekraft Følger enkle regler for digital samhandling. Kjenner til enkle regler for personvern på Internett. Bruker et utvalg verktøy medier i presentasjon kommunikasjon. Bruker grunnleggende nettvett har kunnskap om regler for personvern på Internett. Bruker ulike verktøy medier for å formidle et budskap både i en-til-en i gruppekommunikasjon. Bruker nettvett følger regler for personvern på Internett i sosiale medier. Bruker medier verktøy for å formidle et budskap presist for kommunikasjon dokumentasjon. Bruker Internett sosiale medier forsvarlig. Velger, vurderer bruker kommunikasjonsverktøy medier ut fra ulike faglige behov. Har evne til etisk refleksjon vurdering av Internett sosiale medier som kommunikasjons- informasjonskanal Utdanningsdirektoratet 2012 7 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

2.2 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet 2.2 Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet Hva er muntlige ferdigheter? Hva er muntlige ferdigheter? Muntlige ferdigheter å skape mening gjennom å lytte, tale samtale. Det Muntlige ferdigheter skape mening gjennom lytte, tale samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger å samordne verbale andre delferdigheter. betyr mestre ulike språklige handlinger samordne verbale andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre gi respons være bevisst på mottakeren når Det betyr videre kunne lytte til andre gi respons være bevisst på mottakeren når en taler selv. en taler selv. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper deler Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper deler kunnskap med hverandre. kunnskap med hverandre. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring for aktiv deltakelse i Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring for aktiv deltakelse arbeids- samfunnsliv på en reflektert kritisk måte. arbeids- samfunnsliv på en reflektert kritisk måte. Ferdighetsområder i muntlige ferdigheter: Ferdighetsområder muntlige ferdigheter: Forstå vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter Forstå vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter å lytte, tolke vurdere muntlig tekst vise respekt for den som taler. lytte, tolke vurdere muntlig tekst vise respekt for den som taler. Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte i både spontan forberedt Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte både spontan forberedt tale. tale. Kommunisere omfatter det å utrykke meninger, drøfte problemstillinger strukturere Kommunisere omfatter det utrykke meninger, drøfte problemstillinger strukturere tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold formål. tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold formål. Reflektere vurdere omfatter å lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre Reflektere vurdere omfatter lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre fremme egne meninger i spontane forberedte samtaler. fremme egne meninger spontane forberedte samtaler. Hvordan utvikles muntlige ferdigheter? Hvordan utvikles muntlige ferdigheter? Utviklingen av muntlige ferdigheter starter i tidlig småbarnsalder, opplæringen i Utviklingen av muntlige ferdigheter starter tidlig småbarnsalder, opplæringen skolen må derfor bygge på videreutvikle ferdighetene. Gjennom utviklingen av skolen må derfor bygge på videreutvikle ferdighetene. Gjennom utviklingen av muntlige ferdigheter i opplæringen blir kunnskap tilegnet formidlet i alle fag. Muntlige muntlige ferdigheter opplæringen blir kunnskap tilegnet formidlet alle fag. Muntlige ferdigheter gir muligheter til å gå inn i ulike roller ved å veksle mellom faglig ferdigheter gir muligheter til gå inn ulike roller ved veksle mellom faglig dagligdags kommunikasjon. dagligdags kommunikasjon. Muntlige ferdigheter blir utviklet gjennom aktivt deltakelse for å kunne bli i stand til å Muntlige ferdigheter blir utviklet gjennom aktivt deltakelse for kunne bli stand til mestre muntlige sjangre i stadig mer komplekse lytte- talesituasjoner. Denne mestre muntlige sjangre stadig mer komplekse lytte- talesituasjoner. Denne utviklingen er knyttet til innhold, språk uttrykksmåter som kjennetegner de ulike utviklingen er knyttet til innhold, språk uttrykksmåter som kjennetegner de ulike fagene. På de laveste nivåene fører opplæringen fram til å kunne uttrykke egne fagene. På de laveste nivåene fører opplæringen fram til kunne uttrykke egne meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, ta ordet meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, ta ordet etter tur i en samtale, lytte gi respons til andre. Opplæringen på høyere nivå leder etter tur en samtale, lytte gi respons til andre. Opplæringen på høyere nivå leder fram til å kunne ytre seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike fram til kunne ytre seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike kunnskapsområder, forstå ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, vurdere egne ferdigheter. kunnskapsområder, forstå ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, vurdere egne ferdigheter. 8 Utdanningsdirektoratet 2012 8 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområder Forstå vurdere Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Lytter etter informasjon argumentasjon Lytter etter relevant informasjon. Skiller mellom meninger fakta. Tolker muntlige tekster med konkurrerende informasjon. Skiller mellom informerende argumenterende tekst. Tolker komplekse tekster reflekterer over formål innhold. Vurderer komplekse tekster kritisk tar stilling til innhold formål. Utforme Kombinerer verbalspråk med andre ressurser virkemiddel. Varierer verbalspråk, bruker andre ressurser virkemidler. Bruker verbalspråk, velger andre ressurser virkemidler bevisst. Tilpasser verbalspråk, andre ressurser virkemidler til formål, situasjon tilhørere. Bruker verbalspråk, andre ressurser virkemidler selvstendig kritisk. Kommunisere Forteller om opplevelser faglige emner. Uttrykker begrunner egne meninger. Beskriver faglige emner erfaringer. Argumenterer for egne meninger. Greier ut om faglige emner prosesser. Argumenterer for egne synspunkter tar ulike perspektiver. Bruker fagterminoli. Reflekterer over faglige emner prosesser. Bruker nyansert fagterminoli i lengre utgreiinger. Bygger opp saklig argumentasjon. Drøfter komplekse faglige emner prosesser med presis fagterminoli. Bygger opp en helhetlig argumentasjon. Reflektere vurdere Tar ordet etter tur i samtaler gir tilbakemeldinger. Gjengir innhold med egne ord stiller oppklarende spørsmål. Følger opp innspill fra andre i faglige samtaler. Stiller oppklarende utdypende spørsmål. Videreutvikler innspill fra andre fremmer egne meninger aktivt. Støtter seg på andre utnytter egne erfaringer i faglig arbeid. Driver samtalen framover gjennom relevante innspill. Utveksler erfaringer kunnskap skaper mening i faglige fellesskap. Gir respons samtaler fleksibelt effektivt i ulike faglige roller situasjoner. Vurderer egen forståelse velger relevante strategier. 9 Utdanningsdirektoratet 2012 9 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

2.3 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser skaperkraft, uavhengig av tid sted. Lesing av tekst på papir digitalt er en forutsetning for livslang læring, for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men så illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster deres funksjon, er en viktig del av lesing. Ferdighetsområder i å kunne lese: Forberede, utføre bearbeide å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskegrad. Dette forutsetter avkodingsstrategier der lyder trekkes sammen til ord, ord til setninger setninger til tekst. Finne å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt i tekster. Tolke sammenholde å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tekster. Reflektere vurdere å forholde seg selvstendig til tekster. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tekst som en helhet begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger. Hvordan utvikles ferdigheten? Utvikling av funksjonell leseferdighet er et samspill mellom forståelsesprosesser avkodingsprosesser i tilnærmingen til tekst. Den grunnleggende leseopplæringen å mestre lesing av papirtekster skjermbaserte tekster med konsentrasjon, utholdenhet, flyt sammenheng. I opplæringen blir den funksjonelle leseferdigheten utviklet videre gjennom kunnskap om erfaring med ulike tekster i de enkelte fagene. Dette å kunne orientere seg i et tekstmangfold forholde seg kritisk til ulike typer informasjon i stadig mer komplekse lesesituasjoner. Leseutvikling krever gode strategier for å kunne søke bearbeide informasjon. Bevisst bruk av hensiktsmessige lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen med ulike teksttyper i fagene, er derfor avgjørende for å utvikle funksjonell leseferdighet. 10 Utdanningsdirektoratet 2012 10 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområder Forberede, utføre bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Bruker forkunnskaper. Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir skjerm. Bearbeider teksten med noe hjelp. Leser enkle tekster med flyt utholdenhet. Finner leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet. Varierer lesemåte etter teksten formålet med lesingen i fag. Leser navigerer hensiktsmessig på Internett. Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å systematisere innholdet. Bruker faglige andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst kritisk ved lesing på papir Internett. Bearbeider teksten på selvstendig måte. Velger relevante strategier tilpasset teksten formålet med lesingen. Er bevisst på egen lesing reflekterer over anvendte strategier. Finne Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster. Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder. Finner kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon. Vurderer om kildene er troverdige. Finner implisitt informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk etterprøvbar måte. Finner detaljert implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Tolke sammenholde Reflektere vurdere 11 Bruker egne ord trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster. Kommenterer innhold i enkle tekster. Identifiserer hovedtemaet forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst. Vurderer innholdet i tekster ut fra fagkunnskap egne erfaringer. Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster. Gir begrunnede vurderinger av form faglig innhold i tekster. Forstår tvetydigheter. Oppfatter motstridende informasjon informasjon som står i motsetning til det forventede. Analyserer vurderer form innhold på en kritisk måte. Sammenligner systematiserer informasjon i ulike faglige tekster. Viser helhetlig detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon. Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige samfunnsmessige perspektiver. Utdanningsdirektoratet 2012 11 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

2.4 Å kunne regne som grunnleggende ferdighet 2.4 kunne regne som grunnleggende ferdighet Hva er å kunne regne? Hva er kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne inne- kunne regne er bruke matematikk på en rekke livsområder. kunne regne resonnere bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta verktøy bærer å resonnere bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta verktøy for å løse problemer for å beskrive, forklare forutse hva som skjer. Det for løse problemer for beskrive, forklare forutse hva som skjer. Det å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge gjenkjenne regning ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem holdbare metoder når problemene skal løses, være stand til gjennomføre dem tolke gyldigheten rekkevidden av resultatene. Videre det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne å kommunisere tolke gyldigheten rekkevidden av resultatene. Videre det kunne gå tilbake prosessen for gjøre nye valg. kunne regne kommunisere argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning. argumentere for valg som er foretatt ved tolke konteksten arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning. Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert kunne regne er nødvendig for kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert kritisk måte ved å forstå sammenhenger vurdere fakta. Videre er det en viktig kritisk måte ved forstå sammenhenger vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeids- dagligliv. forutsetning for egen utvikling for ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder eget arbeids- dagligliv. Ferdighetsområder i å kunne regne: Ferdighetsområder kunne regne: Gjenkjenne beskrive å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, Gjenkjenne beskrive kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser geometriske figurer som finnes i lek, spill, faglige situasjoner i arbeids størrelser geometriske figurer som finnes lek, spill, faglige situasjoner arbeids samfunnsliv. Det å finne relevante problemstillinger å analysere samfunnsliv. Det finne relevante problemstillinger analysere formulere dem på en hensiktsmessig måte. formulere dem på en hensiktsmessig måte. Bruke bearbeide å kunne velge strategier for problemløsing. Det Bruke bearbeide kunne velge strategier for problemløsing. Det å kunne bruke passende måleenheter presisjonsnivå, utføre beregninger, hente kunne bruke passende måleenheter presisjonsnivå, utføre beregninger, hente informasjon fra tabeller diagrammer, tegne beskrive geometriske figurer, informasjon fra tabeller diagrammer, tegne beskrive geometriske figurer, bearbeide sammenlikne informasjon fra ulike kilder. bearbeide sammenlikne informasjon fra ulike kilder. Kommunisere å kunne uttrykke regneprosesser resultater på ulike måter. Kommunisere kunne uttrykke regneprosesser resultater på ulike måter. Kommunisere så å kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser presentere resultater til en mottaker. Kommunisere så kunne begrunne valg, formidle arbeidsprosesser presentere resultater til en mottaker. Reflektere vurdere å kunne tolke resultater, vurdere gyldighet reflektere Reflektere vurdere kunne tolke resultater, vurdere gyldighet reflektere over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det å bruke resultatet som over hva resultatene betyr for problemstillingen. Det bruke resultatet som grunnlag for en konklusjon eller en handling. grunnlag for en konklusjon eller en handling. Hvordan utvikles ferdigheten? Hvordan utvikles ferdigheten? Utviklingen i ferdigheten går fra å bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte Utviklingen ferdigheten går fra bruke den konkrete situasjoner til mer sammensatte abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder. Videre utvikles ferdigheten abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder. Videre utvikles ferdigheten fra å kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning, til å kunne analysere et vidt spekter av problemstillinger. Utviklingen går fra å kunne ta i bruk nye fra kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning, til kunne analysere et vidt spekter av problemstillinger. Utviklingen går fra kunne ta bruk nye begreper lære nye teknikker strategier til å kunne velge hensiktsmessige metoder begreper lære nye teknikker strategier til kunne velge hensiktsmessige metoder på en målrettet effektiv måte. på en målrettet effektiv måte. 12 12 Utdanningsdirektoratet 2012 12 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Å kunne regne som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområder Gjenkjenne beskrive Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Gjenkjenner konkrete situasjoner som kan løses ved regning, formulerer spørsmål til dem. Gjenkjenner mønstre formulerer problemer som kan løses i ett trinn. Analyserer innholdet i tekster situasjoner der regning inngår. Analyserer tekster situasjoner som forutsetter matematisk problemløsing i flere trinn. Forenkler situasjonen eller problemet slik at det blir håndterbart. Analyserer mer sammensatte matematiske problemstillinger i dagligdagse faglige sammenhenger. Identifiserer størrelser som varierer. Analyserer et vidt spekter av matematiske problemstillinger som kan beskrives med en modell. Omformer formulerer modellen for videre arbeid. Bruke bearbeide Bruker enkle strategier for opptelling klassifisering av mengder geometriske former. Utfører enkle beregninger på ulike måter. Kommunisere Bruker ulike virkemidler for å utrykke enkle beregninger. Velger hensiktsmessig regneart bruker ulike metoder for å finne svaret. Bruker blant annet geometriske former, måleenheter, tabeller grafiske framstillinger i prosessen. Beskriver resultatene ved blant annet å bruke geometriske former, måleenheter, tabeller grafiske framstillinger. Sammenlikner størrelser uttrykker sammenhengen mellom dem. Velger hensiktsmessige måleenheter gjennomfører egne undersøkelser. Presenterer resultater fra regneprosesser på en egnet måte ut fra problemstillingen. Vurderer sjanse utfører enkle statistiske beregninger. Bruker symboler for å uttrykke størrelser som er ukjente eller varierer. Kobler sammensatte problemstillinger til kjente løsningsmetoder. Setter sammen ulike måter å presentere resultater fra regneprosesser på. Bruker et variert utvalg problemløsingsstrategi er kan begrunne metodevalg. Uttrykker sammenhenger med ord bokstavuttrykk. Presenterer resultater fra regneprosesser i tekster i ulike fag i egen hverdag. Reflektere vurdere Avgjør om et resultat er svar på spørsmålet som ble stilt. Vurderer om resultatet er rimelig tar beslutninger ut fra foreliggende fakta. Vurderer prosessen vurderer om andre fremgangsmåter er mer effektive enklere å kommunisere. Vurderer betydningen resultatet har for den situasjonen det skal brukes i. Drøfter feilkilder gjør eventuelle justeringer. Sammenlikner ulike modeller vurderer dem i lys av forholdet de beskriver. 13 Utdanningsdirektoratet 2012 13 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

2.5 kunne skrive som grunnleggende ferdighet 2.5 Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Hva er kunne skrive? Hva er å kunne skrive? kunne skrive vil si kunne ytre seg forståelig på en hensiktsmessig måte om ulike Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig på en hensiktsmessig måte om ulike emner kommunisere med andre. Skriving er så et redskap for utvikle egne emner å kommunisere med andre. Skriving er så et redskap for å utvikle egne tanker egen læring. For kunne skrive forståelig hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles samordnes. Dette være stand til planlegge, tanker egen læring. For å kunne skrive forståelig hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles samordnes. Dette å være i stand til å planlegge, utforme bearbeide tekster som er tilpasset innholdet formålet med skrivingen. utforme bearbeide tekster som er tilpasset innholdet formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig gå inn ulike skriveroller kunnskapssamfunnet. utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring for samfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring for å Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskaps- kunne delta aktivt samfunnslivet på en kritisk reflektert måte. kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk reflektert måte. Ferdighetsområder kunne skrive: Ferdighetsområder i å kunne skrive: Planlegge bearbeide kunne ta bruk ulike strategier kilder som forberedelse til skriving, være stand til revidere tekster på bakgrunn av egen Planlegge bearbeide å kunne ta i bruk ulike strategier kilder som forberedelse til skriving, å være i stand til å revidere tekster på bakgrunn av egen vurdering andres tilbakemeldinger. vurdering andres tilbakemeldinger. utforme kunne beherske ta bruk rettskriving, grammatikk, setningsoppbygging tekstbinding på papir skjerm sammen med andre uttrykksmidler som Å utforme å kunne beherske ta i bruk rettskriving, grammatikk, setningsoppbygging tekstbinding på papir skjerm sammen med andre uttrykksmidler som bilder, figurer symboler på en hensiktsmessig måte. bilder, figurer symboler på en hensiktsmessig måte. Kommunisere kunne uttrykke meninger, drøfte problemstillinger, dele Kommunisere å kunne uttrykke meninger, drøfte problemstillinger, dele kunnskap erfaringer gjennom tilpasse egne tekster til mottaker, innhold formål. kunnskap erfaringer gjennom å tilpasse egne tekster til mottaker, innhold formål. Reflektere vurdere bruke skriving som redskap for kunne følge med på Reflektere vurdere å bruke skriving som redskap for å kunne følge med på utvikle bevissthet om egen læring. å utvikle bevissthet om egen læring. Hvordan utvikles ferdigheten? Hvordan utvikles ferdigheten? Den første skriveopplæringen utvikle rettskriving, legge grunnlaget for en Den første skriveopplæringen å utvikle rettskriving, legge grunnlaget for en funksjonell håndskrift tastaturbruk, samt kunne planlegge skrive enkle, funksjonell håndskrift tastaturbruk, samt å kunne planlegge skrive enkle, oversiktlige tekster for ulike formål. Den videre utviklingen av funksjonell skriving henger oversiktlige tekster for ulike formål. Den videre utviklingen av funksjonell skriving henger tett sammen med den faglige utviklingen. Skriving er et redskap for læring alle fag, tett sammen med den faglige utviklingen. Skriving er et redskap for læring i alle fag, gjennom utvikle skriveferdigheten blir faglige ferdigheter utviklet. Parallelt med den gjennom å utvikle skriveferdigheten blir faglige ferdigheter utviklet. Parallelt med den faglige prresjonen blir stadig mer avanserte fagspesifikke skriveferdigheter utviklet, faglige prresjonen blir stadig mer avanserte fagspesifikke skriveferdigheter utviklet, slik at form innhold teksten blir tilpasset formålet med skrivingen. slik at form innhold i teksten blir tilpasset formålet med skrivingen. 14 14 Utdanningsdirektoratet 2012 14 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Ferdighetsområder Planlegge bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Lager notater bruker enkle kilder som grunnlag for skriving. Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger. Utforme Behersker lydrett skriving for hånd på tastatur. Kombinerer ulike uttrykksmidler som tegninger, bilder, symboler verbalspråk. Kommunisere Uttrykker egne meninger forteller, beskriver systematiserer i enkle tekster. Bruker notater kilder som grunnlag for skriving oppgir kildene. Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger. Bygger opp leselige oversiktlige tekster med rettskriving av ord for hånd på tastatur kombinerer ulike uttrykksmidler. Uttrykker egne meninger, tar ulike perspektiver formulerer spørsmål. Forteller, beskriver systematiser i ulike typer fagtekster. Bruker ulike notater varierte kilder som grunnlag for skriving. Vurderer reviderer tekster beskriver kvaliteter ved dem. Bygger opp tekster etter skrivemåter uttrykksmidler i faget både for hånd på tastatur. Argumenterer ved å begrunne synspunkter. Bruker fortelling i faglig kommunikasjon, dokumenterer kunnskap arbeidsprosesser utformer hypoteser. Velger varierte strategier som grunnlag for skriving, integrerer, refererer siterer relevante kilder. Reviderer tekster vurderer kvaliteter ved dem. Bygger opp komplekse fagtekster med terminoli uttrykksmidler tilpasset fag formål. Tar stilling til argumenterer for imot ulike synspunkter. Utforsker faglige emner. Bruker varierte fortellingsstrukturer i faglig kommunikasjon. Velger relevante skrivestrategier bruker kilder på en kritisk etterprøvbar måte. Foretar kritisk revisjon av egne tekster. Bruker utnytter spesialisert fagterminoli ulike uttrykksmidler tilpasset fag formål. Bygger opp en helhetlig argumentasjon, utforsker kritisk problematiserer faglige emner. Reflektere vurdere Uttrykker personlige erfaringer i enkle tekster. Reflekterer over personlige faglige erfaringer i ulike typer tekster. Reflekterer over egen læring i arbeidet med faglige tekster. Reflekterer vurderer egen læring i arbeidet med faglige tekster. Reflekterer kritisk over vurderer egen læring i arbeidet med faglige tekster. 15 Utdanningsdirektoratet 2012 15 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Utdanningsdirektoratet Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no Utgitt februar 2012