1 Jordbrukets forhandlingsutvalg Justeringsforhandlingene 2008 Arbeidsdokument av 26. november 2008
2 1 Innledning Jordbrukets forhandlingsutvalg legger med dette fram sitt krav ved justeringsforhandlingene 2008 som grunnlag for videre forhandlinger. 2 Grunnlag. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai, pkt 4. hvor det heter: «På bakgrunn av den ekstraordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008 med sikte på full inndekning, dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnadsøkning som tilsvarer 2 pst., tilsvarende om lag 125 mill. kroner utover forutsetningene i tabell 3.1, og samtidig korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsjettnemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje i form av målprisøkninger med virkning for 2009.» Budsjettnemnda for jordbruket la fram Utredning 4 Jordbruksforhandlingene 2008. Ekstraberegning av gjødsel- og kraftfôrkostnader 17. november. Materialet viser en kostnadsstigning på over 125 mill. kroner utover forutsetningene gitt i tabell 3.1. fra Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai. Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer derfor at protokollens forutsetning om å foreta justeringer er oppfylt. 3 Krav Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Utredning 4 Jordbruksforhandlingene 2008. Ekstraberegning av gjødsel- og kraftfôrkostnader av 17. november 2008 fra Budsjettnemnda for jordbruket. Kostnadsutviklingen for handelsgjødsel og kraftfôr i henhold til Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i tabell 1. Tabell 1. Utvikling av kostnader til handelsgjødsel og kraftfôr. Mill. kroner 2007 2008 gml 2008 ny 2009 Handelsgjødsel Verdi 1.101 1.242 1.207 2.216 Vekst til 2009 1.115 974 1009 Kraftfôr Verdi 4.733 5.285 5.272 5.799 Vekst til 2009 1.066 514 527
3 Det er avvik mellom Utredning 1 og Utredning 4 fra BFJ for 2008 før avtale. For 2008 før avtale legges Utredning 1 til grunn. Jordbrukets forhandlingsutvalg vil videre peke på at BFJ har foretatt: en partiell vurdering der det ikke er tatt hensyn til øvrige effekter på produksjonstilpasning og markedsbalanse. Dette er i henhold til protokollen. Jordbrukets forhandlingsutvalg forutsetter at effekter knyttet til produksjonstilpasning og markedsbalanse blir tatt hensyn til på ordinær måte, ved jordbruksforhandlingene 2009. Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai viser til tabell 3.1. Denne er vist nedenfor: Tabell 3.1 Jordbruksoppgjøret 2008. Oppbygging av økonomisk ramme Grunnlag mill. kr. Volum Pris SUM mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 23 723 1,1 % 260 1. Driftskostnader Gjødsel 1 245-3,0 % 30,0 % 325 Kraftfôr 5 129 1,6 % 0,0 % 80 Andre driftskostnader 9 017-0,2 % 2,5 % 210 2. Kapitalkostnader 240 3. Arbeid 9 778-2,9 % 4,7 % 160 A. Sum teknisk framskriving, forutsatt lik 755 prosentvis utvikling som andre grupper B. Nivåheving i 2009, målprisøkning fra 01.07.08 som gir 500 mill. kr. i 1 145 2008 SUM (A-B), mill. kr. 1 900 Kostnads- og inntektsvurderinger ved jordbruksforhandlingene i vår tok utgangspunkt i Totalkalkylens normaliserte budsjett for 2008. Inntektsforutsetningen vedtatt i Stortinget er også basert på dette. Jordbrukets forhandlingsutvalg legger ut i fra dette, kostnadene til handelsgjødsel og kraftfôr beregnet i vår til grunn ved justeringsforhandlingene. Handelsgjødsel. Tabell 1 viser en kostnad for handelsgjødsel på 2.216 mill kroner i 2009. For 2008 brukes kostnadsnivået benyttet ved de ordinære jordbruksforhandlingene i vår. Dette gir en beregnet kostnadsvekst på 971 mill. kroner. Ved vårens jordbruksforhandlinger ble det i henhold til tabell 3.1 i sluttprotokollen gitt en kompensasjon på 325 mill. kroner. Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn at jordbruket skal ha en kompensasjon knyttet til handelsgjødsel på 971 mill. kr. 325 mill. kr. = 646 mill. kroner. Kraftfôr Tabell 1 viser en kostnadsvekst for kraftfôr på 514 mill. kroner fra 2008 etter avtale til 2009. Kostnadsveksten fra før avtale 2008 til 2009 er på 670 mill. kroner.
4 Ved vårens jordbruksforhandlinger ble det i henhold til tabell 3.1 i sluttprotokollen gitt en kompensasjon på 80 mill. kroner. Det vises videre til Utredning 4 fra BFJ hvor det heter: Beregningene gir en kraftfôrpris i 2008 på 295,40 kr/100 kg. Dette er 2,78 øre/kg lavere enn budsjettert etter at ny jordbruksavtale trådte i kraft. Totale kraftfôrkostnader i 2008 er 5 272 mill. kroner eller 13.6 mill. kr. lavere enn beregnet i sommer. For 2009 er kraftfôrkostnadene beregnet til å bli 5 798,5 mill. kroner. Prisen øker til 324,66 kr/100 kg eller med 29,26 øre/kg fra 2008. Dette kan sees i forhold til jordbruksavtalens forutsetninger om økt kornpris på 20 øre/kg, redusert prisnedskrivingstilskudd på 6 øre/kg og prisøkning på soyamel med 43 øre/kg, som i sum vil gi en økning på 28,38 øre/kg eller 514,7 mill. kroner i forhold til 2008, før avtale. Av kostnadsveksten i 2009 skal det da kompenseres for: 670 mill. kr. 515 mill. kr. = 155 mill. kr. I tillegg er det kompensert for en volumøkning på 1,6 % tilsvarende 80 mill. kroner. I sum betyr dette at det skal kompenseres for: 155 mill. kr. - 80 mill. kr. = 75 mill. kr. Kompensasjonskrav Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 2008 og Utredning 4 fra Budsjettnemnda for jordbruket ved justeringsforhandlingene 2008. På basis av dette krever Jordbrukets forhandlingsutvalg en kostnadskompensasjon knyttet til gjødsel og kraftfôr på 721 mill. kroner. 4 Den økonomiske situasjonen Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til jordbruksforhandlingene 2008 og protokoll av 16. mai 2008. Med bakgrunn i det internasjonale prisnivået på mat og sterk etterspørselsvekst i det norske matmarkedet var det markedsmessig grunnlag for økte priser. Jordbruket konstaterer videre at det fra myndighetenes side i vår var et mål å dempe den generelle etterspørselsveksten i norsk økonomi. På denne bakgrunn fant partene ved jordbruksforhandlingene 2008 det forsvarlig å ta ut knapt 80% av den økonomiske ramma i økte målpriser. I løpet av høsten har det internasjonale prisbildet på mat endret seg vesentlig med sterkt fallende priser på de fleste jordbruksprodukter. Dette innebærer redusert rom for prisuttak innenfor dagens importvern. I tillegg er verden rammet av en finanskrise som i stigende grad slår inn i den realøkonomiske utviklingen. Myndighetene har så langt satt inn betydelige tiltak for å få finansinstitusjonene til å fungere, samtidig som Norges Bank har redusert styringsrenta for å motvirke problemene med å betjene de løpende låneforpliktelser både for privatpersoner og næringslivet. I tillegg drøftes det løpende tiltak fra myndighetenes side, tiltak som om nødvendig skal inn for å motvirke konjunkturnedgang og økt arbeidsledighet.
5 Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at det er tungtveiende grunner som tilsier at partene i jordbruksforhandlingene bør legge til grunn at den økonomiske situasjonen har endret seg dramatisk, både nasjonalt og internasjonalt, siden forhandlingene ble avsluttet 16. mai 2008. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener på denne bakgrunn at det påligger partene i fellesskap å vurdere om den kostnadsøkningen som er påført jordbruket gjennom økte gjødsel- og kraftfôrpriser bør kompenseres på en annen måte enn at den i sin helhet veltes over på forbrukerne. Dette kan gjøres gjennom økte budsjettmidler. En slik løsning vil motvirke den negative effekt økte priser i dagens situasjon vil kunne ha på husholdningenes kjøpekraft. Jordbrukets forhandlingsutvalg vil også minne om at økte priser som følge av kostnadsveksten på gjødsel og kraftfôr vil komme i tillegg til de økte priser fra 1. januar 2009 (635 mill. kr.) som følger av protokollen av 16.5.2008. 5 Fordeling av kostnadsøkningene Innledning Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai og Stortingets behandling av årets jordbruksoppgjør. Det vises til protokollen hvor det heter: Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2008. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 pst. (knapt 10 000 kroner). Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2008 til 2009 på om lag 11 pst., eller knapt 22 000 kroner per årsverk. Alle tall for inntekstøkning mellom kalenderår inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen Stortinget og avtalepartene har gjennom protokollen forutsatt en inntektsvekst i 2009 på knapt 22.000 kroner pr årsverk. Dette forutsetter at de framforhandlede målprisene tas ut i markedet og at det gis kompensasjon utover forutsatt kostnadsvekst, for gjødsel- og kraftfôrkostnader. Jordbrukets forhandlingsutvalg forutsetter at kompensasjonen i disse forhandlingene skal være reell. Situasjonen internasjonalt, påpekt foran, har ført til at råvareprisene internasjonalt har falt. Dette har igjen ført til en betydelig svekking av vårt importvern. Etterspørselsveksten nasjonalt har også stoppet opp slik at en har en mer krevende markeds- og produksjonssituasjon. Summen av dette er at en har en krevende situasjon i markedet for melkesektoren og for de lyse kjøttslaga. Importvern for melk Importvernet for ost har i perioder vært svakt. Dette er en av årsakene til at importen av ost øker. Første halvår 2008 har importen av ost økt med 10 %. Enda mer bekymringsfullt er at også importvernet for drikkemelk er for svakt. I Stortinget sin innstilling Inst.S.nr.65 (1994-1995) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden under Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT) og ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m. fremgår det at: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Norge har lagt fram bindingslister i GATT som viser både spesifikke og prosentvise satser. I hvert
6 enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal brukes. Flertallet har merket seg at tollvesenet må foreta betydelig systemutvikling av TVINN for at et slikt alternerende beregningsgrunnlag skal kunne etableres. Denne innstillingen viser at alle dagens partier mener at det er den tollsats som til enhver tid er høyest som skal benyttes. For å kunne ta ut økte målpriser på melk for å få full inndekning for kostnadsveksten, må importbeskyttelsen for melk styrkes gjennom en overgang fra kronetoll til prosenttoll. Dette må som et minimum gjøres for alle tollinjer som omfatter drikkemelk og ost. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at dette gjøres i tilknytning til iverksetting av målprisendringer som følge av justeringsforhandlingene. Fordelingsforslag Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til protokollen om justeringsforhandlinger. Jordbrukets forhandlingsutvalg har i tråd med protokollen, foretatt en fordeling av kompensasjonskravet hvor dette er forutsatt tatt ut i form av økte målpriser. Dette er gjort i kap 5.1. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener imidlertid at det i lys av den dramatisk endrede økonomiske situasjonen internasjonalt og nasjonalt, vil være rett av partene å foreta en revurdering av kompensasjonsmåten. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at kompensasjonen tas 50% i form av økte målpriser og 50% ved økte budsjettoverføringer. Dette er gjort i kap 5.2. 5.1 Kompensasjon ved økte målpriser Handelsgjødsel For 2008 ble det brukt 500.170 tonn handelsgjødsel. Fordelt på alt tilskuddsberettiget jordbruksareal gir dette et gjennomsnittlig gjødselforbruk på 52,1 kg/daa. Korn Gjødselforbruk forutsettes noe høyere enn gjennomsnittet og settes til 54 kg/daa. Dette gir en økt gjødselkostnad på 224 mill. kroner. Med en kornproduksjon på 1252 tusen tonn, vil dette bety en kompensasjon på 18 øre/kg korn. Potet For potet har en lagt til grunn et gjennomsnittlig gjødselnivå på 95 kg/daa. Dette gir en økt kostnad på 17,6 mill. kroner. Kompensasjonen blir 8 øre/kg potet. Grønnsaker Gjødselnivået settes til135 kg/daa. Dette gir en økt gjødselkostnad på 9,9 mill. kroner. I tillegg kommer veksthusgrønnsakene tomat og agurk. Med bakgrunn i gjødslingstall for disse kulturene har en beregnet en kostnadsvekst utover 30% på 2,1 mill. kroner. Samlet kompensasjon for grønnsaker blir da 12 mill. kroner.
7 Frukt. Frukt gjødsles betydelig mindre enn grønnsaker. Det er vanlig med en grunngjødsling på våren på ca 25 30 kg/daa med klorfri gjødsel. I vekstsesongen sprøytes bladene med magnesium sulfat gjerne 3 ganger, totalt i underkant av 20 kg/daa. Etter høsting tilføres ca 5 kg/daa med urea. Forhandlingsutvalget har lagt til grunn et gjødselnivå på 50 kg/daa i fruktproduksjonen. Dette gir en økt gjødselkostnad på 3 mill. kroner og en kompensasjon på 2,2 % i økte målpriser. Husdyrproduksjonene. Med utgangspunkt i samlet gjødselmengde for korn, potet, grønnsaker og frukt, vil resterende gjødselmengde brukes på grovfôrproduksjonen. Dette gir et gjennomsnittlig gjødselnivå av handelsgjødsel på 49,4 kg/daa for alt grovfôrareal inkl. beite. Gjødselkostnadene utgjør 390 mill. kroner. Disse skal fordeles på melk (ku og geit), storfekjøtt og sau/lammekjøtt. For å finne en riktig kostnadsfordeling mellom disse produksjonene har man tatt utgangspunkt i totalkalkylens beregning av fôrtilgang, kraftfôrforbruk og fôrbehov for alle dyreslag. En har forutsatt at kostnaden til å produsere en forenhet grovfôr er lik uavhengig av hvilket dyreslag som fôres. En har også forutsatt at prisøkningen pr fôrenhet kraftfôr er lik uavhengig av hvilket dyreslag som fôres. Gjødselkostnaden på 390 mill. kroner er fordelt ut på de enkelte målprisprodukter etter totalt fôrforbruk beregnet for de enkelte produksjoner. Kraftfôr Det må kompenseres for en økt kraftfôrkostnad beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket på 75 mill. kroner. I tillegg kommer virkningen av økt kornpris på 18 øre pr. kg. Dette gir grunnlag for en kraftfôrprisøkning på 22 øre/kg kraftfôr. Gjødsel og kraftfôrkostnader fordeles på de enkelte målprisprodukter etter fôrforbruket av grovfôr og kraftfôr. Mill. fôrenheter ekskl. utmarksbeite Kostnad mill. kroner Grovfôr Kraftfôr Grovfôr Kraftfôr Melk (ku + geit) 1009 708 198 116 Storfe 695 111 137 18 Sau/lam 283 46 56 7 Gris 0 503 0 83 Egg 0 162 0 27 SUM 1987 1530 391 251
8 Oppsummering Dette gir følgende økning i målprisene: Målpriser Helårs Endring Kvantum Målpris virkning Produkt Mill. l/kg Kr / kg Kr/l / kg mill. kr Melk, ku og geit 1581,6 4,31 0,19 300,5 Storfe 83,4 46,41 1,94 161,8 Gris 123,1 27,72 0,68 83,7 Sau/lam 23,7 55,00 2,80 66,4 Egg 55,6 15,05 0,48 26,7 Poteter 219,5 2,75 0,08 17,6 Grønnsaker 1324,1 0,9% 11,9 Frukt 136,7 2,2% 3,0 Norsk matmel 275,0 0,180 49,5 Sum markedsprisutslag 721 Fordelingen av målprisøkningene på de ulike grønnsaksslag og frukt må en komme tilbake til på et senere tidspunkt. 5.2 Kompensasjon ved 50/50 fordeling målpris /budsjett Jordbrukets forhandlingsutvalg krever en ramme ved kompensasjonsforhandlingene på 721 mill. kroner. Dette gjøres slik: Uttak målpris 361 mill. kroner Økt prisnedskriving 75 mill. kroner Økt arealtilskudd korn 189 mill. kroner Økt kulturlandskapstilskudd 96 mill. kroner Gjennom dette vil en unngå økte kraftfôrkostnader. Kornprodusentene kompenseres gjennom et økt arealtilskudd på korn tilsvarende en satsøkning på 59 kr/daa. Alle produsenter kompenseres gjennom økt kulturlandskapstilskudd på 10 kr/daa. I tillegg kommer målprisøkninger på 361 mill. kroner som vis i tabellen under.
9 Målpriser Helårs Endring Kvantum Målpris virkning Produkt Mill. l/kg Kr / kg Kr/l / kg mill. kr Melk, ku og geit 1581,6 4,31 0,10 158,0 Storfe 46,41 46,41 1,50 125,1 Gris 27,72 27,72 0,00 0,0 Sau/lam 55,00 55,00 2,00 47,4 Egg 15,05 15,05 0,00 0,0 Poteter 2,75 2,75 0,08 17,6 Grønnsaker 1324,1 0,8% 10,6 Frukt 136,7 2,0% 2,7 Norsk matmel 275,0 0,000 0,0 Sum markedsprisutslag 361 Økningen i målprisene er regnet ut på helårsbasis. En vil i forhandlingene komme nærmere tilbake til på hvilket tidspunkt endringene bør foretas og de konsekvenser det har for målprisendringen pr. dato.
1 Jordbrukets forhandlingsutvalg Justeringsforhandlingene 2008 Arbeidsdokument av 26. november 2008
2 1 Innledning Jordbrukets forhandlingsutvalg legger med dette fram sitt krav ved justeringsforhandlingene 2008 som grunnlag for videre forhandlinger. 2 Grunnlag. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai, pkt 4. hvor det heter: «På bakgrunn av den ekstraordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008 med sikte på full inndekning, dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnadsøkning som tilsvarer 2 pst., tilsvarende om lag 125 mill. kroner utover forutsetningene i tabell 3.1, og samtidig korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsjettnemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje i form av målprisøkninger med virkning for 2009.» Budsjettnemnda for jordbruket la fram Utredning 4 Jordbruksforhandlingene 2008. Ekstraberegning av gjødsel- og kraftfôrkostnader 17. november. Materialet viser en kostnadsstigning på over 125 mill. kroner utover forutsetningene gitt i tabell 3.1. fra Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai. Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer derfor at protokollens forutsetning om å foreta justeringer er oppfylt. 3 Krav Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Utredning 4 Jordbruksforhandlingene 2008. Ekstraberegning av gjødsel- og kraftfôrkostnader av 17. november 2008 fra Budsjettnemnda for jordbruket. Kostnadsutviklingen for handelsgjødsel og kraftfôr i henhold til Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i tabell 1. Tabell 1. Utvikling av kostnader til handelsgjødsel og kraftfôr. Mill. kroner 2007 2008 gml 2008 ny 2009 Handelsgjødsel Verdi 1.101 1.242 1.207 2.216 Vekst til 2009 1.115 974 1009 Kraftfôr Verdi 4.733 5.285 5.272 5.799 Vekst til 2009 1.066 514 527
3 Det er avvik mellom Utredning 1 og Utredning 4 fra BFJ for 2008 før avtale. For 2008 før avtale legges Utredning 1 til grunn. Jordbrukets forhandlingsutvalg vil videre peke på at BFJ har foretatt: en partiell vurdering der det ikke er tatt hensyn til øvrige effekter på produksjonstilpasning og markedsbalanse. Dette er i henhold til protokollen. Jordbrukets forhandlingsutvalg forutsetter at effekter knyttet til produksjonstilpasning og markedsbalanse blir tatt hensyn til på ordinær måte, ved jordbruksforhandlingene 2009. Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai viser til tabell 3.1. Denne er vist nedenfor: Tabell 3.1 Jordbruksoppgjøret 2008. Oppbygging av økonomisk ramme Grunnlag mill. kr. Volum Pris SUM mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 23 723 1,1 % 260 1. Driftskostnader Gjødsel 1 245-3,0 % 30,0 % 325 Kraftfôr 5 129 1,6 % 0,0 % 80 Andre driftskostnader 9 017-0,2 % 2,5 % 210 2. Kapitalkostnader 240 3. Arbeid 9 778-2,9 % 4,7 % 160 A. Sum teknisk framskriving, forutsatt lik 755 prosentvis utvikling som andre grupper B. Nivåheving i 2009, målprisøkning fra 01.07.08 som gir 500 mill. kr. i 1 145 2008 SUM (A-B), mill. kr. 1 900 Kostnads- og inntektsvurderinger ved jordbruksforhandlingene i vår tok utgangspunkt i Totalkalkylens normaliserte budsjett for 2008. Inntektsforutsetningen vedtatt i Stortinget er også basert på dette. Jordbrukets forhandlingsutvalg legger ut i fra dette, kostnadene til handelsgjødsel og kraftfôr beregnet i vår til grunn ved justeringsforhandlingene. Handelsgjødsel. Tabell 1 viser en kostnad for handelsgjødsel på 2.216 mill kroner i 2009. For 2008 brukes kostnadsnivået benyttet ved de ordinære jordbruksforhandlingene i vår. Dette gir en beregnet kostnadsvekst på 971 mill. kroner. Ved vårens jordbruksforhandlinger ble det i henhold til tabell 3.1 i sluttprotokollen gitt en kompensasjon på 325 mill. kroner. Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn at jordbruket skal ha en kompensasjon knyttet til handelsgjødsel på 971 mill. kr. 325 mill. kr. = 646 mill. kroner. Kraftfôr Tabell 1 viser en kostnadsvekst for kraftfôr på 514 mill. kroner fra 2008 etter avtale til 2009. Kostnadsveksten fra før avtale 2008 til 2009 er på 670 mill. kroner.
4 Ved vårens jordbruksforhandlinger ble det i henhold til tabell 3.1 i sluttprotokollen gitt en kompensasjon på 80 mill. kroner. Det vises videre til Utredning 4 fra BFJ hvor det heter: Beregningene gir en kraftfôrpris i 2008 på 295,40 kr/100 kg. Dette er 2,78 øre/kg lavere enn budsjettert etter at ny jordbruksavtale trådte i kraft. Totale kraftfôrkostnader i 2008 er 5 272 mill. kroner eller 13.6 mill. kr. lavere enn beregnet i sommer. For 2009 er kraftfôrkostnadene beregnet til å bli 5 798,5 mill. kroner. Prisen øker til 324,66 kr/100 kg eller med 29,26 øre/kg fra 2008. Dette kan sees i forhold til jordbruksavtalens forutsetninger om økt kornpris på 20 øre/kg, redusert prisnedskrivingstilskudd på 6 øre/kg og prisøkning på soyamel med 43 øre/kg, som i sum vil gi en økning på 28,38 øre/kg eller 514,7 mill. kroner i forhold til 2008, før avtale. Av kostnadsveksten i 2009 skal det da kompenseres for: 670 mill. kr. 515 mill. kr. = 155 mill. kr. I tillegg er det kompensert for en volumøkning på 1,6 % tilsvarende 80 mill. kroner. I sum betyr dette at det skal kompenseres for: 155 mill. kr. - 80 mill. kr. = 75 mill. kr. Kompensasjonskrav Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 2008 og Utredning 4 fra Budsjettnemnda for jordbruket ved justeringsforhandlingene 2008. På basis av dette krever Jordbrukets forhandlingsutvalg en kostnadskompensasjon knyttet til gjødsel og kraftfôr på 721 mill. kroner. 4 Den økonomiske situasjonen Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til jordbruksforhandlingene 2008 og protokoll av 16. mai 2008. Med bakgrunn i det internasjonale prisnivået på mat og sterk etterspørselsvekst i det norske matmarkedet var det markedsmessig grunnlag for økte priser. Jordbruket konstaterer videre at det fra myndighetenes side i vår var et mål å dempe den generelle etterspørselsveksten i norsk økonomi. På denne bakgrunn fant partene ved jordbruksforhandlingene 2008 det forsvarlig å ta ut knapt 80% av den økonomiske ramma i økte målpriser. I løpet av høsten har det internasjonale prisbildet på mat endret seg vesentlig med sterkt fallende priser på de fleste jordbruksprodukter. Dette innebærer redusert rom for prisuttak innenfor dagens importvern. I tillegg er verden rammet av en finanskrise som i stigende grad slår inn i den realøkonomiske utviklingen. Myndighetene har så langt satt inn betydelige tiltak for å få finansinstitusjonene til å fungere, samtidig som Norges Bank har redusert styringsrenta for å motvirke problemene med å betjene de løpende låneforpliktelser både for privatpersoner og næringslivet. I tillegg drøftes det løpende tiltak fra myndighetenes side, tiltak som om nødvendig skal inn for å motvirke konjunkturnedgang og økt arbeidsledighet.
5 Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at det er tungtveiende grunner som tilsier at partene i jordbruksforhandlingene bør legge til grunn at den økonomiske situasjonen har endret seg dramatisk, både nasjonalt og internasjonalt, siden forhandlingene ble avsluttet 16. mai 2008. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener på denne bakgrunn at det påligger partene i fellesskap å vurdere om den kostnadsøkningen som er påført jordbruket gjennom økte gjødsel- og kraftfôrpriser bør kompenseres på en annen måte enn at den i sin helhet veltes over på forbrukerne. Dette kan gjøres gjennom økte budsjettmidler. En slik løsning vil motvirke den negative effekt økte priser i dagens situasjon vil kunne ha på husholdningenes kjøpekraft. Jordbrukets forhandlingsutvalg vil også minne om at økte priser som følge av kostnadsveksten på gjødsel og kraftfôr vil komme i tillegg til de økte priser fra 1. januar 2009 (635 mill. kr.) som følger av protokollen av 16.5.2008. 5 Fordeling av kostnadsøkningene Innledning Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai og Stortingets behandling av årets jordbruksoppgjør. Det vises til protokollen hvor det heter: Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2008. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 pst. (knapt 10 000 kroner). Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2008 til 2009 på om lag 11 pst., eller knapt 22 000 kroner per årsverk. Alle tall for inntekstøkning mellom kalenderår inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen Stortinget og avtalepartene har gjennom protokollen forutsatt en inntektsvekst i 2009 på knapt 22.000 kroner pr årsverk. Dette forutsetter at de framforhandlede målprisene tas ut i markedet og at det gis kompensasjon utover forutsatt kostnadsvekst, for gjødsel- og kraftfôrkostnader. Jordbrukets forhandlingsutvalg forutsetter at kompensasjonen i disse forhandlingene skal være reell. Situasjonen internasjonalt, påpekt foran, har ført til at råvareprisene internasjonalt har falt. Dette har igjen ført til en betydelig svekking av vårt importvern. Etterspørselsveksten nasjonalt har også stoppet opp slik at en har en mer krevende markeds- og produksjonssituasjon. Summen av dette er at en har en krevende situasjon i markedet for melkesektoren og for de lyse kjøttslaga. Importvern for melk Importvernet for ost har i perioder vært svakt. Dette er en av årsakene til at importen av ost øker. Første halvår 2008 har importen av ost økt med 10 %. Enda mer bekymringsfullt er at også importvernet for drikkemelk er for svakt. I Stortinget sin innstilling Inst.S.nr.65 (1994-1995) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden under Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT) og ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m. fremgår det at: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Norge har lagt fram bindingslister i GATT som viser både spesifikke og prosentvise satser. I hvert
6 enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal brukes. Flertallet har merket seg at tollvesenet må foreta betydelig systemutvikling av TVINN for at et slikt alternerende beregningsgrunnlag skal kunne etableres. Denne innstillingen viser at alle dagens partier mener at det er den tollsats som til enhver tid er høyest som skal benyttes. For å kunne ta ut økte målpriser på melk for å få full inndekning for kostnadsveksten, må importbeskyttelsen for melk styrkes gjennom en overgang fra kronetoll til prosenttoll. Dette må som et minimum gjøres for alle tollinjer som omfatter drikkemelk og ost. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at dette gjøres i tilknytning til iverksetting av målprisendringer som følge av justeringsforhandlingene. Fordelingsforslag Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til protokollen om justeringsforhandlinger. Jordbrukets forhandlingsutvalg har i tråd med protokollen, foretatt en fordeling av kompensasjonskravet hvor dette er forutsatt tatt ut i form av økte målpriser. Dette er gjort i kap 5.1. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener imidlertid at det i lys av den dramatisk endrede økonomiske situasjonen internasjonalt og nasjonalt, vil være rett av partene å foreta en revurdering av kompensasjonsmåten. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at kompensasjonen tas 50% i form av økte målpriser og 50% ved økte budsjettoverføringer. Dette er gjort i kap 5.2. 5.1 Kompensasjon ved økte målpriser Handelsgjødsel For 2008 ble det brukt 500.170 tonn handelsgjødsel. Fordelt på alt tilskuddsberettiget jordbruksareal gir dette et gjennomsnittlig gjødselforbruk på 52,1 kg/daa. Korn Gjødselforbruk forutsettes noe høyere enn gjennomsnittet og settes til 54 kg/daa. Dette gir en økt gjødselkostnad på 224 mill. kroner. Med en kornproduksjon på 1252 tusen tonn, vil dette bety en kompensasjon på 18 øre/kg korn. Potet For potet har en lagt til grunn et gjennomsnittlig gjødselnivå på 95 kg/daa. Dette gir en økt kostnad på 17,6 mill. kroner. Kompensasjonen blir 8 øre/kg potet. Grønnsaker Gjødselnivået settes til135 kg/daa. Dette gir en økt gjødselkostnad på 9,9 mill. kroner. I tillegg kommer veksthusgrønnsakene tomat og agurk. Med bakgrunn i gjødslingstall for disse kulturene har en beregnet en kostnadsvekst utover 30% på 2,1 mill. kroner. Samlet kompensasjon for grønnsaker blir da 12 mill. kroner.
7 Frukt. Frukt gjødsles betydelig mindre enn grønnsaker. Det er vanlig med en grunngjødsling på våren på ca 25 30 kg/daa med klorfri gjødsel. I vekstsesongen sprøytes bladene med magnesium sulfat gjerne 3 ganger, totalt i underkant av 20 kg/daa. Etter høsting tilføres ca 5 kg/daa med urea. Forhandlingsutvalget har lagt til grunn et gjødselnivå på 50 kg/daa i fruktproduksjonen. Dette gir en økt gjødselkostnad på 3 mill. kroner og en kompensasjon på 2,2 % i økte målpriser. Husdyrproduksjonene. Med utgangspunkt i samlet gjødselmengde for korn, potet, grønnsaker og frukt, vil resterende gjødselmengde brukes på grovfôrproduksjonen. Dette gir et gjennomsnittlig gjødselnivå av handelsgjødsel på 49,4 kg/daa for alt grovfôrareal inkl. beite. Gjødselkostnadene utgjør 390 mill. kroner. Disse skal fordeles på melk (ku og geit), storfekjøtt og sau/lammekjøtt. For å finne en riktig kostnadsfordeling mellom disse produksjonene har man tatt utgangspunkt i totalkalkylens beregning av fôrtilgang, kraftfôrforbruk og fôrbehov for alle dyreslag. En har forutsatt at kostnaden til å produsere en forenhet grovfôr er lik uavhengig av hvilket dyreslag som fôres. En har også forutsatt at prisøkningen pr fôrenhet kraftfôr er lik uavhengig av hvilket dyreslag som fôres. Gjødselkostnaden på 390 mill. kroner er fordelt ut på de enkelte målprisprodukter etter totalt fôrforbruk beregnet for de enkelte produksjoner. Kraftfôr Det må kompenseres for en økt kraftfôrkostnad beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket på 75 mill. kroner. I tillegg kommer virkningen av økt kornpris på 18 øre pr. kg. Dette gir grunnlag for en kraftfôrprisøkning på 22 øre/kg kraftfôr. Gjødsel og kraftfôrkostnader fordeles på de enkelte målprisprodukter etter fôrforbruket av grovfôr og kraftfôr. Mill. fôrenheter ekskl. utmarksbeite Kostnad mill. kroner Grovfôr Kraftfôr Grovfôr Kraftfôr Melk (ku + geit) 1009 708 198 116 Storfe 695 111 137 18 Sau/lam 283 46 56 7 Gris 0 503 0 83 Egg 0 162 0 27 SUM 1987 1530 391 251
8 Oppsummering Dette gir følgende økning i målprisene: Målpriser Helårs Endring Kvantum Målpris virkning Produkt Mill. l/kg Kr / kg Kr/l / kg mill. kr Melk, ku og geit 1581,6 4,31 0,19 300,5 Storfe 83,4 46,41 1,94 161,8 Gris 123,1 27,72 0,68 83,7 Sau/lam 23,7 55,00 2,80 66,4 Egg 55,6 15,05 0,48 26,7 Poteter 219,5 2,75 0,08 17,6 Grønnsaker 1324,1 0,9% 11,9 Frukt 136,7 2,2% 3,0 Norsk matmel 275,0 0,180 49,5 Sum markedsprisutslag 721 Fordelingen av målprisøkningene på de ulike grønnsaksslag og frukt må en komme tilbake til på et senere tidspunkt. 5.2 Kompensasjon ved 50/50 fordeling målpris /budsjett Jordbrukets forhandlingsutvalg krever en ramme ved kompensasjonsforhandlingene på 721 mill. kroner. Dette gjøres slik: Uttak målpris 361 mill. kroner Økt prisnedskriving 75 mill. kroner Økt arealtilskudd korn 189 mill. kroner Økt kulturlandskapstilskudd 96 mill. kroner Gjennom dette vil en unngå økte kraftfôrkostnader. Kornprodusentene kompenseres gjennom et økt arealtilskudd på korn tilsvarende en satsøkning på 59 kr/daa. Alle produsenter kompenseres gjennom økt kulturlandskapstilskudd på 10 kr/daa. I tillegg kommer målprisøkninger på 361 mill. kroner som vis i tabellen under.
9 Målpriser Helårs Endring Kvantum Målpris virkning Produkt Mill. l/kg Kr / kg Kr/l / kg mill. kr Melk, ku og geit 1581,6 4,31 0,10 158,0 Storfe 46,41 46,41 1,50 125,1 Gris 27,72 27,72 0,00 0,0 Sau/lam 55,00 55,00 2,00 47,4 Egg 15,05 15,05 0,00 0,0 Poteter 2,75 2,75 0,08 17,6 Grønnsaker 1324,1 0,8% 10,6 Frukt 136,7 2,0% 2,7 Norsk matmel 275,0 0,000 0,0 Sum markedsprisutslag 361 Økningen i målprisene er regnet ut på helårsbasis. En vil i forhandlingene komme nærmere tilbake til på hvilket tidspunkt endringene bør foretas og de konsekvenser det har for målprisendringen pr. dato.