Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 1

Luster kommune Rådhuset 6868 Gaupne Årdalstangen, 15. mai 2009 ARKITEKTEN SIN OMTALE GRUNNLAG aktivitetsrom frå 5 avdelingar og hovudinngang, må ha gangareal som ein ikkje finn i barnehagar med 1-3 avdelingar. I tillegg utgjer tjukkare yttervegger (frå 15 til 25 cm) åleine ca. 25 m2. I prosessen har det vist seg stor semje om ein del val som har vore styrande for totalløysinga: Felles inngang og mogleg annan "samhandling" mellom to og to avdelingar Redusert baseareal til fordel for ein del spesielt tilrettelagte felles aktivitetsrom Tydeleg hovudinngang til adm/ fellesareal Bygget som klimaskjerm mot nordvest 08006 GAUPNE BARNEHAGE FORPROSJEKT INNLEIING Arkitektkontoret Erling Haugen as vart tildelt oppdraget med Gaupne barnehage etter konkurranse med forhandling, gjennomført april 2008. Oppdraget omfattar programmering, forprosjekt med kostnadsoverslag, detaljprosjektering, kontrahering og oppfølging etter gjevne spesifiaksjonar og avtale. I ytingane inngår også interiør (arkitekten v/ interiørdesignar Hanne Øren), utomhusanlegg, brannrådgjeving, HMS-ansvar i prosjekteringsfasen, SØK-funksjon og Husbanksøknad. Følgjande firma er underrådgjevarar av arkitekten; SOS Brannconsult as v/ Atle Strandos brannrådgjeving (RIBR) VEST landskap as v/ Hilde Ruud landskapsarkitekt (LA) Etter at programmeringsfasen var avslutta, vart det i februar 2009 engasjert ei rådgjevargruppe etter tilsvarande konkurranse med forhandling. Rådgjevarane har kvar for seg kontrakt med Luster kommune og er samansett av følgjande firma: DBC bygg as v/ Alf Erik Eidsgård byggteknisk rådgjeving (RIB) Fasit as v/ Mette Kringen VVS-rådgjeving (RIV) NK Arnestad as v/ Nils Kristian Arnestad EL-rådgjeving (RIE) Arkitekten er prosjekteringsgruppeleiar. INNHALD I det følgjande materialet vert prosjektet presentert i form av teikning, tekst og kostnadsoppstilling. Beskrivande tekst for kvart fag er utført av respektive fagrådgjevar og kostnadsoverslag er utarbeida tilsvarande og redigert til ei samla oppstilling av arkitekten. Teikningsmaterialet som vert presentert er v/ arkitekten, medan skisser som er underlag for rådgjevarane sine produkt ikkje vert presenterte. Innhaldet er redigert slik: Arkitekten sin omtale RIBR sin omtale LA sin omtale RIB sin omtale RIV sin omtale RIE sin omtale Kostnadsoverslag Rom- og funksjonsprogram Utomhus/ situasjonsplan 1:500 Planar/ snitt/ fasadar 1:200 Til grunn for arbeidet med prosjektet ligg bl.a. følgjande; Konkurransegrunnlaget for dei respektive fag Rapport vedr. barnehagestrukturen i Gaupne Reguleringsplan for Bukti barnehage og bustadfelt Rammeplan av 2006 Barnehagelova Prosjektmandatet Retningsliner for Luster kommune SINTEF-rapport og NBI-blad om utforming av barnehagar PBL og TEK Ulike notat frå brukarar og arbeidet i prosjektgruppa ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM Første fase av prosjektet var arbeidet med eit tenleg rom- og funskjonsprogram som grunnlag for dei konkrete løysingane. Arkitekt og prosjektgruppe hadde i denne fasen 5 definerte programmeringsmøte, i tillegg til andre. Ved utrekning av areal, er det i Barnehagelova fastsett 4 m2 netto leike- og opphaldsareal (L/O) pr. barn som eit minimum, som også Luster kommune legg opp til som norm. Byggeforskriftene set krav til at opphaldsareal skal ha dagslys. Samla leike- og opphaldsareal for 108 plassar skal såleis vere minimum 432 m2. I programmet sin definisjon av L/O-areal er det no rekna med at alle leike- og aktivitetsrom, ca. 50 % av gangareal, fingarderobe ekskl benker og tilgjengeleg del av kjøken inngår. Utover dette har andre rom og funksjonar fått storleikar etter vurderingar av bruk og behov i kvart rom. I høve til arealoppstillingar i grunnlagsmaterialet frå kommunen, viser det endelege programmet og prosjektet eit vesentleg avvik i høve til dette. L/O-arealet i prosjektet utgjer 442 m2, mot nemnde minsteareal som er 10 m2 mindre. Bruttoarealet viser derimot ein differanse på ca. 100 m2, noko som dels skuldast underestimering i grunnlagsmaterialet, men også det faktum at ein så stor institusjon med krav til tilkomst til felles Prosjektgruppa har valt å legge til rette for 5 avdelingar, 2 med 18 plassar og 3 med 24, til saman 108. STUDIETUR Arkitekten har saman med 4 medlemer av prosjektgruppa vore på vitjing til 4 barnehagar i Sørumsand, Lillestrøm og Bærum. Turen er oppsummert i eit eige notat. Utbytet av turen ligg på å saman ha sett og drøfta ulike måtar å organisere bygning, avdelingar og drift på, samt å ha fanga opp interessante detaljar. Det var spesielt løysingar i Kunnskapsbyen barnehage i Lillestrøm som fanga interessa til gruppa, og turen gav også god tid til å einast om vesentlege prinsipp i planorganiseringa for vår barnehage. HUSBANKEN Arkitekten hadde 26.mars eit møte med sakshandsamar og arkitekt i Husbanken i Bergen. Husbanken hadde berre positive kommentarar til prosjektet, som tilfredsstiller deira krav til lån og tilskot. Det er oppretta sak på prosjektet i Husbanken. MATTILSYNET OG ARBEIDSTILSYNET Arkitekten har hatt kontakt med Mattilsynet vedr. kjøkenløysing, med tanke på korleis ein finn akseptable løysingar på kjøken både som arbeids-/ produksjonsplass for mat og som leikearena for born. Den viste innreiinga gjenspeglar dette. Det vil bli ein meir konkretisert dialog i neste fase, med sikte på å ta vare på dei fysiske føresetnadene for mattryggleik og hygiene på ein best muleg måte. HMS i prosjekteringsfasen i samsvar med Byggherreforskriften vert ivareteke av arkitekten. Søknad om samtykke vert sendt inn i samband med søknad om byggjeløyve. Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 1

UNIVERSELL UTFORMING LØYSING Det er lagt opp til universell utforming av barnehagen, både ute og inne. Sprang, tersklar og stigningar er unngått så langt tekniske og forskriftmessige krav tillet det. Dører har plassering og storleik som tillet lett bruk for rullestol, og det er teke med heis mellom etasjane. 2 wc har fullt rullestoltilgjenge. Fargesetting skal medverke til gode tilhøve for svaksynte NYE BYGGEFORSKRIFTER Det er føresett at Gaupne barnehage skal prosjekterast etter dei nye byggeforskriftene. Dette betyr i praksis oppfylling av auka krav til varmeisolasjon og tetting av bygningsskalet; 25 cm isolering i yttervegger, 30 cm i golv på grunn og 40 cm i tak, samt 3-lags glas i vindauge. Auka isolering medfører også auka krav til kvalitet i utføring av desse konstruksjonane, fordi risikoen for skade ved luftlekkasjar/ fukt er vesentleg større. TOMT/ SITUASJONSPLAN Tomta ligg i eit roleg område, med gode soltilhøve, men med vind som er naudsynt å skjerme for. Storleiken er ca. 4000 m2, den største delen flat, men hellar ned 2-3 m på sørsida. Med L/O-areal på 442 m2 er normert uteareal (ekskl. parkering) 6x442= 2652 m2. Bygget si grunnflate er på 828 m2. Medrekna arealet til parkering for av-/ påstiging, er tomta sitt potensiale fullt utnytta. Det er også eit tilgjengeleg areal på nordsida av Gardavegen på ca. 950 m2, som er vist nytta til parkering for tilsette.. For beskrivelse av utomhusanlegget, viser vi til landskapsarkitekten sin omtale. Med utgangspunkt i dei overordna grep som låg føre etter programmeringsfasen, ein analyse av tomtetilhøva og tankar om oppvekstmiljø for born, har det utvikla seg eit prosjekt med fire retningar plassert diagonalt på tomta. Dette definerer fire uteområde med ulike kvalitetar både i høve til klima og bruk. Hovudinngang med forplass ligg nordvendt i det nord-vestre hjørne, medan barnehagen sitt felles terrasseareal ut frå det store fellesrommet ligg skjerma for vind frå dalen og solvendt mot sør. Eit anna felles uteareal mot bygget, er lagt vestvendt utanfor kjøkenet. 2 og 2 avdelingar med 18 og 24 plassar vert lokalisert saman, den siste med 24 plassar vert "åleine". Bygget er 3-delt i forma, både for å bryte ned dimensjonar og for å tydeleggjere bygget sine hovuddeler: Midtbygget har hovudinngang, rom for administrasjon og personale (2. etasje), samt alle fellesareal ned i 1. etasje. Den einslege avdelinga med 24 plassar heng på enden av midtbygget. På kvar side er lagt til ein fløy som inneheld baseareal for 2 avdelingar (kvar med 18+24 plassar). Desse har felles inngang, sambruk av bad og høve til å opne på tvers av avdelingane. Grupperinga for småbarn vert lagt mot nord/ hovudinngang og 3-5 årsavdelingane sørover. L/O-real frå kvar avdeling er teke for å bidra til felles aktivitetsrom, slik at arealet som vert att ute i basane, er mindre enn i tradisjonelle/ eldre løysingar. Istaden oppnår ein fleire fellesrom som kan gå på omgang i bruk, og som er spesielt tilrettelagt og utstyrt for aktivitetar som elles har trange kår på kvar avdeling. Det store fellesrommet midt i bygget, vil vere hjartet for all aktivitet. Dette har stor takhøgde, kan opnast mot med foldevegger mot korridorande på to sider og har utgang til terrasse. Rommet er tilgjengelg frå hovudinngang utan å gå gjennom avdelingane. Av dei fire mindre aktivitetsromma, vender det eine mot det store og kan opnast og fungere som scene. Rommet er tenkt til musikk, dans og drama. Dei andre romma er tenkt til teikning/ forming, stille-/ leserom og spesped. Det vil ikkje vere vanskeleg å endre bruken av romma. Felleskjøken er hovudsakleg tenkt for matproduksjon til avdelingane, men forma slik at ein stor arbeidsbenk er tilrettelagt i høgde som gjer det mogleg for born å vere med. Produksjonssida av kjøken skal ikkje vere tilgjengeleg for borna, og ha sikre og effektive soner for varmmat, kjøl/ lager og oppvask. Kostnader er teke med, men detaljutforming vil skje i neste fase. Kvar base har grovgarderobe med plass for yttertøy og utesko. Fingarderobe har benk og hylle til kvar plass, men golvarealet er også tenkt for leik. Det store rommet i basen har plass til alle borna i basen og stort glasfelt med direkte utgang til terrasse/ leik, medan det vesle har mindre dimensjonar, også i romhøgde, og er meir innadvendt. Bad/ stellerom har wc, vaskerenne og hev/senkstellebord. Sambruk gjev betre utnytting av areal og utstyr. Kvar base er utstyrt med ei enkel kjøkenløysing med vask, kjøleskåp og mikro. Skap erstattar lager. Grovgarderobe og bad/ stellerom inngår ikkje i L/O-areal. Personalgarderobar ligg i 1. etasje og rett inn frå hovudingang. I andre etasje ligg kontor, arbeidsrom for personale, 2 samtalerom, samt møterom og personalrom som kan slåast saman. Frå personalrommet er det utgang til balkong. Tekniske rom er lagt til eksisterande tilfluktsrom, som ligg delvis inn under nybygget. Om lag halvparten av rommet vil vere disponibelt til lager. MATERIALVAL OG KONSTRUKSJONAR Bygget vert utført som rein trekonstruksjon. Berande system er beskrive hjå RIB. Yttervegger vert utført i bindingsverk med 25 isolasjon, utvendig kledd med ståande lektepanel på hovudbygg og liggjande dobbelfalsa panel på sidefløyar. Dei viste illustrasjonane viser ikkje eit endeleg forslag til materialbruk og fargar, men det er tenkt lyse fargar på hovudkroppar for å få fram spel i lys/ skugge, mørke fargar på mellombygg/ gjerde for å tone desse ned, og kanskje fargeklattar som ein identitetskapar på dei små utbygga på kvar avdeling. Tak vert isolert med 40 cm i sperr av I-profilar, krysslufta og tekka med asfalt- eller pvctakbelegg. Konstruksjon er drøfta og tilrådd av SINTEF. Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 2

Innvendig vert vegger kledd med gipsplater av robust type, panel eller trebaserte plater. Det er rekna med kryssfiner/ OSB som underkledning for oppheng av utstyr, bord etc. Golvbelegg er rekna med vinyl av to ulike typar avhengig av bruk. Himlingar er anten systemhimlingar eller perforerte gipsplater. Val av overflater skal gjerast endeleg med utgangspunkt i krav til akustikk, komfort og bruk. INVENTAR OG UTSTYR Det er rekna med fast inventar som går fram av teikningar. I tillegg er det teke med laust inventar med antal og tilpassa bruk i alle rom. Det er rekna med ein liten grad av gjenbruk av laust inventar/ møblar frå dei to eksisterande barnehagane. Leiker, utstyr og liknande er ikkje rekna med. DISPENSASJONSSØKNAD Prosjektet gjer avvik frå reguleringsplanen på 2 punkt; fortausløysing på nordsida av tomta og takvinkel på bygget. Fortausløysinga vart ikkje detaljbeslutta i arbeidet med reguleringsplanen, og har fått ei anna utforming i våre planar for å gje ei tryggare av-/ påstiging og ei betre arealutnytting. Vi har hatt eit sterkt ønskje om å lage ein barnehage som har form og dimensjonar som avspeglar funksjonen tydeleg, og som i den grad det er mogleg, er tilpassa borna sin storleik både i høgder og etablering av rom mellom bygningskroppar ute. Retningslinene for takform/- vinkel som er lagt inn i planen, vil fungere fint for bustadene i feltet. Store takvinklar over planar som er mange gonger større enn ein einebustad, bidreg berre til store unytta loftsvolum og store, høge former som snakkar dårleg med naboskapet. Søknad om dispensasjonar/ tilpassing av føresegner vil bli iverksett ettaer at forprosjektet er politisk handsama. ENTREPRISEFORM Ulike entrepriseformer har vore drøfta, og prosjektgruppa si tilråding går på ei løysing der arkitekt og rådgjevargruppe vert ståande i eit kontraktstilhøve til kommunen i heile prosessen, for å sikre kvalitet og tiltakshavar sine interesser i utføringa. Det betyr at teikningar og beskrivelsar gjev grundigare spesifikasjonar før prosjektet vert sendt ut og prisa av entreprenørane. KOSTNADSOVERSLAG Kostnadsoverslaget er samansett av arkitekten og rådgjevarane sine respektive delvurderingar. Desse er alle basert på statistisk materiale og eigne erfaringstal frå marknaden. Prosjektkostnad viser ein totalsum på ca. 28,4 mill kr. Dette ligg vesentleg over budsjettavsetninga det er vist til i prosjektmandatet, men er etter vårt skjøn i tråd med kva eit slikt anlegg kostar i marknaden i dag. Huskostnad (postar 1-6 med frådrag for kostnader knytt til utomhusarbeid som er med hjå arkitekt og RIB i postar under 2) utgjer i dette prosjektet ca. kr. 14.000/ m2. I statistikk for landsgjennomsnitt for barnehage/ småskule (Byggfakta og Holte) varierer dette mellom 12 og 15.000 kr/m2 for normalstandard. Dette statistikkmaterialet tek ikkje høgde for meirkostnader knytt til nye forskrifter/ meir isolering. BRANNTEKNISK STRATEGI samsvar med gjeldande regelverk. Detaljprosjektering vert frå vår side gjennomført når vår oppdragsgjevar gjev oss melding om det. Tekniske forskrifter (TEK) vil vere gjeldande for bygningen. Vi går ut i frå at brannteknisk prosjektering skal ta utgangspunkt i preaksepterte løysingar som går fram av vegleiinga til TEK. Mindre avvik kan vere naudsynt. Grunnlag: Plan-, snitt- og fasadeteikningar datert 28.04.09. Tekniske forskrifter (TEK) Vegleiinga til TEK (REN) Samandrag: Endeleg brannteknisk prosjektering skal gjennomførast i samsvar med TEK. Det er her tatt utgangspunkt i preaksepterte løysingar i REN, men med eitt avvik. Bygningen skal oppførast i BKL 1. Bæresystemet skal ha brannmotstand R30. For barnehagar er største areal pr. etasje utan seksjonering 600 m. Arealet i dette bygget er større enn 600 m i 1. Etasje, og dette avviket vert kompensert med sprinkling av heile bygget. Det skal installerast eit brannalarmanlegg minst i kategori 1. Behovet for adresserbart anlegg og direktevarsling til alarmsentral/vakt bør vurderast i det vidare arbeidet. Generelt Luster kommune skal byggje ny 5 avdelings barnehage på ca. 1000 m2. Dei 5 barnehageavdelingane og tilhøyrande fellesareal ligg i 1. etasje. 2. etasje skal nyttast til diverse personalrom, møterom m.m. Brannbelastninga er vurdert til å vere mellom 50-400 MJ/m. 7-22 Risikoklassar og brannklassar Barnehage er i risikoklasse 3. Kontor (personalavd. I 2. etasje) er i risikoklasse 2. Bygning i 2 etasjar i risikoklasse 2 og 3 kan oppførast i brannklasse 1. Bakgrunn: SOS Brannconsult er engasjert som underleverandør av Arkitektkontoret Erling Haugen AS for å utføre brannteknisk prosjektering i samband med oppføring av ny barnehage i Gaupne. Tiltakshavar er Luster kommune. Dette dokumentet viser ein brannstrategi som er utarbeidd på grunnlag av dei teikningane som er framlagt, og skal gje ein oversikt over dei overordna branntekniske forholda i bygget. Dette dokumentet kan ikkje reknast som dokumentasjon på at tiltaket er prosjektert i 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann Hovudbæresystemet skal vere i R30 Sekundært bæresystem R30 7-24 Antenning, utvikling og spreiing av brann og røyk Branncelleinndeling: Akse E Q eiga branncelle (2 avdelingar). Akse AF AQ eiga branncelle (2 avdelingar). Barnehageavd. I midtfløy eiga branncelle. Trapperom 1. og 2. etasje eiga branncelle (Tr1). Yttervegg med dører ved hovudinngang og trapperom må vere utført i EI30 fordi det her Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 3

er 2 rømningsvegar som må vere skjerma frå kvarandre. Heissjakt i 1. etasje eiga branncelle (heissjakta kan høyre til branncella i 2. etasje). Resterande del av 1. etasje eiga branncelle. 2. etasje eiga branncelle. Branncellevegg også i endevegg av aktivitetsrom mot høgt fellesrom i 1. etasje. Teknisk rom eiga branncelle. Kanal-, rør- og kabelsjakter eigne brannceller. Sjølvlukkar på dører til trapperom Krav til overflater og kledningar går fram av 7-24 tabell 1A, Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5 NY KLASSIFISERING INNVENDIG Overflater D-s2,d0 In2 Kledning K10/D-s2,d0 K2 Overflater i B-s1,d0 In1 sjakter og hulrom Overflater på B-s1,d0 In1 vegger og tak i rømningsveg Overflater på Dfl-s1 G golv i rømningsveg Kledning i K210 B-s1,d0 K1 branncelle som er rømningsveg UTVENDIG Overflater Taktekking D-s3,d0 Ut 2 B ROOF (BW) ELDRE KLASSIFISERING Brannseksjonering: Største bruttoareal pr. etasje for barnehagar utan seksjonering er 600 m. Avvik: Arealet i dette bygget er større enn 600 m i 1. etasje. Avviket vert kompensert med sprinkling av heile bygget. Dette i tillegg til brannalarmanlegg. Fullstendig avviksvurdering vert dokumentert ved utarbeiding av brannteknisk prosjektering. 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann Brannslangar som dekkjer alt areal. Supplert med eigna sløkkeapparat ved kjøkken og teknisk rom. Ta 7-26 Brannspreiing mellom byggverk Avstand til andre bygningar er over 8 m. Brannalarmanlegg minst i kategori 1. Evt. krav/ynskje frå tiltakshavar om adresserbart anlegg og direkte varsling til alarmsentral/vakt bør avklarast. Ledesystem med markeringsskilt. Frå kvar branncelle skal det vere minst 2 rømningsvegar. Fri breidde til rømningsveg minst 90 cm. Fri breidde i rømningsveg (barnehage i risikoklasse 3) er minst 120 cm. (Slik dette bygget no er teikna har alle barnehageavdelingane direkte utgang til terrengnivå/sikker stad, og der er ingen stad krav om fri breidde 120 cm). Fri breidde til og i rømningsveg frå personaldel (kontor i risikoklasse 2) minst 90 cm. Rømningsvindu inntil 1,5m over terreng (5m i kontoravd. 2. etasje) kan vere ein av rømningsvegane. Der rømningsvindu vert nytta som ein av rømningsvegane, skal det vere 1 rømningsvindu pr. 100 m bruttoareal. Dører til og i rømningsveg skal slå ut i rømningsretning. Dører skal kunne opnast med eitt grep utan bruk av nøkkel. 7-28 Tilrettelegging for rednings- og sløkkemannskap Det skal vere tilkomst for brannbilar fram til bygget. Brannvesenet skal ha tilgang til loft og andre holrom i bygget. Utandørs sløkkevatn bør ha kapasitet på minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak. OMTALE AV UTOMHUSANLEGGET TRAFIKK Parkering for tilsette er lagt på oversida av vegen i forhold til barnehagen, det er lagt til rette for 18 parkeringsplassar. I bakkant av parkeringsarealet er det lagt ein støttemur for å utnytte flata fullt ut. Utanfor barnehagen er det planlagt 9 parkeringsplassar for av- og påstigning, samt 1 HC parkeringsplass rekna for langtidsparkering. Frå dei parkerte bilane kan ein gå rett over på eit fortau og vidare til hovudporten utan å krysse køyreareal. Utanom hovudporten er det skissert to biportar, ein biport i nord og ein i sør. Ved hovudporten er det sykkelparkering på utsida av gjerdet, både sykkelparkeringa og hovudporten ligg under tak. Bossbil og varebil vil kunne stoppe rett utanfor bossbod /hovudport. GANGAREAL / SYKKELSTI Rundt heile barnehagen er det etablert asfalterte gangvegar med ulik bredde og funksjon. På hovudganglinene er det planlagt kantstein medan det på dei mindre sløyfene ikkje er skissert kantstein. Gangvegane fungerar som tilkomstvegar samt at dei innbyr til bruk som sykkelløyper med fleire moglege ruter. HOVUDINNGANG I inngangspartiet er det planlagt 3 frukttre som står slik i forhold til kvarandre at det blir naturlege ganglinjer frå porten til dei ulike avdelingane. Rundt stammene på trea er det tenkt sittebenkar i tre. Benkane og trea vil fungere som romdannande element, som sitteplassar, samlingsplass og dei kan nyttast til leik. Utanfor snikkarboden er det lagt opp til ein arbeidsbenk for aktivitetar relatert til snikkarverkstaden, men kan også nyttast i samband med kjøkkenhagen. GRØNTSTRUKTUR OG GJERDE På grunn av vind og trekk frå dalen er det generelt trong for levegetasjon i ytterkantane av barnehagen, men også inne på tomta for å skape lune plassar og krokar. Plantefelt vert også brukt for å danne rom, skilje dei ulike avdelingane og i skråningar for å ta opp terreng. Plantefelta kan samstundes vera med å legge til rette for at ein fysisk kan stenge av eit område. I alle hjørna av tomta er det lagt opp til eit større volum med trevegetasjon. Trea vil heve hjørna, famne om barnehagen og verke samlande. Eksisterande vegetasjon skal takast vare på så langt råd er. Når det gjeld val av beplantning er det lagt hovudfokus på lefunksjon, men samstundes skal det vera beplantning for alle årstider og legge til rette for leik. Det er viktig at det vert vegetasjon i alle nivå; både gras, buskar og tre. På denne måten blir det eit frodig anlegg. Langs grensa er det lagt opp til ein kombinasjon av støydempande gjerde og vanleg nettinggjerde. FOR DEI MINSTE I det nordaustre hjørnet er det lagt til rette for dei minste. Her er det tenkt flatt med fast dekke i nærleiken av inngangen. Utanfor dekket er det gras med både flate og meir småkupperte områder. Her er skissert litt buskas og nokre større steinar. Området er også tenkt å innehalde ei sandkasse, lita huske, små sklier og liknande. Ved hekken / romdelaren er det satt opp ei dobbel huske og ei fugleredehuske. Desse vil fungere for alle aldersgrupper. DET STORE ROMMET Sør for hekken som avgrensar området for dei minste, dannar det seg eit rom som ligg til rette for ein større grusplass. Som avgrensing av plassen mot aust er det ynskjeleg med ein utstyrsbod. Langsida av boden vil fungere som ein ballvegg og på kortsida mot sør kan ein etablere klatrevegg. Sør for utstyrsboden er det tenkt eit større sandbasseng med vassleik, bord, gravemaskin og liknande. Delar av sandbassenget vil ligge under tak. I samband med sandbassenget er det plassert ei leikehytte. Denne hytta skal spele i lag med dei to mindre hyttene som ligg rett sør for terrassen utanfor fellesrommet. Ved desse hyttene er det tenkt eit større vegetasjonsfelt som kan fungere som leikeplass / gøymeplass. 7-27 Rømming av personar Terrenget på tomta er relativt flatt, men nedre del av tomta skrår ned mot friområdet. For å halde på arealet og hindre at bakken går rett i gjerdet, ynskjer me å trekke ut terrenget i søraustre del. På Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 4

denne måten får me ei rørsle langs gjerdet i staden for mot gjerdet. Terrengforma vil kunne fungere som ein akebakke eller kongen på haugen. TERRASSAR I den sørvendte kroken utanfor fellesrommet samt utanfor kjøkkenet er det tenkt treterrassar. I dekke utanfor fellesrommet er det lagt inn ei sandkasse. Denne kan ein ha lemmar på, slik at ein kan dekke over og få ein større plass ved arrangement. Ein utegrill og eit tuntre vil vera med å skape ein god atmosfære og eit naturleg midtpunkt i uteanlegget. Eit lite amfi ved tuntreet kan fungere som sene eller tribune ved arrangement. Ved terrassen framfor kjøkkenet er det trong for god skjerming, elles er det planlagt ein utegrill og kjøkkenhagen ligg like ved. FRIOMRÅDET Utforminga av friarealet knyter seg til barnehagen sitt uteareal, men ligg utanfor gjerdet som eit eige anlegg. Det vert lagt opp ein terrengform med sklie, ei sandkasse og ei huske. Vassrenna som kjem frå barnehagen endar opp her. Terrengforma og vegetasjonen vil vera med på å dempe inntrykket av barnehagen i og med at denne ligg høgare enn bustadfeltet i sør. Det går ein gangveg gjennom friområdet og nokre benkar er tenkt i samband med gangvegen og leikeapparata. OMTALE BYGGETEKNIKK (RIB) Grunn og fundamentering: Det er ikke utført grunnundersøkelser, men grunnen antas å bestå av morenemasser av sand og grus. Massene antas å være elveavsetninger som er løst lagret og skaper slake graveskråninger. Massene kan regnes å være selvdrenerende og kan brukes til tilbakefylling. Det antas ikke å være fjell som må sprenges ut. Grunnen antas telefarlig og må isoleres mot frost iht gjeldende regelverk. Bygget legges ned i terrenget slik at ok. golv blir liggende ca 200mm over eksist. terreng. Det er forutsatt lite behov for tilkjørte masser, da det antas å kunne benytte stedlige masser som komprimeres. Det legges ut et bærelag av 150mm pukk under fundamenter. Ifm med fundamentering av bygget rundt eksisterende tilfluktsrom må det graves opp eksisterende tilbakefylling isolere og ny tilbakefylling med drenerende masser. Parkeringsplasser opparbeides ved å fjerne øverste lag med masser legge på et 300mm forsterkningslag av kult og 100mm bærelag av pukk før avretting og asfaltering. Dette gjelder også på asfalterte områder inne på barnehageområdet. Betongkanter i alle overganger og mellom gangveg og p-plasser. Søylefundamenter med pilastre for bæring av søyler. Ringmur av isolert ringmurselement for å tilfredstille energikravene.. Utvendige fundamenter med pilastre for bæring av takutstikk. Hull i bakken og fundamenter for gjerdestolp både for flettverksgjede og tregjerde. Det bygges opp støttemurer som tørrsteinsmur med egnede steinblokker på sørsiden av bh for å utnytte tomten best mulig. Høyden på denne antaes ca 1,0m. Det lages også en tørrsteinsmur ved parkeringsplass i nordenden. Denne antaes en h ca 2,0m. Bæresystem: Det er tenkt primærbærekonstruksjonen utført som søyle bjelke konstruksjon av limtre. Ringmurer utføres i plass-støpt betong med nødvendig isolasjon for telesikring og varmegjennomgang. Golv på grunn utføres med avretting, isolasjon, radonduk og armert betongplate på 80mm. Det skal legges varmerør i betongen. Nødvendige fuger er lagt inn. Taket bygges opp med sperrer/åser av Ranti eller tilsvarende. Bæring på innvendig bærende limtrekonstruksjon og spenner tvers over hovedgygg. Utføres med nødvendig brannmotstand. Dekke bygges opp med bjelkelag av Ranti eller tilsvarende. Bæring på innvendig bærende vegger og limtre utføres med nødvendig brannmotstand. Balkong som er opphengt i nordvestlige hjørne utføres i stålkonstruksjon evt. limtre. Ny vegg av betong og ny trapp til tilfluktsrom. Eksisterende trapp fjernes og åpning mures igjen. Ny åpning lages. Det er også lagt inn hulltaking for rør og kanaler. Vindavstiving blir tatt opp i vegger av tre. OMTALE VVS-ANLEGG (vannbåren varme, ventilasjon, sanitær) Grunnlag Forprosjektet er utarbeidet for å finne hovedprinsippene for VVS-tekniske anlegg, med tilhørende kostnadsoverslag, for ny Barnehage i Gaupne. Grunnlag og forutsetninger for planlegging av VVS tekniske anlegg er : Forprosjekt-tegninger fra Arkitektkontoret Erling Haugen AS, Prosjekteringsmøter/referater og notater Arbeidstilsynets veiledning bestilling nr.444. Offentlige lover og regler bla byggeforskrifter i Teknisk Plan og bygningslov Normalreglementet for Sanitæranlegg NS EN 12845 Standard for Automatiske sprinklersystemer Forprosjektet omfatter følgende tekniske anlegg : 31 -Sanitæranlegg, innvendig og utvendig 32 -Varmeanlegg, vannbåren varme, m/energisentral 33 -Brannslokking 36 -Luftbehandlingsanlegg Sentralstøvsugeranlegg 38 -Hjelpearbeider for VVS-anlegg 56 -Automasjon for VVS-anlegg og SD-anlegg Funksjonskrav Anlegget skal gi gode løsninger for godt innemiljø og lavest mulige energi- og driftskostnader. Anleggene skal tilrettelegges for enkelt og hensiktsmessig drift- og vedlikehold. Krav til romklima Krav til romklima for de ulike romkategorier er utarbeidet på grunnlag av Arbeidstilsynets krav, Plan- og bygningsloven og RIV`s anbefalinger. Tabell 1 Romklimakrav Romtype operativ Temp. Luftmengde Maks lydnivå Vinter Sommer l/s - m2 og db(a) pers Kontorer 20-22 20-26 2 7 35 Oppholdsrom / 20-22 20-26 2 7 35 akt.rom Garderobe 20-22 20-26 2 7 40 Møte- 20-22 20-26 2 7 35 /pauserom Korridor/lager 18-20 20-26 2 40 Toaletter 20-22 20-26 80 m3/t p.r. wc 40 Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 5

Tabell 2 - Indre belastninger Belastning Lys Personer Datautstyr Annet utstyr Varmeavgivelse 10 W/m2 80 W/pers 50 W/stk. oppgis for hvert utstyr Miljø og Helse INNEMILJØ. For å oppnå godt innemiljø i bygget er det viktig at inneluften er tilfredsstillende fri for biologiske, fysiske og kjemiske forurensninger, slik at en unngår uheldige helseskader og trivselsproblemer. For å oppnå dette er det viktig å sikre tilstrekkelig luftskifte. Det er medtatt en økning i luftmengder i forhold til Arbeidstilsynets minimumskrav. Dette vil gi øket luftkvalitet hele året. Friskluftsinntak plasseres med omhu i forhold til sol belastning osv. Solutsatte fasader vil få utvendig solavskjerming i form av persienner. Dette er medtatt under ARK. Ved valg av ev. VP løsning vil en kunne få kjøling via ventilasjonsluft om ønskelig. Anlegget er ikke øket luftmessig med tanke på luftkjøling, men friskluftstemperatur kan kjøles ned til et visst nivå og tilluftskanaler kan om ønskelig kondensisoleres. Det er ikke medtatt kostnader for klimakjøling i bygget. FDV Drift, og forebyggende vedlikehold skal tilpasses bygget. Renholdsmessig skal det planlegges med tanke på enklest mulige forhold for renhold i bygget. Skjulte rør og kanalanlegg, vegg-hengte klosetter, sentralstøvsuger mm. I byggefasen vil det settes strenge krav til daglig renhold på byggeplass, forsegling av ventilasjons kanaler osv. Komplette FDV mapper med dokumentasjon av levert materiell, driftsinstrukser, funksjonskontroller osv. utarbeides. RADON er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m er Strålevernets tiltaksgrense. Det er store lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen, og i Gaupne er det målt høye konsentrasjoner i ulike områder. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller. Radon bør derfor måles i alle hus! Å oppholde seg lenge i høye radonkonsentrasjoner medfører økt risiko for lungekreft. Vurderinger av helserisiko ved radoneksponering er utført av en rekke internasjonale organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICRP). Det skal utføres bygningsmessige og tekniske tiltak for å redusere inntregning av radon i barnehagen. ENERGI. Barnehagen skal støtte krav i revidert plan og bygningslov med blant annet fokus på energieffektivitet, energitilførsel og energibærer. Energiberegninger vil bli utført Ihht NS3431, vha SIMIEN programvare. Ihht. tabell 8-21 i VTEK, er årlig beregnet netto energibehov til barnehager på 150 kwh/m2, oppvarmet BRA. 31 SANITÆRANLEGG Innvendig sanitæranlegg LEDNINGSNETT. Spillvann bunnledninger, av PVC, i grunn under det meste av bygget. Over grunn legges Asto rør eller stålrør - MA. Rister i inngangspartier, dreneres. Forbruksvann, hovedvanninnlegg inn i teknisk rom (tilfluktsrom, i u. etasje). Hovedstammene for fordeling av kaldt og varmt forbruksvann føres i himling i rørgathttp://www.imperialengros.no/page/products /115607/e felles med sprinkler, vannbåren varme osv, og legges med isolerte kobberrør. Varmtvannsrør legges med sirkulasjonsledning (og pumpe), for rask tilgang til varmt tappevann også i soner med litt avstand til bereder. Ut til soner med sanitærutstyr legges fordeler for rør-i-rør plast ledninger, fordelingskap plasseres i aktuelle våtrom, for fordeling ut til hvert utstyr. Forbruksvannsledninger legges skjult med et system for rør-i-rør. VARMTVANNSBEREDER (VVB) ca 1x600 l. for oppvarming av varmt forbruksvann, plasseres i nytt teknisk rom. Bereder har elektrisk varmekolbe for sommerdrift samt veksler mot varmtvann fra energisentral. UTSTYR Alt utstyr skal leveres i anerkjent fabrikat og kjente merker med lett tilgjengelig servicemateriell og reserve deler, tilpasset bruk i barnehage. Det regnes med følgende nytt utstyr (antall er omtrentlig): SANITÆR UTSTYR Toaletter, vegghengte m/fikstur 9 Servanter 4 HC, servant, klosett på gulv, armlene, dusj m/sluk 2 Ford.skap vann 5 Kjøkkenbenk m/opplegg og armatur 5 Utslagsvasker m/sluk (BK) 1 Vaskekum i vaskerom m/armatur / løst dusjhode 5 Slange og spylekraner, ute 4 Vaskerenner 6 Tilkobling Oppvaskmaskin i kjk. 1 Brannskap, innfelt i vegg 1 ANTALL Kjøl / fryseanlegg Det medtas et stk prefabrikert kjølerom i tilknytting til kjøkken. Kjøle-enhet med luftkjølt kondensator som monteres ute på vegg/tak. Dette er eneste rom med kjøling. RADON For å hindre radon i å komme inn i bygget, skal legges perforerte rør for ventilering av grunnen, under barnehagen. Lufte ledninger fra grunnledning føres opp innvendig, med rør og takhatt over tak. Ventilasjonsanlegg blir prosjekterte med svake overtrykk i oppholdssoner slik at det ikke trekkes luft opp fra grunn. Det blir og planlagt en radonmembran, som medtas av RIB. Radon i vann, - tiltak for radon i vann er ikke aktuelt, da det blir tilkobling til offentlig drikkevann. Utvendig VA anlegg Det legges felles rørtrase (vannledning, spillvann og el.) mellom tilfuktsrom og tilkoblingspunkt for ny VA. Rørtrase for VA legges frostfritt, min. overdekking 1,5 m. Ev. nærvarmerør mellom teknisk rom og p-plass kan legges i et høyere sjikt med min. overdekning ca 0,8m. (I kalkyle er det ikke medtatt kostnad for fjernvarmerør). Spillvann. Nye bunnledninger for spillvann legges og tilkobles offentlig nett (ø110). 5 stk ø425 prefabrikerte plast stake/spyle/sandfangs kummer for SPV/OV er medtatt. Overflatevann. Takvann føres ut fra bygget, og vurderes lagt ut i vannrenner/trapper og dammer for lek, - videre ut til OV ledning. Det er medtatt kr.50.000,- i post for teknikk til vannlek (vannpumpe?). Det legges sluk for overflatevann i spesielle områder. Ved p-plass og hovedinngangsparti benyttes infiltrasjons-sandfang. Ute v/inngangspartier legges elektriske varmekabler. Drensledninger. Det legges stive drensledning rundt bygget, føres til ny OV-kum og tilkobles nytt off. ledningsnett. Vannledninger : Forbruksvann / brannvann, ny hovedvannledning føres fra nytt tilkoblingspunkt i vannkum. Eksisterende brannhydrant i punkt D. må legges om som følge av gangvei. Ny hydrant og tilkobling i kum er medtatt. Vannledning (forbruksvann og sprinkleranlegg) føres inn i bygget til nytt hovedvanninnlegg /- sprinklersentral i nytt teknisk rom i u.etg. 32 VANNBÅREN VARME System Bygget planlegges med vannbåren varme. Varmeanlegget internt i bygget planlegges ut i fra hettvanns temperatur ca 70-40/30 C, slik at en er tilpasset anlegget for både høy og lav temperatur. Gulv varme er ideelt for et typisk lavtemperaturanlegg basert på 55-45 C (VP). Vannbåren varme skal dekke romoppvarming, luftoppvarming (ventilasjonsbatterier) og tappevannsoppvarming Rør og utstyr Varmekilde planlegges med vannbåren gulvvarme, sonedelt i de fleste rom i plan 1. (I inngangspartier vurderes elektriske varmekabler). I plan 2 ser vi for oss radiatorer langs Fasader sentrisk under vinduer. Radiatorer leveres tilpasset byggets bruk. Gulvvarme leveres i et system for rør-i-rør med prefabrikerte fordelere og aktuatorer. Det legges et to-rørs system med rasjonelt røropplegg og soner. Røranlegget legges skjult i himling. Utilgjengelig rør legges med rør-i-rør. For innvendige varmeledninger skal det benyttes svarte stålrør, gjengerør (NS 5587) under 50, sveist (NS 5585) over 50. Synlige rør for mindre Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 6

dimensjoner kan utføres i Mannesmann galvaniserte rør med presskoplinger. Anlegget skal utføres med vannbehandlingsanlegg for å oppfylle krav til vann kvalitet. Det monteres stengeventiler slik at deler av anlegget kan avstenges ved vedlikehold. Alt utstyr som radiatorer, pumper, shuntventiler og utstyr skal være av anerkjent fabrikat med lett tilgjengelige reservedeler, service osv. Energibærer og energisentral Undersentral for varmeanlegget plasseres i teknisk rom U6, felles med varmtvannsberedning, sprinklersentral og ventilasjonsrom osv. Det vurderes ulike former for energibærer. Et system med varmepumpe vil antagelig være det mest lønnsome økonomisk sett for barnehagen. Ett anlegg med biobrensel er og aktuelt dersom det er politisk vilje til å få i gang et slikt prosjekt i Luster. Det er et lokalt selskap som gjerne vil tilby å selge varmtvanns abbonement. Ulike varmekilder for varmepumpe : Valg av varmekilde for varmepumpe er avgjørende for utforming og driftsresultat av varmepumpesystemet. Det er til dels stor forskjell i kvaliteten på de ulike varmekildene. Mange ulike varmekilder kan benyttes. Varmekilden bør ideelt sett holde jevn temperatur gjennom året, og en så høy temperatur som mulig. Tilgengelighet og pris er også viktige kriterier. Generelle krav til varmekilde: så nær varmepumpen som mulig den bør være tilgjengelig og ha en så jevn og høy temperatur igjennom så stor del av fyrings sessong som mulig Varmekilden bør være minst mulig korrosiv og forurenset Varmekilden bør ikke gi frost eller rimproblemer Vi har følgende forhold spesifikt for varmekilde til barnehagen : SJØ, ELV, FJORD Iang avstand for en så liten varmeleveranse GRUNN ; FJELL, GRUNNVANN, JORD langt ned til fjell. Trenger store tilgjengelig areal for jordvarme, dårlig erfaring med grunnvann / pga høyt jerninnhold i grunnvann. LUFT/VANN, LUFT / LUFT, har ofte dårlig årsvirkningsgrad, og i Gaupne er det kaldt om vinteren, da vil VP i visse perioder ikke kunne levere tilstrekkelig varme. Med bakgrunn i forholdene rundt barnehagen, mener vi at ved en varmepumpeinstallasjon vil en løsning med LUFT/VANN være mest aktuelt. En kan og vurdere jordvarme og nødvendig areal for dette. Kostnader er omtrent likeverdige i denne fase. I kostnadsoppstilling for energisentral er følgende medtatt: Varmepumpe luft/vann ca 40 kw, undersentral og el.kjel ca 100kW kr.400.000,- eks.mva BIO-energi Et lite bio-varmeanlegg kan være aktuelt for barnehagen. Det er et selskap i Luster Kommune, Sogn Biovarme, som er klare til å tilby leveranse av varmtvann til barnehagen. Dette vil være et tilbud basert abbonnement av varmtvann, med container for fliskjel (råvarer levert av lokale leverandører) el/gass for å dekke spisslast. Ved valg av et slikt alternativ kan en ekstern energisentral plasseres ved p-plass, men fortrinnsvis så nær teknisk rom som mulig for kortest mulig nærvameledning mellom energisentral og teknisk rom. Komplett kostnad for installasjon av en ekstern biovarmesentral m/kjeler, el.tilkobling, hus og betongplate, nærvarmeledning ca 65 m, og plateveksler i eget fyrrom vil ligge rundt kr.800.000,- eks.mva. (Kostnad for fliskjel, silo og el.kjel vil ligge rundt 300.000,- eks.mva + bygningsmessige og EL, kostnader om en vil ha dette inn i BH). (Dette er ikke medtatt i forprosjekt kostnad). Det vanligste vil være å la varmeleverandøren ta denne kostnaden, som bakes inn i varmepris. Det er et nasjonalt mål å øke antall biobrenselsanlegg og en kan søke ulike instanser om investeringsstøtte til slike typer anlegg. Investeringskostnad vil således kunne bli betydelig lavere. 33 BRANNSLOKKING Automatisk slokkevann - Sprinkleranlegg Som en følge av ønske om et åpent bygg med lite faste brannskiller skal bygget fullsprinkles. Med basis i brannrisiko og brannklasse for bygget, samt vurdering av byggets ulike arealfordeling vil sprinkleranlegg prosjekteres som et konvensjonelt OH1 anlegg (ev. LH). Det er et våtanlegg som dekker plan U og plan 1, samt dyser over himling. Det vil i hovedtrekk legges skjulte sprinklerføringer. Sprinklersentral plasseres i nytt teknisk rom. Med hovedstamme opp, og fordeling ut i de ulike areal. Sprinklerdyser i himling leveres i standard hvit farge. Synlige sprinklerdyser leveres i messing. Anlegget skal ha kapasitet til å dekke hele bygget. Sprinkleranlegget prosjekteres ihht. NS-EN 12845. Bildet viser en prinsippskisse av en sprinklerdyse. Manuell slokking Det er medtatt 1 stk brannskap, som plasseres sentralt i bygget. Det blir lagt separat kurs for brannvann til brannslange i skap. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG System for Luftbehandling Ventilasjonsprinsipp Med bakgrunn i byggets bruk og praktiske grunner regnes det med følgende ventilasjonsprinsipp ; Omrøringsventilasjon med dyse-/virveldiffusor montert i himling/tak og veggmontering for bakkant innblåsing. Aggregater plasseres i tekniske rom i plan u (tilfluktsrom). Hovedkanaler føres i grunn frem til innvendige sjakter i de ulike avdelingene. Kanaler blir stort sett ikke brannisolert, som følge av sprinkleranlegg med dyser over / under himling. Inntak/avkast kanaler i teknisk rom isoleres termisk. Ved ev. valg av varmepumpesystem som energibærer vil det være mulig å få til frikjøling fra VP. Det er ellers ikke medtatt kostnader rundt kjøling av ventilasjonsluft. System 36.01 ; Ett stk aggregat for ventilering av barnehagen Spesial avtrekk ;Avtrekkshetter for fjerning av stekeos osv i kjøkken Avtrekk fra tørkeskap i garderober føres opp over tak/ut i yttervegg Luftinntak og avkast plasseres ute, i tårn opp fra kulvert-rør i grunn. Luftmengde ; 8.500 m3/t inkl. reserve kapasitet. Aggregat tenkes oppbygd av følgende komponenter : Till og fralufts filter klasse EU7 Varmegjenvinner, virkningsgrad ca. 80 % Vannbårent varmebatteri (og ev. kjølebatteri) Till,- og fraluftsvifter direkte drevne med, trinnløs regulering Nødvendige spjeld, tilluft / fraluft Automatikk Sentral støvsuger anlegg Det planlegges et sentralstøvsuger anlegg for enkelt og godt renhold i bygget. Det legges rør skjult i himling/sjakt fra filteranlegg. I renholdssentral plasseres filteranlegget, med utblåsning mot det fri. Kapasitet i støvsuger enhet skal være slik at inntill 2 uttak kan benyttes samtidig. Det skal monteres tilstrekkelig uttak for rengjøring og tilkomst i hele bygget (tørre rom, basert på slangelengde 10 m. Håndtak med teleskop. Uttak blir satt med ca 1 m. høyde fra gulv. 56 AUTOMATIKK / SD-anlegg Det medtas automatikk for VVS-anlegg, tilrettelagt for SD-anlegg. Det er ikke medtatt kostnader lysstyring tilknyttet SD-anlegg, dette medtas ev. av RIE. Det forutsettes følgende nye tavler/undersentraler for VVS-anlegg : VVS-tavle nr. 1 : For ventilasjons system 36.01. Plasseres i tekn.rom plan U. Kostnader for automatikk tilrettelagt for SD-anlegg er inklusive i systemene for ventilasjon. Det er medtatt en kostnad for et åpent WEB basert SD-anlegg, for bruk i Luster Kommunes interne intra nett. SD-anlegget skal styre, regulere og overvåke tekniske anlegg for skolen så som ventilasjonsanlegg, temperaturer i ulike areal / rom, temperaturer og regulering av vannbårent varmeanlegg, eventuell lyststyring, maksimalvokting av elektrisk effekt, program for energi og effekt kontroll, kalender med ferie osv. Det er medtatt kostnad for egen pc, skriver osv til driftsansvarlig for SD-anlegg HJELPEARBEIDER VVS Her medtas : Hulltaking for VVS-installasjoner i vegger,dekker og tak inkl. røyk / branntetting Påvising for hulltaking av egne arbeider Grøfter til VVS-anlegg. Elektriske hjelpearbeider for VVS beskrives og overleveres RIE som en del av dennes beskrivelse. Kostnader med tekniske rom, sjakter,spikerslag, innkassing, kulverter og himlinger medtas i poster hos ARK/RIB. Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 7

OMTALE ELEKTRO N K Arnestad as FYLGJANDE NORMER VERT LAGT TIL GRUNN FOR PROSJEKTERING OG UTFØRING Forprosjekt- tegninger arkitekt datert 04.05.09 Forprosjekt- tegninger elektro datert 29.04.09 Prosjekteringsmøtreferat og notat Notat innspel fra Luster kommune til arkitekt datert 18.03.09 Forskrifter om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med veiledning NEK 400 ;2006 NS 3421 FEL EN 50171, EN 50172, EN 1838 (nødlysanlegg) HO 2/98 og FG regelverk (brannalarmanlegg) Selskap for lyskultur sine luxtabeller og publikasjoner Forprosjektet omfatter fylgjande : 10 - Fellesytingar 18 - Bygningsmessige hjelpearbeid 40 - Elektroinstallasjoner sterkstrøm 50 - Elektroinstallasjoner tele og svakstrøm 60 - Transportanlegg 70 - Utvendig elektroanlegg Det er forutsett nytta halogenfritt materiale i kablar i rømningsvegar for å hindre danning av tett røyk ved overoppheting eller brann. For kabling av utstyr med særskilte krav til funksjon ved brann vert det nytta halogenfrie og funksjonssikker kabel. Brannspreiing i anlegget vil bli begrensa ved bruk av gjennomføringshylser i brannskilleveggar og med godkjente gjennomføringar mellom brannceller. Kap VII Miljø og helse : Hovudvekt ved vurdering av dei elektrotekniske faga er lagt på fylgjande underkap. : 8-2 Energibruk: Det vil i størst muleg grad bli nytta lavenergibelysning og armaturar med elektronisk forkoblings-utstyr i dei områda dette er forsvarleg utfrå krava til eit tenleg belysningsmiljø. Hovedoppvarming er vannboren varme, men det er utvendig i inngangsparti medteke varmekablar. Disse vil bli koblet opp mot SD-anlegg for optimal energistyring. 8-3 Innemiljø: Lysanlegget vil bli dimensjonert etter krava i gjeldande publikasjonar fra selskapet for Lyskultur med hovedvekt på krava i publikasjon 1 B Luxtabellen og planleggingskriterier for innendrs belysningsanlegg. 8-4 Lydforhold og vibrasjon: Krav til støy frå tekniske installasjonar vil bli ivareteke med bruk av elektronisk forkoblingsutstyr i lysrørarmaturar. Hovudvekt ved vurderingane av dei elektrotekniske faga er lagt på fylgjande underkap. : 10-33 Belysning og utsyn: Krav til arbeidsplass belysning med inditekte / direkte blendfritt lys med behageleg luminansforhold og lysstyrke er spesielt vektlagt. Det vert vist til til kap 40. 10-42 Teleslynge Det vert forberedt for teleslynge i alle fellesrom. installasjonar, denne vil bli utarbeida etter gjeldande mal. Det skal leverst komplette som bygd teikningar Dokumentasjonen skal leverast både i perm og som datafiler. 411 FØRINGSVEGAR Krav til føringsvegar vert ivareteke med kabelbruer i tekniske rom og kabelkanalar i kontorareal. 412 JORDING Vert ivareteke med ringjording og utjamningsjording av metalliske komponetar i anlegget. OVERORDNA KONTROLLOMRÅDE Fylgjande overordna kontrollområde er vurdert i høve til TEK 97 i samband med forprosjektet : Kap V Produkter til byggverk : Det vert lagt opp til at det skal nyttast byggevarer som fylgjer Rådsdirektiv 89/106/EØS m.o.t. dokumenterte eigenskapar. Så langt det er praktisk mogleg vil det verte nytta produkt med klassifisert CE- merking. Kap VII Personlig og materiell sikkerhet : Hovudvekt ved vurderingane av dei elektrotekniske faga er lagt på fylgjande underkap. : 7-2 Sikkerhet ved brann: Sjå eige avsnitt under kap 50 8-6 Drift, vedlikehald og reinhald: Det elektriske anlegget skal dimensjonerast og utførast og dokumenterast etter krava i FEL / NEK 400 ;2006. Det skal utarbeidast drifts og vedlikehaldsinstruks for elektro- anlegget i eit samarbeid mellom konsulent og utførande elektroentreprenør. Vedlikehaldskrava til elektro tekniske installasjonar bør ivaretakast med vedlikehaldsavtale med utførande elektro-entreprenør. Det skal nyttast installasjonsmateriell og lysarmaturar med kapslingskrav som ivaretek krava til reingjenring av utsette område. Kap IX Installasjoner : Hovudvekt ved vurderingane av dei elektrotekniske faga er lagt på fylgjande underkap. : I den grad det vert nytta elektrisk varmeanlegg ute i bygget vil dette berre vere eit supplement til vannbore varmeanlegg. Kap. X Brukbarhet : 40 ELEKTROINSTALLASJON STERKSTRØM 10 RIGG OG DRIFT Det er her medteke dei spesifikke driftskostnader som blir omfatta av den elektrotekniske entreprisa. Omfanget av kapittelet er svært avhengig av om det blir lokale installatørar på anlegget. 18 TEKNISKE HJELPEARBEID Tekniske hjelpearbeid for elektro vil omfatte nødvendige spikerslag for installasjon og utstyr, større holtaking i konstruksjonar, holtaking for installasjonsutstyr, meirarbeid med tekniske installasjoner i byggningsmessige konstruksjonar. Det er også medteke grøfter for utvendige kablar. 19 DOKUMENASJON Det er krav til utarbeiding av felles drifts og vedlikehaldsinstruks for elektrotekniske 431 INNTAKS OG STIGELEDNINGAR Fordelingssystemet er 230V IT-system frå felles trafo fra Luster Energi tilknytt utbyggingsområdet. Luster Energi leverer inntakskabel og forlegging fram til tomtegrense. Stigeledningar fram til underfordelingar som kabel i rør i grunn og i sjakter. 432 HOVEDFORDELING Hovedfordeling skal plasserast i eiga rom i kjellar. Denne vert utført som berøringssikker moduloppdelt tavle med stigesikringar og kurssikringar for kjellar. Fordeling får nødvendig instumentering. 430 UNDERFORDELINGAR Det er plassert eigne underfordelingar i kvar branncelle. Tavler er utførte som låsbare, berøringssikre modulskap delvis innfelt i veggar. Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 8

441 KURSOPPLEGG FOR LYS OG STIKK Det vert i størst muleg grad nytta skjult røranlegg. Det vert medteke nødvendig antal stikk for normal drift av anlegget. Plassering av brytarar og stikk vil i størst muleg grad bli tilpassa universell utforming.. Det vert nytta eit svakstrømsbasert styresystem for lys som medfører at dette kan overstyrast til fulllys ved brannalarm og sonevis av / på styring av lys på avdelingsnivå. 442 BELYSNINGSUTSTYR Det vert nytta armaturar som ivaretek krav til avblending samt støvsamling. I rom der det er forventa hard bruk vert dette ivareteke ved valg av armaturar. I stort fellesrom er det tenkt nytta nedhengte armaturar i polyetylen som tåler røff behandling. Desse armaturane kan dempast. Det er medteke noko miljøbelysning med demping da dette er ei erfaring at dette er ynskjeleg fra brukarar i tillegg til ivaretaking av nødvendig arbeidslys og blendingskrav etter gjeldande lysnormer. På kjøkken vert nytta armaturar som ivaretek krav til hygiene tilsvarande storkjøkken. For arbeidplassar i 2 etg vert nytta nedhengte direkte / indirekte belysning for dataarbeidsplassar. For personalrom innfelte downlights med demping. I lysrørarmaturar for arbeidsplassar og der det er nytta lavenergi lyskjelder skal det nyttast 50 EL-INSTALLASJON TELE OG SVAKSTRØM 522 TELEFONSENTRAL Det er i kostnadsoppstilling medteke enkel telefonsentral for barnehagen. Det er medteke ein standard sentral med 3 stk bylinjer og 10 stk internlinjer. Det bør i detaljprosjektering vurderast om IP telefoni skal nyttast 542 UTSTYR FOR BRANNALARMANLEGG Det skal leverast og monterast brannalarmanlegg etter forskrifter i TEK HO 2/98 og FG- sine normer. Det vert nytta adresserbart anlegg med røykdetektorar i rømningsareal og fellesrom. Brannalarm- sentral blir montert i vindfang. Varsling av alarm både med innvendige klokker og utvendige sirener. 561 KURSOPPLEGG FOR KONTROLLANLEGG Det er medteke eit komplett kabelanlegg for tilknyting av alle komponenetar tilhøyrande driftskontrollanlegget. I tillegg til kabling på ventilasjonsrom vil dette medføre kabling fram til perifert styreutstyr for ventilasjonsanlegg og varmeanlegg. 571 KURSOPPLEGG BEDRIFTSKOMMUNIKASJON Det skal medtakast eit komplett strukturert kabelanlegg for data og telekommunikasjon for arbeidsplasser og utskriftseiningar. Det er også medteke nødvendig kabling for intern TCP/IP kommunikasjon mellom sentralar for SDanlegg. Kursopplegg vert utført som eit cat 6 anlegg med sentral plassert i eige rom i kjellar. Kostnadsoppsettet inkluderer gulvskap med viftefunksjon og patchepanel. 60 TRANSPORTANLEGG Det er medteke kostnader for ei standard løfteplattform for rørslehemma ( skrueheis) i stålsjakt for 2 etasjar. Denne løfteanordninga eg berekna for rørslehemma og plattformplass er begrensa til normal rullestol for innandørs bruk. Løfteplatform er normalt låst og skal berre nyttast av instruert brukar og da men krav til at brukar kan kunne kjøyre løfteplattforma med påholden knapp. Løysinga er fyrst og fremst valt utfrå økonomiske hensyn da ei fullskala heisløysing vil ha ein pris på om lag det 3 dobble. 70 UTVENDIGE ELEKTROANLEGG 741 KURSOPPLEGG FOR UTENDØRS BELYSNING Det skal leggast fram til områdebelysning. Kabel blir lagt i område som blir opparbeida i samband med byggearbeida. 744 UTSTYR FOR UTENDØRS BELYSNING Lysarmaturar for områdebelysning blir monterte på master med lyspunkthøgde ca 5m. Det skal også monterast utelys på fasade for belysning av leikeareal rundt barnehagen. Armaturtype etter avtale men det er i prisgrunnlag medteke armaturar i moderat prisklasse. Utvendig belysning skal styrast over SD-anlegget. 551 KURSOPPLEGG FOR LYD OG BILDEANLEGG Det er forutsett lagt røranlegg for høyresløyfer og antenneanlegg i fellesareal 552 UTSTYR FOR FELLESANTENNEANLEGG Det er medteke utstyr for terrestrielt fellesantenneanlegg med utgang til 5 separate brukareiningar. Det er inkludert antenn på tak. Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 9

Luster kommune: Forprosjekt Gaupne barnehage 15. mai 2009 10

13 12 9 Snikkarbod 18,7 m F4 F2 Grovgard. 27,5 m WC 3,6 m FLATSKJERM FLATSKJERM C-C C-C Fingard. 17,0 m Fingard. 18,5 m Leik 2 10,8 m Leik 2 14,0 m E-E E-E WC / bad 14,4 m Sjakt 1,0 m Leik 1 34,0 m Leik 1 39,3 m F6 F6 Aktivitet 3 13,1 m Gang 1 10,2 m Aktivitet 5 16,7 m [ Platå - barn] [ Tilberedning / kommunikasjon / ete ] [ Mat-traller ] Lager 8,2 m Leik 2 13,9 m Kjøken 29,3 m Sjakt 0,9 m [ Varm sone ] [ Kjøl / frys ] [ Oppvask sone ] RWC 6,0 m Gang 2 7,5 m Fellesrom 59,0 m Heis 2,1 m Lager 3,5 m Dusj 3,0 m WC/bad 8,1 m A A Reinhald.sentral 8,1 m Gang 3 18,2 m Leik 1 43,0 m Grovgard. 15,3 m 20 19 18 17 16 15 14 Personal garderobe 12,6 m Vindfang 3,4 m Fingard. 17,8 m RWC 5,5 m Trapp 11,3 m 11 Kott 1,7 m 10 Gang 4 19,4 m Sjakt 2,1 m 1 2 3 4 5 6 7 8 Aktivitet 2 13,6 m Gang 5 9,6 m Aktivitet 4 17,2 m F5 F5 Leik 1 33,3 m Leik 1 37,8 m Sjakt 1,0 m HOVUDPORT WC / bad 17,3 m 4,3 m D-D D-D Leik 2 10,8 m W Leik 2 10,8 m W Boss & redskapsbod 21,7 m B-B B-B Fingard. 11,6 m Fingard. 14,7 m FLATSKJERM FLATSKJERM Grovgard. 22,2 m WC 3,2 m Vognbod 16,6 m F3 F1 PORT Luster Kommune: Forprosjekt Gaupne Barnehage 15.mai 2009 Plan 1.etg 1:200 F2 F4

9 F4 F2 F3 F1 C-C C-C E-E E-E F6 F6 Oppvaskmaskin DW Kontor 1 7,8 m Kontor 2 10,5 m Kjøleskap Arbeidsrom 26,3 m Personalrom 18,5 m Heis 2,1 m ØVRE DEL AV FELLESROM A A Kopi / arkiv 6,0 m Gang 6 13,9 m 20 19 18 17 16 15 14 Møterom 14,2 m 13 WC 2,5 m Gr.rom 6,5 m Gr.rom 6,5 m Trapp 11,1 m 12 11 10 Sjakt 2,7 m 1 2 3 4 5 6 7 8 F5 F5 D-D D-D B-B B-B Luster Kommune: Forprosjekt Gaupne Barnehage 15.mai 2009 Plan 2.etg 1:200 F F

PERSONAL - OG ARBEIDSROM PERSONALGARDEROBE FELLESROM BASE D Snitt A-A FINGARDEROBE BASE A FINGARDEROBE BASE B Snitt B-B FINGARDEROBE BASE E FINGARDEROBE BASE D Snitt C-C Luster Kommune: Forprosjekt Gaupne Barnehage 15.mai 2009 Snitt 1:200

Fasade SørAust Fasade NordVest Luster Kommune: Forprosjekt Gaupne Barnehage 15.mai 2009 Fasadar 1:200

Fasade SørVest Fasade NordAust Luster Kommune: Forprosjekt Gaupne Barnehage 15.mai 2009 Fasadar 1:200