Energiutredning for Myra-Bråstad området

Energiutredning for Myra-Bråstad området

Energiutredning Myra Bråstad området Prosjekt nr: 510404 AO - nummer: 58580 Oppdragets tittel: Energiutredning for Myra Bråstad området Prosjektleder: Jan Olav Andersen Forfattere: Jan Olav Andersen Utførende instans: Agder Energi Nettkonsult AS Oppdragsgivere: Arendal kommune Sammendrag: Energiutredning for utbyggingsområdet Myra / Bråstad med fokus på alternative energiløsninger til oppvarming. Oppdragsgivers referanse: Arnfinn Olimstad, prosjektleder Tilgjengelighet til rapporten: Begrenset Fire emneord: Energibehov Energiressurser Alternativer Konsekvenser Antall sider: 23 Dato: 4. februar 2008 Godkjent: Arild Olsbu Side 2 av 23

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 ENERGIUTREDNINGENS FORMÅL... 4 1.2 ENERGIFORBRUK FØR OG NÅ... 4 1.3 KOMMUNENS MÅL OG STRATEGI... 4 2. Området i dag... 5 2.1 PLANOMRÅDETS UTBREDELSE... 5 2.2 DAGENS BEBYGGELSE... 6 2.3 DAGENS ENERGI- OG EFFEKTBEHOV... 6 2.4 EKSISTERENDE HØYSPENNINGLINJERS BEGRENSNINGER PÅ OMRÅDET.... 7 3. Områdets planlagte utbygging... 9 3.1 OFFENTLIGE BYGG OG ANLEGG... 9 3.2 PRIVAT UTBYGGING... 9 3.3 ESTIMERT ENERGIBEHOV... 9 4. Energiforvaltning... 10 4.1 ENERGIFORBRUKETS FORDELING... 10 4.2 ENERGIFORVALTNING... 10 5. Nye forskrifter og direktiver... 11 5.1 NYE BYGGEFORSKRIFTER... 11 5.2 NYE EU DIREKTIVER... 11 6. Områdets tilgjengelige energiressurser... 12 6.1 Solenergi... 12 6.2 Luft / vann / geo energi... 13 6.3 Bioenergi... 14 6.4 Elektrisk energi... 15 6.5 Fossile brensler... 16 6.6 Overskuddsvarme... 17 7. Alternative varmeforsynings - løsninger... 18 8. Kostnadsoppsummering... 21 9. Konsekvensutredning... 22 Side 3 av 23

1. Innledning 1.1 Energiutredningens formål Dette er en energiutredning for Myra/Bråstad-området som omfattes av arealene som vist på foto i kapittel 2.1 side 5. ( Kopi fra Kommunedelsplan Myra Bråstad ) ( Det gjøres spesielt oppmerksom på at byggefeltet Myra Terrasse som ligger øst for Myraveien derved ikke tilhører Myra / Bråstad området. ) Rapportens oppgave er å belyse bruk av forskjellige energikilder og deres fordeler og ulemper. Den tar utgangspunkt i myndighetenes krav og kommunens mål innen energi - forvaltning. Det oppfordres dessuten til at kommunen tar en aktiv rolle i valg av energikilder og energibærere for derved å sikre at det blir gjort grundige vurderinger av alternativene før beslutninger blir tatt. 1.2 Energiforbruk før og nå Norge har stått i en særstilling i verdensmålestokk med produksjon av ren elektrisk energi fra våre mange elver og fossefall. Det var til tider overskudd på elektrisitet i landet. Dette medførte blant annet at det ble tradisjon for å bruke elektrisitet til oppvarming hvilket var billig, enkelt og greit. Ved inngangen til det andre tusenårsskiftet var imidlertid det meste utbygd, mens etterspørselen var blitt større enn produksjonen i et normalår. Denne situasjonen stiller nå krav til nye kreative løsninger i framtiden, med fokus på en bærekraftig utvikling som en sentral målsetting. Myndighetene ønsker blant annet utvidet bruk av vannbåren varme som kan baseres på bruk av forskjellige slags energikilder, for eksempel varmepumper, spillvarme, biobrensel, etc 1.3 Kommunens mål og strategi Arendal kommune sluttet seg i 1998 til Fredrikstaderklæringen som inviterte til å gjøre en innsats for en bærekraftig utvikling. Arendal kommuneplan 2007 2017, kapittel 13 Miljøhensyn omhandler kommunens ambisjoner i forhold til energiøkonomisering og klimabelastning. Det stadfestes der at til grunn for politikken ligger intensjonen om å tenke globalt og handle lokalt. Kommunen har fått utarbeidet en Klima- og energiplan som inneholder bl.a. følgende strategier: Redusere energibehovet. Erstatte bruk av elektrisitet til oppvarming med ny fornybar energi. Fase ut bruk av petroleumsprodukter. Redusere energibehovet pr m2 i nybygg. Redusere utslipp i forbindelse med energiløsninger i nybygg. I forslag til planprogram for Myra/Bråstad området står det i pkt. 1.4.2 at utbyggingsområdet (skal) tilrettelegges for bruk av alternative energikilder. Side 4 av 23

2. Området i dag 2.1 Planområdets utbredelse Myra / Bråstad-området ligger ca.3 km nord for Arendal sentrum og inneholder arealer for boliger, offentlig virksomhet og idrett / rekreasjonsanlegg. Bildet under viser planområdets utbredelse. Planområdet er totalt på 3 900 dekar. Som fotoet viser er området vesentlig dekket av skog. Side 5 av 23

2.2 Dagens bebyggelse Området har i dag følgende konsentrerte boligområder: ( Totalt ca. 230 enheter ) Botteråsen Romstølen Østenbulia Fredly Heidalen I tillegg finnes det noe spredt bebyggelse i områdene Seljåsen, Stoa og Solborg. Offentlige bygg & anlegg: Myra bo- og omsorgssenter Myra barneskole Myra grendehus Solborg driftsentral Arendal idrettspark ( Kunstisbane, fotballbane og garderobeanlegg.) Private bygg og anlegg: Rikets sal ( Jehovas vitners lokale i Østenbulia ) 1-2-3 ( Selvbetjent bensinstasjon og bilvaskanlegg ) 2.3 Dagens energi- og effektbehov Dagens bebyggelse har følgende kalkulerte / målte energi- og effektbehov: BYGG kwh kw 230 boliger ( Kalk. 20 000 kwh 8 kw ) 4 600 000 1 840 Myra bo- og omsorgssenter ( Virkelig forbruk -06 ) 1 100000 300 Myra barneskole ( Virkelig forbruk -06 ) 200 000 200 Myra grendehus ( Virkelig forbruk -06 ) 160 000 100 Solborg driftssentral ( Virkelig forbruk -06 ) 368 200 166 Arendal idrettspark ( Virkelig forbruk -06 ) 1 644 000 800 Rikets sal ( Virkelig forbruk -06 ) 55 000-1-2-3 ( Virkelig forbruk -06 ) 22 000 - SUM : 8 149 200 3 400 Man kan grovt anslå at 50 % av forbruket går til oppvarming, det vil si at det i dag brukes ca. 4,0 GWh til oppvarming i Myra / Bråstad området. Side 6 av 23

2.4 Eksisterende høyspenninglinjers begrensninger på området. Myra / Bråstad området inneholder traseer for flere høyspenningslinjer. Det høyeste spenningsnivået har linjen Fjære Bjorendal som fører 132 kv. ( Ref. blå linje på kartet. ) Videre kommer 2 stk. 60 kv tilførselslinjer fra Evenstad til Torbjørnsbu transformatorstasjon gjennom østre del av området. ( Ref. sorte linjer på kartet. ) I tillegg til overstående hovedlinjer finnes et relativt stort antall 22 kv linjer til distribusjon i området. ( Ref. røde linjer på kartet. ) Blå = 132 kv Sort = 60 kv Rød = 22 kv Høyspennings nettverk i Myra / Bråstad området. 132 kv linjen består av fagverksmaster i metall, mens 60 og 22 kv linjene har trestolper. Alle med konvensjonelle luftstrekk. Det finnes imidlertid et lite 22 kv kabelanlegg til Arendal Idrettspark. Luftlinjer skaper begrensninger for utbygging da det kreves en viss sikkerhetsavstand fra linjene til bebyggelse. Dessuten medfører linjetraseene også estetiske og følesesmessige ulemper som absolutt også bør vektlegges for å oppnå gode bo- og virksomhetsområder. Som kjent omgis alle elektrotekniske innretninger av et elektromagnetisk felt. Dette gjelder også høyspenningslinjer. Det har siden elkraftens opprinnelse vært diskusjoner og sågar rettssaker om dette kan være farlig for menneskekroppen. Det er utvilsomt at enkelte reagerer negativt og føler plager av forskjellig slag ved opphold i kraftige elektromagnetiske felt. Utover det er det fremdeles usikkerhet omkring temaet, hvilket har medført at Norske myndigheter har valgt føre var prinsippet og for eksempel fraråder bygging av barnehager i umiddelbar nærhet av høyspenningslinjer. Frykt for påvirkninger er i seg selv en negativ konsekvens som også bør vektlegges under planlegging av nye bygg- og boligfelter. Side 7 av 23

132 kv linje-trase`en gjennom Myra / Bråstad området beslaglegger store arealer. Det er teknisk uproblematisk å legge om fra luftstrekk til kabel i grunnen. Det kan være et alternativ gjennom tette byggefelt, eller forbi større bygg etc. Ulempen er at det ofte blir svært kostbart da kabler og utstyr for høye spenninger er dyrt. Opparbeidelse av grøfter koster dessuten fra 500 til 1000 kroner pr. meter. Dette må i sin helhet kostes av utbygger. Her ser man de to 60 kv linjene til høyre og en 22 kv til venstre passere nær forbi Romstølen byggefelt. Forhold som er beskrevet i dette delkapittel er ikke direkte knyttet til rapportens oppgave, men er likevel tatt med da det anses som et svært viktig tema som bør taes hensyn til for å oppnå best mulige forhold i området. Side 8 av 23

3. Områdets planlagte utbygging Her listes opp de utbyggingsplaner som i dag er kjent. 3.1 Offentlige bygg og anlegg Ny videregående skole, planlagt areal 17 000 m 2. Planlagt ferdig høsten 2012. Idrettshall, planlagt areal 2 x 1000 m 2 3.2 Privat utbygging Misjonskirken Planlagt areal 1850 m 2 Planlagt ferdig 2008 Myraskogen B.hage Planlagt areal 800 m 2 Planlagt ferdig høsten 2007 Østenbulia Nord, Planlagt totalt 115 enheter Planlagt fullført i 2012 (?) Romstølen, felt B3 Totalt 56 boligtomter Ikke påbegynt enda. 3.3 Estimert energibehov Overstående bygg har følgende estimert energibehov: BYGG Areal m 2 kwh/m 2 - W/m 2 Energi kwh Effekt kw Videregående skole 17 000 135 / 40 2 295 000 680 Idrettshall 2 000 185 / 60 370 000 120 Misjonskirken 1 850 180 / 40 333 000 74 Myraskogen Barnehage 800 150 / 50 120 000 40 Østenbulia Nord (a 100 m 2 ) 11 500 125 / 8 kw * 1 437 500 920 Romstølen, felt B3 (a 100 m2) 5 600 125 / 8 kw * 700 000 448 SUM : 38 450 -- 5 255 500 2 282 Tallene for spesifikt energiforbruk er hentet fra de nye Byggforskriftene av 26.01.07, mens samtidig effektbehov i W/m 2 er hentet fra NS 3032-tabell A1, lav faktor. Angående effektbehovet i kw til boliger så er det hentet fra AE Nett sitt grunnlag. Dersom man også her går ut fra at halvparten av energiforbruket går til oppvarming så krever nybyggene et energibehov på ca. 2,6 GWh. Energibehov til oppvarming for både eksisterende og nybygg blir derved ca. 6,6 GWh ( 6,6 GWh = 6 600 MWh = 6 600 000 kwh ) Side 9 av 23

4. Energiforvaltning 4.1 Energiforbrukets fordeling Energiforbruket i husholdningene fordeler seg i hovedsak på: Oppvarming 50 % - nyere bygg, 60 % - eldre bygg. Varmt vann 15 20 % Belysning Ca. 10 % Annet Resten Ved å se på prosentfordelingen mellom disse forbrukskategoriene så ser man fort at det er på oppvarming det er mest å spare ved å sette inn tiltak. Denne utredningen fokuserer derfor kun på oppvarmingen av bygningene i området. 4.2 Energiforvaltning Kommunen kan påvirke valg av infrastruktur for varmeleveranse. Dette har Arendal kommune blant annet gjort ved innføring av fjernvarme i Arendal sentrum. Ved valg av varmeløsning kan kommunen velge hvor involvert den vil være. Her er tre muligheter beskrevet: Kommunen bygger ut og drifter anlegget. Det krever investeringer og kompetanse fra kommunen. Kommunen eier selve anlegget, men setter driftingen ut på anbud til private aktører. På den måten får kommunen kontroll over anlegget, men slipper å ha kompetanse for drift. Kommunen er initiativtaker og søker om konsesjon til fjernvarmeanlegget. Deretter overføres konsesjonen og utbyggingsansvaret til en privat aktør. Kommunen kan vedta tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg uansett hvilken rolle den velger. Energiloven åpnet for at det kan søkes konsesjon for anlegg som er mindre enn 10 MW. Dette gjelder søkere som ønsker tilknytingsplikt etter plan- og bygningslova 66a. Vedtekt om tilknytingsplikt krever at det aktuelle anlegget er gitt konsesjon etter energiloven. Dersom det vedtas tilknytningsplikt betyr det at alle nye bygg innen konsesjonsområdet, samt alle eksisterende bygg som renoveres, må koble seg på fjernvarmeanlegget. Side 10 av 23

5. Nye forskrifter og direktiver 5.1 Nye byggeforskrifter Myndighetene har innført nye byggeforskrifter med strengere krav til energibruk som ett virkemiddelt til redusert forbruk. Disse trådte i kraft den 01.02.07 med overgangsordning hvor både gamle og nye forskrifter gjelder til 31.12.09. Figur 3.1: Energiforbruk for ulike boligtyper (SINTEF s.7 Håndbok lavenergibolig) 5.2 Nye EU direktiver Videre har Stortinget bestemt at EUs direktiv om energieffektivitet i bygg skal innføres. Dette innebærer energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg. Energimerkingen kan sammenlignes med dagens merking av hvitevarer, hvor bygningen får en energiattest på hvor energieffektivt det er. EU har en deadline på innføringen innen 2009, NVE står som ansvarlig for innføringen i Norge. Side 11 av 23

6. Områdets tilgjengelige energiressurser 6.1 Solenergi Jordklodens største varmekilde er sola. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca 700 kwh/m 2 i nord til 1100 kwh/m 2 i sør. Dette svarer til 30-50 % av innstrålingen ved ekvator. På grunn av at variasjonene over døgnet og året er så store, fra 8,5 kwh/m 2 på en skyfri sommerdag til 0,02 kwh/m 2 en overskyet vinterdag, ligger utfordringen i å utnytte energien på en rasjonell måte. Det refereres til Norsk solenergiforening for utfyllende informasjon om bruk av sola til oppvarming i Norge. Se foreningens internettsider www.solenergi.no. Figuren under viser forholdet mellom solinnstråling og varmebehovet i ulike deler av Norge. Kurvene viser at det er noe større potensial i Sør-Norge enn i Nord-Norge for å utnytte solvarmen. Potensial for utnyttelse av solinnstråling (www.bekasvarme.no) Solas varmeenergi blir desidert mest brukt til direkte oppvarming gjennom vinduer. Bruk av solcellepaneler til produksjon av elektrisk energi har fått en viss utbredelse til hyttebruk, da mest til drift av radio og TV samt litt lys. Kapasiteten er begrenset så bruken av slike er helt uaktuell for bruk til oppvarming av bygg og boliger. Solfangere brukes til oppvarming av vann og kan brukes som tilskuddsvarme i boliger og bygg. Investeringskostnadene er imidlertid såpass høye at det kan være vanskelig å få en akseptabel økonomi ut av systemet. Utviklingen går mot stadig bedre utstyr og løsninger så bruk av solfangere kan bli interessant i nær framtid. Eksempel på solfangere integrert i taket på en enebolig. Side 12 av 23

6.2 Luft- / vann- / geo energi På grunn av solas oppvarming av jorda inneholder luft, vann og jord (fjell) varme som kan utnyttes til oppvarming. Selv om disse temperaturene om vinteren kan være lave er det likevel slik at de kan utnyttes i varmepumper. Vi skal derfor ta en enkel gjennomgang av de forskjellige typer varmepumpers fordeler og ulemper. Varmepumper deles i hovedsak inn i fire grupper ut fra hvilket medium de henter varmen fra og hvilket medium de leverer det til, disse er følgende: 1. luft / luft 2. luft / vann 3. vann / vann vann / luft. 1. Luft / luft varmepumper er oftest små kompakte enheter som blir brukt til eneboliger og mindre lokaler til næringsbygg. De er relativt billige og enkle å installere. Den største ulempen er at varmeleveransen synker med synkende utetemperatur, det vil si at når varmebehovet er størst på vinterstid så er varmepumpas kapasitet lavest. Ved ca. -15º C bør varmepumpa stoppes - selv om virkningsgraden fortsatt er over 100 %. Årsaken er at maskinen da går så tungt og slites så mye at det anses som lønnsomt å sette de ut av drift. 2. Luft / vann varmepumpene har de siste årene blitt mer populære ettersom teknologien har gjort de bedre og bedre. Som navnet tilsier henter de varme ut av uteluften og leverer den igjen som varmtvann til huset, enten til radiatorer eller gulvvarme. De kan også koples til varmebatterier i ventilasjonsanlegg, da oftest i større bygg. De har imidlertid den samme ulempen som luft / luft varmepumpene at varmeleveransen synker med synkende utetemperatur. Fordelen er billigere investering enn vann / vann varmepumpene. Se under. 3. Vann / vann varmepumper har flere alternative måter å hente varmen fra naturen. Vann benyttes da direkte eller indirekte. Ved direkte bruk av vann pumpes det via rør til varmepumpen som tar ut varmeinnholdet og deretter kaster det ut til sluk. Denne metoden er ugunstig ved bruk av sjøvann pga rustproblemer og tilgroing i rør og filter. Ved indirekte bruk av vann senkes en lukket rørsløyfe ned i vannet som tar opp varme og transporterer den til pumpen. Fordelen med denne metoden er at vannet i rørsløyfen sirkuleres i en lukket krets av rent vann. Ulempen er kostnaden med den lange rørsløyfen, samt eventuelle ulemper med rør på bunnen av vannet / sjøen. (Ankring etc.) Vann / vann varmepumpe med direkte bruk av vannkilden. I områder som ikke har tilgang til vann kan samme metoden brukes med lukkede rørsløyfer forlagt i mark, da fortrinnsvis i våt myr eller jord i dybde på minimum 70 cm helst 1m. Side 13 av 23

Ulempen her er at det blir enda dyrere enn legging av rør direkte i vann pga grøftingen. Fordelen med vann som varmekilde er at temperaturen på vinterstid er mer stabil enn for luft, for eks er sjøtemperaturen sjelden under +4º C om vinteren hvilket gir en høyere virkningsgrad på varmepumpen. Energibrønner er borehull i fjell som utnytter grunnvarmen. Prinsipielt kan systemet utføres både som direkte eller indirekte anlegg som beskrevet over, men her er nok de aller fleste anleggene utført med lukket rørsløyfe ned i brønnen. Energibrønner brukes der hvor det ikke er tilgang til sjø / vann. Ulempen er kostnaden ved boring, mens fordelen er at rørsløyfen ligger meget trygt i en ferdig boret brønn. Vanntemperaturen er her svært stabil over året ca. +5 ºC året rundt. Områder hvor det er løsmasse før man kommer ned på fast fjell medfører merkostnader da det må fores med rør ned til fjell for å hindre igjenrasing. Prinsippbilde av energibrønn til enebolig. En god energibrønn skal fylles naturlig med vann fra grunnen og ha god sirkulasjon. Dersom energibrønner blir dimensjonert for små (for grunne) kan de fryse igjen om vinteren. Dette skader vanligvis ikke utstyret, men medfører lavere virkningsgrad på varmepumpen. En enebolig trenger en brønn på anslagsvis 100 meters dybde. Det koster p.t. ca. 300 kroner pr meter å bore slike brønner, inklusiv pumpe, ferdig rørsløyfe og fylling av glykol / sprit (frostvæske). 4. Vann / luft varmepumper er lite utbredt på markedet. De få som finnes blir brukt til spesielle formål. Disse blir derfor ikke serieprodusert av noen av de kjente leverandørene i Norge. 6.3 Bioenergi Alt biologisk materiale kalles med et samlebegrep for biomasse. Biomasse som brukes til energiformål kalles biobrensel, som er en fornybar energikilde. Ved, flis, pellets, briketter og halm er eksempler på biobrensel. Så lenge man tar ut mindre biomasse enn det som kommer til hvert år, vil man kunne bruke denne energikilden uten at den tar slutt. I Norge er den årlige tilveksten av biomasse så stor at det ikke er en reell begrensning. Tradisjonelt er det vedfyring som har vært den mest utbredte bruken av bioenergi i Norge. Etter hvert som velstanden har økt, har også kravet til komfort og enkle løsninger økt. Dette har medført andre løsninger som for eks. bruk av pellets i stedet for ved. Pellets anses som rensigere og enklere i bruk enn ved, dessuten kan pelletskaminer leveres med magasiner og automatikk som gjør dem overlegne i forhold til tradisjonelle vedovner. Det anses som særdeles viktig å oppfordre alle aktører i boligmarkedet om å sørge for at det installeres en eller annen form for biobrenselsanlegg i hjemmet. Det kan nevnes mange Side 14 av 23

grunner for denne anbefalingen, men en viktig grunn er stort overskudd på råvarer på Sørlandet. Dessuten er det en trygg varmekilde som reserve dersom strømforsyningen skulle svikte. Varmekilde til kos er heller ingen ubetydelig faktor. Biobrensel produsert av trevirke deles hovedsakelig inn i ved, pellets, briketter og flis. Alle disse har sine spesielle egenskaper, som krever spesiell tilpassing av fyringsanlegget. For et nærvarmeanlegg kan det være aktuelt med følgende brenseltyper: 1. Pellets. Pellets er et homogent produkt som er produsert av rent biobrensel uten tilsetningsstoffer. Pellets blåses direkte inn i et lager fra lastebil, og oppfører seg nesten som et flytende brensel. Det krever derfor ikke en nedgravd silo som lager. Dette medfør at lagret kan utformes som en mye billigere konstruksjon enn for flis og briketter, og det er også vanlig at det brukes prefabrikkerte siloer for å minimere denne kostnaden. Systemet for innmating av brensel og forbrenningsutstyret er ofte enklere oppbygd for pelletsbaserte løsninger, noe som også gir utslag i kostnadene for anlegget. Pellets har høyere energitetthet enn øvrige typer biobrensel, hvilket medfør at lagrets størrelse kan reduseres deretter. 2. Briketter / tørr flis. Briketter og tørr flis er slått sammen som en gruppe ettersom de i utgangspunktet har behov for samme utforming av lager og tilsvarende utstyr for innmatning og forbrenning. Dette gjelder under forutsetning av at flisen er tørr og homogen i forhold til fuktighet og størrelse. Brensellagret utformes oftest som en nedgravd silo, hvor det er tilrettelagt for at en trailer kan tippe brenselet rett ned i siloen. Det vanligste er at man tipper lasset bakover, men det kan også tippes sideveis. En silo for sidetipp blir som oftest litt dyrere ettersom denne må bygges lengre. Brennverdien i briketter er vesentlig høyere (3 til 4 ganger) enn flis regnet per løs m 3, og for flis medfører det derfor at lageret må være større. Det er viktig at flisen er hogd og ikke knust, som gir en annen kvalitet. For mindre anlegg (opp til 500 kw) er det ofte en fordel med pellets, ettersom dette er et brensel som er mer homogent og gir en enklere og mer stabil drift. 6.4 Elektrisk energi Myra Bråstad området forsynes fra Torbjørnsbu transformatorstasjon. Denne trafoen var i 2006 utnyttet med 80 % av max. effekt og har derfor kapasitet til noe mer utbygging. Se for øvrig kapittel 2.4 som omhandler høyspennings kraftlinjer i området. Som indikert foran i utredningen ønsker man å redusere det elektriske energiforbruket til oppvarming av bygg. Det betyr imidlertid ikke at elektrisitet bør utelates totalt, men kombineres med andre energikilder på en fornuftig måte. Ett eksempel er bruk av elektrisitet til varmepumper som anbefales som et godt alternativ siden varmepumper har en virkningsgrad over 1. Det vil si at man får ut mer energi av pumpa i form av varme enn den elektriske energimengden som tilføres. Side 15 av 23

6.5 Fossile brensler Fossile brensler kalles for ikke fornybare energikilder Fossile brensler er kull, olje og gass. Kull dannes av torv og planter på landjorda, mens olje og gass ble dannet av planter- og dyrerester som levde i havet for svært lenge siden. Denne prosessen foregikk under høyt trykk og temperatur over svært lang tid. Kull var vanlig til oppvarming i store deler av 1900-tallet også i Norge. Mot tusenårs-skiftet gikk imidlertid forbruket stadig ned og er nå nærmest fullstendig ute av bruk i Norge. Olje (fyringsolje og parafin) har vært og er svært mye brukt til oppvarming. Årsaken er dens mange positive kvaliteter, samt et godt utbygd distribusjons- og servicenett. Siden Myra / Bråstad området ligger sentralt til med relativt gode veiforbindelser anses transport av olje til området som uproblematisk. Ulempen med oljen er imidlertid dens negative innvirkning på naturen når den forbrennes. Dette er blitt et verdensomspennende problem som må taes med det største alvor. Det anbefales derfor ikke å installere oljefyringsanlegg for bruk av olje til oppvarming. Gass har på linje med kull tidligere vært mye brukt til oppvarming. De fleste større byer hadde rundt 1900-tallet et gassverk for distribusjon av varme til større bygg. Dette var også situasjonen for Arendal sentrum som hadde gassverk der hvor parkeringshus nå ligger i Bendiksklev. Disse gassverkene ble utkonkurrert da elektrisiteten kom for fullt mot midten av 1900-tallet. Åpning av en ny mottaksterminal for naturgass i Lundevågen i Farsund kan imidlertid bidra til å endre dette bildet. Anlegget består av tre tanker, en gasstank på 250 m 3, og to tanker hver på 500 m 3. Disse forsynes via båt som kommer fra tankterminalen på Kolsnes ved Bergen. Det nye anlegg gjør det nå mulig å forsyne Agder med ren naturgass. Distribusjonen vil foregå ved bruk av tankbil rundt på Agder. Operatøren Gasnor AS har totalt syv tankbiler til disposisjon for dette. Forsyning av gass til Myra / Bråstad-området kan derved likestilles med forsyning av olje og anses derved som uproblematisk. Miljøgevinster ved bruk av naturgass. Man oppnår en betydelig miljøgevinst ved bruk av naturgass i stedet for olje. For hver kwh gass man bruker dannes det 200 gram CO 2, mens det ved bruk av olje dannes 270 gram, se Figur 7.5A Overgang fra olje til gass vil altså gi en reduksjon på over 25 %. Utslippene av SO 2 og støv blir helt borte dersom man går over til naturgass, mens utslippene av NO X reduseres med 85 %. Dette er vist i Figur 7.5B Disse tallene gjelder kun for brensel, og inkluderer derfor ikke virkningsgrad. Eksempel: Et bygg med varmebehov på 400 MWh / år vil spare miljøet for følgende: 55 tonn CO 2 ( Carbondioksyd ) 265 kg SO 2 ( Svoveldioksyd ) 275 kg NO X ( Nitrogenoksyder ) 60 kg CO ( Carbonmonoksid ) 300 200 100 0 Naturgass Lett Tung fyringsolje fyringsolje Kull Ved Side 16 av 23

6.6 Overskuddsvarme Overskuddsvarme er en fellesbetegnelse på varme som er overskudd fra fabrikkanlegg, produksjonsbedrifter og alt mulig utstyr som produserer varme. Kunstisbanen på Myra Idrettspark produsere slik overskuddsvarme. En del av denne varmen er imidlertid allerede benyttet til oppvarming av kunstgress fotballbanen som ligger like ved siden av isbanen. Det er likevel fortsatt overskuddsenergi som kan benyttes til for eksempel oppvarming av bygg. Overskuddsvarmen fra isbanen er ca. 4 GWh i form av varmt vann med en temperatur på ca. 25º C. Kunstgressbanen bruker allerede omkring 0,5 GWh av dette. Vann med så lav temperatur kan ikke benyttes til oppvarming direkte, men kan utnyttes ved hjelp av varmepumpe som da får en svært gunstig drift. Dette blir utredet nærmere i en egen papport Arendal kommune har bestilt. Ref. Varmeplan Arendal Idrettspark Isbanen på Myra under opparbeidelse. Side 17 av 23

7. Alternative varmeforsynings - løsninger For Myra Bråstad området er tre infrastrukturer for varmeforsyning mest aktuelle: Elektrisitet Vannbåren varme Gass Det anses som svært aktuelt å kombinere over stående alternativer mellom elektrisk og vannbåren varme, eller elektrisk og gass. Bakgrunnen for at kombinasjoner kan være fordelaktig vil bli nærmere utdypet under. Velger man helelektrisk oppvarming ved kun bruk av elektriske panelovner, varmekabler etc. er man prisgitt svingninger i elektrisitetsprisen og står uten mulighet til å velge andre energibærere når strømprisen stiger. Dette er i seg selv ugunstig, men dessuten også sårbart dersom elektrisiteten skulle falle ut i ekstremvær som tordenvær og store snøfall. Selv om Myra Bråstad området ligger nær Arendal sentrum med tilhørende stor sikkerhet for strømforsyningen så anbefales det på det sterkeste å sørge for alternativer som vedovner, peis, pelletskamin etc. til både oppvarming og delvis matlaging i en krisesituasjon. Som nevnt i kapittel 6.4 inngår bruk av varmepumpe egentlig under elektrisk infrastruktur selv om de i høy grad ofte inngår i vannbårne varmeanlegg. Man bør imidlertid sikre seg med alternativer som nevnt over ved eventuelle strømutkoplinger. I Myra Bråstad området vurderes luft/luft varmepumper som høyst aktuelle både for eksisterende og nye boliger. For nye boliger bør installasjonen organiseres gjennom utbygger da det anses som fordelaktig både for gunstig innkjøp og installasjon av større antall. Da området har lite omfang av vann (tjern) så må bruk av vann/vann varmepumper baseres på energibrønner. I svært tett bebyggelse kan felles brønner og varmepumpe(r) koplet som et nærvarmeanlegg være aktuelt. Det må på forhånd nøyaktig avklares hvem som har ansvaret for drift og vedlikehold av anlegget for å unngå konflikter. Ved bruk av vannbåren varme står man helt fritt til å velge energibærer til oppvarmingsformål. For å kunne utnytte denne situasjonen maksimalt bør man derfor installere minimum to varmekilder. Tradisjonelt har kombinasjonen elektrokjel og oljekjel vært vanligst. I dagens situasjon bør man vurdere om en biokjel eller gasskjel kan erstatte oljekjelen. Følgende varmekilder kan brukes i fjernvarmeanlegg: Alt.1: Alt.2: Alt.3: Alt.4: Alt.5: Alt.6: Alt.7: Elektriske kjeler / varmekolber / batterier / beredere etc Varmepumper vann / vann, luft / vann Oljekjeler fyringsolje / diesel / parafin Gasskjeler naturgass / propan Biokjeler ved / pellets / briketter / flis / halm etc Solvarme solfangere Overskuddsvarme avløp fra industri / kloakk / næring etc Alt.1: Frarådes brukt som eneste varmekilde, kun som supplement til andre alternativ. Side 18 av 23

Alt.2 Varmepumper: Bruk av varmepumpe anses som aktuell tilskudds varmekilde i vannbårne anlegg. Grunnen til at varmepumper bør kombineres med andre varmekilder er at de går mest økonomisk under full last. Det betyr for eks. at på sommerstid med lite varmebehov, vil det sannsynligvis lønne seg å stoppe varmepumpen og bruke en elkasett (elektrisitet) i stedet Anses som mest aktuelle i enkeltstående anlegg, men kan også brukes i mindre nærvarmeanlegg. Varmepumper er ideelle til bruk sammen med overskuddsvarme. (Se alt. 7) Alt.3: Frarådes brukt som eneste varmekilde, kun som supplement til andre alternativ. Alt.4: Gasskjeler: Bruk av gasskjeler kontra oljekjeler har flere fordeler. Den fordelen det fokuseres mest på for tiden er miljøgevinsten da de forurensninger naturen mindre, ref. kapittel 6.5 foran. Nye gasskjeler har dessuten høyere årsvirkningsgrad enn oljekjeler, 98 99 %. Sammenlignes gasspris kontra olje så ligger de svært likt, men siden gasskjeler har høyere virkningsgrad enn oljekjeler så faller gasskjelen billiger i avgitt effekt. Standard gassanlegg til en enebolig består av utvendig tank, røranlegg, 4 punkter og kjel med pipe. De fire punktene er oftest uttak til komfyr peis varmtvannsbereder og 1 varmeovn. Et slikt anlegg koster anslagsvis 100 000,- kroner inkl. MVA Gasskjeler som oljekjeler, leveres i alle størrelser fra de minste veggmonterte enheter, til de største på over 1000 kw som brukes til store bygg og anlegg. Ut fra over stående svært kortfattede fordeler anbefales det å bruke gass framfor olje. Alt.5: Bioenergianlegg Dette er et klart satsningsområde for våre myndigheter og støttes økonomisk både av Enova og Innovasjon Norge. Svært mange slike anlegg er derfor for tiden under prosjektering og installasjon rundt omkring i hele landet. Hovedgrunnen til dette er at bioenergi regnes som en fornybar energikilde som ikke forurenser naturen på samme måte som bruk av for eks. olje. En annen sideeffekt som også ofte vektlegges er muligheter for lokal sysselsetting i form av skogsarbeid, behandling av trevirke til flis etc. og transport til forbrukere. Lokalt på Sørlandet må slik virksomhet utvilsomt være en fordel da uttaket av skog er mye mindre enn tilveksten, det vil si at skogen her gror igjen. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er best av ved, flis, briketter eller pellets da de alle har sine fordeler og ulemper. Biokjeler med tilhørende systemer må til en viss grad tilpasses den enkelte type brensel slik at det må avklares på et tidlig stadium i prosjektet. Bioenergianlegg må være av en viss størrelse for å oppnå lønnsomhet, det vil si at de må forsyne større bygg / anlegg med varmtvann. Hvis det blir bygging av ny videregående skole og idrettshall på Myra så vil det danne grunnlag for installasjon av et bioenergi anlegg. Dette kan da med fordel kombineres med en gasskjel. Prinsippskisse for et større biobrenselanlegg (Enercon) Side 19 av 23

Alt.6: Solvarme solfangere Dette er relativt lite brukt i Norge. Følgende tall viser dette: Solfangere i Norge: 7 950 m 2 Sverige: 233 000 m 2 Danmark: 293 000 m 2 Årsaken til det er antagelig at når varmebehovet er størst (om vinteren) så er solinnstrålingen minst (leveransen lavest). Derved kan slike anlegg bare brukes som supplement til andre energikilder, hvilket medfører vanskeligheter med å få en akseptabel økonomi ut av systemet. Følgende grove prisoverslag kan legges til grunn for en bolig på 100 m 2 : Solfanger, ca. 15 m 2 = kr. 17 000,- Pumpe og automatisk styring = kr. 8 000,- Varmelagringstank 1000 L = kr. 37 000,- SUM = kr. 62 000,- En nedbetalingstid på 15 år gir kr. 62 000 / 15 = kr. 4 133,- pr år. Varmepris: kr. 4 133,- / 4 500 kwh = 92 øre / kwh NB! Anlegget kan erstatte varmtvannsbereder og noen bygningsmaterialer på vegg / tak. Dette vil komme som fradrag på investeringen og bidra til en litt gunstigere pris. Husk! Etter at anlegget er nedbetalt er det kun eventuelle reparasjons- / vedlikeholdskostnader som påvirker varmeprisen. Alt.7: Overskuddsvarme Ref. kapittel 6.6 foran angående overskuddsvarme fra Myra Idrettspark / Isbanen. Prinsippskisse av oppvarmingssystem med solfanger. Side 20 av 23