Nordland fylkeskommune. Utredning av deltema INON til Fylkesdelplan - vindkraft i Nordland

Nordland fylkeskommune Utredning av deltema INON til Fylkesdelplan - vindkraft i Nordland

RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 143251 Kunde: Nordland fylkeskommune Utredning av deltema INON til Fylkesdelplan Vindkraft i Nordland Sammendrag: I forbindelse med utarbeidelse av Fylkesdelplan Vindkraft i Nordland er INON områder i Nordland fylke kartlagt. Alle villmarksområder, alle områder som strekker seg fra fjord til fjell samt områder med rest INON er vurdert til å ha stor verdi. Øvrige INON områder er vurdert til å ha middels verdi, mens områder uten INON har liten verdi. Alle områder med stor verdi er også vurdert til å være i stor konflikt med vindkraftutbygging, mens områder med middels verdi har mindre konflikt. Alle soner og verdier er vist på kart og i tabell. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Knut Nordahl Kontrollert av: [Navn] Oppdragsansvarlig / avd.: [Navn]/ [Avdeling] Sign.: Oppdragsleder / avd.: Knut Nordahl/ Miljørådgivning Lysaker p:\134\143251 utredning av deltema - fylkesplan for etablering av vindmøller i nordland\08

Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Inngrepsfrie områder...2 2 Datagrunnlag... 3 3 Begrepsavklaring... 4 3.1.1 Villmarkspreget INON...4 3.1.2 INON områder sammenhengende fra fjord til fjell, uavhengig av sone...4 3.1.3 INON områder i regioner som har svært lite igjen av slike. Rest INON....4 4 Verdi... 7 5 Konfliktvurdering... 11 5.1 Konfliktpotensiale... 11 5.2 Sumvirkninger... 17 5.3 Oppsummering... 17 6 Konklusjon... 18 7 Referanser... 19 8 Vedlegg... 20 Kart og figurer Figur 3.1 Tilnærmet normalfordelte data for arealfordeling INON i kommunen og standard avvik brukt til inndeling av data...6 Figur 4.1 Verdikart - Vestfjorden...8 Figur 4.2 Verdikart - Saltfjellet...9 Figur 4.3 Verdikart - Børgefjell... 10 Figur 5.3 Konfliktkart Saltfjellet... 15 Figur 5.4 Konfliktkart Børgefjell... 16 Tabelliste: Tabell 2.1: Datagrunnlag...3 Tabell 3.1: Arealfordeling pr kommune, INON i % av kommunens areal (km 2 )...5 Tabell 4.1: Verdivurdering...7 Tabell 5.1: Konfliktvurderinger... 11 Tabell 5.2: INON typer. Prosentvis fordeling og samlet konfliktpotensiale... 12 i

1 Innledning Nordland Fylkeskommune har vedtatt at det skal utarbeides en fylkesdelplan for vindkraft i Nordland fylke. Hensikten med planen er å angi områder der etablering av vindkraftverk vurderes som spesielt konfliktfylt eller akseptabelt, basert på foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer. Konfliktvurderinger i forhold til ulike typer vern er et av flere temaer som skal utredes i den forbindelse. Temaet er utredet i tråd med føringene i følgende dokumenter: Fylkesrådsak 115/07 Fastsettelse av planprogram for Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland (Nordland Fylkeskommune, 2007) Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland, høring forslag til planprogram (Nordland Fylkeskommune) Veileder for regionale planer for vindkraft (Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, høringsutkast Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, 2007). Der det er sprikende føringer i de ulike dokumentene er de fulgt etter rekkefølgen over. Denne utredning på deltema INON, inngrepsfrie naturområder (DN 2003) er en delrapport til fylkesdelplanen for etablering av vindmøller. Hensikten med denne delutredningen har vært å angi verdi på områder med INON etter en skala fra ingen-liten-middels til stor verdi samt å angi områder med konflikt etter en skala fra 0 til 3. Data fra analyser er presentert på kart og i tabells form. 1.1 Inngrepsfrie områder Inngrepsfrie naturområder (INON - DN 2003) er definert til å være alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Med tyngre tekniske inngrep menes slikt som veier, jernbanelinjer, vassdragsinngrep og større kraftlinjer. Se for øvrig utvidet definisjon fra DN i vedlegg 1 Inngrepsfrie områder har en egenverdi samtidig som de ofte kan ha vesentlige verdier knyttet til landskap, friluftsliv, naturtyper og biologisk mangfold. I St. meld. nr. 58, 1996-97 og St. meld nr 29 (1996-97) heter det at bla at det er et uttalt nasjonalt mål å bevare disse områdene og kommunene så langt som mulig unngå inngrep i naturområder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep. Dette ble også forsterket i Energi- og miljøkomiteens innstilling til meldingen. Dette betyr at det vil være en forventning fra statlige sektormyndigheter om at det tas tilbørlig hensyn til at disse områdene i mest mulig grad skjermes mot utbygging og inngrep når det gjelder kommunenes arealplanlegging og forvaltning. Dette gjør at kommunene har et ansvar for at bl.a. økonomiske virkemidler ikke brukes i strid med den nasjonale miljøpolitikken på dette feltet. (http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=2916#kommunens%20rolle) I denne delrapporten er begrepene verdi og konflikt knyttet til INON alene, og ikke opp mot verdier for temaer som friluftsliv og vern og lignende. Arealet som INON -områdene dekker er blitt stadig mindre og i løpet av de siste førti til femti årene kraftig redusert som følge av den teknologiske utviklingen vi har hatt. I perioden fra 1998 til 2003 ble arealet som var klassifisert som inngrepsfritt redusert med om lag 640 km2 til 2

å omfatte ca 45 % av Norges areal. I samme periode ble de villmarkspregede områdene redusert med ca 4,3 % (Tall fra DN) I Nordland fylkeskommune dekker INON et flateareal som svarer til, i snitt, ca 44 % av kommunenes areal. Se Tabell 3.1: Arealfordeling pr kommune, INON i % av kommunens areal (km 2 ) INON dekningen i fylket skulle dermed arealmessig være på lik linje med den for Norge. 2 Datagrunnlag Det er grunn til å tro at reduksjonen i antall kvadratkilometer av inngrepsfri natur har fortsatt i perioden etter 2003 både i Norge og i Nordland og det er dermed rimelig grunn til å anta at temaet inngrepsfri natur slik det er levert fra DN i dag ikke gjenspeiler dagens situasjon fullt ut. En oppdatering av temaet er ventet første kvartal 2009. Datagrunnlaget for INON delutredningen kan med dette ikke forventes å være 100 % oppdatert og riktig og kvaliteten for datagrunnlaget blir dermed vurdert til å være middels og gitt verdien 2. Tabell 2.1: Datagrunnlag Klasse Beskrivelse 3 Godt datagrunnlag 2 Middels godt grunnlag 1 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag 0 Ikke eksisterende datagrunnlag I retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftverk anbefales det at planområdet avgrenses ut i fra visse kriterier. Nordland fylkeskommune har valgt å se på hele arealet innenfor fylkesgrensen som aktuelt. (Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland, høring forslag til Planprogram. Nordland fylkeskommune.) Figur 2.1 viser planområdets utbredelse samt layout for tre kartblad der data for INON blir presentert. Figur 2.1 Oversiktskart 3

3 Begrepsavklaring Under arbeidet med denne delutredningen har det vært nødvendig med noen begrepsdefinisjoner, utover det som er tilrettelagt fra DN og Miljøverndepartementet. I denne utredningen er det forstått med følgende begreper. 3.1.1 Villmarkspreget INON Gjeldende definisjon fra DN er brukt: Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Se for øvrig vedlegg 1 for definisjoner fra DN samt vedlegg 2 for beskrivelse av metodikk (GIS) 3.1.2 INON områder sammenhengende fra fjord til fjell, uavhengig av sone. Utover en ren visuell visning av INON områder på kart (http://dnweb12.dirnat.no/inon/) foreligger det ingen informasjon fra DN om områder som strekker seg fra fjord til fjell. Det er heller ikke lagt til grunne i veilederen en standard for definisjon av begrepet. I denne delutredningen er derfor begrepet fjord til fjell forstått på følgende måte: Med fjord menes der fjordarmen begynner. Fjell er å betrakte som arealet over markslagsgrensa. INON som strekker seg fra fjord til fjell ligger altså mellom disse to sonene. Disse områdene vil i enkelte kommuner være delvis overlappende med vilmarkssoner. Se for øvrig vedlegg 2 for beskrivelse av metodikk (GIS) 3.1.3 INON områder i regioner som har svært lite igjen av slike. Rest INON. I denne delutredningen er begrepet regioner brukt om kommunene i Nordland fylkeskommune. Dette kan synes å være i tråd med de føringer som er lagt fra statlige sektormyndigheter der det bla i St. meld. nr. 58, 1996-97 og St. meld nr 29 (1996-97) er nevnt kommunenes rolle. Det foreligger ingen definisjoner på begrepet svært lite verken fra DN eller Miljøverndepartementet. Med rest INON er det tenkt det arealet som er igjen etter at villmarks INON samt fjord til fjell INON er fjernet fra INON -grunnlaget. Dette gjelder altså da INON i sone 2 og 3. (Ole T. Nyvoll. Seniorrådgiver DN, Pers medd.) Denne definisjonen kan synes noe snever, og fra Retningslinjer for små vannkraftverk heter det inngrepsfrie områder (uavhengig av sone) i kommuner og regioner med lite rest INON (Olje og Energidepartementet, 2007. Retningslinjer for små vannkraftverk) I samråd med oppdragsgiver er det derfor besluttet å se på hele INON innholdet i kommunen, uavhengig av soner for definisjon av rest INON. Fordelingen INON pr. kommune/kommuneareal gir et tilnærmet normalfordelt datautvalg der den gjennomsnittlige fordelingen på INON pr kommune / kommuneareal er på 44%. Tabell 3.1: Arealfordeling pr kommune, INON i % av kommunens areal (km 2 ) I GIS sammenheng er det anbefalt at normalfordelte data deles inn med standard avvik for visualisering av klasser, og i dette tilfelle tilsvarer det en grense på -0,5 standard avvik som øverste grense. Dette tilsvarer en % andel INON i kommunen på 34 %. (http://webhelp.esri.com/arcgisdesktop/9.3/index.cfm?id=290&pid=287&topicname=ways_to_ map_quantitative_data) 4

For denne utredningen gjelder det altså at rest INON er INON i en kommune der det INON dekker opp til 34 % av arealet: i kommunen. Tabell 3.1: Arealfordeling pr kommune, INON i % av kommunens areal (km 2 ) K-Nr Navn Beregnet areal INON pr kom INON i % 1804 Bodø 917 407 44 % 1805 Narvik 2022 1095 54 % 1811 Bindal 1263 734 58 % 1812 Sømna 192 34 18 % 1813 Brønnøy 1036 550 53 % 1815 Vega 152 37 24 % 1816 Vevelstad 537 387 72 % 1818 Herøy 56 19 33 % 1820 Alstahaug 183 39 22 % 1822 Leirfjord 465 216 46 % 1824 Vefsn 1927 939 49 % 1825 Grane 2007 1272 63 % 1826 Hattfjelldal 2683 1835 68 % 1827 Dønna 191 34 18 % 1828 Nesna 182 53 29 % 1832 Hemnes 1587 792 50 % 1833 Rana 4457 2835 64 % 1834 Lurøy 256 106 41 % 1835 Træna 15 7 48 % 1836 Rødøy 705 375 53 % 1837 Meløy 871 318 37 % 1838 Gildeskål 658 274 42 % 1839 Beiarn 1221 811 66 % 1840 Saltdal 2215 1596 72 % 1841 Fauske 1196 688 57 % 1842 Skjerstad 467 204 44 % 1845 Sørfold 1635 930 57 % 1848 Steigen 996 513 52 % 1849 Hamarøy 1029 436 42 % 1850 Tysfjord 1463 1034 71 % 1851 Lødingen 522 317 61 % 1852 Tjeldsund 317 139 44 % 1853 Evenes 248 61 25 % 1854 Ballangen 931 431 46 % 1856 Røst 9 4 45 % 1857 Værøy 18 3 16 % 1859 Flakstad 178 52 29 % 1860 Vestvågøy 426 64 15 % 1865 Vågan 474 154 33 % 1866 Hadsel 565 184 33 % 1867 Bø 247 54 22 % 1868 Øksnes 318 135 42 % 1870 Sortland 578 146 25 % 1871 Andøy 798 258 32 % 1874 Moskenes 118 75 63 % GJ.sn 44 % 5

Figur 3.1 Tilnærmet normalfordelte data for arealfordeling INON i kommunen og standard avvik brukt til inndeling av data 6

4 Verdi For INON delutredningen nevner Miljøverndepartementets Veileder for regionale planer for vindkraft at spesielt de tre typene INON; villmark, fjord til fjell og rest-inon vil ha stor verdi. Øvrige inngrepsfrie naturområder har middelsverdi, mens ikke inngrepsfrie naturområder har liten verdi. Disse kategoriene er også brukt i denne delutredningen. Tabell 4.1: Verdivurdering Stor verdi Middels verdi Liten verdi Villmarkspregede områder Inngrepsfrie naturområder Ikke inngrepsfrie Sammenhengende inngrepsfrihet fra fjord til fjell for øvrig naturområder uavhengig av sone Inngrepsfrie områder, uavhengig av sone, i regioner med lite rest-inon En eventuell etablering av et vindkraftanlegg i inngrepsfrie områder reduserer omfanget av naturområder med urørt preg, og forringer således verdien av de registrerte INON områdene. Det er derfor viktig at ethvert tiltak utredes for seg slik at konsekvens ved bortfall av INON blir kartlagt for et eventuelt tiltak. Verdi av den registrerte INON i Nordland fylke er vist på tre kartblad der lys rød farge indikerer stor verdi i villmarksområder, lilla indikerer stor verdi for områder som er fjord til fjell mens områder med oransje farge indikerer rest-inon som også har stor verdi. Øvrige mørke- og lyse- grønne områder har middels verdi mens ikke inngrepsfrie naturområder som på kartet er indikert med grå farge har liten verdi. Det er verd å merke at det kan finnes overlappende områder med verdi. I tilfeller der INON i en kommune vil være klassifisert som rest-inon, utelukker ikke dette at denne INON også kan være fra fjord til fjell eller villmark. Eks: I Sømna kommune finnes det noe villmarks INON samt noe INON som kan klassifiseres som fjord til fjell -INON, men all INON i kommunen faller også inn under definisjonen for rest- INON i denne utredningen og er derfor markert som dette. Det anbefales derfor at utredning av overlappende områder og sumvirkninger av verdi og samt utredning av konsekvens for det lokale området som blir påvirket av et tiltak, blir gjort for hvert enkelt tiltak. En videre utredning av dette er derfor ikke gjort i denne rapporten. 7

Figur 4.1 Verdikart - Vestfjorden 8

Figur 4.2 Verdikart - Saltfjellet 9

Figur 4.3 Verdikart - Børgefjell 10

5 Konfliktvurdering Vindkraftverk medfører et direkte arealbeslag i området for kraftverket (pga. veganlegg, bygninger, turbiner m.m), i tillegg til et større inngrep i anleggsfasen. Fra Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg gjelder det at graden av konflikt for INON er avhengig av grad av bortfall av INON ved et tiltak. Reduksjon av INON er således en indikasjon på konflikt, og det vil derfor være nødvendig å vurdere grad av konflikt for hvert enkelt tiltak for seg. 5.1 Konfliktpotensiale For denne delutredningen er det gjort en vurdering på konfliktpotensiale for kommunene. Dette konfliktpotensialet er avhengig av mengden INON i kommunen samt type INON. Fra verdivurderingen gjelder det at INON er delt inn i stor, middels og liten verdi etter type. Denne verdien korresponderer med konflikt slik at et INON område som har høy verdi også får høy konflikt. For hver av typene med INON er det gitt en konfliktverdi fra 0-3, der 0 er ingen konflikt og 3 er størst konflikt. Tabell 5.1: Konfliktvurderinger Klasse Beskrivelse 3 Stor konflikt 2 Middels konflikt 1 Liten konflikt 0 Ingen konflikt For villmark, fjord til fjell og rest-inon er verdien satt til 3. For INON sone 2 er konfliktverdien 2, og for INON sone 3 er konfliktverdien 1. Konfliktverdien 0 er gitt til områder uten INON. Se Tabell 5.2: INON typer. Prosentvis fordeling og samlet konfliktpotensiale For å angi et samlet konfliktpotensiale for INON for kommunene er disse konflikt -verdiene multiplisert med dekningsgraden til INON typen i kommunen. Utregning av samlet konflikt er gjort slik (Eks Bodø): (0,032*3)+(0,857*3)+(0,007*2)+(0,105*1) Resultatet av dette er vist i Figur 5.1, der mørkere farge angir større konflikt. Kartet viser at fordelingen av konflikt vil varierer fra kommune til kommune, innenfor planområdet. Det er mange områder der konfliktpotensialet for INON ved vindkraftutbygging er stort og middels. Konfliktpotensialet er dermed en funksjon av mengden og typen INON som er i en kommune. Grunnlaget for dettevkonfliktpotensialet er vist i tre kart på de følgende neste sidene der rød farge indikerer stor konflikt mens oransje og gul farge angir hhv moderat og liten konfliktgrad. 11

Tabell 5.2: INON typer. Prosentvis fordeling og samlet konfliktpotensiale K-Nr Navn Vilmark FF REST 3 til 5 1 til 3 Verdi 1804 Bodø 3,2 % 85,7 % 0,0 % 0,7 % 10,5 % 2,8 1805 Narvik 12,5 % 25,6 % 0,0 % 19,8 % 42,1 % 2,0 1811 Bindal 7,0 % 71,2 % 0,0 % 5,4 % 16,3 % 2,6 1812 Sømna 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1813 Brønnøy 31,5 % 63,4 % 0,0 % 0,4 % 4,7 % 2,9 1815 Vega 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1816 Vevelstad 18,7 % 81,2 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 3,0 1818 Herøy 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1820 Alstahaug 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1822 Leirfjord 0,2 % 77,0 % 0,0 % 9,2 % 13,6 % 2,6 1824 Vefsn 7,8 % 50,9 % 0,0 % 8,5 % 32,7 % 2,3 1825 Grane 31,1 % 23,5 % 0,0 % 15,8 % 29,5 % 2,3 1826 Hattfjelldal 42,3 % 0,0 % 0,0 % 22,7 % 35,0 % 2,1 1827 Dønna 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1828 Nesna 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1832 Hemnes 11,4 % 4,8 % 0,0 % 21,0 % 62,8 % 1,5 1833 Rana 33,6 % 5,6 % 0,0 % 21,9 % 38,9 % 2,0 1834 Lurøy 4,1 % 8,1 % 0,0 % 16,0 % 71,8 % 1,4 1835 Træna 10,5 % 0,0 % 0,0 % 40,7 % 48,7 % 1,6 1836 Rødøy 10,3 % 73,5 % 0,0 % 5,3 % 11,0 % 2,7 1837 Meløy 9,2 % 59,2 % 0,0 % 14,7 % 16,9 % 2,5 1838 Gildeskål 4,0 % 52,0 % 0,0 % 14,3 % 29,6 % 2,3 1839 Beiarn 26,5 % 15,0 % 0,0 % 21,1 % 37,4 % 2,0 1840 Saltdal 37,9 % 0,0 % 0,0 % 27,5 % 34,6 % 2,0 1841 Fauske 23,5 % 14,5 % 0,0 % 19,7 % 42,3 % 2,0 1842 Skjerstad 7,3 % 8,7 % 0,0 % 20,3 % 63,8 % 1,5 1845 Sørfold 16,8 % 52,5 % 0,0 % 8,8 % 22,0 % 2,5 1848 Steigen 9,4 % 86,5 % 0,0 % 1,0 % 3,2 % 2,9 1849 Hamarøy 3,6 % 91,8 % 0,0 % 0,0 % 4,6 % 2,9 1850 Tysfjord 25,9 % 74,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1851 Lødingen 1,0 % 76,9 % 0,0 % 8,0 % 14,1 % 2,6 1852 Tjeldsund 0,0 % 64,4 % 0,0 % 5,9 % 29,7 % 2,3 1853 Evenes 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1854 Ballangen 2,2 % 93,0 % 0,0 % 0,0 % 4,8 % 2,9 1856 Røst 47,5 % 0,0 % 0,0 % 25,3 % 27,2 % 2,2 1857 Værøy 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1859 Flakstad 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1860 Vestvågøy 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1865 Vågan 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1866 Hadsel 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1867 Bø 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1868 Øksnes 1,5 % 69,5 % 0,0 % 2,0 % 27,0 % 2,4 1870 Sortland 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1871 Andøy 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 1874 Moskenes 12,8 % 87,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3,0 12

Figur 5.1 Konfliktpotensiale 13

Figur 5.2 Konfliktkart - Vestfjorden 14

Figur 5.3 Konfliktkart Saltfjellet 15

Figur 5.4 Konfliktkart Børgefjell 16

5.2 Sumvirkninger Det er et nasjonalt mål å sikre at gjenværende naturområder med urørt preg blir tatt vare på, og det er derfor viktig å bevare de små arealene med INON som eksisterer som større og mindre lommer rundt omkring. Ethvert nytt foreslått tiltak bør derfor utredes med tanke på om det har noe innvirkning, ikke bare på det som er foreslått som INON med høy verdi i denne utredningen, men også på områder som ligger igjen som små rester og ikke nødvendigvis blir klassifisert som rest INON. Et tiltak i Lurøy kommune vil kunne få påvirkning på den INON som er i kommunen og komme i direkte konflikt med de føringer som er lagt fra statlige sektormyndigheter. For Lurøy kommune vil det derfor f. eks være aktuelt å se på etablering av vindkraft i tilgrensende områder, og gjøre en helhetsvurdering for INON områdene som ligger i disse tilgrensende områdene og også se på tilgrensende fagtema ved en sumvurdering 5.3 Oppsummering Tabell 5.3 Viser alle verdivurderinger og konflikter som er gitt på de forskjellige INON tema i kommunene. Videre vil man utfra tabellen kunne se den fargen som er brukt på verdikartene og den fargen som er gitt til å symbolisere konfliktgrad på konfliktkartene. Tabell 5.3: Verdivurderinger med konflikt for de forskjellige typene med INON 17

6 Konklusjon Tabell 5.3: Verdivurderinger med konflikt for de forskjellige typene med INON viser en komplett verdivurdering av INON temaene med korresponderende konflikt og en samlet verdi for konfliktpotensiale i kommunene. Hver for seg vil det enkelte område med INON ha betydning for kommunene i Nordland og dermed også for Nordland sett under ett. Det er store arealer langs kysten som er dekket av INON fra fjord til fjell og som umiddelbart vil ha stor verdi. Det finnes også store områder med villmarks INON som har stor verdi og der det nødvendigvis også vil være et stort konfliktpotensiale ved bygging av vindkraftverk. Vevelstad kommune er et eksempel på en kommune som har mye INON med klasse 3 verdi, og konfliktpotensialet her blir nødvendigvis også høyt. Med noen unntak av som Lurøy, Træna, Hemnes og Skjerstad kommuner kan det se ut til at konfliktpotensialet vil være middels til stort for hele Nordland fylke. Det er et nasjonalt mål å sikre at gjenværende naturområder med urørt preg blir tatt vare på, og det er derfor viktig å bevare de små arealene med INON som eksisterer som lommer rundt om kring. Ethvert nytt foreslått tiltak bør derfor utredes med tanke på om det har noe innvirkning, ikke bare på det som er foreslått som INON med høy verdi i denne utredningen, men også på områder som ligger igjen som små rester og ikke nødvendigvis blir klassifisert som rest INON. Påvirkning av INON ved et foreslått tiltak bør i tillegg utredes på et lokalt plan slik at det er mulig å avdekke sumvirkninger av konflikter for tilgrensende INON områder. Fra Miljøverndepartementet er det lagt miljøpolitiske føringer for bevaring og ansvar for bevaring av INON, bla på kommunene. I St.meld.nr.39 (2000-2001) som dreier seg om friluftsliv, blir det pekt på at det er spesielt viktig å beholde gjenværende inngrepsfrie områder og de kvalitetene man finner i disse områdene. Ikke minst gjelder dette fred og ro. I denne forbindelse er det viktig at sumvirkningene av å se på tilgrensende områder samt beslektede fagtema blir utredet. 18

7 Referanser Muntlige kilder Geir Davidsen. Rådgiver ved kultur- og miljøavdlingen, Nordland Fylkeskommune. Ole T. Nyvoll. Seniorrådgiver, Arealforvaltning, DN. Informasjon om INON Litteratur Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, 2007. Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Veileder for regionale planer for vindkraft høringsutkast. Nordland Fylkeskommune, 2007. Fylkesrådsak 115/07 Fastsettelse av planprogram for Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland, Møtedato: 28.08.2007. Nordland Fylkeskommune. Fylkesdelplan for etablering av vindmøller i Nordland. Høring forslag til planprogram Olje og Energidepartementet, 2007. Retningslinjer for små vannkraftverk til bruk for utarbeidelse av regionale planer og i NVE s konsesjonsbehandling St.meld. nr. 29 (1996-97). "Regional planlegging og arealpolitikk" St.meld.nr.39 (2000-2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet St.meld.nr. 58 (1996-97). " Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - Dugnad for framtida Nettsteder http://dnweb12.dirnat.no/inon/ http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=2916#kommunens%20rolle http://www.regjeringen.no/nb/dep/md.html?id=668 http://webhelp.esri.com/arcgisdesktop/9.3/index.cfm?id=290&pid=287&topicname=ways_to_map_quan titative_data Datagrunnlag Inngrepsfrie naturområder, (INON - DN 2003) 19

8 Vedlegg Vedlegg 1 - Gjeldende definisjon fra DN Inngrepsfrie naturområder: Alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: o Inngrepsfri sone 2: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep o Inngrepsfri sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep o Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. Følgende tiltak og anlegg er definert som tyngre tekniske inngrep: Offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler Skogsbilveier med lengde over 50 meter Traktor-, landbruks-, anleggs- og seterveier og andre private veger med lengde over 50 meter Gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy Godkjente barmarksløyper (Finnmark) Kraftlinjer med spenning på 33 kv eller mer Magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker Gjelder regulerte elver og bekker der vannføringen enten er senket eller økt Gjelder i hovedsak magasiner der periodiske reguleringer innebærer vannstandsøkninger og eller senking på en meter eller mer Vannstrengen helt ned til sjø blir betegnet som inngrep Kraftstasjoner, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger og flomverk 20

Vedlegg 2 GIS metodikk Uttak av villmarkssoner o Villmarkssoner korresponderer med DNs definisjon for Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Bestemmelse av fjord til fjell Til bestemmelse av et areal som er fjell er det satt en grense utenfor det området som er dekket av markslagsgrensa i kartgrunnlaget fra N250. Med fjord menes det arealet som er innenfor øyene ved kysten og som grovt sett kan regnes fra terskelen i fjordarmen og innover. INON arealet som er brukt som fjord til fjell areal grenser til både fjord og fjell. 21