Nordland Fylkeskommune

Transkript

1 Nordland Fylkeskommune Deltema fisk og fiske Fylkesdelplan Små vannkraftverk Nordland

2

3 Innhold 1 Innledning Metode Verdisetting Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn Vassdrag/vassdragsavsnitt med verdi for utøvelse av fiske Datagrunnlag Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn Vassdrag/vassdragsavsnitt med verdi for utøvelse av fiske Oppsummering Resultat Generelt Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn Vassdrag/vassdragsavsnitt med verdi for utøvelse av fiske Samlet verdivurdering Referanser Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 1

4 Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 2

5 1 Innledning Nordland Fylkeskommune har vedtatt at det skal utarbeides en Fylkesdelplan for små vannkraftverk i Nordland fylke. Målsetningen er at fylkesdelplanen skal sikre en helhetlig vurdering av konsesjonssøknader, der regional politikk legges til grunn. Planen vil synliggjøre viktige verdier innenfor forskjellige tema som for eksempel kulturminner, landskap, biologisk mangfold, reindrift og friluftsliv. I planarbeidet vil det vil utarbeides retningslinjer for hvordan disse verdiene skal ivaretas ved utbyggingen av nye vannkraftprosjekter i Nordland. Denne rapporten skal gi bidrag til fylkesdelplanen ved å vise hvilke områder som er verdifulle for fisk, fiske og ferskvannslokaliteter. Fisk, fiske og ferskvannslokaliteter er utredet i tråd med føringene i følgende dokumenter: Forslag til planprogram fylkesdelplan små vannkraftverk i Nordland (Nordland Fylkeskommune, 2008, Fylkesrådsak 162/08) Retningslinjer for små vannkraftverk til bruk for utarbeidelse av regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling (Olje- og energidepartementet, 2007). Kartlegging av ferskvannslokaliteter (Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 15, 2000) For å få data om innlandsfiske ble i alt 42 jeger og fiskeforeninger med tilknytning til Norges Jeger- og Fiskeforbund kontaktet, samt utvalgte lokalkontakter innen Statens naturoppsyn og Statskogs Fjelltjeneste. Ellers baserer dataene seg på eksisterende digitale kartlag og enkelte suppleringer av disse. Digitale data er enten mottatt/lastet ned i shape-format, i excel-filer eller digitalisert selv på bakgrunn av intervjuer. Verdikartene er utarbeidet med GIS-verktøyet ESRI Arc Map versjon 9.3. Kartene viser både verdi for de ulike temalagene, samt samlet kart over områder med stor, middels og liten verdi for hele temaet fisk og fiske. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 3

6 2 Metode 2.1 Verdisetting Verdivurderingene av fisk og fiske tar utgangspunkt i Retningslinjer for små vannkraftverk (Olje- og energidepartementet, 2007). Tabell 2-1 viser retningslinjenes forslag til verdivurdering av ulike datakategorier. Tabell 2-1: Grunnlag for verdivurdering for fisk og fiske hentet fra Retningslinjer for små vannkraftverk (Olje- og energidepartementet, 2007). Tema og kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Fisk og fiske Direktoratet for naturforvaltning håndbok 15 Nasjonale laksevassdrag Lokaliteter med relikt laks Vassdrag med sikre storaurebestander Prioriterte vassdragslokaliteter Vassdrag med anadrom fisk og store fiskeinteresser Vassdrag med innlandsfisk og store fiskeinteresser Vassdrag med små bestander av innlandsfisk og noe fiskeinteresser Vassdrag med anadrom fisk uten vesentlig fiskeinteresser Vassdrag uten fisk eller uten vesentlige fiskeinteresser Grunnlaget for verdisetting i OEDs retningslinjer er Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 15; Kartlegging av ferskvannslokaliteter (2000). I denne håndboka går det blant annet fram hva som inngår i temaet Prioriterte lokaliteter. Prioriterte lokaliteter gjengis som et eget punkt i kategori stor verdi hos OED (jfr. tabell 2-1). Det oppstår flere metodiske svakheter i OEDs retningslinjer på grunn av dette. Årsaken er at det inngår mange undertema i Prioriterte lokaliteter, som i følge Direktoratet for naturforvaltning skal differensieres i ulik verdisetting (liten middels stor). Det er således ikke sammenfallende retningslinjer mellom disse to dokumentene for undertemaene som inngår i Prioriterte lokaliteter : - Lokaliteter med viktige bestander med ferskvannsfisk - Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk - Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. Disse tre undertemaene er inndelt i ulike verdier etter kriterier for verdisetting i DNs håndbok. Dette gir også et riktigere bilde, da det eksempelvis er fornuftig at anadrome 1 vassdrag uten selvreproduserende laksefisk har lavere verdi enn vassdrag med reproduserende anadrom laksefisk. På bakgrunn av dette er Prioriterte lokaliteter verdisatt på bakgrunn av Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 15. Disse vises i Tabell Anadrom fisk: fisk som har reproduksjon og oppvekst i ferskvann, men som tilbringer øvrige deler av livssyklusen i havet/sjøen. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 4

7 Nasjonale laksevassdrag, Stammer med reliktlaks og Vassdrag med sikre storaurebestander inngår opprinnelig også som deler i temaet Prioriterte lokaliteter. Dette er tema som OEDs retningslinjer også trekker ut for seg selv og setter inn under stor verdi sammen med Prioriterte lokaliteter. Siden akkurat disse punktene er gitt stor verdi også i DNs håndbok, er det imidlertid samsvar mellom dokumentenes retningslinjer i dette tilfellet. I denne rapporten er det også valgt å definere OEDs vurderinger av fiskeinteresser nærmere. Se eget kapittel (2.1.4) for dette. Tabell 2-2: Grunnlag for verdivurdering hentet fra Håndbok nr 15, Kartlegging av ferskvannslokaliteter (Direktoratet for naturforvaltning 2000). Tema og kilde Stor (nasjonal) verdi Middels (regional) verdi Liten (lokal) verdi Ferskvannslokaliteter Direktoratet for naturforvaltning håndbok 15 Lokaliteter med opprinnelig plante- og dyresamfunn: Større uregulerte lokaliteter, der det naturlig forekommende planteog dyresamfunnet er bevart, og hvor nye arter ikke er introdusert av mennesker. Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk: Lokaliteter med naturlig forekommende fiskestammer hvor det ikke er satt ut rogn, yngel eller villfisk (fra andre lokaliteter) i eller oppstrøms lokaliteten Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk: Alle nasjonale laksevassdrag. Alle lokaliteter med reliktlaks. Gyte- og oppvekstelvene til alle sikre storeørretstammer (jfr. DN-utredning ). Gyte- og oppvekstelvene til asp, hornulke og hvitfinnet steinulke. Lokaliteter med opprinnelig plante- og dyresamfunn: Større uregulerte lokaliteter, der det naturlig forekommende planteog dyresamfunnet er bevart, og hvor nye, introduserte arter ikke har påvirket de opprinnelige samfunnene Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk: Lokaliteter med naturlig forekommende fiskestammer som ikke er påvirket av utsettinger og hvor evt. fiskeutsettinger har vært sporadiske og kun skjedd med stedegen stamme. Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk: Viktige gyte- og oppvekstområder i alle vassdrag med anadrome laksefisk i kategori 2,3,4 og 5, jfr. DNs Lakseregister. Næringslokalitetene til alle sikre storørretstammer, jfr. DN-utredning ). Lokaliteter med opprinnelig plante- og dyresamfunn: Større uregulerte lokaliteter eller lokaliteter med liten reguleringsgrad, der de naturlig forekommende planteog dyresamfunn er bevart Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk: Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsettinger, og som ikke blir gitt regional eller nasjonal verdi. Eventuelle fiskeutsettinger har kun vært sporadiske. Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk: Alle lokaliteter med viktige arter og bestander som ikke blir gitt regional eller nasjonal verdi. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 5

8 I henhold til Retningslinjer små vannkraftverk (OED 2007) og føringer fra Nordland Fylkeskommune er det dermed ønskelig at følgende deltema inngår som grunnlag for denne rapporten: Vassdrag med anadrom fisk Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med viktige storaurebestander Prioriterte ferskvannslokaliteter (DNs håndbok nr 15, 2000): o Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk o Opprinnelige dyre- og plantesamfunn o Viktige bestander av ferskvannsfisk prioriterte arter: 1. Elveniøye 2. Bekkeniøye 3. Havniøye 4. Harr 5. Laks 6. Reliktlaks 7. Hornulke 8. Hvitfinnet steinulke 9. Steinulke 10. Sjøørret 11. Storørret 12. Sjørøye 13. Asp Vassdrag/vassdragsavsnitt med stor verdi for utøvelse av fiske. Under beskrives nærmere hvilke kriterier som ble lagt til grunn og hvilke vurderinger som ble gjort for hver type data. Det gjøres oppmerksom på at selv om områder ikke er avmerket med spesiell verdi for et tema, så kan dette medføre feil siden datagrunnlaget er mangelfullt flere steder. Dette gjelder spesielt for Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn, samt sideelver til anadrome vassdrag. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 6

9 2.1.1 Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk Prioriterte arter Det er mottatt shape-filer over vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye fra Direktoratet for naturforvaltning, og disse vassdragene var da kategorisert med tilstanden som er registrert i Lakseregisteret: kategori X: usikker kategoriplassering kategori Y ikke selvreproduserende bestand. kategori 1: tapt kategori 2: truet kategori 3: sårbar kategori 4: redusert kategori 5: moderat/lite påvirket De mest verdifulle kategoriene er fra 2-5 og disse er derfor valgt ut som en egen shape-fil i etterkant. Disse er gitt middels verdi, mens øvrige kategorier er gitt liten verdi, i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings anbefaling. Det er kun hele den lakseførende strekningen for et vassdrag som er avmerket i datagrunnlaget, og ikke gyte- og oppvekstområder innenfor disse. Verdien er derfor gitt til hele den anadrome delen av vassdraget. Ranaelva med Plura og Tverråga og Vefsna var lagt inn med vandringsstopp nedenfor normal vandringsstopp som følge av fiskesperre/stenging av laksetrapp etter at vassdraget er smittet av Gyrodactylus salaris. Fylkesmannen i Nordland har levert analoge kart med riktig vandringsstopp for disse vassdragene, noe som derfor er digitalisert i etterkant. Videre manglet sideelvene til Beiarelva informasjon om tilstedeværelse av laks, men disse er tatt inn på bakgrunn av egen kunnskap om at disse er anadrome vassdrag. Fylkesmannen i Nordland er forespurt om opplysninger om øvrige prioriterte arter. Det er opplyst at det kun er harr som finnes i Nordland, og denne arten finnes både oppstrøms og nedstrøms dagens (2009) vandringshinder i Laksforsen. Det er imidlertid ikke kjent hvor i vassdraget harren finnes. På bakgrunn av disse opplysningene er hele Vefsnavassdraget tilsvarende anadrom del verdisatt som leveområde for harr. Verdien er satt som liten i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings retningslinjer. På grunn av at dette er Nordlands eneste kjente vassdrag med har, kan det likevel argumenteres med at vassdraget har regional dvs. middels verdi i denne sammenhengen. Nasjonale laksevassdrag Nordland fylke har fire nasjonale laksevassdrag; Vefsnavassdraget, Beiarvassdraget, Ranavassdaget og Roksdalsvassdraget. Ordningen med nasjonale laksevassdrag omfatter de delene av vassdragene som har og kan få betydning for laks både ovenfor og nedenfor laksetrapper, dvs. så langt laks kan vandre når evt. laksetrapper er restaurert og evt. fiskesperrer er fjernet. Deltemaet eksisterte ikke som shape-fil tidligere, og vassdragene er derfor her valgt ut på bakgrunn av digitaliserte data for anadrom fisk. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 7

10 Vassdrag med viktige storaurebestander I henhold til Direktoratet for naturforvaltnings utredning Forslag til forvaltningsplan for storørret (1997), finnes det ikke slike storørretstammer i Nordland. Fylkesmannen i Nordland ble i tillegg kontaktet for å kvalitetssikre dette, og de bekrefter at slike stammer ikke er kjent Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk Fylkesmannen i Nordland er forespurt om det finnes tilgjengelige data om dette. Det er ikke skjent at det foreligger slike data. Temaet måtte derfor utelates av rapporten Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn I følge Håndbok 15, omfatter dette alle større, uregulerte vannlokaliteter eller vannlokaliteter med liten reguleringsgrad (< 15 %), som har beholdt sitt naturlige plante- og dyresamfunn av ferskvannsarter. Med større vannlokaliteter menes innsjøer over 1 haa eller elver med årsmiddel for vannføring på mer enn 5 m 3 /s. Det eksisterer ingen systematiske registreringer av slike lokaliteter, og disse kunne derfor ikke verdivurderes. Det er imidlertid laget et kart som viser steder med potensial for funn av slike lokaliteter. Dette baserer seg på shape-filer av marin grense (fra Norges Geologiske Undersøkelser), regulerte vann (fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat) og vandringshinder (fra Direktoratet for naturforvaltning). Disse filene er sydd sammen på en slik måte at kartet viser alle uregulerte lokaliteter og elver nedenfor og i berøring med marin grense, samt nedenfor kjent vandringshinder. Dette er steder som ifølge håndbok 15 dermed kan ha potensial for opprinnelige dyre- og plantesamfunn. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne ut hvilke elver som har mer enn 5 m 3 /s i middelvannføring over året. Av samme grunn har det heller ikke vært mulig å inkludere regulerte lokaliteter med mindre regulering enn 15 %. Se kap. 2.2 om datagrunnlag for nærmere vurderinger av hvordan dette påvirker kartet Vassdrag/vassdragsavsnitt med verdi for utøvelse av fiske Det eksisterer ingen digitale data for dette temaet. Slike vassdrag har likevel gjerne stor betydning i konfliktvurderingen av små vannkraftverk, så vel for laksefisk som for innlandsfisk (Aas 1992). Retningslinjene sier ingenting om hvordan de tre verdikategoriene skal klassifiseres, men benytter terminologi som noe, vesentlige og store fiskeinteresser. Dette gir et behov for videre definering av kriterier for verdisetting. Det er naturlig å ha ulike kriterier for verdisettingen av fiske etter anadrom fisk og innlandsfisk, siden dette gjerne er to ulike fiskeformer (ofte både næring og friluftsliv for anadrom fisk, kontra stort sett kun friluftsliv for innlandsfisk). Fisket har gjerne også delvis ulike Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 8

11 brukergrupper (anadrome vassdrag har gjerne stor andel tilreisende, mens innlandsfiske ofte har flest lokale brukere i flere aldersgrupper). Dersom disse to fiskeformene skulle ha like kriterier for verdisetting, ville dermed neppe innlandsvassdrag kunne hevde seg i kategorien stor verdi. Anadrom fisk For vassdrag med anadrom fisk er det derfor valgt å definere verdiskalaen slik: Stor verdi: anadrome elver med fangster 500 kg Middels verdi: anadrome elver med fangster 50 - < 500 kg Liten verdi: anadrome elver med fangster 0 kg - < 50 kg Det er benyttet gjennomsnittstall fra fangster (kg) av anadrome laksefisk i vassdragene fra årene tilsendt fra SSB. Anadrome vassdrag som ikke har rapportert fangster er tatt inn i kategorien liten verdi, som følge av at vassdragene kan bli åpnet for fiske senere ved eksempelvis bedre organisering. Å anføre dem som vassdrag uten verdi ville dermed gitt fylkesdelplanen kun et øyeblikksbilde av dagens situasjon. Innlandsfisk For vassdrag med innlandsfisk ble verdiskalaen definert slik: Stor verdi: elver/innsjøer som fast / årlig benyttes av mer enn ca. 200 personer utenom grunneierne, uansett brukergruppe. Alternativt har mer en 1000 fiskedøgn. Middels verdi: elver/innsjøer som fast / årlig benyttes av mer enn 20 personer utenom grunneierne, uansett brukergruppe. Alternativt har mer enn 100 fiskedøgn. I følge Retningslinjene for små vannkraftverk (OED 2007) skal det også avmerkes hvilke vassdrag som har liten verdi for fiske (vassdrag uten fisk eller uten vesentlig fiskeinteresser). Dette kunne ikke defineres i dette tilfellet, da det ville bli en fare for at vassdrag i området ble feilvurdert ettersom disse kunne ha blitt uteglemt av bidragsyterne. Det er videre gjort henvendelser til i alt 42 lokallag av Norges jeger- og fiskeforening i Nordland (se vedlegg for oversikt). Fem representanter for Fjelltjenesten i Nordland (Statskog) og seks lokalkontakter i Statens naturoppsyn ble forsøkt kontaktet for å supplere data fra jeger og fiskeforeningene. Disse ble valgt ut på bakgrunn av hvilke områder som ble dårligst dekket av besvarelsene til lokalkontaktene i Norges Jeger- og Fiskeforbund. Intervjuobjektene ble bedt om å presentere hvilke innlandsvatn/-vassdrag i deres kommune som kom inn under kategoriene middels og stor verdi. Etter intervjuene viste det seg at dataene som kom inn fra denne undersøkelsen var såpass mangelfulle at det ble valgt å ikke presentere et kart for dette. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 9

12 2.2 Datagrunnlag Et verdikarts kvalitet er alltid avhengig av kvaliteten på datagrunnlaget som legges til grunn for verdivurderingen. Det er derfor nødvendig å analysere egenskapene på datasettene som gir grunnlagene for verdisetting i denne rapporten. Vurderingene av datagrunnlag og verdi for ulike typer data i denne utredningen baserer seg på en helhetsvurdering av de tilgjengelige datasettene. Det er ikke gått inn på enkeltområder eller enkeltobjekter. Datagrunnlagene er vurdert på en skala fra 0 til 3, der 3 er godt datagrunnlag og 0 er ikke eksisterende datagrunnlag (Tabell 2-3). Tabell 2-3: Datagrunnlag Klasse Beskrivelse 3 Godt datagrunnlag 2 Middels godt grunnlag 1 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag 0 Ikke eksisterende datagrunnlag I de følgende underkapitler vurderes datagrunnlaget og relevansen for Nordland for samtlige av deltemaene som listes i kapittel Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk Prioriterte arter Anadrom fisk omfatter i Nordland laks, sjøørret og sjørøye. Data for vassdrag med anadrom fisk er mottatt digitalt fra Direktoratet for naturforvaltning. Dataene er trolig fra Disse dataene er noe mangelfulle i forhold til å beskrive stopp for anadrom strekning i små sidevassdrag, eksempelvis for sideelva Komra i Drevja (Vefsn kommune). Dataene var også utilfredsstillende i forhold til store vassdrag som Vefsna og Rana. For Vefsna var laksestopp beskrevet som Laksforsen (stengt laksetrapp per 2009 som følge av Gyrodactylus salaris). Ranavassdraget hadde også utilfredsstillende opplysninger for sidevassdraga Plura og Tverråga (også på grunn av Gyrodactylus salaris smitte). Fylkesmannen i Nordland bidro med analoge kart som viste sannsynlig lakseførende strekning ved åpning av trappene. Vefsnavassdraget, Plura og Tverråga er derfor digitalisert i dette prosjektet slik at dette nå er mer korrekt enn tilsendt data. Mindre sidebekker mangler trolig fremdeles i benyttet datagrunnlag. Kvaliteten på datagrunnlaget for lakseførende elvestrekninger vurderes derfor kun som middels godt (2). Fylkesmannen i Nordland er kontaktet for å avklare hvilke vassdrag som kan inneholde andre prioriterte arter enn anadrom fisk. Av de prioriterte artene er det kun harr som finnes i Nordland, og denne finnes i ett vassdrag. Utbredelsen innen dette vassdraget er imidlertid ikke kartfestet. Datagrunnlaget vurderes derfor å være middels godt (klasse 2). Nasjonale laksevassdrag Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 10

13 Nordland fylke har fire nasjonale laksevassdrag. Deltemaet eksisterte ikke som shape-fil tidligere, og vassdragene er derfor valgt med bakgrunn i digitaliserte data for anadrom fisk. Datagrunnlaget er derfor tilsvarende som dette opprinnelige deltemaet, dvs middels godt (2). Vassdrag med viktige storaurestammer I følge Fylkesmannen i Nordland er det ingen opplysninger om slike forekomster i Nordland. Dette stemmer for øvrig med opplysninger gitt i Direktoratet for naturforvaltnings utredning nr , som viser at det er verken sikre eller usikre forekomster av dette Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk Dette temaet har utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 15; Kartlegging av ferskvannslokaliteter (2000). I denne håndboka er det tre typer lokaliteter som skal vurderes. Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk Det eksisterer ingen systematiske registreringer av slike lokaliteter, og slike lokaliteter er derfor utelatt av vurderingene Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn Det eksisterer ingen systematiske registreringer av slike lokaliteter. Det er nå laget et kart som viser steder med potensial for funn av slike lokaliteter. Dette baserer seg på shape-filer av marin grense (fra Norges Geologiske Undersøkelser), regulerte vann (fra Norges Vassdragsog Energidirektorat) og vandringshinder (fra Direktoratet for naturforvaltning). Marin grense Dataene vurderes som mindre tilfredsstillende (klasse 1) av Norges Geologiske Undersøkelser. Årsaken til dette er at objektet er digitalisert på bakgrunn av kart med målestokk 1: fra 60-tallet. Dataene gir likevel en grov pekepinn på tidligere marin grense før landhevingen. Regulerte vann Dataene er basert på Statens kartverk N50 kartbase versjon 2008, og alle reguleringer fra før er inkludert. Datagrunnlaget vurderes som godt (klasse 3). Vandringshinder Vandringshinder er forholdsvis godt kartlagt i store vassdrag med anadrom laksefisk, men utover dette er kartleggingen dårlig. Samlet er datagrunnlaget vandringshinder i denne sammenhengen derfor vurdert som mindre tilfredsstillende (klasse 1). Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 11

14 Det gjøres oppmerksom på at bakgrunnsfilene med elver og innsjøer i Nordland ligger til grunn for flere av verdikartene. Der elvestrengene opprinnelig er digitalisert som flere polygon, vil det kunne oppstå ukorrekte verdisettinger på kartet som viser potensial for verdifulle samfunn med opprinnelige plante- og dyrearter. Slike strekninger er imidlertid forsøkt fjernet, og omfanget av slike restlokaliteter antas å være lite. Det har ikke vært mulig å finne digitaliserte data over elver som har mer enn 5 m 3 /s i middelvannføring over året. Det finnes trolig analoge data over dette spredt blant ulike kraftverkseiere og forskningsinstitusjoner, men innsamling av dette vil være en uoverkommelig oppgave innenfor forsvarlige rammer. I tillegg har det ikke vært mulig å skille ut vatn med mindre regulering enn 15 %, og dermed kan det teoretisk være lokaliteter som ikke fanges opp av kartet. Kartet må derfor kun benyttes som en pekepinn på hvor det kan være muligheter for å finne verdifulle lokaliteter. Det anbefales at Fylkesdelpanen for små kraftverk i Nordland knytter særskilte bestemmelser til dette. Eksempelvis kan det tilknyttes en kommentar om at dersom lokaliteter på kartet blir berørt av kraftutbygging, må de vurderes særskilt i forhold til verdi for opprinnelige dyre og plantesamfunn i søknadsprosessen. Samlet vurderes derfor kartet for opprinnelige dyre- og plantesamfunn å basere seg på datagrunnlag i klasse 1 mindre tilfredsstillende Vassdrag/vassdragsavsnitt med verdi for utøvelse av fiske Det eksisterte ingen digitaliserte data for dette deltemaet. Det er derfor digitalisert egne filer med bakgrunn i analoge data. Verdivurderinger av vassdragenes verdi for fiske av anadrom laksefisk baserer seg på midling av antall kilo fisket i perioden , tilsendt som excel-filer fra Statistisk sentralbyrå. Fangstopplysningene har igjen utgangspunkt i fangstrapporter fra de enkelte elveeirlagene / grunneierne. Det er derfor potensial for at disse dataene inneholder enkelte ukorrekte opplysninger. Det vurderes likevel som lite trolig at evt. skjulte opplysninger skal gi vesentlig utslag på verdivurderingen. Enkeltobjekter kan likevel komme i feil kategori på grunn av dette. Siden antall kilo legges til grunn, vil det også kunne være en mulighet for at vassdrag med overvekt av eks. smålaks kan komme i en lavere kategori enn om man hadde lagt antall fisk til grunn. En annen faktor som øker usikkerheten er at laksefiskere tenderer mot å være mindre opptatt av fangst for å kunne ha en god fiskeopplevelse (Aas m.fl. 2000), og teoretisk kan dermed enkelte vassdrag bli underrepresentert i forhold til elver som har bedre fangst. En gjennomgang av vassdragene i øverste kategori (stor verdi) viser likevel at det er vassdragene som er mest kjent for fiske som ligger i denne klassen. Vassdrag som har lav fangst på bakgrunn av smitte av Gyrodactylus salaris, men som uten smitten sannsynligvis ville ha havnet i øverste kategori, er inkludert i denne. For Nordland gjelder dette bare Drevjavassdraget (Vefsn kommune). Datagrunnlaget for fiske etter anadrom fisk vurderes som middels godt (klasse 2). Verdivurderinger av vassdragenes verdi for innlandsfiske var ment å basere seg på informasjon fra Fjelltjenesten hos Statskog, Statens Naturoppsyn og lokallag av Norges Jegerog Fiskeforbund i Nordland. Det er kjent at mange har vanskeligheter med å oppgi hvor gode Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 12

15 fiskesteder befinner seg, noe som kan medføre at flere viktige vassdrag kan ha blitt utelatt fra innkomne svar. Det er også flere potensielle bidragsytere som ikke har svart på henvendelsen, eller som har ment at dette temaet krever en vesentlig grundigere undersøkelse dersom det skal behandles. Det er også en metodisk svakhet at det er naturlig at små vann vil få færre fiskerdøgn enn store vann. Metoden ville imidlertid trolig likevel ha fanget opp vassdragene som har størst verdi for innlandsfiske dersom de kontaktede personene hadde svart. Det viste seg svært vanskelig å få inn nok informasjon om dette, og en vesentlig høyere ressursbruk og kontaktpunkter ville vært nødvendig for å kunne fått et mer tilfredsstillende resultat. Det ble derfor valgt å utelate dette punktet fra rapporten, siden datagrunnlaget vurderes å være i kategori 0 / Oppsummering Tabell 2-4 viser kilde for det digitale kartgrunnlaget og kvaliteten datagrunnlaget.. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 13

16 Tabell 2-4: Kilder og datagrunnlag Punkt- linjeeller Tema områdedata Datakilder Datagrunnlag Vassdrag med anadrom fisk Punkter og områder Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Nordland 2 Nasjonale laksevassdrag Punkter og områder Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Nordland 2 Viktige storaurestammer - Finnes ingen jfr Fylkesmannen i Nordland 3 Prioriterte ferskvannslokaliteter: Ikke påvirket av utsatt fisk Prioriterte ferskvannslokaliteter: Opprinnelige plante- /dyresamfunn Områder Norges Geologiskie Undersøkelser, Norges vassdrags- og Energidirektorat, Direktoratet for naturforvaltning 1 Prioriterte ferskvannslokaliteter: Viktig ferskvannsfisk Områder Fylkesmannen i Nordland 2 Vassdrag med verdi for fiske Områder Statistisk Sentralbyrå, Statskog, Statens Naturoppsyn, Lokallag av Norges Jeger- og Fiskeforening Anadrom: 2 Innlandsfisk: 0 / 1 Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 14

17 3 Resultat 3.1 Generelt Nordland er for de fleste tema delt inn i 10 enkeltkart med en viss overlapp for at også små vassdragsavsnitt skal synes best mulig. Disse kartene er i utgangspunktet i målestokk 1: Der færre kommuner berøres av et tema, vises kun utsnitt for disse. Digitale filer finnes i tillegg hos Nordland Fylkeskommune Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk Prioriterte arter Figurene under viser anadrome vassdrag. Siste figur i avsnittet viser andre prioriterte arter i Nordland (harr). Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 15

18 Harstad Liten verdi Middels verdi Stor verdi Andenes Vassdrag med anadrom fisk Andøy Øksnes Bø Sortland Sortland Hadsel Tjeldsund Vågan Lødingen Lødingen

19 Sortland Tjeldsund Evenes Liten verdi Middels verdi Narvik Stor verdi Lødingen Lødingen Narvik Ballangen Hamarøy Tysfjord Steigen Vassdrag med anadrom fisk Sørfold

20 Steigen Vågan Vågan Liten verdi Middels verdi Stor verdi Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Leknes Stamsund Vestvågøy Flakstad Reine Moskenes Sørland Værøy Røstlandet Røst Bodø

21 Sortland Tjeldsund Evenes Liten verdi Middels verdi Narvik Stor verdi Lødingen Lødingen Narvik Ballangen Hamarøy Tysfjord Steigen Vassdrag med anadrom fisk Sørfold

22 Hamarøy Middels verdi Stor verdi Steigen Vassdrag med anadrom fisk Liten verdi Sørfold Bodø Bodø Fauske Fauske Skjerstad Sulitjelma Gildeskål Beiarn Saltdal Meløy

23 Gildeskål Bodø Rana Middels verdi Stor verdi Vassdrag med anadrom fisk Røst Bodø Liten verdi Meløy Ørnes Rødøy Træna Lurøy Dønna

24 Stor verdi Gildeskål Beiarn Meløy Saltdal Liten verdi Middels verdi Rødøy Rana Mo i Rana Hemnes Vassdrag med anadrom fisk Vefsn

25 Hemnes Hattfjelldal Stor verdi Træna Rødøy Vassdrag med anadrom fisk Lurøy Rana Liten verdi Middels verdi Nesna Dønna Herøy Leirfjord Sandnessjøen Alstahaug Vefsn Vega Mosjøen Vevelstad Grane Brønnøy Brønnøy

26 Leirfjord Hemnes Liten verdi Vefsn Mosjøen Middels verdi Stor verdi Vevelstad Trofors Hattfjelldal Brønnøy Grane Majavatn Vassdrag med anadrom fisk Bindal

27 Vefsn Grane Grane Stor verdi Alstahaug Vassdrag med anadrom fisk Vega Vevelstad Liten verdi Middels verdi Brønnøy Brønnøysund Sømna Bindal

28 Herøy Leirfjord Leirfjord Prioriterte arter - harr Alstahaug Vefsn Mosjøen Hemnes Liten verdi Vevelstad Vefsnavassdraget Trofors Hattfjelldal Brønnøy Grane Sømna Majavatn Bindal

29 Nasjonale laksevassdrag Figurene under viser nasjonale laksevassdrag i Nordland. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 27

30 Harstad Evenes Stor verdi Nasjonale laksevassdrag Andenes Andøy Roksdalsvassdraget Øksnes Bø Sortland Sortland Vågan Hadsel Lødingen Lødingen Tjeldsund

31 Nasjonale laksevassdrag Bodø Fauske Skjerstad Gildeskål Stor verdi Beiarvassdraget Beiarn Ørnes Saltdal Meløy Rødøy Rana Ranavassdaget Mo i Rana Nesna

32 Herøy Leirfjord Leirfjord Nasjonale laksevassdrag Alstahaug Vefsn Mosjøen Hemnes Stor verdi Vevelstad Vefsnavassdraget Trofors Hattfjelldal Brønnøy Grane Sømna Majavatn Bindal

33 3.1.2 Prioriterte lokaliteter: Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn Figurene under viser lokaliteter som kan være verdifulle for opprinnelige plante- og dyresamfunn i Nordland. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 31

34 Harstad Potensielt viktig Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Andenes Andøy Øksnes Bø Sortland Sortland Hadsel Tjeldsund Vågan Lødingen Lødingen

35 Sortland Tjeldsund Evenes Potensielt viktig Narvik Lødingen Lødingen Narvik Ballangen Hamarøy Tysfjord Steigen Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Sørfold

36 Steigen Vågan Vågan Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Potensielt viktig Leknes Stamsund Vestvågøy Flakstad Reine Moskenes Sørland Værøy Røstlandet Røst Bodø

37 Sortland Tjeldsund Evenes Potensielt viktig Narvik Lødingen Lødingen Narvik Ballangen Hamarøy Tysfjord Steigen Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Sørfold

38 Hamarøy Steigen Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Potensielt viktig Sørfold Bodø Bodø Fauske Fauske Skjerstad Sulitjelma Gildeskål Beiarn Saltdal Meløy

39 Gildeskål Bodø Rana Røst Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Bodø Potensielt viktig Meløy Ørnes Rødøy Træna Lurøy Dønna

40 Gildeskål Beiarn Meløy Saltdal Potensielt viktig Rødøy Rana Mo i Rana Hemnes Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Vefsn

41 Hemnes Hattfjelldal Træna Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Lurøy Rødøy Rana Potensielt viktig Nesna Dønna Herøy Leirfjord Sandnessjøen Alstahaug Vefsn Vega Mosjøen Vevelstad Grane Brønnøy Brønnøy

42 Potensielt viktig Leirfjord Hemnes Vefsn Mosjøen Vevelstad Trofors Hattfjelldal Brønnøy Grane Potensielt viktige lokaliteter for opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Majavatn Bindal

43 Vefsn Grane Grane Alstahaug Potensielt viktige lokaliteter for Vega opprinnelige dyre- og plantesamfunn i ferskvann Vevelstad Potensielt viktig Brønnøy Brønnøysund Sømna Bindal

44 3.1.3 Vassdrag/vassdragsavsnitt med verdi for utøvelse av fiske Figurene under viser vassdrag med ulik betydning for fiske etter anadrom laksefisk (basert på innrapporterte fangster i perioden ). Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 42

45 Harstad Liten verdi Middels verdi Stor verdi Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Andenes Andøy Øksnes Bø Sortland Sortland Hadsel Tjeldsund Vågan Lødingen Lødingen

46 Steigen Vågan Vågan Liten verdi Middels verdi Stor verdi Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Leknes Stamsund Vestvågøy Flakstad Reine Moskenes Sørland Værøy Røstlandet Røst Bodø

47 Ballangen Evenes Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Hadsel Tjeldsund Lødingen Liten verdi Middels verdi Lødingen Stor verdi Vestvågøy Svolvær Vågan Vestvågøy Skutvika Hamarøy Tysfjord Steigen Sørfold

48 Sortland Tjeldsund Evenes Liten verdi Middels verdi Narvik Stor verdi Lødingen Lødingen Narvik Ballangen Hamarøy Tysfjord Steigen Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Sørfold

49 Hamarøy Middels verdi Stor verdi Steigen Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Liten verdi Sørfold Bodø Bodø Fauske Fauske Skjerstad Sulitjelma Gildeskål Beiarn Saltdal Meløy

50 Gildeskål Bodø Rana Liten verdi Middels verdi Stor verdi Røst Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Bodø Meløy Ørnes Rødøy Træna Lurøy Dønna

51 Stor verdi Gildeskål Beiarn Meløy Saltdal Liten verdi Middels verd Rødøy Rana Mo i Rana Hemnes Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Vefsn

52 Hemnes Hattfjelldal Stor verdi Træna Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Lurøy Rødøy Rana Liten verdi Middels verdi Nesna Dønna Herøy Leirfjord Sandnessjøen Alstahaug Vefsn Vega Mosjøen Vevelstad Grane Brønnøy Brønnøy

53 Leirfjord Hemnes Liten verdi Vefsn Mosjøen Middels verdi Stor verdi Vevelstad Trofors Hattfjelldal Brønnøy Grane Majavatn Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Bindal

54 Vefsn Grane Grane Stor verdi Verdi av fiske etter androm fisk (laks, sjøørret, sjørøye) Alstahaug Vega Vevelstad Liten verdi Middels verdi Brønnøy Brønnøysund Sømna Bindal

55 3.1.4 Samlet verdivurdering Figurene under viser verdier på lokaliteter når alle tema er innarbeidet. Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 53

56 Harstad Middels verdi Liten verdi Potensielt viktig stor_innsjo Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Andenes Stor verdi Andøy Øksnes Bø Sortland Sortland Hadsel Tjeldsund Vågan Lødingen Lødingen

57 Ballangen Evenes Liten verdi Potensielt viktig Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Hadsel Lødingen Tjeldsund Stor verdi Lødingen Middels verdi Vestvågøy Svolvær Vågan stor_innsjo Vestvågøy Skutvika Hamarøy Tysfjord Steigen Sørfold

58 Steigen Vågan Vågan Middels verdi Liten verdi Potensielt viktig Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Stor verdi Leknes Stamsund stor_innsjo Vestvågøy Flakstad Reine Moskenes Sørland Værøy Røstlandet Røst Bodø

59 Sortland Tjeldsund Evenes Stor verdi Middels verdi Narvik Liten verdi Potensielt viktig Lødingen Lødingen Stor innsjø Narvik Ballangen Hamarøy Tysfjord Steigen Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Sørfold

60 Hamarøy Middels verdi Liten verdi Stor innsjø Steigen Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Stor verdi Sørfold Potensielt viktig Bodø Bodø Fauske Fauske Skjerstad Sulitjelma Gildeskål Beiarn Saltdal Meløy

61 Gildeskål Bodø Rana Liten verdi Potensielt viktig Stor innsjø Røst Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Bodø Stor verdi Middels verdi Meløy Ørnes Rødøy Træna Lurøy Dønna

62 Liten verdi Potensielt viktig Gildeskål Beiarn Meløy Saltdal Stor verdi Middels verdi Rødøy Stor innsjø Rana Mo i Rana Hemnes Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Vefsn

63 Hemnes Hattfjelldal Liten verdi Potensielt viktig Stor innsjø Rødøy Træna Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Lurøy Rana Stor verdi Middels verdi Nesna Dønna Herøy Leirfjord Sandnessjøen Alstahaug Vefsn Vega Mosjøen Vevelstad Grane Brønnøy Brønnøy

64 Middels verdi Stor innsjø Leirfjord Hemnes Stor verdi Vefsn Mosjøen Liten verdi Potensielt viktig Vevelstad Trofors Hattfjelldal Brønnøy Grane Majavatn Samlet verdi - deltema fisk og fiske Fylkesdelplan - små kraftverk Bindal

65 Vefsn Grane Grane Liten verdi Potensielt viktig Stor innsjø Samlet verdi - deltema fisk og fiske Alstahaug Fylkesdelplan - små kraftverk Vega Vevelstad Stor verdi Middels verdi Brønnøy Brønnøysund Sømna Bindal

66 4 Referanser Muntlige kilder/brev Bjørn S. Frengstad. Lagleder. Norges Geologiske Undersøkelser. Kristian Børje Rian. Overingeniør. Fisk og fiske. Direktoratet for naturforvaltning Lars Sæter. Rådgiver, miljøvern. Fylkesmannen i Nordland. Solbjørg Styve. Hydrologi, Norges vassdrags- og Energidirektorat. Trond A Steinset. Seniorrådgiver, Seksjon for primærnæringsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Litteratur Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-Håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning, Forslag til forvaltningsplan for storørret. Utredning Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken. Nordland Fylkeskommune, Forslag til planprogram fylkesdelplan små vannkraftverk i Nordland. Fylkesrådsak 162/08. Olje- og Energidepartementet Retningslinjer for små vannkraftverk til bruk for utarbeidelse av regionale planer og i NVEs konsesjonsbehandling. Aas, Ø Fiskevaner blant den voksne befolkningen i Harstad, Steinkjer og Engerdal en sammenlignende undersøkelse. NINA oppdragsmelding 180. Aas, Ø., Birkelund, H., og Thrane, C Laksefiskere i Orkla, Årgårdsvassdraget, Namsen, Altaelva og Eibyelva: fiskevaner, holdninger til fiskeregler og økonomisk forbruk. NINA Oppdragsmelding 665. Databaser/nettsteder: Direktoratet for naturforvaltning: Lakseregisteret: Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland 64

67 Vedlegg Oversikt over jeger- og fiskeforeninger som er forsøkt kontaktet i Nordland. Jeger og fiskeforeninger tilknyttet NJFF Alstadhaug Andøy Ballangen Beiarn Bindal Bodø Brønnøy Bø Dønna Fauske Flakstad Gildeskål Grane Hadsel Hamarøy Hattfjelldal Hemnes Herøy Korgen Leirfjord Lødingen Meløy Moskenes Narvik Nesna Ramsund Rana jff Rana fiskeforening Rødøy Sagvatnan Saltdal Sortland Steigen Svolvær Sømna Søndre Rødøy Træna Bindal Tysfjord Vefsn Vestvågøy Øksnes Deltema fisk og fiske: Fylkesdelplan Små vannkraftverk i Nordland