Ren info INFORMASJON OM AVFALL OG GJENVINNING FRA NIR NR. 1-2015 Gullsmed Renate Unhjem: Avfall er gull verdt Side 6 Samler avfall på fritiden Side 3 Fakta om EE-avfall Sider 4-5 Papirmengden går ned Side 8 1
OM Å REDDE VERDEN LITT Vi har en gammel telefon hjemme en slik svart en, med telefonrør og dreieskive. Den har vært til undring og beundring av barn som har vært på besøk hos oss. Hvordan virker den? Hvor kan man se hvem som ringer? Må man virkelig vente helt til skiva har gått tilbake før man kan taste neste tall? Kontrasten til dagens telefoner er enorm. Vi ikke bare snakker vi tvitrer, skyper, melder, chatter og deler livene våre nesten fra minutt til minutt og med den største selvfølge. Vi har hele verden i lomma. Det er ikke bare på telefoni at verden har gått framover. Butikkene er fulle av dingser som gjør ting raskere og enklere enn før. Ingen har vel kaffekjele lenger? Vi har kaffetrakter, kapselmaskin eller aller helst en espressomaskin. Der vi før brukte kjele har vi nå dampkoker, riskoker, vannkoker, eggkoker og popkornmaskin. Det er fullt på kjøkkenet! Alle disse dingsene blir før eller siden avfall. Kanskje ikke fordi de har gått i stykker, men fordi det rett og slett har kommet en enda bedre, raskere og enklere dings på markedet. Da er det viktig å vite hvordan du kan ta avskjed med dine kjære gamle dingser på en verdig måte. Det kan du lese mer om i dette bladet. De fleste nye dingser er (heldigvis) en berikelse forutsatt at de er kjøpt ved behov og brukt med fornuft. Når alt kommer til alt er vel det eneste jeg savner med gamle dager muligheten til å slenge på telefonrøret med et skikkelig smell ved behov Hilde Ødegaard Harstad Siv. ing. NIR Vant gratis renovasjon Holder byen ren på fritiden Ingvar Sæther har et sterkt engasjement for å holde nærmiljøet rent. Hver tirsdag og torsdag plukker han søppel rundt om i Kristiansund. Resultatet er over 50 sekker i måneden. Rolf Tore Hoem fra Sunndal er den heldige vinneren av Gulldunklotteriet. Rolf Tore Hoem har lenge skrevet navnet sitt på sekkene med plast som han har levert til gjenvinning. Mer skulle det ikke til for å vinne gratis renovasjon i ett år i tillegg til en gulldunk. Fokus på plast Formålet med lotteriet er å sette fokus på gjenvinning av plastemballasje, sier miljøingeniør Pål Harstad i NIR. Miljøgevinsten med å gjenvinne plast er stor og vi håper Gulldunklotteriet bidrar til at enda flere kildesorterer plasten sin. Melkekartonger Men også en annen person fra Sunndal har vunnet på å være miljøbevisst. Målfrid Gravem har gjennom en årrekke brettet melkekartonger og skrevet navnet sitt på dem før innlevering. Hun er trukket ut i lotteriet som Grønt Punkt Norge arrangerer, og får dermed 10.000 kroner i premie. Det spørs om ikke premien brukes til en sydentur, sier Målfrid Gravem fornøyd. Rolf Tore Hoem og Målfrid Gravem fra Sunndal er glade vinnere etter å ha skrevet navnet på melkekartonger og plastsekker. Forbilde At begge vinnerne i de to lotteriene kommer fra Sunndal kommune er et morsomt sammentreff. Ordfører Ståle Refstie i Sunndal var fornøyd med å kunne overrekke premiene til to vinnere fra egen kommune. Nå får jeg kanskje begynne med å skrive navnet på brettede melkekartonger også, sier Hoem. Miljøengasjementet begynte som en følge av økende irritasjon over mer og mer søppel langs veien når han gikk til jobb. En dag traff han to fra Skipperforeningen som ryddet Gassverktomta for søppel, og han bestemte seg for å hjelpe dem. Meningsfullt Da de ga seg, tenkte jeg at jeg kunne jo holde på en uke til. En uke ble til flere, og siden har jeg holdt på, sier Sæther som plukker søppel i bygater og parker i Nordmørsbyen tre til fire timer hver tirsdag og torsdag. I løpet av en måned blir det en liten arbeidsuke til sammen. Gjennomsnittlig «fangst» er 7-8 sekker med søppel pr. dag som han frakter med egen bil til miljøstasjonen på Hagelin. Når mengdene er større enn at han får plass i egen bil, stiller kommunen velvillig opp og henter. Arbeidet Sæther gjør er helt frivillig og uten betaling fra noen. Jeg er pensjonist og synes dette er meningsfylt. For meg er det en motivasjon å bidra til en renere by, og så blir jeg giret til videre innsats ved at mange setter pris på jobben jeg gjør. Jevn forsøpling hele året Før holdt det om man plukket søppel vår og høst, men slik er det ikke lenger. Det er en jevn forsøpling hele året. Når du sitter i en bil, så ser du det kanskje ikke så godt, men når du begynner å se nærmere etter, er det lagvis med søppel. Jeg tror mange ville blitt sjokkert over omfanget. Hva er løsningen på dette? På kort sikt kunne flere ha plukket og kommunen burde ha lagt bedre til rette med flere bossdunker der folk ferdes. I tillegg må bussdunkene være slik at fuglene ikke drar ut søppelet igjen. Kanskje hadde et klistremerke med «Hold byen ren» på bossdunkene gitt en nyttig påminnelse om et felles ansvar. Først og fremst må det en holdningsendring til slik at vi ikke kaster fra oss søppel over alt. Skape gode holdninger Har du noen tanker om hvem som forsøpler mest? Det er helt klart ungdommen. Jeg møter mange barnehagebarn på tur og de har flotte holdninger med å rydde opp etter seg, men så skjer det noe i løpet av ungdomsårene. Rundt ungdomsskolen og videregående på Atlanten ligger det brusbokser, bolleposer og sjokoladepapir over alt. Det er mange søppeldunker på området, men de kan være helt tomme, mens jeg kan fylle to sekker med søppel som ligger strødd rundt omkring. Både skoler og foreldre bør ha et sterkere fokus på å skape de gode holdningene. Jeg tror vi hadde kommet langt med enkle midler, men noen må koordinere det. Riktig instans er nok kommunen. Parkvesenet sier de ser forskjell siden jeg begynte å plukke. Tenk på hva vi kunne fått til sammen, sier en engasjert Sæther. 2 3
Hva skjer med elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)? Slik gjør du med EE-avfallet ditt: Hjemme Hver person i Norge leverer rundt 30 kg kasserte elektriske og elektroniske produkter til gjenvinning hvert år. Som elektriske og elektroniske produkter regnes alt som behøver strøm eller batterier for å virke. Dette kan være lyspærer, mobiltelefoner, nettbrett, hårfønere, kaffetraktere, varmeovner, kjøleskap, spillkonsoller, leker, gressklippere og høytrykksspylere. Levering EE-avfall kan leveres gratis til forhandler av tilsvarende produkt eller til kommunens miljøstasjon. Gratis å levere tilbake! Det fine med EE-avfallet er at du kan levere det tilbake til forhandler eller kommunens miljøstasjon helt gratis! Alle forhandlere har plikt til å ta imot produkt som de selv selger, uavhengig av fabrikat eller om du har kjøpt det der. Fort gjort å glemme Det kan være lett å glemme at pulsklokken, hodelykten, febertermometeret, fjernkontrollen, bil-banen og blinkeskoene må behandles spesielt når de skal kastes. Ingen av disse produktene er farlige å bruke, men alle inneholder faktisk farlige stoff og må ikke legges i restavfallet. Ombruk eller materialgjenvinning Over 90% av EEavfallet brukes om igjen eller gjenvinnes til nye materialer. Innsamling og transport Avfallet lastes over på større biler før det fraktes til Lillestrøm. Slik blir transporten både billigere og mer miljøvennlig. Det blir snart enda bedre! Myndighetene er i ferd med å endre lovverket slik at det skal bli enda lettere for deg som forbruker å gjenvinne. I løpet av 2016 vil trolig alle nettbutikker bli pålagt å ta små elektriske artikler i retur. Det betyr at hvis du kjøper en ny mobiltelefon i en nettbutikk, vil du få med emballasje for å returnere den gamle telefonen helt gratis. Videre vil det også bli sikrere å levere tilbake produkt som har minne. Det betyr at du skal være trygg på at bilder og filer fra PC en, nettbrettet eller mobiltelefonen din ikke havner på avveie etter at du har levert det til gjenvinning. Bra for miljøet = bra for deg Husk å levere elektrisk utstyr til gjenvinning slik at vi ikke forurenser naturen og maten vår, og slik at vi utnytter ressursene best mulig. Forbrenning eller destruksjon Farlige eller sammensatte stoff som ikke kan gjenvinnes, sendes til forbrenning eller destruksjon ved høy varme. Demontering og sortering Hos Stena Recycling utenfor Lillestrøm demonteres EE-avfallet og de ulike materialene sorteres. Sparer miljøet Ved gjenvinning er gevinsten større enn bare verdien av materialet. Når vi smelter om kobber fra kretskort og ledninger, er både energiforbruket og CO 2 -utslippene lavere enn om man skulle utvinne samme mengde av kobbermalm. Gjenvinning av ett tonn kobber sparer 20 tonn CO 2 i tillegg til at man bruker bare 1/10 av energien. Interessert i å vite mer? Se våre nettsider www.nir.mr.no 4 5
Her havner dine gamle elektriske produkter NIRs EE-avfall havner hos Stenas saneringsanlegg i Sørum kommune. Her blir produktene skrudd fra hverandre og sendt videre til gjenvinning. Gjenvinning siden 1906 Gjenvinning av metaller er samfunnsnyttig. En bransje med sterke tradisjoner innenfor gjenvinning er gullsmedene. Gullsmed M. Unhjem har drevet med gjenvinning i over 100 år. Gullsmed M. Unhjem i Kristiansund ble etablert av Mathias Unhjem i 1906. Renate Unhjem er fjerde generasjon og har drevet familiebedriften siden 1996. Hun har vokst seg inn i bedriften og bestemte seg allerede som 12-13-åring for å bli gullsmed. Før jul flyttet hun butikken ut fra kjøpesenteret til Sandnes-gården som var der hennes oldefar startet opp for over 100 år siden. Dermed er på en måte ringen sluttet. Tilbake til arbeidsbenken Litt av bakgrunnen for flyttingen er at jeg vil tilbake til arbeidsbenken og faget mer enn bare å selge varer, som de fleste gullsmeder i dag gjør. Det er ikke produksjon man lever av, men det gir meg veldig mye. Vi lager blant annet bunadssølv og nylig laget vi operasmykker for Operaen i Kristiansund. Kanskje blir det også noe mer lokal produksjon fremover, sier Unhjem. Tidlig ute Som gullsmed jobber hun mest med gull og sølv. Det er hentet ut rundt 170.000 tonn gull i menneskets historie. Av dette har halvparten gått til smykker og utsmykning, 40 prosent til investeringer og 10 prosent brukes i industrien. Elektronikkindustrien bruker mye gull i kretskort og mikroelektronikk, og til å forgylle kontaktpunkter. Mens det de siste årene har blitt naturlig for oss alle å levere metaller til gjenvinning, var gullsmedene tidlig ute med gjenvinning av metallene de bruker. Gjenvinning har vært sentralt helt siden min oldefar startet. Det er noe samfunnsnyttig i det å skape noe nytt ut fra gammelt. Edle metaller har alltid hatt sin verdi. Et produkt som er ødelagt eller utslitt kan gjenskapes til noe nytt. Ren gullgruve! Hva tenker du om at en del av gullet du bruker kommer fra kretskort og annen elektronikk? Det forundrer meg ikke så veldig. Gull har så veldig mange bruksområder, også i industrien. Et eksempel er jo Kodak som var verdens største forbruker av sølv i sine fremkallingsprosesser. I ett tonn gullmalm er det rundt 5 gram gull, mens ett tonn kretskort kan gi så mye som 250 gram gull. Hva kan et tonn med kretskort bli til? Under forutsetning av gullet som gjenvinnes er rent, får du 23 armringer til 12.000 kroner stykket! Det er viktig å ha et bevisst forhold til gjenvinning. Vi lever i et bruk og kast-samfunn. Mye av det vi kaster kan resirkuleres og komme til nytte, avslutter Renate Unhjem. Vi er på besøk på det som er Nordens største mottak for EE-avfall like ved Gardermoen og som årlig kan ta imot 150.000 tonn. Hit kommer EE-avfall fra hele landet for grovsanering. Siden 1. juli i fjor har alt elektrisk avfall fra NIR havnet nettopp her. Demontert og sortert Lastebiler med EE-avfall fra hele landet leverer alle typer elektriske produkter like ved veggen på sorteringshallen. Deretter mates produktene på et samlebånd der det står 10-15 personer som skrur produktene fra hverandre. Kretskort, kabler og andre materialer med verdi tas ut og legges i hver sin container. Batterier og miljøfarlige komponenter som oljer og kvikksølv blir fjernet slik at de ikke kommer på avveie. Metall og plast går videre til gjenvinning. Anlegget driver kun med grovsanering. Det vil si at produktene blir demontert og de ulike avfallstypene sortert. Deretter blir de sendt videre til spesialiserte anlegg rundt om i Europa. Kretskort med gull går ett sted, kobberkabler et annet sted og metall et tredje sted. Alt blir tatt vare på. Høy gjenvinning Norge ligger på verdenstoppen på innsamling av EEavfall. Over 90 prosent av EE-avfallet blir gjenvunnet Fun facts EE-avfall: Det blir solgt rundt 2,4 millioner mobiltelefoner i Norge hvert år, men bare 200 000 blir levert inn til gjenvinning Ett eneste gammelt kjøleskap (produsert før 1993) har så mye klimagasser i seg at det tilsvarer utslipp fra 10 000 km bilkjøring. og gjenoppstår som nye produkter. Eksempelvis blir hele 98 prosent av et kjøleskap gjenvunnet. Det sikrer at verdier kommer inn i kretsløpet igjen og at miljøfarlige stoff blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. Bare fra Elretur alene ble det i fjor gjenvunnet ca. 60 kilo gull fra kretskort og andre elektriske komponenter. Gjennom NIR sine miljøstasjoner ble det levert 666 tonn EE-avfall til sanering i fjor. Dette tilsvarer rundt 30 vogntog. En gammel tjukkas -TV kan inneholde opptil 4 kg bly. Faktisk inneholder disse skjermene så mye bly at glasset smeltes om og brukes på sykehus for å hindre stråling fra røntgenrom! I ett tonn gullmalm er det ca. 5 gram gull. I ett tonn kretskort kan det være opptil 250 gram gull. 6 7
Papirmengden går stadig nedover Det blir stadig påstått at vi er på vei mot det papirløse samfunn, men mange trekker det i tvil. Våre tall viser at vi er på god vei. Kan den gjenvinnes? I avfallsbransjen ser vi at det blir stadig mindre papir å samle inn til gjenvinning. Nettaviser, e-post, e-faktura og sosiale medier gjør det mulig å være orientert om nyheter, regninger og tilbud uten å sitte med trykte medier i hendene. Oppsummeringen av fjoråret viser at hver person i NIR-området leverte i snitt 51 kg papir, papp og drikkekartong til gjenvinning. Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne et lavere tall. Før finanskrisen i 2008 var vi faktisk oppe i nesten 70 kg/innbygger. Dette betyr at papirmengden er redusert med over 25 % på 6 år. Vi i NIR håper du blir like flink til å kildesortere dagens digitale leseplattformer (PC, nettbrett, mobiltelefon) som du har vært til å kildesortere papirutgaven. Papiravfall i NIR 1995 2014 (kg / innbygger) 70 60 50 Hender det at du har et produkt som får deg til å lure: «Kan dette gjenvinnes, og i så fall i hvilken gjenvinningsordning skal jeg levere det?» Stadig flere produkter får symbol som viser hvordan produktet skal kildesorteres, selv om du som oftest må ha lupe for å se det! Enkelte produkt som kaffeposer, potetgullposer, deodoranter, tannkremtuber, yoghurtbeger og plasten rundt gulosten har symboler som viser at de skal kildesorteres som plastemballasje. Påleggstuber som kaviar, baconost, skinkeost, majones og remulade har symboler som viser at produktene skal kildesorteres som metallemballasje. Produktene må selvsagt være tømt for innhold! Ikke alle produkt har denne merkingen, så husk at all emballasje av plast, metall eller glass skal leveres til gjenvinning! 40 30 1995 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Ren info INFORMASJONSMAGASIN FOR Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Utgitt 2015. 1. utgave, 15 årgang Opplag 30.400, fulldistribuert i alle NIRs medlemskommuner. Ansvarlig for innhold: Hilde Ø. Harstad, NIR Design og produksjon: Vest Vind Reklamebyrå www.vestvind.no Trykk: www.flisatrykkeri.no Tekst og foto: Vest Vind Reklamebyrå, Fotograf André og NIR. Trykt på resirkulert papir. Papiret er ISO 14001 godkjent og Svanemerket. Trykkeriet er Svanemerket. NIR Vågeveien 7, 6509 Kristiansund N, Telefon: 71 58 77 99 nir@nir.mr.no Mer info finner du på våre hjemmesider: www.nir.mr.no