Norsk treforedlingsindustri. Nye utfordringer

Norsk treforedlingsindustri Nye utfordringer

Oslo, 30. mars 2012 Dette faktanotatet er laget på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, men informasjons innsamling og vurderinger er Damvad Norge sine. For kopier, tillatelse til sitering eller oversettelse, eller andre henvendelser, vennligst ta kontakt med: Rolf Røtnes Damvad Norge P.B. 5250 Majorstuen N-0303 Oslo damvad.no Copyright 2012, DAMVAD 2 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

Innhold 1 Sammendrag og problemstilling 4 2 Executive Summary 5 3 Norsk treforedlingsindustri hva, hvem og hvor 6 3.1 Norsk industri startet med treforedling 6 3.2 Strukturutvikling for tilpasning til internasjonale markeder 6 3.3 Treforedlingsindustrien en av flere skogbaserte verdikjeder 7 3.4 Årlig tilvekst i Norge er langt høyere enn avvirkningen 10 3.5 Store produksjonsanlegg papirindustri dominerer 11 3.6 Papirproduksjon dominerer, men halvparten er andre produkter 11 3.7 Redusert andel av norsk økonomi 13 3.8 Det meste eksporteres 14 3.9 Europa er det viktigste markedet 15 3.10 Norske selskaper er blitt globale aktører 15 3.11 Norge importerer både ferdigvarer og innsatsvarer 16 4 Global vekst, presset lønnsomhet og noen lyspunkter 18 4.1 Den norske treforedlingsindustrien er en del av en global industri 18 4.2 Trolig global etterspørselsvekst, men IKT demper veksten 19 4.3 Norsk produktmiks er sårbar 20 4.4 Overkapasitet og lite vekstpotensial i Europa 21 4.5 Økt eksport til vekstmarkeder 22 4.6 Svak lønnsomhetsutvikling, men unntak 22 4.7 Prisfall på ferdigvarer. Prisøkning på innsatsvarer 23 4.8 God produktivitetsutvikling 25 4.9 Ugunstig økning i innsatsvarekostnadene 26 4.10 Grafisk trykkpapir synker, mens husholdningspapir og emballasje vokser 28 4.10.1 Grafisk trykkpapir 28 4.10.2 Emballasje, papp og kartong 29 4.10.3 Papirmasse 29 4.10.4 Husholdningspapir 29 4.10.5 Biokjemiske produkter 30 4.10.6 Nye anvendelser 30 4.11 Norge er en liten skognasjon, men det er ikke mangel på råstoff 31 4.12 Gjenvunnet papir representerer et nytt råstoff 32 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 3

1 Sammendrag og problemstilling DAMVAD har av Nærings- og handelsdepartementet fått i oppdrag og utarbeidet et faktanotat som beskriver og vurderer utviklingen i norsk treforedlingsindustri. Faktanotatet skal inngå som et underlag for en interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Nærings- og handelsdepartementet. Arbeidsgruppen skal beskrive relevante virkemidler og vurdere eventuelle tiltak overfor for treforedlingsindustrien. Faktanotatet inneholder en analyse av de siste års utvikling i norsk treforedlingsindustri. Hovedbildet er: Treforedlingsindustrien kan sies å bestå av fire bransjer; papir, papp og kartongproduksjon (herunder emballasje), papirmasseproduksjon og biokjemiske produkter. Treforedlingsindustrien er en meget sentral kjøper av norsk skogsvirke, men er også en betydelig kjøper av biprodukter fra treindustrien (flis fra sagbruk). Samlet sett forbruker treforedlingsindustrien omkring halvparten av all norsk industritømmer for salg. Treforedlingsindustrien har historisk vært en viktig norsk eksportnæring hvor det aller meste av produksjonen (ca. 90 pst.) eksporteres. Europa mottar over 80 pst. av norsk eksport av papir, papp og papirvarer. Industriens økonomiske betydning er redusert og nå mer på linje med en rekke andre næringer. Verdiskapingen i treforedlingsindustrien utgjør i dag om lag 0,3 pst. av verdiskapingen i Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning. Treforedlingseksporten er om lag 3,4 pst. av samlet eksport av varer unntatt olje og gass. Kontinuerlige strukturendringer har medført jevn reduksjon i sysselsetting i flere ti-år. Produksjonen har likevel økt i mange år, men med reduksjon de aller siste årene, bl.a. som følge av finanskrise og svikt i europeiske markeder. Produktivitetsutviklingen i de norske bedriftene er god, både sammenlignet med andre norske næringer og med tilsvarende næringer i sammenlignbare land. Lønnsomheten har vært svak i flere år siden 2000 på grunn av prisnedgang i internasjonale markeder for sentrale norske sluttprodukter. Samtidig har hele industrien opplevd høyere kostnadsøkninger i Norge enn i sammenlignbare land. Kostnadsøkningen knytter seg både til ugunstig utvikling i tømmerpris, transportkostnader knyttet til tømmertransport og energipriser. Markedsutviklingen og lønnsomheten varierer mellom bransjene og mellom produkt. Papirprodusentene selger for det meste til europeiske markeder. Papiretterspørselen i Europa har blitt redusert de siste årene både som følge av lav økonomisk vekst og strukturelle endringer knyttet til at flere benytter elektroniske medier som nyhetskilde. Lønnsomheten innenfor norsk papirindustri er følgelig utsatt. Papp- og kartongmarkedet er langt mer preget av generell økonomisk utvikling, hvor det er etterspørselen etter emballasje og husholdningsprodukter som preger utviklingen. Norsk produksjon hevder seg rimelig bra. Papirmasseproduksjonen utvikler seg i stor grad som en funksjon av de to bransjene nevnt over. Norske produsenter hevder seg rimelig bra. Produsenter av biokjemiske produkter har et meget stort produktspekter og norsk industri leverer til en rekke mindre nisjer. Norske produsenter hevder seg bra med rimelig god lønnsomhet. Det er vanskelig å se for seg at norsk produksjon vil vokse vesentlig innenfor bransjene ovenfor. Vesentlig vekst i norsk treforedling må trolig komme fra omdanning til nye produksjoner eller nyinvesteringer i nye produkter. 4 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

2 Executive Summary DAMVAD has on behalf of the Norwegian Ministry for Trade and Industry prepared a report describing and analyzing the development within the Norwegian pulp and paper industry. The paper is prepared as an input for an inter-ministerial working group lead by the Ministry of Trade and Industry. The working group will evaluate and propose measures to support the industry. Main findings: The pulp and paper industry consists of four sub-industries: production of paper, production of board and carton paper, production of pulp, and production of other cellulose-based products. The industry is a significant buyer of Norwegian wood and wood dust (by-product from the sawing industry) using approximately half of all Norwegian industrial wood for sale. The industry has been an important export industry. Close to 90 percent of total production is exported. 80 percent of Norwegian export of paper, board and carton is exported to Europe. The industry has lost some of its importance over the years, and the contribution to Gross Domestic Product excl. Petroleum production and Public Sector is about 0.3 percent. Structural changes in the industry have led to a constant reduction in employment while production has risen for the past decades. Financial crisis and falling demand for paper based products (e.g. newspapers) have resulted in a decline in production for the past few years. Productivity within the industry is in general good, both compared to other Norwegian industries and compared to pulp and paper industries in other countries. Profitability has been rather weak since 2000 caused by a decline in price of paper internationally and an increase in operating cost. The cost increase is driven by rising prices for wood and wood products, transport and electricity. Profitability and market development varies within the different sub-sectors and product groups. The largest players in the Norwegian industry are paper producers and the main market for Norwegian paper is Europe. European demand has been falling due to the poor economic development, and a shift from paperbased to electronic-based media. This threatens profitability for the Norwegian companies. The marked for board and carton paper is driven by the general economic development and Norwegian producers are doing relatively well. Production of pulp is driven by the overall development in the market for paper, board and carton. Norwegian producers are doing relatively well. Production of other cellulose-based products serves a broad and international market. Norwegian producers are doing quite well. Given the market condition and the specialization of the Norwegian companies, it is hard to imagine that Norwegian production will grow in near future. Significant growth will probably have to come from new production or new products. NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 5

3 Norsk treforedlingsindustri hva, hvem og hvor 3.1 Norsk industri startet med treforedling 1 Utviklingen av treforedlingsindustri introduserte den industrielle revolusjon til Norge. Treforedlingsindustrien ble etablert som en følge av raskt voksende global etterspørsel etter papir. Framsynte entreprenører så at denne etterspørselen måtte møtes med råstoff som var rimeligere og lettere tilgjengelige enn hva som så langt var brukt. Fram til omkring 1860 ble papir framstilt av lin, hamp og bomull. I midten av 1840-årene fant man fram til en metode for å skille ut trefiber som råstoff til papir. Etter noen års prøving og feiling ble metoden anvendbar i industriell målestokk. Dermed var treforedlingsindustrien skapt. Parallelt med utvikling av slipeteknikker ble det utviklet metoder for kjemisk adskillelse av trefiber. Fabrikker dukket opp stadig flere steder enten i form av fabrikker som skilte fibre mekanisk (mekanisk masse) eller kjemisk (cellulose, kjemisk masse). Papir ble laget ved på nytt å kombinere fibrene til papir, kartong o.l. De to trinnene produksjon av masse og papir ble både produsert som integrerte fabrikkmessige produksjoner og produsert separert i ulike fabrikker. Bulkprodukter, som avispapir, fremstilles gjerne i integrerte fabrikker, mens hygieneprodukter og finere trykk- og spesialpapir gjerne fremstilles i frittstående papirfabrikker. En rekke fabrikker spesialiserte seg også i produksjon av cellulose. I årene fram mot 1900 ble det etablert en rekke tresliperier, celluloseanlegg og papirfabrikker langs norske elver. Elvene var viktige for både å få tilgang til tømmer gjennom fløting og som utskipingshavn til internasjonale markeder. Nærheten til vannbasert kraft ga dessuten mulighet for rimelig energi. Som ny industri la treforedlingsindustrien grunnlaget for nye store industristeder. Arbeidskraft ble rekruttert fra landsbygda til de nye industriområdene. Rundt utløpet av Glomma ble f.eks. folketallet fordoblet fra 1860 til 1875. Det samme skjedde ved andre elvemunninger på Østlandet, i Trøndelag, Namdalen og på Helgeland. 3.2 Strukturutvikling for tilpasning til internasjonale markeder Helt fra starten solgte tremasse- og celluloseindustrien det meste av produksjonen til utlandet. Den teknologiske utviklingen sammen med økende utdanningsnivå medførte en sterk økning i salg av aviser og bøker i Europa. Dermed ble det et marked for den nye norske papirindustrien. Veksten i norsk treforedling fortsatte etter århundreskiftet, og treforedlingsindustrien ble en av de viktigste næringsveiene i landet både i forhold til sysselsetting og eksport. Som en internasjonal næring var treforedlingsindustrien konjunkturavhengig. Det var etter hvert blitt etablert svært mange små fabrikker. Når de internasjonale markedene i perioder svingte mye, var det mange som måtte gi opp. På 1960-tallet gjennomgikk industrien en omfattende rasjonalisering i form av fusjoner og oppkjøp. Strukturendringen ble forsterket av en rekke bedriftsnedleggelser omkring 1970 blant annet på grunn av sammenbrudd i papirmarkedet i Europa. Antall større anlegg er i dag redusert til om lag tolv, supplert med en del mindre spesialprodusenter. Selv om kontinuerlige strukturendringer har medført jevn reduksjon i sysselsetting, har samlet 1 Informasjonen nedenfor er delvis hentet fra www.treveven.no, en side laget av Skogbrukets kursinstitutt. 6 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

produksjon økt, spesielt fra 1985. Bransjen opplevde en nedgang omkring 2002, og igjen i 2008. Finanskrisen innebar et markant fall i så vel produksjonsverdi som verdiskaping, jf. Figur 1. Vi kommer tilbake til årsaker til produksjonsfallet de senere år. 3.3 Treforedlingsindustrien en av flere skogbaserte verdikjeder Treforedlingsindustriens viktigste innsatsfaktorer er tømmer og energi. Mesteparten av tømmeret kommer fra Norge, selv om importen også er viktig. Gjennom bruken av norsk tømmer er treforedlingsindustrien en av flere kommersielle verdikjeder som benytter norske skogressurser. gjennom hugst og skog som ramme for naturbaserte opplevelser. Skogbaserte opplevelser omfatter så vel jakt og fiske som gårdsturisme og opplevelsesturisme. Vi kommenterer ikke denne verdikjeden nærmere her. Avvirkningen (hugst) av skog gir grunnlag for flere typer videreforedling: materialer til deler av byggenæringen og møbler (treindustri), omdanning av tremasse til papir, papp og kjemiske produkter (treforedling) og bioenergi, jf. Figur 2. De skogbaserte verdikjedene kan i første omgang splittes i to ulike grupper: Bruk av skogressurser FIGUR 1 UTVIKLING I SYSSELSETTING OG VERDISKAPING I NORSK PAPIRVAREINDUSTRI 1970 2010. MÅLT I 2010-PRISER. Kilde: SSB, nasjonalregnskapet. Vi har sett på produksjonsverdi, bruttoprodukt og sysselsetting for produksjon av papir og papirvarer etter næring (A64). Dette innebærer at produksjon av biokjemikalier er utelatt, men vi kan anta at tilsvarende utvikling har funnet sted innenfor disse næringene. Tall for 2010 er foreløpig ikke tilgjengelig, men estimert på bakgrunn av utviklingen i hovednæringen trelast, trevare og papirvareproduksjon. NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 7

Verdikjedene knyttet til treindustri, treforedling og bioenergi bruker i hovedsak ulike deler av tømmerstokken, men er alle avhengig av at tømmeret faktisk avvirkes. Alt kan brennes, men bioenergi bruker mest materiale som ikke finner avsetning i treforedling eller treindustri. Treforedling er ikke avhengig av samme type kvalitet som treindustri og kjøper derfor hovedsakelig tømmer som det ikke er etterspørsel etter innenfor treindustrien. masse i 2010. Når vi tar med sysselsatte innenfor biokjemiske produkter, økte antall sysselsatte i treforedlingsindustrien til om lag 5 400 for 2010. 3 SSB presiserer ikke antall sysselsatte i bioenergiproduksjon, men vi antar at dette er en meget liten andel av sysselsatte i kraftproduksjon. Enkelte fabrikker bruker bioenergi direkte i egen produksjonsenhet uten å levere overskuddsenergi og varme til markedet slik som er mer vanlig i Sverige. Basert på nasjonalregnskapet fra SSB var produksjonsverdien til basispriser i skognæringene (skogbruk, trelast- og trevareindustri, og treforedlingsindustri) om lag 42 mrd. kroner i 2009. (Tall for 2010 er ikke tilgjengelige). 2 I 2010 var det ca. 25 000 sysselsatt i skogsindustrien. Dette er ned fra 26 000 i 2009. Omkring 6 000 var sysselsatt innenfor skogbruk, 13 900 innenfor trelast- og trevareindustri (unntatt møbler) og 5 100 innenfor produksjon av papir og papir- Den ulike bruken av trevirke betyr at lønnsomheten i hver av de enkelte næringene blir påvirket av lønnsomheten i de andre næringene. Stor etterspørsel fra treindustrien bidrar isolert sett til økte gjennomsnittspriser på tømmeret og dermed øker også incentivene til avvirkning hos skogeierne noe som igjen øker tilbudet av (og virker prisdempende på) alt tømmer. Tilsvarende vil økt etterspørsel fra treforedlingsindustrien bidra til større FIGUR 2 NORSKE SKOGBASERTE VERDIKJEDER. PRINSIPPSKISSE Kilde: Damvad Norge 2 Produksjonsverdi til basisverdi ligger nær begrepet omsetning, men er korrigert for endringer i bl.a. varelager. Basisverdi er den verdien som produsenten sitter igjen med for et produkt, etter at han har betalt merverdiavgift og andre produktskatter, og mottatt eventuelle produktsubsidier fra det offentlige 3 Antall syselsatte i i produksjon av biokjemikalier er beregnet på bakgrunn av antall sysselsatte innenfor kjemisk industri i Sarpsborg kommune 8 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

tilbud til treindustrien. Og omvendt fall i etterspørselen fra en verdikjede presser gjennomsnittsprisen på tømmer ned og reduserer incentivene til hugst og dermed også tilbudet av råstoff til de andre to verdikjedene. Den største kjøperen av norsk industri tømmer er sagbruk, som hvert år kjøper om lag halvparten av tømmeret som blir hugget, jf. Figur 3. Noe av tømmeret blir imidlertid flis og annet avfall, som selges videre til treforedlingsindustrien. Ovenstående er en prinsipiell betraktning. Bildet blir mer komplisert når man tar hensyn til eksport og import, men prinsipielt sett er sammenhengene de samme. Det årlige salget av tømmer til industriformål (unntatt ved) har de siste 50 årene variert med mellom 7 og 10 millioner kubikkmeter (8,6 mill. m 3 i 2011 og 8,3 mill. m 3 i 2010). Årlige endringer varierer i stor grad med priser, selv om vær og vintertemperatur også spiller en rolle. Tremasse- og celluloseindustrien kjøper i ca. 35 pst. av norsk tømmer for salg, men er altså også en betydelig kjøper av biprodukter fra treindustrien (flis fra sagbruk) slik at samlet forbruk av norsk tømmer i industrien var ca. 47 pst. i 2010. Om lag 1,7 pst. av tømmeret kjøpes av trefiberplate- og sponplateindustrien og 8,3 pst. av andre norske kjøpere, mens rundt 6,6 pst. går til utenlandske kjøpere. FIGUR 3 VERDIKJEDEN FOR FIBER I TREFOREDLINGSINDUSTRIEN. 2010. Kilde: Damvad Norge. Tall for salg og import av industrivirke, samt tall for produksjon, import og eksport av papirmasse og papp og papir er hentet fra SSB. Det er noe usikkerhet knyttet til forbruk av flis fra sagbruk hvor vi har brukt et anslag på 26 pst. (Treindustrien 2012). Tall for samlet forbruk av fiber er hentet fra treforedlingsindustriens bransjeforening (2012). Tall for innsamling, eksport, import og forbruk av returpapir er fra Treforedlingens bransjeforening (2012). Vi har ikke tall på forbruk av andre materialer eller produksjon av kjemiske produkter målt i volum. Tallene vil variere noe fra år til år. NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 9

Det er også mulig at noe av tømmeret som kjøpes av «andre kjøpere» går til treforedlingsindustrien (for eksempel til produksjon av biokjemiske produkter) slik at samlet forbruk av norsk tømmer i treforedlingsindustrien kan øke med 1-5 pst. poeng. Samlet sett kan vi anslå at den norske treforedlingsindustrien forbruker omkring halvparten av norsk industrivirke for salg. Tar man hensyn til importert massevirke, forbrukte treforedlingsindustrien tømmer tilsvarende ca. 70 pst. av norsk avvirkning for salg i 2010 målt i volum. 4 Samtlige andeler kan variere noe fra år til år. Selv om de skogbaserte verdikjedene er ulike, berører de altså hverandre ved at prisen på den viktigste innsatsfaktoren tømmer er påvirket av utvikling i alle de ulike skogbaserte verdikjedene. 3.4 Årlig tilvekst i Norge er langt høyere enn avvirkningen Den årlige tilveksten i norske skoger er langt høyere enn avvirkningen (24,6 mill. m 3 i 2010). Mens avvirkningen har holdt seg relativ stabil i mange tiår, har den årlige tilvekst økt jevnt fram til de siste årene, hvor den ser ut til å stabilisere seg. Andelen avvirkningen utgjør av samlet tilvekst har dermed gjennom flere år vært synkende, jf. Figur 4. Norske skogeieres manglende avvirkning av tømmer i tråd med tilveksten indikerer at avvirkningen ikke begrenses av ressursmangel, men heller av markedsmessige forhold. Den relative stabiliteten i avvirkningen (sammenlignet med økningen i tilveksten) indikerer at avvirkningen i stor grad følger etterspørselen fra norsk treforedlingsindustri og treindustri og at industriens produksjonskapasitet samlet sett er relativ stabil. FIGUR 4 TILVEKST OG AVVIRKNING I NORSK SKOGBRUK Kilde: Skog- og landskaps landskogstaksering. SSB. Tilvekstberegninger er utført i fireårsperioder. Angitt for siste år i perioden. Enkelte manglende år er beregnet ved glatting (jevn fordeling). 4 Damvad Norge har beregnet treforedlingsindustriens andel av norsk avvirkning for 2010 basert på tall for forbruk av virke i treforedling (5,8 mill. m3 inkludert import) som andel av norsk industrivirke for salg (8,3 mill. m3). Relevansen for denne andelen bygger implisitt på en forutsetning om at importen kan dekkes av norsk virke. 10 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

3.5 Store produksjonsanlegg papirindustri dominerer 109 i 2002 (- ca. 32 pst.). 5 Av de 74 bedriftene er 19 bedrifter registrert med mer enn 50 ansatte. I norsk sammenheng er treforedlingsindustriens produksjonsanlegg ofte store fabrikker. I 2009 arbeidet i gjennomsnitt 159 personer per bedrift i papirindustrien og 58 i treforedlingsindustrien samlet. Tilsvarende tall for norsk industri var 13. Treforedlingsbedriftene utgjør følgelig en relativ stor del av både sysselsetting og det lokale bedriftsmiljøet i de kommunene anleggene befinner seg. FIGUR 5 SYSSELSATTE I NORSK TRE- FOREDLING, FORDELT PÅ 10 STØRSTE KOM- MUNER. 2008-2010 Reduksjonen i antallet bedrifter er primært en følge av at de minst lønnsomme delene av industrien har blitt avviklet, uten at nye har kommet til. Reduksjonen har vært størst blant de største bedriftene. Bedrifter med flere enn 100 ansatte er blitt redusert fra 24 til 12 ved inngangen til i 2012 (- 50 pst.) fra 2002. Geografisk finner vi de fleste bedriftene rundt Oslofjorden og i Trøndelag. FIGUR 6 GEOGRAFISK FORDELING AV SYSSELSATTE I DE 15 STØRSTE KOMMUNE- NE. 2010 Kilde: SSB, bedrifts- og foretaksregisteret I enkelte kommuner utgjør sysselsettingen en særlig høy andel av samlet sysselsetting i privat og offentlig sektor. I Sarpsborg, Ringerike, Halden og Levanger arbeider ca. 5 pst. av arbeidsstokken innenfor papir og papirvareindustrien, mens i Hurum (Tofte) var andelen hele 11,7 pst. i 2010. Næringen omfatter ikke mange bedrifter. Ved inngangen til 2012 var det i henhold til SSBs bedrifts- og foretaksregister 74 norske bedrifter som produserte treforedlingsprodukter. Dette er ned fra Kilde: SSB og DAMVAD Norge 3.6 Papirproduksjon dominerer, men halvparten er andre produkter Grovt sett kan vi si at treforedlingsindustrien består av fire bransjer; 1) papir og papp, 2) varer av papp og kartongproduksjon (herunder emballasje), 3) 5 Total antall bedrifter er 90, men vi har sett bort fra foretak som er registrert uten noen ansatte. Tilsvarende har vi gjort for 2002. Det er noe usikkerhet knyttet til innføring av nye næringskoder fra 2009, men vi antar dette har hatt liten betydning for denne industrien. NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 11

papirmasseproduksjon og 4) biokjemiske produkter. Papir, papp og kartong (1 og 2) utgjør om lag tre fjerdedeler av samlet sysselsetting i den norske treforedlingsindustrien. De andre to hovedaktivitetene er produksjon av papirmasse (12 18 pst.) og biokjemiske produkter (5 11 pst.). De omtrentlige anslagene for de to siste bransjene skyldes at produksjon av spesialcellulose statistisk er gruppert under masseproduksjon selv om denne produksjonen er en integrert del i produksjonen av biokjemikalier, jf. Figur 7. FIGUR 7 SYSSELSATTE I NORSKE TRE- FOREDLINGSBEDRIFTER, FORDELT PÅ NÆ- RINGER I HENHOLD TIL FEMSIFFER NACE- NOMENKLATUR. PST. I 2009. Figur 8 viser den norske produktmiksen for papp, papir og kartong. Vi har brukt kategorier som er gjeldende i bransjen der papir, papp og kartong (1 og 2) presenteres samlet. Grafisk trykkpapir brukes ofte som en fellesbetegnelse på avis- og magasinpapir. Bestrøket og ubestrøket papir omtales ofte som magasinpapir, men vi må påpeke at også ubestrøket treholdig papir kan brukes i aviser. Grafisk trykkpapir i form av avis- og magasinpapir er de viktigste produktgruppene innenfor papir, papp og kartong med 76 pst. av produksjonen, målt i tonn. Emballasjeprodukter utgjør 21 pst. og husholdningspapir under 1 pst. FIGUR 8 PRODUKSJON AV PAPIR, PAPP OG KARTONG I NORGE. VOLUM I TONN. 2011. Kilde: Kilde: SSB, strukturdata industri. Treforedlingsindustrien er definert som næringer innenfor Nace kode 17 i Standard for næringsgruppering (SN2007). I tillegg er det lagt til sysselsetting innenfor Biokjemi for Borregaard. Sysselsettingstallene er her hentet fra sysselsatte i kjemisk industri i Sarpsborg. Biokjemisk produksjon inngår i SN2007 som en del av Nace kode 20140. Tall for 2010 er ikke tilgjengelige. I 2011 ble det produsert 1,49 millioner tonn papir, papp og kartong i Norge. Dette er ned fra 1,70 millioner tonn i 2010. Produksjonen har falt jevnt siden 2004, da det ble produsert 2,23 millioner tonn papp, papir og kartong i Norge (Treforedlingens bransjeforening, 2012, basert på tall fra SSB). Kilde: Produksjonstall er levert av Treforedlingens bransjeforening basert på tall fra SSB, nasjonalregnskap og handelsstatistikk. I tillegg til papirvarene ble det i 2011 produsert om lag 1,77 millioner tonn papirmasse i Norge (1,88 i 2010). Dette er en nedgang fra 2,53 millioner tonn i 2004. Tremasse og sulfatcellulose utgjør de største produktgruppene, jf. Figur 9. Ca. 40 prosent av papirmassen ble produsert for salg, mens resten ble brukt internt i papirvareproduksjon. 12 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

FIGUR 9 PRODUKSJON AV PAPIRMASSE I NORGE. VOLUM I TONN. 2011. FIGUR 10 SKOGBRUK, TREVAREINDUSTRI OG TREFOREDLING. ANDEL AV BRUTTOPRO- DUKT I FASTLANDS-NORGE UNNTATT OFF- TENTLIG FORVALTNING. LØPENDE PRISER 1970-2009 Kilde: Produksjonstall er levert av Treforedlingens bransjeforening basert på tall fra SSB 3.7 Redusert andel av norsk økonomi Selv om treforedlingsindustrien utgjør en profilert del av norsk industri, framstår den ikke som en stor næring når man sammenligner den med hele norsk næringsliv. Den relative økonomiske betydningen har også vært synkende for alle skogbaserte verdikjeder, jf. Figur 10. Samlet utgjorde de skogbaserte næringene 2,4 pst. av verdiskapingen i Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning i 2000. Treforedlingsindustrien utgjorde 1 pst. I 2009 var tilsvarende andeler henholdsvis 1,1 og 0,27 pst. Tallene inkluderer verdiskaping knyttet til produksjon av biokjemikalier. 6 6 Biokjemikalier produseres ved Borregaards anlegg i Sarpsborg. Verdiskapingen er beregnet ved hjelp av Menon Business Economics database over regnskapstall fra Brønnøysund og 60 prosent av verdiskapingen på foretaksnivå er tilordnet treforedlingsindustrien som et realistisk anslag. SSB har tillagt deler av Borregaards verdiskaping under næringen produksjon av cellulose. Kilde: SSB, nasjonalregnskapet. Produksjon av biokjemikalier er lagt til data for treforedlingsindustrien, basert på regnskapstall fra Menon Business Economics. Andelene av verdiskaping i fastlandsbasert næringsliv tilsvarer om lag andelen av samlet sysselsetting. I 2010 var det registrert 5 397 personer sysselsatt i treforedlingsindustrien, inklusive biokjemikalier, tilsvarende 0,2 pst. av samlet sysselsetting og 2,6 pst. av samlet industrisysselsetting. 7 Dette er om lag like mange mennesker som jobber innenfor næringer som f.eks. skogbruk, gummivare og plastindustri og luftfart. Den beskjedne andel treforedlingsindustrien utgjør av norsk økonomi må sees på bakgrunn av at norsk næringsliv i likhet med næringslivet i andre sofistikerte økonomier omfatter mange næringer. Hver enkelt næring vil dermed isolert sett fremstå som liten dersom den måles ved andel av hele økonomien. Det er likevel klart at den økonomiske betydningen av treforedlingsindustrien er blitt gradvis redusert det siste ti-året. 7 SSB, Bedrifts- og foretaksregisteret NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 13

3.8 Det meste eksporteres Mesteparten av produktene fra norsk treforedlingsindustri eksporteres. Av totalproduksjon for papir, papp og kartong på 1,49 millioner tonn, ble 1,33 millioner tonn eksportert i 2011. Eksportandelen for alle papir-, papp- og kartongprodukter var 89 pst. Eksportandelen var 95 pst. for avispapir og 76 pst. for annet trykkpapir i 2011. Det ble produsert 1,77 millioner tonn papirmasse i Norge i 2011 (1,88 millioner tonn i 2010). Det meste av papirmassen som produseres i Norge brukes direkte i videreproduksjon, men av det som produseres for salg (0,69 millioner tonn), ble 81 pst. eksportert i 2011. Internasjonale markedsendringer får dermed raskt konsekvenser for norsk produksjon. Borregaard, som produserer biokjemiske produkter, melder om en eksportandel på over 95 pst. Norsk treforedlingsindustri har følgelig historisk vært en viktig kilde til norske eksportinntekter. I takt med reduksjon i norsk produksjon reduseres denne betydningen. Norge eksporterte papir, papp og kartong for om lag 6,2 mrd. kroner i 2011. Dette er nedgang på 43 pst. sammenlignet med 2001, målt i løpende priser. I tillegg eksporteres papirmasse og papiravfall tilsvarende 3,7 mrd. kroner i 2011. Denne eksporten har variert fra år til år, men ligget omkring 3 mrd. kroner. FIGUR 11 DE STØRSTE EKSPORTNÆRINGENE MÅLT SOM PST.ANDEL AV ALL NORSK VAREEKSPORT, EKSKLUSIVE OLJE OG GASS. 2001 2011 Kilde: SSB, utenrikshandel, basert på to-sifret næringskode (SITC). Av konfidensialitetshensyn oppgir SSB ikke alle tall på produktnivå. Dette innebærer at vi ikke kan skille ut inntekter fra eksport fra papiravfall og at eksportinntekter fra biokjemiske produkter ikke er med. Det er likevel klart at treforedlingsindustriens relative bidrag til Norges eksportinntekter er synkende. 14 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

Av konfidensialitetshensyn oppgir SSB ikke alle eksporttall på produktnivå. Dette innebærer at vi ikke kan skille ut inntekter fra eksport fra papiravfall. Av samme grunn kan vi ikke finne eksportinntekter fra biokjemiske produkter. 3.10 Norske selskaper er blitt globale aktører Norske treforedlingsselskaper er langt mer aktive på internasjonale markeder enn det eksporten tilsier. I 2011 utgjorde treforedlingsprodukter (papir, papp og varer, samt papirmasse og papiravfall) 3,4 pst. av norsk vareeksport utenom olje, og gass. Ti år tidligere var tilsvarende andel 6,8 pst, jf. Figur 11. 3.9 Europa er det viktigste markedet Europa er det viktigste markedet for de norske fabrikkene. I 2011 eksporterte Norge 1,33 millioner tonn papir, papp og kartong, og av dette gikk ca. 1,09 million eller 82 pst. til det europeiske markedet (86 pst. i 2010). Storbritannina er en særlig stor forbruker av norsk avispapir, mens Tyskland og Belgia importerer mye magasinpapir (bestrøket og ubestrøket). Det meste av den norske papirmassen blir eksportert til Sverige FIGUR 12 EKSPORT AV PAPIR OG KAR- TONG. ANDEL AV EKSPORTERT MENGDE. MÅLT I TONN. 2011. Norske Skog er det største norske selskapet og en av verdens ledende produsenter av avis- og magasinpapir. Ved inngangen til 2012, hadde Norske Skog fabrikker på Skogn (Levanger), i Halden (Saugbruks) og i Hønefoss (Follum). Sistnevnte er dog vedtatt nedlagt og vil stanse produksjonen våren 2012. Størsteparten av Norske Skogs produksjon foregår likevel utenfor Norge. Totalt har konsernet 14 fabrikker over hele verden og en produksjonskapasitet på ca. 6,5 millioner tonn papir i året. Norske Skog anslår verdensmarkedet for avispapir og magasinpapir til ca. 60 millioner tonn, og konsernet har markedsandeler på henholdsvis ca. 10 pst. og fem pst. av avis- og magasinpapir. 8 Hovedkontoret er i Norge (Fornebu i Bærum). Borregaard er et annet internasjonalt selskap med hovedkontor i Norge (Sarpsborg). Selskapet, som er eid av Orkla, har 20 produksjonsenheter i 13 land. I tillegg har vi flere eksempler på utenlandske selskaper med anlegg i Norge, som f.eks. det store svenske skogeiereide skogselskapet Södra, med to anlegg i Norge (Tofte og Verran), samt Huhtamaki Norway AS, som eies av det Finske Huhtamaki. Industriens betydning for Norge inneholder dermed også et kunnskapselement i betydning av at treforedlingsindustrien gir kunnskap om internasjonal forretningsutvikling som ikke uten videre er lett tilgjengelig. En sammenligning med internasjonale skog- og treforedlingskonsern viser at Norske Skog er et Kilde: SSB, handelsstatistikk. Avrundet til hele pst. poeng. 8 Fra Norske Skog sin hjemmeside NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 15

stort konsern også i internasjonal målestokk og rangeres i 2010 som det 35. største selskapet på verdensbasis innenfor skog- og treforedling. s selskap på verdensbasis. Dette er basert på en rangering som PWC gjør av skog- og treforedlingsvirksomheter verden over utfra omsetning. FIGUR 13 UTDRAG AV DE 100 STØRSTE SKOG- OG TREFOEDLINGSSELSKAPENE I VERDEN (DE TI STØRSTE, SAMT DE STØRSTE NORDISKE SELSKAPENE) har steget noe i perioden, jf. Figur 14. Importen var lavest i perioden med 33 000 tonn i 2001, mens det høyeste var på 93 000 i 2011. I 2011 lå til sammenligning norsk produksjon av avispapir på 480 000 tonn. FIGUR 14 IMPORT AV PAPIRPRODUKTER. MÅLT I TONN. 2000-2011 Kilde: SSB, handelsstatistikk Kilde: PWC (2011): Global Forest, paper and Pulp Industry survey 3.11 Norge importerer både ferdigvarer og innsatsvarer På det norske markedet er det utenlandske produkter som dominerer. Treforedlingsindustriens bransjeforening (Innspill, 2012) har beregnet årlig norsk forbruk av papir, papp og papirvarer til ca. 715 000 tonn i 2010. Samme år importerte Norge om lag 480 000 tonn papir, papp og kartong. Importandelen var på 67,4 pst. Det totale forbruket har sunket noe de siste årene fra 898 000 tonn i 2006. Importen sank tilsvarende, slik at importandelen har ligget på litt i overkant av 67 pst. siden den gang. Importen består av grafisk trykkpapir (avis- og magasinpapir), samt husholdningspapir og emballasje. Importen av avispapir varierer fra år til år, men Importmønsteret gjenspeiler at avispapirmarkedet er et globalt marked, slik at selv med stor norsk avispapirproduksjon er utenlandske aktører konkurransedyktige på det norske markedet. Importen underbygger også at norsk produksjon er spesialisert til å dekke utvalgte markedssegmenter. Import av papir, papp og kartong stammer hovedsakelig fra Sverige med over 60 pst. av all papirimport i 2011, etterfulgt av Finland (18 pst.) og Tyskland (9 pst.). Norge importerer også innsatsfaktorene papirmasse, papiravfall og massevirke. Importen av papirmasse har sunket fra 171 000 tonn i 2000 ned til 55 000 tonn i 2011. Importen av papiravfall har økt omtrent tilsvarende fallet i masseimport, slik at det kan synes som om papirmasse har blitt erstattet med papiravfall. Vi kommer tilbake til papirgjenvinning i kapittel 4.12. 16 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

Totalt sett ble det importert ca. 1,7 millioner tonn flis og massevirke til Norge i 2011 (1,8 millioner tonn i 2010). Norske aktører kjøper hovedsakelig virke fra Sverige, Danmark, Estland og Storbritannia. Importen følger det totale forbruket og har sunket noe over perioden, jf. Figur 15. Importert flis og massevirke utgjør omkring 30 pst. av samlet forbruk av virke blant treforedlingsbedriftene (Treforedlingens bransjeforening, 2012). Importert virke til treforedlingsindustrien utgjør i overkant av halvparten av all importert trevirke som også omfatter tømmer, plank og ved til husholdninger og treindustrien (SSB, 2012). FIGUR 15 IMPORTERT FLIS OG MASSSE- VIRKE. MÅLT I MILLIONER M 3 Kilde: SSB, handelsstatistikk. Årlig forbruk av virke er hentet fra tall fra Treforedlingens bransjeforening (2012) basert på tall fra deres medlemmer. NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 17

4 Global vekst, presset lønnsomhet og noen lyspunkter 4.1 Den norske treforedlingsindustrien er en del av en global industri FIGUR 16 GLOBAL PRODUKSJON OVER TID. MÅLT I MILL. TONN. (IKKE KONTINUERLIG) Den globale, så vel som den norske etterspørselen etter papir, papirvarer og andre treforedlingsprodukter, har vært jevnt stigende i lang tid, med unntak for finanskriseårene 2008-2009. Etterspørselsveksten har blitt møtt med tilsvarende produksjonsvekst. Global samlet produksjon av papir, papp og kartong i 1985 var på 193 millioner tonn, og ble doblet frem til toppåret i 2007, da produksjonen nådde 394 millioner tonn. Deretter falt produksjonen til 371 millioner tonn i 2009. 9 Dette gir en gjennomsnittlig årlig vekstrate på ca. 4 pst. i perioden 1985-2009. Vi mangler tall på global basis for 2010. På europeisk nivå økte produksjonen med ca. 8 pst. i løpet av 2010, men er ikke tilbake på nivået for 2008. I tillegg kommer produksjon av papirmasse som inngår som innsatsvarer i produktaggregatet over. Global produksjon av papirmasse økte fra 142 millioner tonn i 1985 til nesten 190 millioner tonn i 2000. Siden har produksjonen vært relativt stabil. Vi kan anta at bakgrunnen for at produksjonen av papirmasse ikke vokser like raskt som produksjonen av papir og papp-produkter skyldes økt bruk av gjenvunnet papir som innsatsvare. Vi kommer tilbake til gjenvinning i kapittel 4.12. Kilde: Årsrapporter fra CEPI. Vi mangler tall for 2002.og har antatt at veksten mellom 2001 og 2003 fordelte seg jevnt. For 1985-1999 har vi bare tall for 5 års intervaller. Av de 371 millioner tonn papir, papp og kartong som ble produsert på verdensbasis i 2009, ble 102 millioner tonn produsert i Europa, hvor Tyskland, Finland og Sverige er de største produsentlandene. 10 Norsk produksjon ligger på i underkant av 2 pst. av europeisk produksjon og er relativt liten i den globale sammenheng, selv om enkelte aktører (med produksjon i flere land) er store innenfor sine segmenter. FIGUR 17 GLOBAL PRODUKSJON AV PA- PIR, PAPP OG KARTONG FORDELT PÅ RE- GION. MÅLT I TONN. 2009 9 CEPI (2010) Confederation of European Paper Industries (CEPI) er en Europeisk interesseorganisasjon for treforedlingsindustrien. Organisasjonen har 19 medlemsland (17 EUmedlemmer samt Norge og Sveits) og representerer ca 550 papirmasse, papir og papp selskaper over hele Europa. CEPI utgir årlig bransjestatistikk innsamlet fra sine medlemmer. Det er noe usikkerhet knyttet til disse tallene, men det er tall som bransjen selv ser til. Tall fra ett år samsvarer ikke alltid med tidligere utgaver pga. revideringer og i slike tilfeller vi har brukt de mest aktuelle utgavene. Kilde: CEPI (2010). Avrundet til nærmeste hele pst.poeng. 10 CEPI (2010). I 2009 ble 89,3 millioner tonn produsert av medlemmene i CEPI, mens den totale produksjonen i Europa var på 101,6 millioner tonn. 18 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

Europas andel av global produksjon av papirmasse er relativ lik som for papir, papp og kartong, men landfordelingen er noe annerledes. Sverige, og Finland er de klart største europeiske produsentlandene av papirmasse. også papirbaserte produkter som magasiner, kataloger, bøker, trykt reklame og brosjyrer. Det er åpenbart at den teknologiske revolusjonen vil fortsette og at den isolert sett vil redusere behovet for papir som informasjonsmedium. Norsk masseproduksjon utgjør en noe høyere andel (ca. 4 pst.) av europeisk produksjon enn norsk andel av papir, papirvarer og kartong (ca. 2 pst.). FIGUR 18 GLOBAL PRODUKSJON AV PA- PIRMASSE FORDELT PÅ REGION. MÅLT I TONN. 2009 Kilde: CEPI (2010). Avrundet til nærmeste hele pst. poeng. 4.2 Trolig global etterspørselsvekst, men IKT demper veksten Finanskrise og lavkonjunktur resulterte i vesentlig reduksjon av samlet etterspørsel etter 2008, spesielt i Europa og Nord Amerika. I disse utviklede markedene er papiretterspørselen i stor grad konjunkturdrevet og knyttet til aktiviteter innenfor reklame/markedsføring og til etterspørselen etter emballasje. Fallet i etterspørselen har også blitt forsterket av strukturelle endringer knyttet til den teknologiske revolusjonen innenfor IKT som gjør at elektroniske medier i mange sammenhenger erstatter trykte medier. Dette påvirker i særlig grad aviser, men Ser man på andre overordnede markedsdrivere, er det likevel mye som tyder på at etterspørsel av papirprodukter globalt sett vil øke på lang sikt; Vi blir stadig flere mennesker på jorda. I 2010 anslo FN at verdens befolkning vil stige fra 5 til ca. 9,3 milliarder mennesker i 2050 og 10,1 milliard i 2100. 11 Verdens befolkning blir mer velstående, særlig drevet fram av vekst i Kina, India, øvrige asiatiske land, Afrika og Latin-Amerika. For eksempel økte brutto nasjonalproduktet i Kina med 16,3 pst. i 2011. Tilsvarende lå på 15,3 i Brasil og 14,4 i India. Det er all grunn til å anta at denne veksten isolert sett vil øke konsum av varer som krever emballasje. Økt velstandsutvikling og utdanningsnivå tilsier økende global leselyst. Noe vil bli dekket av elektroniske medier, men neppe alt. Samlet effekt av økt informasjonsbehov og konkurranse mellom medier er usikker. Uansett vil den økende informasjonsetterspørselen delvis motvirke overgangen fra papirmedier til elektroniske medier i modne markeder. I mange utviklede land øker innslaget av små husholdninger, slik at varer i økende grad pakkes inn i mindre forpakninger. Isolert sett tilsier dette at produksjonen av emballasje øker mer enn produksjon av varer. Papirbaserte produkter kan representere miljøvennlige og resirkulerbare alternativ til en rekke oljebaserte produkter som for eksempel plast. 11 FN befolkningsfremskrivninger http://esa.un.org/unpd/wpp/unpp/panel_population.htm NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 19

Samlet er det grunn til å anta at de langsiktige markedsdriverne for papir, papirvarer og kartong vil vokse, selv om IKT-revolusjonen vil dempe veksten etter papir som informasjonsmedium. PricewaterhouseCoopers (PWC) har i en studie av de 100 største selskapene innenfor skog og treforedling sett nærmere på hvordan markedsveksten har vært i ulike regioner. Total omsetningen i bedriftene som omfattes av studien var på 339 milliarder USD i 2010. Dette er opp 9 pst. fra året før (311 mrd. USD) og tilbake på 2007-nivå. PWC finner at det er store geografiske og sektormessige ulikheter. Omsetningen i USA og Europa har ikke kommet tilbake på 2007 nivå, mens omsetningen i Asia (utenom Japan) og Latin-Amerika vokste med henholdsvis 19,4 pst. og 28,8 pst. PWC venter at produksjonen i disse landene kommer til å øke ytterligere i årene som kommer. Denne utviklingen er ikke ulik den vi ser innenfor andre industrier, både drevet fram av landenes økonomisk vekst og etterspørsel, og relokalisering av produksjon til land med lavere kostnadsnivå. Ifølge CEPI (2010) har spesielt Kina de siste 20 årene bygget opp egen kapasitet for papir- og kartongproduksjon (over 300 pst. økning i perioden), og samlet sett har nesten all produksjonsøkning i perioden funnet sted i Asia jf. Tabell 1. Fortsatt dekker ikke asiatiske produsenter asiatisk konsum fullt ut. Dette gir muligheter for europeiske og norske produsenter. Selv om kapasiteten utvides ytterligere, og etterhvert kanskje vil kunne tilsvare konsumet, vil det likevel være rom for eksport på grunn av ulik spesialisering og nisjeprodukter. For masseprodukter derimot kan det være mer utfordrende for norske fabrikker å konkurrere med regional produksjon. 4.3 Norsk produktmiks er sårbar Selv om den norske eksporten av papir, papp og kartong i hovedsak går til Europa, er norsk produksjon spesialisert for å dekke segmenter av markedet. Norsk produksjon har dermed en annen produktmiks enn samlet europeisk forbruk, jf. Figur 19. Mens produksjon av grafisk trykkpapir utgjorde 76 pst. av produksjonen i Norge i 2010, var tilsvarende tall for Europa (medlemmer CEPI) 46 pst. i 2010. Papp og emballasje utgjorde en langt større andel av samlet europeisk produksjon (43 pst.) enn i Norge (21 pst.) i 2010. Norge har også en relativt liten produksjon av husholdningspapir (ca. 1 pst.), mens husholdningspapir utgjør 7 pst. av europeisk produksjon. TABELL 1 PRODUKSJON OG KONSUM FORDELT PÅ REGION Produksjon Konsum 1985 2009 2009 mrd. tonn andel mrd. tonn andel mrd. tonn andel Europa 64,3 33 % 101,6 27 % 92,3 25 % Nord Amerika 75,4 39 % 84,7 23 % 78,2 21 % Asia 38,2 20 % 156,7 42 % 162,4 44 % Latin Amerika 8,7 4 % 19,3 5 % 24,5 7 % Resten av verden 6,4 3 % 8,2 2 % 12,2 3 % Total 192,9 100 % 370,7 100 % 370,8 100 % Kilde: CEPI (2001, 2010). Avrundet til nærmeste prosentpoeng. 20 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

FIGUR 19 PRODUKSJONSMIKS I EUROPA. MÅLT I TONN. 2010. 4.4 Overkapasitet og lite vekstpotensial i Europa Den totale produksjonskapasiteten i Europa har blitt bygget opp i oppgangstider. Forbruket av papir, papp og kartong i Europa økte med 1,6 pst. i gjennomsnitt årlig siden 1991, men etter 2000 stagnerte forbruket og det har siden vært en gjennomsnittlig årlig nedgang på 0,1 pst. siden 2000, jf. Tabell 2. Kilde: CEPI (2010) Det at den norske produksjonen i stor grad er innrettet mot avis og magasinpapir, gjør industrien er særlig sårbar for de konjunktur- og strukturendringene som preger de europeiske markedene. Det er dermed rimelig å anta at norsk industri kan stå overfor betydelige markedsutfordringer i årene framover, selv om den globale etterspørselen øker. Tyskland og Storbritannia er store importører av norsk avis- og magasinpapir, jf. Figur 20. Det er en vanlig oppfatning at både Tyskland og Storbritannia har et relativt konservativt forbruksmønster og at overgangen til elektroniske medier ennå ikke har slått ut i disse landene på samme måte som f.eks. i Norge. Import av papir, papp og kartong utgjør en relativt liten andel av det totale europeiske forbruket, slik at de europeiske aktørene på det europeiske markedet hovedsakelig konkurrerer mot hverandre. Den europeiske industrien har de siste årene vært preget av overkapasitet med påfølgende prispress, omstillinger og nedleggelser. Fra 2005 til 2010 ble total produksjonskapasitet redusert fra 112 millioner tonn årlig til 105 millioner tonn, men fortsatt er kapasiteten noe større enn konsumet. Konsumet tok seg litt opp igjen i 2010, men det er for tidlig å si om denne effekten vil vedvare. Omstruktureringen i europeisk industri pågår og har pågått noen tid, og vil trolig gi som resultat at det er de mest effektive fabrikkene i land med best rammebetingelser som overlever. FIGUR 20 NORSK EKSPORT AV PAPIR, PAPP OG KARTONG. MÅLT I TONN. 2011 TABELL 2 PRODUKSJON, KAPASITET OG KONSUM AV PAPIR, PAPP OG KARTONG I EUROPA (CEPI LAND). MILLIONER TONN. Papir, papp og kartong 1991 2000 2005 2008 2009 2010 framover være lavere enn på global basis, muli- 2009-2010 Kapasitet 74,6 99,5 111,6 108,8 104,9 105,4 0,5 % Produksjon 66,3 92,6 100,0 99,6 89,3 96,5 8,1 % Konsum 63,0 86,0 89,8 90,2 81,2 85,5 5,3 % Import n.a. 5,4 5,0 5,0 4,5 4,5-0,7 % Eksport n.a. 13,0 16,7 17,1 15,0 16,9 12,8 % Kilde: CEPI (2010) Kilde: SSB, handelsstatistikk Trolig vil veksten i det europeiske markedet i årene NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 21

gens negativ i flere segmenter. Det skyldes at alle markedsdriverne nevnt foran er svakere i Europa og i noen tilfeller motsatt av verden for øvrig, som for eksempel befolkningsvekst. 12 Markedene er også langt mer modne slik at samlet etterspørsel trolig er nær likevekt og slik at økt bruk av elektroniske medier i større grad vil gi utslag i direkte reduksjon av papiretterspørselen. Det er likevel grunn til å merke seg at etterspørselen i noen markedsnisjer vokser mer enn andre. Vi kommenterer de ulike markedssegmentene i kapittel 4.10. 4.5 Økt eksport til vekstmarkeder En rekke land i Asia og Latin-Amerika er i sterk vekst. Regionene har også omtrent halvparten av hele verdens befolkning. Ettersom det europeiske markedet er inne i en lavkonjunktur, har europeiske og norske produsenter dreid eksporten til markeder utenfor Europa. I 2011 eksporterte norske papir-, papp- og kartong produsenter 67 700 tonn til Asia, 25 100 tonn til Afrika og 22 900 tonn til Sør-Amerika. Sammenlignet med året før representerer dette vekstrater på henholdsvis omkring 70 pst., 400 pst. og 100 pst. TABELL 3 NORSK EKSPORT AV PAPIR, PAPP OG KARTONG BASERT PÅ REGION. MÅLT I TONN. 2010 OG 2011 Endring 2010 2011 2011-2010 Europa 1 253 400 1 087 400-13 % Afrika 12 800 25 100 96 % Nord og Mellom- Amerika 146 000 121 500-17 % Sør-Amerika 4 300 22 900 433 % Asia 39 900 67 700 70 % Australia /New Zealand 6 700 2 600-61 % Det er for tidlig å si om disse markedene kan representere vekstmarkeder for de norske produsentene på lang sikt. Eksportvolumene er i utgangspunktet relativt lave. Lokal produksjon utvides og markedssituasjonen er usikker. 4.6 Svak lønnsomhetsutvikling, men unntak Den svake utviklingen i markedene for norsk treforedling har gitt store utslag i industriens lønnsomhet, som har falt klart mer enn produksjonen. I tiåret fram til 2000 opplevde norsk treforedlingsindustri samlet relativ god lønnsomhet (mangler eksakte data), men fra 2000 ble lønnsomheten vesentlig forverret. Figur 21 viser lønnsomhetsutviklingen i form av totalrentabilitet for treforedlingsindustrien samlet. Lønnsomheten har vært fallende i perioden og var i tre år negativ. Også verdiskapingen har vært fallende, noe som skyldes både fallende priser og gradvis redusert produksjon. FIGUR 21 TOTALRENTABILITET FOR NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI. PST. (HØYRE AKSE). BRUTTOPRODUKT I TREFOR- EDLINGSINDUSTRIEN. MILL KR. (VENSTRE AKSE) Kilde: SSB handelsstatistikk. Avrundet til nærmeste 100 tonn. 12 Ifølge FN sine befolkningsprognoser vil befolkningen i Europa nå sitt maksimumsnivå på 744 millioner i 2022, for deretter å synke mot 674 millioner i 2100. Kilde: SSB, strukturdata industri 22 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

Vedvarer den svake lønnsomhet er det åpenbart at det vil få konsekvenser for produksjonsomfanget. Som en del av denne analysen har vi også hentet ut totalrentabilitetstall for alle de større foretakene innenfor treforedlingsindustrien. 13 På foretaksnivå blir bildet av en lite lønnsom næring modifisert. Deler av industrien har maktet å opprettholde relativ høy lønnsomhet også i turbulente tider. Best har lønnsomheten det siste tiåret vært innenfor produksjon av biokjemikalier. Også produsenter av mer nisjepregede papirvarer har hatt relativ god lønnsomhet betydelig over gjennomsnittet for norsk industri. I enkelte år har også lønnsomheten for noen masseprodusenter vært god. Det er særlig produksjon av bulkpregede papir- eller emballasjeprodukter som har bidratt til industriens svake lønnsomhetstall. FIGUR 22 PRISUTVIKLING FOR UTVALGTE VARER. FØRSTEGANGSOMSETNING INNEN- LANDS. HJEMMEMARKED OG IMPORT. INDEK- SERT. 1995 = 100 Kilde: SSB. Prisindekser Også treforedlingsindustriens energikostnader har steget vesentlig det siste tiåret. 4.7 Prisfall på ferdigvarer. Prisøkning på innsatsvarer Den direkte årsaken til den svake lønnsomhetsutviklingen de siste årene skyldes prisfall eller svak prisøkning på ferdigvarer for store deler av industrien, mens prisene på de viktigste innsatsvarene har økt mer. Den ujevne prisutviklingen er anskueliggjort i Figur 22 som viser prisutvikling i utvalgte varer på det norske markedet. Selv om industrien eksporterer det meste av sin produksjon, gir indeksen en synliggjøring både av at treforedlingsproduktene har hatt en vesentlig svakere prisutvikling enn andre varer og svakere enn en sentral innsatsvare som tømmer. Treforedlingsindustriens energikostnader er påvirket av sammensetningen av energikilder. Treforedlingsindustrien benytter mye egentilvirket energi i form av varme fra produksjonsprosesser og energibasert på avfalls- eller biprodukter, i tillegg til innkjøpt energi. Figur 23 viser fordelingen på de ulike energibærerne. Selv om innkjøpt elektrisk kraft ikke utgjør mer enn 48 prosent av energibruken, utgjør de like fullt 77 pst av samlede energikostnader. 14 13 Bruk av database tilhørende Menon Business Economics 14 Kilde: SSBs energistatistikk NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 23

FIGUR 23 ENERGIBRUK I TREFOREDLINGSINDUSTRIEN. GWH, 2010 Den ulike prisutviklingen viser seg også ved at innsatsvarekostnadene for industrien har økt jevnt det siste tiåret. Tabell 4 viser hvordan nasjonalregnskapet fordeler produksjonsverdien på henholdsvis produktinnsats, bruttoprodukt (verdiskaping), lønnsutgifter og driftsresultat. Produktinnsatsen vil for denne sektoren hovedsakelig bestå av tømmer, energi og transport, samt noen andre innsatsvarer i form av mineralske og kjemiske stoffer. Største kostnadskomponent er tømmer, inklusive transport til anlegg. Kraftkostnadene utgjorde bare 12 pst. av samlede innsatsvarekostnader i 2009. 15 Kilde: SSB. Energistatistikk SSBs data over energikostnader i ulike industrinæringer 2007 2010 viser at treforedlingsindustriens samlede energipriser steg med om lag 30 pst. i denne korte perioden. Det er lavere enn for husholdningene, men likevel vesentlig over prisutviklingen på ferdigvarene. Det er likevel grunn til å anta at energikostnadene fremdeles er relativt gunstige i Norge for kraftkrevende industrier som følge av relativ rikelighet på elektrisk kraft i Norge og begrenset overføringskapasitet til utlandet. Prisutviklingen tyder imidlertid på at denne konkurransefordelen for norsk industri er i ferd med å jevne seg ut. I 2000 utgjorde produktinnsatsen 69 pst. av samlet produksjonsverdi i industrien. I 2009 var tilsvarende tall 83 pst. Lønnskostnader som andel av produksjonsverdien har steget noe i perioden (fra 17 pst. i 2000 til 21 pst. i 2009), men mindre enn for produktinnsatsen. Dette har resultert i underskudd på driftsbalansen for bransjen samlet sett. Når prisene bestemmes på det europeiske eller globale markedet, vil lønnsomheten for den norske industrien bestemmes av deres produksjonseffektivitet og kostnadsnivå (herunder rammebetingelser). TABELL 4 PRODUKSJONSVERDIER I NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI Produksjon av papir og papirvarer ( i løpende priser, i mill. kroner) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Produksjonsverdi 20 494 20 766 17 138 17 128 19 978 19 145 19 104 20 195 20 172 14 489 Produktinnsats 14 060 13 458 11 985 12 222 15 059 14 627 14 237 15 945 16 621 12 058 Lønnskostnader 3 496 3 582 3 445 3 382 3 429 3 396 3 321 3 150 3 181 3 000 Næringsskatter 117 118 123 138 152 186 211 242 268 280 Næringssubsidier 55 70 57 44 51 50 50 43 46 60 Kapitalslit 1 511 1 520 1 464 1 387 1 362 1 359 1 401 1 412 1 506 1 480 Driftsresultat 1 365 2 158 178 43 27-373 -16-511 -1 358-2 269 Kilde: Nasjonalregnskapet 15 Beregnet ved at samelde enerigkostnader fra energistatestikken er dividert med nasjonalregnskapets beregning av samlet produktinnsats for treforedlingsindustrien. 24 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

4.8 God produktivitetsutvikling En forklaring til den ugunstige lønnsomhetsutviklingen kunne være svak produktivitetsutvikling. Produktivitetsutviklingen i næringslivet er et uttrykk for hvordan bedriftene evner å hente ut mer verdiskaping per medgått innsatsfaktor. Svak produktivitetsutvikling i norsk treforedlingsindustri i forhold til tilsvarende industri i andre land, tilsier at andre lands bedrifter bedre enn norske kompenserer prispress på ferdigvarene med økende effektivitet i produksjonen. Tilgjengelige produktivitetstall tilsier imidlertid ikke at norsk treforedlingsindustri har svak produktivitetsutvikling, snarere tvert i mot. Produktivitetsutviklingen i norsk treforedlingsindustri har vært relativ god, både når vi sammenligner med annen norsk næringsvirksomhet og når vi sammenligner med tilsvarende industri i andre land. Det enkleste og mest brukte produktivitetsbegrepet er arbeidskraftproduktivitet, som kan måles både som utviklingen i verdiskaping (bruttoprodukt) per sysselsatt og produksjonsverdi per sysselsatt. høyere enn for de fleste andre næringer. Til sammenligning hadde norsk metallindustri ingen økning totalfaktorproduktiviteten i samme periode. Tilsvarende vekst for hele norsk næringsliv representert et veid snitt av 36 16 markedsrettede norske næringer økte 22 pst. i perioden. 17 Vi har ikke tall som gjør det mulig i dette prosjektet å sammenligne TFP i norsk treforedling med tilsvarende næringer i andre land. På basis av produksjons og timeverksdata for treforedlingsindustrien i utvalgte land er det imidlertid mulig å sammenligne utviklingen i arbeidskraftproduktivitet mellom land. I Figur 24 har vi sammenlignet norsk treforedlingsindustri med tilsvarende tall for Sverige, Finland og Østerrike (Vi mangler sammenlignbare data i en del andre land, herunder Tyskland). FIGUR 24 ARBEIDSKRAFTPRODUKTIVITET. BEREGNET PÅ BASIS AV PRODUKSJONS- UTVIKLING I VOLUM OG ARBEIDEDE TIMER. UTVALGTE LAND. INDEKSERT. 1996 = 100 Et annet mye brukt produktivitetsbegrep er totalfaktorproduktivitet (TFP). Mens arbeidskraftproduktiviteten kan økes ved at arbeidskraften utstyres med mer realkapital og/eller andre innsatsfaktorer, defineres veksten i TFP som den del av veksten i produksjonsverdi eller verdiskaping som ikke kan tilskrives endring i en eller flere innsatsfaktorer, dvs. arbeid, kapital og produktinnsats. Totalfaktorproduktiviteten (TFP) regnes som den indikatoren som best uttrykker bedriftenes evne til å arbeide smartere. SSB beregner næringenes totalfaktorproduktivitet med utgangspunkt i data for beregnet arbeidskraftproduktivitet. Treforedlingsindustrien økte totalfaktorproduktiviteten med 28 prosent i 20-årsperioden fra 1989 til 2010, som er Kilde: OECD og DAMVAD Norge 16 Sammenlignet 36 næringer på basis av data fra næringsaggregater brukt i nasjonalregnskapet. Følgende næringer er utelatt: NR2343 Salg av elektrisk kraft, NR2360 Rørtransport, NR2342 Krafttransport, NR2323 Oljeraffinering, NR2341 Produksjon elektrisk kraft, NR2311 Utvinning av råolje og naturgass, NR2367 Bank og forsikring, NR2370 Boligtjenester, NR2344 Vann, fjernvarme og gass dels fordi banktjenester har et uklart produksjonsbegrep og dels fordi olje og el-kraft har betydelige grunnrente som forstyrrer bildet. 17 For å få en mest mulig hensiktsmessig sammenligning, har vi valgt å ta utgangspunkt i næringenes produksjonsverdi, heller enn i næringenes verdiskaping, jf. artikkelen Bruttoprodukt et overforbrukt begrep av Erling Holmøy og Steinar Todsen i Bladet Økonomisk forum 6, 2007 drøfter ulike produksjonsbegrep. NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 25

Den relativt gode produktivitetsutviklingen i norsk treforedlingsindustri tyder på at vi må lete etter forklaringer på svak lønnsomhetsutvikling andre steder. 4.9 Ugunstig økning i innsatsvarekostnadene Data for prisutviklingen på tømmer, tyder på at alle de nordiske landene har en relativ høy tømmerpris, men utviklingen i Norge synes ekstra ugunstig den siste tiden, jf. Figur 26. Forskjellene er imidlertid ikke store mellom de nordiske land. Det mest betydningsfulle skillet mellom treforedlingsindustrien i Norge og våre naboland er dels ulikt produktspekter og dels ulike innsatsvarekostnader. Produktspekteret tar det lang tid å endre. Innsatsvarekostnadene endrer seg raskere. I løpet av de siste 30 årene er tømmerprisene omregnet til dagens kroneverdi mer enn halvert jf. Figur 25, noe som skulle tilsi stadig bedre lønnsomhet i treforedlingsindustrien. Vi gjør oppmerksom på at norske tall omfatter vanligvis virke inklusive vanninnhold, noe som kan påvirke sammenligninger med norske data. Det er uklart om dataene tar hensyn til transportkostnadene for levering av tømmer til anlegg. Norske Skog har i innspill til den interdepartementale arbeidsgruppen nevnt at transportkostnadene utgjør om lag 25 pst. av tømmerkostnadene og at disse er klart høyere enn i nabolandene. 18 Halveringen av realprisen på tømmer må sees på bakgrunn av den teknologiske revolusjonen som har skjedd innenfor skogbruket ved overgang fra avvirkning med motorsag til flerprosessmaskiner. FIGUR 25 GJENNOMSNITTLIG TØMMER- PRIS I LØPENDE KRONEVERDI OG I 2010 KR. Potensiell tilgang på norsk tømmer er som nevnt god, men kostnadene med å få det fram til treforedlingsanleggene synes relativt høye. Betydningen av tømmerpris levert til anlegg vil trolig være en viktig konkurranseparameter også i de kommende år. Kilde: SSB Den samme teknologiske framgangen har imidlertid funnet sted i våre naboland. For norsk industris internasjonale konkurranseevne er det derfor endringer i relative tømmerpriser, ikke historisk utvikling, som er avgjørende 18 Industrien nevner norske veiers berensninger på maksimalt akseltrykk, og reguleringer av kjøretøylengde som særlig medvirkende til at norske transportkostander ligger relativt høyt. 26 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM

For å få et utfyllende bilde av om norsk treforedlingsindustris lønnsomhet presses av relativ ugunstig utvikling i innsatsfaktorkostnader (utenom lønn), har vi sammenlignet endringer i innsatsfaktorkostnadens andel av samlet produksjonsverdi. Utviklingen tyder på at få land har så høy kostnadsandel for innsatsfaktorer i treforedling som Norge. Utviklingen synes særlig negativ fra 2000, hvor også lønnsomhetsutviklingen ble svekket. FIGUR 27 INNSATSFAKTOR KOSTNADER SOM ANDEL AV PRODUKSJONSVERDI UT- VALGTE LAND. 1996 2009 Kilde: OECD og DAMVAD Norge FIGUR 26 INTERNASJONALE TØMMERPRISER. DOLLAR PER TONN TØRT VIRKE. 1996 2011- KVARTALSTALL Kilde: Wood Resources International (WRI). NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM 27

4.10 Grafisk trykkpapir synker, mens husholdningspapir og emballasje vokser Både historisk utvikling og mulig markedspotensial i treforedling varierer, ikke bare mellom land, men også mellom markedssegmenter. For eksempel har europeisk avispapirproduksjonen falt med gjennomsnitt 1 pst. per år siden 2000, mens husholdningspapir og papp og emballasje har steget med henholdsvis 2,5 pst. og 1,3 pst. Konsumet innenfor disse produktgruppene har også vokst raskere i løpet av de siste 10 år, jf. Figur 28. Markedsutviklingen i de ulike segmentene i Europa vil altså variere, noe som vil bety mye for hvilke investeringer som vil lønne seg i Norge. Nedenfor går vi noe nærmere inn på utviklingen i de viktigste markedssegmentene norsk industri er aktiv innenfor. Hensikten er dels å vise forskjeller i etterspørselsdrivere og spesialiseringen av norsk produksjon, herunder hvilke norske aktører som produserer ulike varer. 4.10.1 Grafisk trykkpapir Den vanligste assosiasjonen til norsk treforedlingsindustri er ofte produksjon av papir til aviser og magasiner. Norske Skog er som nevnt det største norske selskapet og en av verdens ledende produsenter av avis og annet trykkpapir. Europeisk overkapasitet har medført nedleggelser av produksjon i flere land, herunder i Norge. Norske Skog la ned fabrikken Union i Skien i 2006 og i slutten av 2011 vedtok de å legge ned fabrikken Follum fra april 2012. Den finske magasinpapirprodusenten UPM annonserte i august 2011 at de planlegger å legge ned fabrikker i blant annet Finland og Tyskland tilsvarende 1,3 millioner tonn i årlig produksjon grunnet overkapasitet i markedet (kilde: UPMs hjemmeside). Dette tilsvarer nesten 3 pst. av samlet produksjon av grafisk papir. Selv om utfordringene er store for alle aktører innenfor produksjon av grafisk trykkpapir, tyder produksjonstall fra CEPI at europeisk etterspørsel synker mer for avispapir enn annet trykkpapir. Siden 2000 har avispapirproduksjonen falt med FIGUR 28 UTVIKLING I EUROPEISK* KONSUM INNEN ULIKE SEGMENTER. INDEKSERT. 1999 = 100. MÅLT I TONN. Kilde: CEPI (2000-2010) * Konsumet gjelder CEPI land 28 NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI DAMVAD.COM