Skog og skogbruk i klimasammenheng Arktisk landbrukskonferanse 23.09.2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap
Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet: som utslippskilde, som karbonsluk og -lager, og som kilde til råstoff i andre sektorer, enten til energi eller byggematerialer som kan erstatte fossile utslipp. Skog og andre arealer bør inkluderes i en framtidig klimaavtale for å bidra til at avtalen omfatter så mange kilder til menneskeskapte utslipp av klimagasser som mulig.»
Erna Solberg, grønn fremtid «I dette bildet mener jeg det er spesielt tre argumenter som taler for å videreutvikle sterk norsk olje- og gassindustri. Det første er at vi utvinner stadig mer gass som er viktig for å bygge en bro til lavutslippssamfunnet når den erstatter bruk av kull. Det andre er at CO 2 -utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er blant de laveste i verden. Det tredje er at overskuddet fra olje- og gasseksporten gir oss rom til å investere i en grønn fremtid.» Statsminister Erna Solberg i Dagens Næringsliv 30. august
Statsminister på ville veier?
Da Jens ikke så skogen for bare trær «Dag én handlet om å få karboner opp og finne svært utilgjengelige og vanskelig tilgjengelig karboner. Dag to handlet om å fange de samme karbonene og få dem ned i bakken igjen, eller i hvert fall inn i trærne gjennom regnskogsatsing.» «Vi skal prøve å gjøre det mer lønnsomt å la et tre stå enn å hugge det ned. Det å ikke hugge et tre, er en velprøvd teknologi, mens Mongstad er mer nybrottsarbeid.»
Fredet urskog har et fotavtrykk! De urskogene Stoltenberg vil frede er urgamle skoger som er i balanse med hensyn til binding og utslipp. Dette er altså et nullsumspill fordi CO 2 frigjøres gjennom råtning av biomasse som bindes på nytt i tilsvarende mengde. Når menneskene hugger i skogen kan imidlertid biomassen nyttiggjøres. Skog som fredes belaster atmosfæren med CO - utslipp uten at menneskeheten kan nyttiggjøre seg råstoffet fra skogen til bygninger, papir og energi. Fredede skoger klarer verken å fange eller erstatte det karbonet som belaster atmosfæren. Johan C. Løken i VG 6. januar 2011
Rekordstor mengde død og råtnende biomasse i skogen Dødvedkvantumet har passert 100 mill. m 3 Den mengden trevirke som årlig råtner er større enn den mengden som går til husbygging.
Status for norsk planteproduksjon Det samlede jordbruksarealet er svakt fallende. En økende andel er ikke i bruk. Kornarealet er sterkt fallende. Kornproduksjon er ned en femdel i forhold til toppnivået. Beitingen er fallende. Melkeproduksjonen er fallende. Den grasbaserte kjøttproduksjonen er fallende. Tilveksten i skogen er fallende. Skogplantingen er bare en femtepart i forhold til toppnivået. En stadig mindre andel av tilveksten av tømmer avvirkes.
Bjørnstad: Oljerikdommen ødelegger Norge «Oljeinntektene er egentlig ikke en inntekt. Det er en formue vi tapper». Og videre: «Nå ser det ut til at selve formuen raskt er i ferd med å finne veien til norske lønninger. Lønnsnivået fra petroleumsrenten må også før eller senere justeres tilbake. Jo mer som finner veien til norske lønninger, jo vanskeligere blir det dersom oljeprisen faller mye». Roger Bjørnstad i DN, 19.07.12
Sitka Planting av sitka der den egner seg gir en høyere avkastning på den investerte kapitalen enn investeringer i utvinning av olje.
Vista Analyse Med utgangspunkt i anslaget over har vi regnet ut hvilke verdier som ligger i å plante sitka på ulike arealstørrelser. Det er lett å fastslå følgende: Eiendomsnivå: Et dekar er det samme som et mål. Planter man sitka på ti dekar eller ti mål som tidligere var gjengroingsmark, skaper man en samfunnsøkonomisk verdi på 110-180 000 kroner. Kommunenivå: 10 000 dekar kan være representativt for skogplantingsarealet som er tilgjengelig i en kystkommune. Planting av sitkagran betyr at kommunen og dens innbyggere tilfører samfunnet en verdi på 110-180 millioner kroner. Landsdelsnivå: 1 million dekar kan illustrere sitkaplanting på landsdelsnivå. Verdien blir som sagt 11-18 milliarder kroner. Landsnivå: I hele landet er det i følge Kystskogbrukets beregninger gode muligheter for å plante 5 millioner dekar gjengroingsmark uten å komme i konflikt med andre verdier. Det kan gi samfunnet en verdi på hele 55-90 milliarder kroner og en karbonbinding på 540-600 millioner tonn CO 2. De verdiene som skapes for samfunnet kan også uttrykkes ved en samfunnsøkonomisk internrente. Den samfunnsøkonomiske internrenten ved å plante sitka er beregnet til 20-24 prosent.
Klimakrisen endrer skogforvaltningen Fra tradisjonell bærekraft: Avvirkningen skal ikke overstige tilveksten Til dynamisk bærekraft: Avvirkning, tilvekst og stående masse øker samtidig
Skogforvalterens mantra: Utnytt markens produksjonsevne. Hogg skogen og få opp ny! Hogg mye og plant enda mer! Et mangfold av tiltak. Gjødsling sterk og rask virkning. Påskoging store muligheter i Norge og globalt.
Biologisk fangst og lagring Den norske skogen fanger våre totale utslipp (50 mill. tonn CO 2 ) - og lagrer mer enn halvparten!
Bygging med tre Erstatter stål og betong Tre gir varig lagring av karbon Byggebransjen er den største klimaverstingen og står for 30 prosent av utslippene!
Planting på nye arealer
Miljødirektoratets rapporter
Skogen tilbyr CO 2 -binding til 10 kr/tonn Vi planter ny skog Regner med tilvekst på 500 m 3 /km 2 /år Regner med binding av 2 tonn CO 2 /m 3 /år Dette gir 1000 tonn CO 2 /km 2 /år Planter en km 2 for 1 million kroner Dette binder 100 000 tonn på 100 år Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO 2 Rensing av CO 2 fra gasskraftverk koster 1000-3000 kr/tonn
Norske utslipp av klimagasser Fra Finansdepartementets Perspektivmelding
Karbonopptak i skog Fra Finansdepartementets Perspektivmelding
Globale karbonstrømmer
La skogen redde verden
Det biologiske karbonlageret Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.
Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca. 14000 TWh, eller ca15 % av verdens energibruk
Global Primary Energy Supply, EJ/y 2050 Bioenergy Potentials & Deployment Levels 2008 Global Energy Total 2000 Total Biomass Harvest for Food/Fodder/Fiber as Energy Content 2008 Global Biomass Energy 2050 Global Energy AR4, 2007 Technical Potential 2050 Global Biomass AR4, 2007 Land Use 3 and 5 million km 2 Past Literature Range of Technical Potentials 0-1500 EJ Technical Potential Based on 2008 Model and Literature Assessment 300 100 Chapter 2 Possible Deployment Levels 2011 IPCC Review* Chapter 10 Modelled Deployment Levels for CO2 Concentration Targets 150 440-600 ppm 265 190 <440 ppm 300 Maximum Percentile 75 th median 118 25 80 th 20 25 Minimum 2050 Projections [IPCC-SRREN, 2011]
Fotosyntesen den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: Solenergi CO 2 Mineralsk materiale Og skaper: Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.
Fotosyntesen De viktigste råvarene er: Sollys Karbondioksid Finnes i uendelige mengder og er gratis!
Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse! Fotosyntesen gjør energien i sollyset om til en energibærer i form av biologisk materiale fanger karbonet og frigjør samtidig oksygenet i CO 2. Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan nyttiggjøre seg. Det enestående med treet i forhold til andre planter er at det samtidig er både lager og produksjonsapparat.
Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale
Ny visjon for karbonstyring Bioøkonomien gir et samlet og nytt perspektiv på forvaltningen av biosfæren som et virkemiddel i klimapolitikken. Bioøkonomien åpner en visjon om et samfunn som ikke påfører seg selv skade ved utnyttelsen av de fossile ressursene. Bioøkonomien gjør skogen til en CO 2 -felle. Skogen fanger CO 2, den lagrer karbon og erstatter de fossile lagerkildene. Bioøkonomien gjør skogstrategien vesentlig mer lønnsom og bærekraftig i alle disse sammenhengene.
Bioøkonomien gir revolusjon i skogen Skogen har en overordnet interesse for forståelsen av bioøkonomiens potensial, fordi den så lettfattelig viser fotosyntesens virkemåte og effektivitet. Skogen har et særlig fortrinn i evnen til å produsere store mengder biomasse til en lav kostnad. De tilhørende verdikjedene har også høy effektivitet. Dette er et viktig fortrinn i lys av bioøkonomiens muligheter. Den legger til rette for en vesentlig økt produksjon av biomasse, for en økt utnyttelsesgrad og ikke minst at produktene får en bredere anvendelse.
CO 2 også et råstoff: Gjenvinningsstrategien Den globale oppvarmingen er forklart ved at innholdet av karbon i form av CO 2 i atmosfæren øker. Økningen av CO 2 i atmosfæren har sammenheng med at vi tar mer ut av våre lagre av karbon enn vi klarer å føre tilbake. Den årlige økningen av karbonmengden i det atmosfæriske lagret er 0,5 til 1 prosent.
Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. og energipolitikken.
Menneskehetens historie Tre viktige begivenheter For 10 000 år siden: Menneskene kom ut av skogen og ble bønder For 200 år siden: Menneskene forlot landbruket Nå: Den tredje revolusjon Den grønne økonomien - bioøkonomien
Landbrukets arealproduktivitet i historisk perspektiv Livnæring gjennom bruk Personer pr km 2 Jakt og annen høsting av skog 1 Svedjejordbruk 20 Åker, jordbruk, husdyr 50 Tidlig industrialisering 200 Moderne industrijordbruk 3000
Vender vi tilbake til skogen? Biomasse fra skogen som fòr til husdyr og fisk!?
Bioøkonomien:Tre store utfordinger De tre store utfordringene for Norge: Tilpasninger og muligheter i forhold til våre bionæringer Bioøkonomien som investeringsunivers for vårt finansielle overskudd Bioøkonomien som trussel for vår oljeøkonomi
Ola Mathismoen 14. april 2014 «Klimapanelet kom i går med en oppsiktsvekkende konklusjon. For at man skal ha den minste mulighet til å stanse oppvarmingen på 2 grader, slik verdens ledere tidligere har vedtatt, må det fjernes CO 2 fra atmosfæren. I tillegg må utslippene kuttes med 40-70 prosent de neste 45 årene, og de må være null i 2100. Hvordan fjerner man CO 2 som allerede er i atmosfæren? Panelet ser bare to muligheter: Ekstremt omfattende skogplanting altså påskoging i stedet for fortsatt avskoging. CO 2 -fangst fra store biobrenselanlegg. Biobrensel er fellesbetegnelse for alt fra ved, flis og pellets til torv og vegetabilske oljer altså alt som slipper ut CO 2 fra naturens eget livsnødvendige kretsløp. Panelets forfattere sa i går at det høyst sannsynlig blir umulig å begrense oppvarmingen uten en slik, karbonnegativ energiproduksjon.»
Den siste IPCC-rapporten forsterker skogstrategien Opprettholde eller øke skogarealet gjennom redusert avskoging og gjennom påskoging. Opprettholde eller øke karbonlageret på bestandsnivå gjennom minsket skogforringelse, og gjennom planting, bedret gjødsling og andre skjøtselstiltak. Opprettholde eller øke karbonlageret på områdenivå gjennom skogvern, lengre omløpstider, brannforebygging og beskyttelse mot insektangrep. Øke karbonlageret utenfor skogen i treprodukter og gjennom energisubstitusjon ved å bruke skogsbiomasse til å erstatte produkter med stort fossilt karbontrykk og økt forbruk av biomassebasert energi for å erstatte fossil energi.
Utviklingens bølger Den 6. bølgen er grønn!
Skogbruk i Norge i forhold til Sverige Sverige = 100 Norge: Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3
Skogpolitikkens kors Høy avvirkning Rovhogststrategien Suksessstrategien Lav investering Høy investering Forvitringsstrategien Lagerstrategien Lav avvirkning
Millioner kubikkmeter Norsk rovhogst i fire århundrer 1200 1000 800 600 400 200 0 1500 1600 1700 1800 1900 År Reduksjon av stående volum 1500-1900
Millioner kubikkmeter Suksess-strategien varte i hundre år 1200 1000 800 600 400 200 0 1500 1600 1700 1800 1900 2000 År Perioden 1900-2000
Millioner kubikkmeter Den tapte muligheten så langt 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1500 1600 1700 1800 1900 2000 2100 2200 År Fordobling av stående masse og tilvekst, på 100 år
Mill. planter Forvitrings-strategien 120 100 80 60 40 20 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 År Leverte skogplanter 1950-2010