STIKKORDET NR. 3 2013 utgis av norsk skuespillerforbund s9 s30 s26
FORBUNDSLEDEREN Ethvert hvorfor har et fordi TEKST: HAUK HERDAHL FOTO: Anders Grønneberg, DAGBLADET I det høststormen Hilde slo innover Vestlandet satt jeg på flyet fra Brussel. Det ble meldt om kraftig motvind og sterk turbulens da vi nærmet oss Skagerak, men rystningene i flyet var små sammenlignet med kunstnernes sterke reaksjoner på kuttet i kulturbudsjettet uken i forveien. Høyre og Frp varslet at de ønsket å stoppe de nyetablerte stipendordningene, samt kutte i overføringene til scenekunst og film. Etter kraftige påtrykk fra blant andre Kunstnernettverket, klarte Venstre og KrF å legge nok press i forhandlingene slik at kuttene ble reversert. All takk til dem! Men for filmbransjen ser det fortsatt mørkt ut: Den rødgrønne regjeringens kulturbudsjett la opp til en nullvekst i filmstøtten. Når man tar høyde for generell prisstigning på varer og tjenester lå det altså inne et faktisk kutt på rundt 2,5 prosent. I tillegg kuttet de blå-blå 32,5 millioner kroner. Konsekvensene av «denne stormens herjinger» kan bli færre filmroller, utflagging og mer kommersiell film. Det hersker en oppfatning av at film har vært en budsjettvinner under Kulturløftet. Men går man inn i tallene ser man at det for spillefilm har det vært en realøkning på 0,2 prosent. Hvorfor kommer disse kuttene i en tid hvor bransjen er i en så positiv utvikling? Det er jo nå vi må satse!? Den eneste forklaring er at kulturbudsjettet skulle kuttes, og at filmen, som man feilaktig oppfatter som budsjettvinner, måtte ta støtet. Med hodet fylt av rystende rapporter fra FIA-møte i Brussel, om store budsjettkutt i kultur over hele Europa og brudd på kunstnernes ytringsfrihet og menneskerettigheter, landet jeg på Gardermoen med vissheten om at det til tross alt har blitt enighet om det høyeste norske kulturbudsjettet noensinne. Dette er viktig å ha i mente. Men, det skal ikke stoppe oss i å høylytt protestere mot ødeleggende kutt. Spillefilm må få den støtten den trenger, skal vi klare å etablere oss som filmnasjon. Jeg finner det urovekkende at regjeringen i det hele tatt forslo kutt i kunstnerstipendene; selve livsåren for store deler av den kunstneriske virksomheten. 2
STIKKORDET NR. 3 2013 Ansvarlig utgiver: Hauk Heyerdahl Redaktør: Ida Willassen Redaksjonsråd: Øystein Ulsberg Brager, Tove Kampestuen Heyerdahl, IdaLou Larsen, Haakon Strøm Sats: Lid og Wiken Trykk: Thure Trykk Stikkordet kommer ut tre ganger i året. Forsidefoto: Kristin Aafløy Opdan, Charles Abott, Dansk skuespillerforbund NSFs sekretariat: Generalsekretær: Eirik Djønne Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Gudrun Skuggedal, Agathe Torgersen s 5 s 18 FORBUNDSNYTT UTEN FILTER Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91 Resepsjonstid: ma. fre. 09.00 15.00 E-post: nsf@skuespillerforbund.no www.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/norskskuespillerforbund KOMEDIEN s 20 NSFs styre: Hauk Heyerdahl (styreleder) Meltzersgt. 3, 0257 Oslo Tlf: 95 96 60 02 hauk@skuespillerforbund.no Knut Alfsen (nestleder) Eventyrveien 2, 0851 Oslo Tlf: 98 47 85 94 knut@skuespillerforbund.no Yngve Seterås Parkveien 2 b, 5006 Bergen Tlf: 48 14 12 13 seteraas@gmail.com Hilde Olausson Kruses gt. 13 a 0263 Oslo Tlf: 22 52 24 83 o-ho@online.no Maria Bock Silurvn. 11, 0380 Oslo Tlf: 90 56 78 95 mariabock@gmail.com Glenn André Kaada Hellelandsvn. 1, 4015 Stavanger Tlf: 92 66 31 62 g_kaada@hotmail.com Camilla Belsvik Ringgata 1 e, 0577 Oslo Tlf: 90 65 96 95 camilla.belsvik@gmail.com innhold: Søndagsåpne teatre? 4 Ny avtale for innlesere 5 Tilsatt eller oppdragstaker? 6 Veiledende satser - klipp og brett! 7 Internasjonal casting 9 Kommentar fra NFI 13 Nytt æresmedlem 15 Zeal Theatre: Bare sett i gang! 16 Innstikk: Norsk Skuespillersenters vårprogram Uten filter: Det samiske nasjonalteatret 18 Midler til europeisk samarbeid 19 Teaterets hukommelse: Komedien 20 Bokomtaler 22 Historisk hjørne 24 Der som ingen skulle tru... 30 3
FORBUNDSNYTT SØNDAGSÅPNE TEATRE? I høst er det signalisert et tydelig ønske fra to institusjonsteatre om å spille på søndager. Her er grunnen til at vi ikke umiddelbart roper hurra. Eirik Djønne og Hauk Heyerdahl Skuespillernes ønske om en viss forutsigbarhet i arbeidssituasjonen blir stadig utfordret. Debatten om hvorvidt skuespillere har rett til faste stillinger blusser stadig opp. I høst har det fra institusjonsteatrenes side kommet forslag om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og søndagsåpne teatre. Lokal avtale ved Det Norske Etter forhandlinger er det i høst inngått lokal avtale ved Det Norske Teatret om forestillinger søndagene 1. og 8.desember, og i tillegg for utdeling av Prøysenprisen som faller på en søndag i 2014. Det er imidlertid ikke enighet om hvilket omfang søndagsforestillinger kan ha innen gjeldende avtaleverk, der det heter at ukefridagen fortrinnsvis skal være søndag. Det er ikke vanskelig å forstå at søndag vil være en gunstig besøksdag for publikum, og for skuespillerne er det et grunnleggende instinkt å ville nå ut til sitt publikum! Så hvorfor ikke åpne opp for dette? Det er flere spørsmål som reiser seg: For det første: Søndagene har tradisjonelt vært det frie feltets spilledag grupper som har store behov for produksjonslokaler og rimeligere spilleplasser, og som har fortjent flere publikummere. For det andre: På de aller fleste teatrene vil dette være en umulighet uten å utvide størrelsen på ensemblene. Ved repertoarteatrene vil det kanskje være mulig men til hvilken pris? Allerede presset I diskusjonen om teatrets tilstand og utvikling blir skuespillernes arbeidsvilkår sjelden nevnt. Forståelsen av at det å være skuespiller er et yrke med særdeles ugunstig arbeidstid og usikre kontraktsvilkår, må ligge i bunn når man diskuterer reformering og effektivisering av institusjonene. I en spørreundersøkelse NSF har gjort blant sine medlemmer, og på tariffkonferansen med våre tillitsvalgte kom det tydelig fram hvor viktig den ene faste fridagen er for mange skuespillere. Som en del av et ensemble prøver man gjerne på dagtid og spiller i en annen forestilling på kveldstid. Prøvene slutter da kl 15, og pga. sminketid og forberedelser kreves det at man er på teatret noen timer før forestilling, som regel med oppstart kl seks eller syv. (Sentral beliggenhet av egen bolig er derfor en forutsetning for mange skuespillere, noe som er en økonomisk utfordring.) Skuespillerne kan ikke, som mange andre skiftarbeidere, bytte vakter med kolleger dersom noe uforutsett skulle komme opp. Vi har i praksis bakvakt når vi har fri, og kan ikke planlegge å reise bort i ledige perioder. «Å fjerne den ene forutsigbare fridagen vi har, vil være et drastisk inngrep i etablert praksis.» Viktig familiedag Noen teatre spiller seks dager i uken. Det innebærer at vi er avskåret fra mye sosial omgang med familie og venner, fordi vi som regel jobber på kveldstid og i helgene. Skuespillere ligger visstnok høyt på skillsmissestatistikken, og det er ikke vanskelig å se at den ugunstige arbeidstiden kan bidra til at det blir vanskelig å følge opp familiære forpliktelser i samme grad som med en fast arbeidstid. Å fjerne den ene forutsigbare fridagen vi har, og har hatt i snart 50 år, vil være et drastisk inngrep i etablert praksis. Det å ha én fast fridag i uken, gjør at man kan være skuespiller og likevel ha muligheten til å planlegge noen fremtidige eventer, f.eks. barnas konfirmasjon, eller planlegge eget bryllup. Det er vår oppfatning at det er viktig å ha et liv ved siden av det å være skuespiller ikke bare for individet det gjelder, men også for prestasjonene. Regulerte arbeidsforhold, forutsigbarhet og gode lønnsvilkår bidrar til bedre skuespillere! Veien videre Alle som jobber de tre aktuelle dagene ved Det Norske Teatret får kr 750 per dag i tillegg til det som følger av vanlige lønns- og overtidsregler. Skuespillerne får i tillegg fri mandagen før første søndag og mandag-ene etter forestillingene. Skuespillerforbundet mener at det bare unntaksvis kan spilles på søndager. Det er laget tvisteprotokoll lokalt mellom teatret og de tre fagforeningene Norsk Skuespillerforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Norsk Film- og Teaterteknisk Forening. Nå løftes tvisten til forbundsnivå sentralt, det vil si at tvisten kan løses ved forhandling på foreningsnivå, eventuelt bli prøvd rettslig eller bli tatt opp under hovedoppgjøret. Vi må skape et teater som er fleksibelt, men som samtidig gir de ansatte trygghet og forutsigbarhet. 4
FORBUNDSNYTT Innleserne ved NLB har blitt hørt i sine krav om ryddigere arbeidsforhold. Her er f.v. Liv Aakvik, Liv Steen, Emma R. Hansen, Kristine Rui Slettebakken, Lindis Hallan og Eva Dons under aksjon foran Stortinget i vår. Foto: Ida W NY AVTALE MED NLB ENSTEMMIG VEDTATT 24. oktober signerte skuespillerforbundet ny avtale med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek. Av Ida Willassen En viktig brikke er falt på plass, sier forbundsleder i NSF, Hauk Heyerdahl. Den nye avtalen gjelder for innlesere som tar oppdrag utenfor næring, det vil si uten å være fast ansatt eller selvstendig næringsdrivende. NSF jobber med på lengre sikt å få til en forskriftsendring som vil åpne for midlertidige tilsettinger i det statlige foretaket Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), på samme måte som i teatrene. Aksjon gav resultater For innleserne ved NLB har det vært et turbulent år. I vår innledet de en egeninitiert aksjon med krav om ryddigere arbeidsforhold. Etter dette har foretaket gitt fast ansettelse til noen av innleserne, økt satsene for næringsdrivende, og ikke minst: gått bort fra kravet om at alle som ikke er fast ansatte må registrere seg med enkeltpersonsforetak. Høy svarprosent Nå foreligger det altså også en avtalepakke for de av innlesere som ikke fast ansatt men heller ikke ønsker å operere som næringsdrivende. Forhandlingsresultatet ble i forrige uke sendt til godkjenning blant de av forbundets medlemmer som har hatt tilknytning til NLB de siste årene. Forslaget fikk enstemmig tilslutning og svarprosenten var på hele 87,5 prosent. NSFs forhandlingsutvalg har bestått av forbundsleder Hauk Heyerdahl, nestleder Knut Alfsen og generalsekretær Eirik Djønne. Den nye avtalen finner du på våre hjemmesider: skuespillerforbund.no/ avtalerog-tariffer 5
JURIDISKE TIPS Tilsatt eller oppdragstaker Er det så nøye? Det er vesentlige forskjeller på å ta en jobb som arbeidstaker og å være oppdragstaker. Her er noen grunner til at vi i utgangspunktet alltid anbefaler å ta jobben som arbeidstaker. Av Eirik Djønne Mange skuespillere får høre av produsentene at de ikke kan være lønnsmottaker, men må skrive faktura hvis de vil ha rollen. Noen får høre at «alle» tar jobben i næring. Hva betyr dette? Hvorfor skjer det? Hva må du passe på? Arbeidstaker: Utgangspunktet er at du skal være arbeidstaker. Det finnes tariffavtaler for skuespillerarbeid i teater, film og tv-drama som regulerer lønns- og arbeids-vilkår og like viktig: Rettigheter til det du framfører og vederlag for bruk av dette. Feriepenger får du i tillegg til lønna. Hva betyr dette? Hvorfor skjer det? Hva må du passe på? Som ansatt nyter du også godt av det vernet arbeidsmiljøloven gir deg: Du har yrkesskadetrygd om det skulle skje at du blir skadet under utøvelse av yrket. Du har sykepenger fra første sykedag. Pensjonsordninger i tillegg til folketrygden kan slå inn. Hvis arbeidsgiver går konkurs og ikke lenger kan gjøre opp for seg, sikrer lønnsgarantiordningen at du som arbeidstaker likevel får lønnen din. Oppdragstaker i næring (næringsdrivende): Hvis du fakturerer og har eget enkeltmannsforetak, er du ikke arbeidstaker, men oppdragstaker. Da er det kun avtalen du inngår med oppdragsgiver som gjelder. Tariffavtalen gjelder bare arbeidsforhold. Skal det som står i den helt eller delvis gjelde når du er oppdragstaker, må du passe på å få inn en konkret henvisning i oppdragsavtalen. Men som oppdragstaker som skriver faktura, næringsdrivende, må du ikke nøye deg med bare å få lønnsnivået fra tariffavtalen. Da kommer du dårlig ut. Det er fordi du går glipp av feriepenger, selv må tegne yrkesskadeforsikring, bare får 65 prosent av lønnen som sykepengegrunnlag og først fra 17. sykedag, samt at du selv bærer risikoen for om det du leverer holder mål. Du får heller ikke penger fra lønnsgarantiordningen hvis det går galt med oppdragsgiver. Men viktigst er det at utstrakt bruk av oppdragsavtaler slår beina under tariffavtaler og det vernet de gir skuespillerne. Resultatet blir dårligere betaling, dårligere sosial sikkerhet og svekket rettighetsposisjon. Oppdragstaker utenfor næring: En mellomkategori er oppdragstaker utenfor næring. Da er du ikke ansatt, men oppdragsgiver betaler arbeidsgiveravgift og foretar skattetrekk. Men du får ikke feriepenger og ikke dekket sykepenger i det som ellers er arbeidsgiverperioden, 16 dager. Men du får 100 prosent dekning etter dette, og ikke 65 prosent som nevnt for næringsdrivende. Summa summarum: vær arbeidstaker! 6
Sjekkliste for TVog FILMkontrakter: 1.) Arbeidsforhold eller næring? Det er tryggest å ta jobben som arbeidstaker. Da gjelder tariffavtalen med lønns- og arbeidsvilkår, rettigheter og plikter, du får feriepenger, har større sosial trygghet, yrkesskadeforsikring, med mer. 2.) Husk utgifter som selvstendig næringsdrivende Hvis du tar jobben som næringsdrivende og ikke som arbeidstaker, bør du ha minst 28% høyere sum enn lønna (for å dekke utgifter arbeidsgiver ellers står for). 3.) Samlet lønn? Hvis du tilbys samlet lønn for en rolle, er det opp til deg å avgjøre om du vil ta i mot dette eller vanlig betaling per dag. Hva er forskjellen? Ved vanlig betaling gis det tillegg for sminke- og kostymeprøver, leseprøver, prøveopptak og andre prøver og overtid. Velger du samlet lønn for en rolle, er disse tilleggene inkludert i summen for hver opptaksdag. 4.) Gjør regnestykket! Samlet lønn skal ikke være mindre enn summen av minstelønn som følger av satsene for hvert element. 5.) Hva inngår ikke i samlet lønn? Sjekk om reise- og mellomdager betales for innen rammen, og om reise- og diettgodtgjørelse følger avtalen. 6.) Er arbeidsdagene spredt over lang tid? Stykkes innspillingsdagene opp, slik at tid du kunne brukt på annet inntektsgivende arbeid forsvinner i vente- og mellomdager? 7.) Skal det både lages film og fjernsynsserie? Snakk med forbundet. 8.) Sjekk om kontrakten stemmer med Tariffavtalene Se også punktene om opphavsrett. På www.skuespillerforbund.no/ avtaler-tariffer finner du alle gjeldende avtaler og satser for skuespillerarbeid i spillefilm, TV-drama og NRK Drama. 9. ) Gyldig kontrakt? Bestemmelser i kontrakten som er i strid med tariffavtalen, er ugyldige. 10.) Tariffavtalen gjelder alle skuespillere Tariffavtalen gjelder for så vel organiserte som ikke-organiserte skuespillere. Veiledende satser Skuespillerforbundet har tariff- og bransjeavtaler innen de fleste arbeidsområder for skuespillere. Alle våre avtaler ligger tilgjengelig på skuespillerforbund.no Under følger et sammendrag av satser. Vær oppmerksom på at dette ikke er utfyllende, og kun ment som en «jukselapp» i situasjoner der du ikke har tilgang til de fullstendige avtalene. Satsene er basert på arbeidstakerforhold. Dersom du fakturerer, bør du legge til et beløp for å dekke sosiale utgifter, anbefalt min. 28 prosent Film: Minstelønn: kr 5125 per dag Overtid 40% Dubbing/ettersynk: 50% av avtalt dagssats Kostyme og sminkeprøver: kr 375 per t Leseprøver: kr 603 per t Prøvefilming (ikke 1. gangs audition): inntil 4 timer: kr 1609 4 til 8 timer: kr 3814 Større roller, samlet lønn: min 7627,- per dag TEATER Institusjonsteater, stykkekontrakt: Årslønn fra kr 380 297 (ingen ansiennitet) til kr 477 067 (14 års ansiennitet) Direkte innplassering inntil kr 497 904 Det frie feltet: Teateravtalen er veiledende. Ta utgangspunkt i stykkontraktsatser og del på 229 for dagslønn. Reklame: Grunnlønn 5000,- per arbeidsdag Tilgjengeliggjøringsvederlag per år, gjelder Norge: Tv: 10 000,- Kino: 10 000,- Tv og kino: 17 500,- Stills: 5000,- Nett (untatt kundens egne sider) 10 000,- Videovisning: Min. 5000,- per område Er du i tvil, kontakt forbundet før du skriver under! 7
Dubbing: NSF ligger per desember 2013 i forhandlinger med SDI Media, Dubberman og NorDubb om en avtale for dubbingarbeid. Inntil avtalen er i havn betaler studioene min. 700 p.t. for alle rettigheter unntatt kino. Følg med på våre hjemmesider for oppdaterte satser: Presenterer du deg? Forbundet anbefaler alle medlemmer å oppdatere sin egen side i Skuespillerkatalogen! NRK Radio: For medvirkning i dramatiske oppgaver skal honorar fastsettes etter satsene i gruppe I-IV nedenfor i forhold til oppgavens omfang, vanskelighetsgrad og art. Fra 627 914 per t GRUPPE: I II III IV Fremmøtehonorar inkl. 1 økt á kr. 1750,- kr. 2088,- kr. 2383,- kr. 2491,- 2,5 timer for oppdrag med 1-3 fremmøter: Timehonorar: kr. 700,- kr. 836,- kr. 943,- kr. 977,- Fremmøtehonorar inkl. 1 økt á 2,5 kr. 1617,- kr. 1983,- kr. 2223,- kr. 2357,- timer for oppdrag fra 4. fremmøte: Timehonorar: kr. 647,- kr. 781,- kr. 890,- kr. 943,- Som medlem av får du tilgang til din egen profilside i Skuespillerkatalogen.no. Her kan du til enhver tid oppdatere og dele din CV. Du kan også laste opp filmpresentasjoner, stemmeprøver o.a. Vi anbefaler alle våre medlemmer å oppdatere sin side, da katalogen brukes hyppig av arbeidsgivere. Slik oppdaterer du din CV i Skuespillerkatalogen: NRK Drama Kr 471 320 per år Kr 47 139 per måned Kr 4 714 per dag for arbeid m varighet inntil 3 dager Kr 3 367 per dag for arbeid med varighet 4-14 dager Leseprøve: kr 604 per t Kostyme og sminkeprøve: kr 377 per t Prøvefilming (ikke audition): kr 1617 inntil 4 t, kr 3097 4-8 t 1. Gå inn på www.skuespillerkatalogen.no, logg inn med din registrerte e-postadresse og passord. (Mangler du passord, klikk på «Glemt passord?» øverst til høyre på siden. Du vil da bli tilsendt ditt passord i løpet av kort tid.) 2. Når du har logget inn, kommer du inn på din egen profilside. Klikk på knappen «rediger» oppe til høyre. 3. Det vil da dukke opp et lite bilde av en penn ved siden av de ulike feltene på siden. Klikk på penneikonet ved siden av ønsket felt for å redigere innholdet. 4. Feltet «Erfaring som skuespiller» nederst på siden er viktig å fylle ut for å dukke opp i arbeidsgivers søk. TV-DRAMA (IKKE NRK): Kr 432 688 per år kr 43 268 per mnd kr 4326 per dag fra 1 til 3 dager kr 3089 per dag for engasjement som varer 4 dager eller mer 5. Når du har skrevet inn det du vil, lagre endringene ved å trykke på den grønne «lagre»-knappen. Simsalabim, ferdig! (NB! Vær obs på du automatisk vil logges ut om du er inaktiv i mer en 10 min, så lagre ofte! ) Klipp ut brosjyren, brett den sammen og putt den i lommeboken slik at du har den tilgjengelig når du trenger den! 8
CASTING Omsorgsfølelse for norske skuespillere Caster Linda Steinhoff går hardt ut mot den norske filmbransjen, og mener norske skuespillere blir holdt utenfor. Av Øystein Ulsberg Brager I 2011 skrev caster Linda Steinhoff (Før snøen faller, To liv) en kronikk i Rushprint der hun anklaget norsk filmbransje for å fraskrive seg ansvaret for skuespillerne. Hun mener skuespillerne ikke inkluderes når internasjonalt filmsamarbeid kommer på dagsordenen. To år etter er frustrasjonen like stor. Vi spør Linda om bakgrunnen for hennes irritasjon. Hvorfor er du så kritisk til hvordan norsk filmbransje forholder seg til skuespillere? Da Norges co-produksjonsavtale med Tyskland ble diskutert på bransjemøte på ambassaden i Berlin i 2009, ble jeg provosert. Det var invitert representanter for de forskjellige yrkesgruppene innen film fra begge land. Det var en veldig spennende tilstelning, hvor vi gikk gjennom de forskjellige punktene i avtalen for å gjøre den mest mulig attraktiv for begge parter. Men skuespillere ble ikke nevnt på et eneste av punktene! Dette reagerte jeg på, og spurte hva vi skulle gjøre for at skuespillere i Norge uten agent også skulle få informasjon og tilgang til å utnytte coproduksjonsavtalen. Svaret jeg fikk fra Norsk Filminstitutt var: «Skuespillere er ikke vårt ansvar.» Dette er jeg fullstendig uenig i. Skuespillere er selvfølgelig en del av filmbransjen! Hvor stor forskjell er det på norsk og europeisk filmbransje i hvordan man forholder seg til skuespillere? På internasjonale festivaler er skuespillere en naturlig del av bransjen, og er inkludert når det foregår networking. Norsk Filminstitutt må begynne å innse at de må inkludere skuespillere i sitt ansvarsområde om de ønsker at Norge skal bli synligere på det internasjonale markedet. Men dette ansvaret hviler også på Norsk Skuespillerforbund. NFI og NSF må begynne å samarbeide. Linda viser til en oversikt fra Spio2 som viser at i Tyskland alene ble det produsert Linda Steinhoff jobber med casting i internasjonale produksjoner. Hun mener norsk filmbransje kan tilrettelegges bedre for skuespillerne. (Foto: Kristin Aafløy Opdan) 9
Norske skuespillere må vite hvordan castingsystemet er bygget opp i utlandet og vite hva en caster krever av bilde, showreel og CV, mener Linda. (Foto: Kristin Opdan) 154 spillefilmer i 2012. 68 av disse var internasjonale co-produksjoner. Linda peker også på at det er blitt en økende interesse fra amerikanske produksjoner som velger å gjøre sine filmer i tyske studioer, med skuespillere fra en rekke europeiske land ved siden av de amerikanske stjernene. Hun sier at man ikke behøver å dra lengre enn til Sverige og Danmark for å se at det er stor forskjell på hvordan filmbransjen forholder seg til skuespillere: I motsetning til Norge, så har våre skandinaviske naboland organiserte castingsystem og kan formidle sine skuespillere internasjonalt. Det finnes ikke en logisk grunn for at ikke Norge skal kunne gjøre det samme. Uorganisert bransje? Siden Norge ikke lager et system, så må norske skuespillere bli representert av agenter i våre naboland for å bli synlig. Dette er med på å styrke et inntrykk av at vi i Norge bare har noen få skuespillere. Hva mener du med at castingbransjen ikke er organisert? Det finnes ingen fagforening for castere eller agenter i Norge, og ingen felles standard for CVer, showreels og så videre. De internasjonale standardene følges ikke. Tidligere har det ikke vært behov for å lage et system rundt castingbransjen siden det ble produsert så få filmer. Nå har dette endret seg, og spesielt med Norges nye co-produksjoner åpner det helt nye dører. Når jeg holder kurs for skuespillere er det poenget: Å mate skuespillerne med kompetanse for å bli inkludert i coproduksjonssystemet. Norske skuespillere må vite hvordan castingsystemet er bygget opp i utlandet og vite hva en caster krever av bilde, showreel og CV. De må vite hvordan de skal selge seg selv for å være konkurransedyktige. Så det er castingbransjen sin feil? Jeg kritiserer overhodet ikke arbeidsinnsatsen til norske castere, og ser det heller ikke det som deres ansvar å få ut norske skuespillere på det internasjonale markedet. Men ved å innføre internasjonale normer så vil de være langt bedre rustet til å kunne skaffe seg internasjonale castingjobber. Det vil igjen bety at norske castere kan leve av bare å caste skuespillere eller statister dersom de velger det. Slik det er nå må man ha en caster i hvert land for samme filmproduksjon. glem jante Må man ha agent for å ha en sjanse? Skuespillere som ikke blir representert av en agent, manager eller PR-agent er usynlige på det internasjonale markedet. Så hva kan norske skuespillere gjøre dersom de ønsker roller utenfor Norge? Det viktigste er først og fremst å befri seg fra janteloven. Skuespillere må lære å se på seg selv som et produkt. Produsenter tenker publikum. De vil ha stjernepotensiale; en skuespiller som ikke er redd for å markedsføre filmen. Hvorfor er denne saken så viktig for deg? Jeg startet selv som skuespiller. Jeg har kjent på kroppen hvor håpløst det er å komme inn i den lille, lukkede bransjen i Norge, og jeg får litt omsorgsfølelse for norske skuespillere. Men jeg kan bare komme med forslag til strategiske løsninger, utføringen kan jeg ikke gjøre alene. Huskeliste for skuespillere: Du må ha: Oppdatert bilde i bra kvalitet CV oversatt til andre språk Showreel med dialog Visittkort Webside Andre tips: Orienter deg om hvem som er hvem i bransjen. Profesjonell representasjon er viktig. Om dette ikke er tilgjengelig, må du representere deg selv. Ikke kom for sent til møter. Dersom du er invitert til en fremmed by, orienter deg på forhånd om hvordan du kommer deg dit du skal og hvor lang tid det tar. Vær velpleid. Network! Ikke vær redd for å ta kontakt eller ta initiativ til samtaler. Vær ditt positive og hyggelige selv. Lær deg etikketten i det landet du drar på casting til. Få opplæring i hvordan du omgår pressen og hvordan du gjør egen PR dersom du ikke har en PR-manager. 10
CASTING Lindas løsninger Materiale til showreel FOR FÅ NYE FJES Problem: Det er ofte vanskelig for skuespillere å få tilgang til sitt eget materiale etter å ha vært med i en film. Mange skuespillere ender opp med å måtte løpe etter regissøren og produsenten i årevis før de får noen minutter av filmen som de ble lovet før innspilling. Lindas løsning: I Tyskland er dette løst ved at man har egne punkter i kontraktene som spesifiserer at man kan få noen minutter av grovklippen. Materialet blir vannmerket for kun internt bruk. (Det jobbes med å få en lignende formulering inn i norske standardavtaler, red.anm.) CO-PRODUKSJONER Problem: Norske skuespillere er ikke synlige på det internasjonale markedet. Lindas løsning: I 1992 inngikk 40 land i Europarådet en avtale om coproduksjoner mellom tre land. Norge skrev under på denne avtalen i 2009. I tillegg har Norge en særavtale med Tyskland. En co-produksjon/ samproduksjon har til fordel at man kan søke om filmstøtte i hvert av landene som har underskrevet filmsamarbeidet for en bestemt film. Hvert land må oppfylle poeng på hver side for å kvalifisere som en co-produksjon. Det betyr at alle de viktigste nøkkelpersonene i en filmproduksjon teller som poeng. F.eks teller regissør tre poeng, og en skuespiller som har en hovedrolle teller også tre poeng. Men for at norske skuespillere skal kunne utnytte dette, må de selvfølgelig bli synlig på det internasjonale markedet. I dag er det altfor få som er det. Problem: På filmfestivaler har jeg flere ganger hørt gjentatt samme utsagn: «I Norge trenger dere jo ikke agenter eller castere. Det fins jo bare syv skuespillere der uansett. Det ser vi jo på filmene!» Lindas løsning: På festivaler i USA, England og Tyskland finnes egne konkurranser for beste casting. Dette er jo også noe som kunne blitt innført på festivaler i Norge. Dersom det ble en konkurranse å skape den beste sammensetningen av skuespillere vil det kunne motivere produsenter til å våge ta flere sjanser i å prøve ut ferske filmfjes. I tillegg synes jeg at NFI kan sette som krav for prosjekter som får finansiering at de kunngjør hvem som caster. NSF sin nettside kan deretter bli linket opp mot denne informasjonen. Slik kan vi lage et effektivt system som gir skuespillerne muligheten til å vise interesse gjennom de rette kanalene. Det bør også lages tilstelninger der skuespillere og regissører, castere og produsenter kan møtes og bli kjent. Vi er jo tross alt et lite land, og kan bruke det til vår fordel at vi kjenner hverandre! ENIGHET Problem: Hvordan skal man enes om de samme standardene? Lindas løsning: Som øverste organ for filmindustrien bør NFI være de rette for å kunne innføre normer som alle profesjonelle kan følge. Jeg oppfordrer til å holde et møte med castere, NSF, Filmforbundet og styrene for film og teaterhøyskolene for å bli enig om å fastlegge en norm for hvordan bilder, showreel og CV skal se ut. 11
Internasjonal standard Pinlig begrepsforvirring Problem: Internasjonale standarder for CV, showreel og bilde benyttes ikke. Dette gjør norske skuespillere til tapere på det internasjonale markedet. Lindas løsning: Det må skapes et felles rammeverk for representasjon av skuespillere basert på internasjonale normer for bilder, showreel osv. Disse må benyttes av alle castere og agenter, samt i Skuespillerkatalogen. Det jeg er vant til, er at om en skuespiller ikke har sitt materiale i orden, så er det casteren som er ansvarlig for hva den leverer produksjonen som forslag. Det får casteren til å se uprofesjonell ut. Og hvem vil vel risikere det...? Problem: Mange vet ikke forskjell på hva som er den offisielle oppgaven til en agent, caster, manager, PR-agent eller PRmanager. Internasjonale begreper som «agent» brukes ofte misvisende og skaper forvirring. Lindas løsning: De andre nordiske landene følger i stor grad den internasjonale normen med klare retningslinjer for hvilke oppgaver hvem utfører. Som eksempel skal du ikke både caste og være agent samtidig. Profesjonelle skuespillere må skilles ut fra modeller og statister i oversiktene til castere og agenter, og aller helst bør agenter og castere i Norge spesialisere seg. Klaging og syting Problem: Vi bruker alt for mye energi på å klage... Lindas løsning:...vi må heller bruke energi på å finne nye løsninger! Hvordan kan vi vise at Norge har like mange dyktige skuespillere som for eksempel musikere? Ingen tviler jo på at Norge har musikere av internasjonal standard. Vi har nok ressurser å ta i bruk om vi bare er litt kreative og smarte. Og hvem har vel bedre forutsetninger for dette enn skuespillere? Kom igjen! Heia! Mange gode poenger Linda har mange gode poenger, mener leder i skuespillerforbundet, Hauk Heyerdahl. Av IDA WILLASSEN Jeg er enig i at NFI, og filmbransjen generelt, kunne hatt større oppmerksomhet rettet mot utøverne i film. Skuespiller-forbundet er en del av bransjerådet for film, hvor vi har et godt samarbeid med NFI. Her er jobber vi særlig med filmpolitiske fellessaker. De senere årene har forbundet jobbet mot den ujevne kjønnsbalansen i norsk film, og vi er glade for å se en økning i antall kvinnelige hovedroller siste år. Vi bruker også alle muligheter til å fremheve betydningen av utøvermangfold. Andre saker vi har vært opptatt av er prøvetid, skuespillerregi og regissørens dialog med skuespilleren. Jeg tror vi ville vært tjent med en bedre forståelse av hverandres roller og vi kan bidra med å høyne forståelsen av hva det vil si å være skuespiller i norsk film. Gjennom Norsk Skuespillersenter jobber vi for å få til flere felles worskhops for regissører og skuespillere. Nsf skal bistå sine medlemmer i konflikter og legge til rette for men også fremforhandle best mulig arbeid- og lønnsvilkår. Mange av kontraktene skuespillerne blir presentert for av internasjonale agenter, kan en fagforening aldri råde skuespilleren til å godta. I samarbeid med Dansk skuespillerforbund har vi utarbeidet retningslinjer for agentvirksomhet som vi anbefaler alle å lese og følge. 12
Ikke vond vilje Vårt mandat er primært knyttet til produksjon og produksjonsselskapene, sier direktør Nina Refseth i Norsk Filminstitutt. Av IDA WILLASSEN Jeg mener at noen av påstandene til Steinhoff bommer litt. Hun snakker blant annet om samproduksjonsavtalen, som jo per definisjon knyttet til produksjonsselskap. Verken manusforfattere, regissører, skuespillere eller andre enkeltindivider er omfattet av avtalen, sier Refseth. Så da stemmer det delvis at NFI ikke definerer yrkesgruppen som del av sitt ansvarsområde? Vi inkluderer skuespillere der det er naturlig. Vi har bl.a. Shooting Star i Berlin, som vi i likhet med andre Europeiske land nominerer kandidater til hvert år. Når det gjelder utenlandslansering, er det produksjonsselskapet som søker om dette, og det er ikke uvanlig at skuespillere er med på internasjonale lanseringer. Om en norsk skuespiller har hovedrolle i en internasjonal film, øker det sjansen for å få støtte fra NFI. Så vi vurderer skuespillere som en viktig bidragsyter, men ikke som en selvstendig kontraktspart, og det er en viktig nyanse. Er ikke utøvende Når det gjelder det å i større grad skulle inkludere skuespillere i vårt ansvarsområde generelt, er det litt uklart for meg hva hun forventer. NFI er jo ikke utøvende på noen måte, vi tar jo ikke noe castingansvar, vi jobber som et tilskuddsorgan som tilrettelegger for produksjon. Vi er pålagt oppgaver av staten, gjennom vårt mandat og gjennom tildelingsbrev, og de er i mindre grad rettet mot skuespillere. Er ikke det litt rart, sett i lys av utviklingen? For eksempel finnes det vel et klart behov for formidlingsordninger Nina Refseth er avtroppende direktør for Norsk Filminstitutt. Foto: Gunnar Bangsmoen/ NFI og videreutdanningstilbud for filmskuespillere? Det har nok sammenheng med at vi ikke har en lang tradisjon for filmskuespill. Det har vært et ønske om at skuespillerutdanningene skulle knyttes nærmere til filmutdanningen, men slik er det jo per dags dato ikke, og det ville være litt spesielt å skulle starte en slik prosess på tilskuddsgivers nivå. Etter og videreutdanningsseksjonen er veldig liten og rettet mot de produserende funksjonene som er definert som vårt ansvarsområde. Politisk spørsmål Vedtektene til NFI er jo relativt åpne for tolkning? De utfylles av forskrift og prioriteringene som gis i tildelingsbrevet. Primært jobber vi med formidling av produksjoner og ikke individ. Hvis man vil endre det, er det et politisk spørsmål. Det er ikke slik at NFI har sagt nei, vi har bare aldri fått det oppdraget, og vi har heller ingen kompetanse på det per i dag. Spørsmålene som reises, gjelder også tilgang til informasjon? Her tenker jeg at skuespillerforbundet også må ta delansvar. De er representert i Bransjerådet for film gjennom forbundsleder og mottar nyhetsbrev fra NFI på linje med andre organisasjoner. behovet må formuleres Ser du for deg av samarbeidet mellom NFI og Norsk Skuespillerforbund kunne bedres på noen måte, slik at man for eksempel kunne få en mer effektiv internasjonal formidling av norske filmskuespillere? Vi opplever at vi har et godt samarbeid med Norsk Skuespillerforbund. Det som er utfordringen i forhold til skuespillere, er at veldig få jobber primært med film. Det gjør at engasjementet for film er litt «av og på». Det er vanskelig for oss å se fellesbehovet. Derfor er vi avhengig av å få meldinger om konkrete behov, de må kanskje beskrives bedre fra NSFs side? Det er i alle fall ikke vond vilje det står på. Men NFI har hatt en veldig definert rolle som ikke har vært utvidet og hvis den skal det, må vi diskutere hvordan vi skal gjøre det, i hvilken retning og hvem som skal gjøre hva. Det tar vi gjerne en dialog med skuespillerforbundet om. 13
SEND OSS DIN FILMKONTRAKT! Norsk Skuespillerforbundet har registrert at noen film- og tv-produsenter opererer med kontrakter som bryter med tariff. Det er ikke lov: Tariffavtaler er ufravikelige og gjelder alle skuespillere som gjør arbeid omfattet av avtalen. Før du inngår en tv- eller filmkontrakt: Les tariffavtalene og minimumssatsene på våre nettsider www.skuespillerforbund.no Vi anbefaler å være arbeidstaker, ikke oppdragstaker. Velger du å fakturere, må du ta høyde for at du selv skal dekke utgifter til goder som ellers er arbeidsgivers ansvar. Du bør derfor sikre mer enn 28 % høyere satser enn for lønnsmottakere. Sørg alltid for at det er en henvisning til tariffavtalen i din kontrakt. Er du i tvil, kontakt forbundet! Send oss gjerne din kontrakt for gjennomsyn! Bruk per e-post, eller ta et bilde med mobil og send det til oss! Norwaco 30 år 17. november 2013 er det 30 år siden Norwaco Den Norske Fagpresses Forening Den norske Forfatterforening Den norske Forleggerforening FONO Forbundet frie fotografer ble opprettet. I løpet av disse årene har Grafill GramArt IFPI Norge Musikernes fellesorganisasjon NAViO Norsk audiovisuell oversetterforening NOPA Norsk forening for Norwaco klarert rettigheter for norske komponister og tekstforfattere Norges Fotografforbund Norsk Artistforbund Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Norsk Filmforbund og utenlandske rettighetshavere og Norsk Journalistlag Norsk Komponistforening Norsk kritikerlag Norsk Musikkforleggerforening Norsk Oversetterforening Norsk Redaktørforening fordelt 2,5 milliarder kroner i vederlag. Norsk Revyforfatterforening Norsk Sceneinstruktørforening Norsk Skuespiller forbund Norsk Tonekunstnersamfund Norske Barne- og Norwaco takker medlems- Ungdomsbokforfattere Norske Billedkunstnere Norske Dansekunstnere Norske Dramatikeres Forbund Norske film, tv- og spillprodusenters forening Norske organisasjonene for godt samarbeid. Filmregissører Norske Scenografer Ny Musikks Komponistgruppe TONO www.norwaco.no
æresmedlem nytt ÆRESMEDLEM utnevnt Hun ble i 2006 landets første professor i skuespillerkunst, og i 2009 mottok hun utmerkelsen Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk teater. I oktober ble skuespiller, instruktør og pedagog Thea Stabell dessuten æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund. Av IDA WILLASSEN Utnevnelsen fant sted på forbundets 115-årsdag, under en fagkonferanse på Losby Gods. Tung kompetanse Norsk Skuespillerforbunds æresmedlemskap kan tildeles personer som har gjort en særskilt innsats for skuespillerkunsten. Få andre fortjener betegnelsen teatermenneske så godt som Thea, sa forbundsleder Hauk Heyerdahl i sin tale til det nye æresmedlemmet: Å oppsummere hennes karriere virker som en håpløs øvelse: For det første er den langt fra over, for det andre har hun en CV som veier 40 kilo. Det var i alle fall vekten av hennes professoratsøknad med dokumentasjon. Forståelsesfull pedagog Stabell debuterte som skuespiller på Oslo Nye Teater i 1963. Etter noen år der, og senere ved Trøndelag Teater, gikk hun over til å være frilansskuespiller og -instruktør fra 1970. Samme år begynte hun dessuten å jobbe ved Statens Teaterhøgskole som pedagog i skuespillerfag og stemmebruk. Forbundsleder Heyerdahl trekker fram den viktige funksjonen hun fikk der: I kraft av hennes mangeårige virke ved Teaterhøgskolen har mange norske Thea Stabell ble utenvnt til æresmedlem på forbundets 115-årsdag 27. oktober. Foto: Ida W skuespillere et nært forhold til Thea Stabell som pedagog. Det var alltid litt skummelt å komme inn til Thea og hennes diksjonsøvelser, men vi følte alltid at vi kom inn til en som forstod, en som selv hadde opplevd de tidvis uutholdelige sidene ved frilansskuespillerens tilværelse. Allsidig instruktør I tillegg til sin erfaring fra teaterscenen, har Stabell spilt i en rekke norske filmer og tv-serier, blant annet klassikeren Norske byggeklosser og de nyere seriene Kodenavn Hunter, Ved kongens bord og Seks som oss. Fra 1992 til 1994 var hun kunstnerisk leder for Torshovteatret. Også som instruktør har hun vist stor bredde, og har regissert for både scene og fjernsynsteater, alt fra samtidsdramaer til klassiske greske tragedier. I samarbeid med NORAD deltok hun over en tiårsperiode i flere kompetanseoppbyggende prosjekt for teater i Burkina Faso. Stabell gikk av med pensjon i 2009, men er i høyeste grad fremdeles aktiv som kunstner. Hun spiller for tiden monologforestillingen Babettes Gjestebud i regi av Nationaltheatret. Det er en ære for Norsk Skuespillerforbund å ha deg som medlem, konkluderte Hauk Heyerdahl før han overrakte Stabell en nål og et diplom som bevis på æresmedlemskapet. Les Thea Stabells intervju med australske Zeal Theatre på neste side! Æresmedlemskap i NSF: Æresmedlemmer velges av NSFs generalforsamling. Hederbetegnelsen gis personer som har gjort en særskilt innsats for skuespillerkunsten. Norsk Skuespillerforbund har i dag 23 æresmedlemmer. 15
Bare sett i gang! I mer enn tjuefem år har de spilt morsomme, utfordrende, ekspressive forestillinger for ungdom i Australia, forestillinger de selv har improvisert frem og innstudert. Tom Lycos og Stefo Nantsou er Zeal Theatre. Av Thea Stabell Deres første store hit var The Stones som ble spilt på Assitej-festivalen i Tromsø i 1999. Der ble de plukket opp av internasjonale nettverk og de har siden spilt 12-1300 forestillinger i Australia og over hele verden. Teater Grimsborken har adaptert stykket til norsk og spilt den i Den Kulturelle Skolesekken. Nå er vi i Sydney for å innstudere et annet av Zeals stykker. Men hva betyr «zeal»? Glød og energi Zeal betyr iver, glød, iherdighet. For meg innebærer Zeal å tro sterkt på ideene dine og at du har en masse energi. At du tror intenst på mennesker, på teater som et medium som kan undersøke og underholde, forklarer Stefo Nantsou Hvordan begynte dere? Tom og jeg møttes i 1985 i et ensemble trommet sammen for å lage teater med utgangspunkt i Australias mange forskjellige kulturelle og etniske grupper. Australsk teater var og er dominert av folk med britisk bakgrunn, britiske navn. Jeg stammer fra Makedonia, Tom fra Hellas. Vi har ikke utseendet til å spille tradisjonelt «anglosaksisk» teater. Jeg skjønte at vi ikke kunne sitte og vente på oppgaver, det var bare å sette i gang selv. Og det gjorde vi. I 1988 stiftet jeg Zeal Theatre. Vi har laget 45 forestillinger siden da. Demokrati i praksis Vi får ikke støtte noensteds fra. Over tid har vi bygget opp et nettverk med kontakter, vi booker selv, arrangerer turneene selv. Vi får betalt pr hode som er tilstede, det betyr at det er store grupper som kommer til forestillingene. Vi tilbyr fakta Zeal Theatre er en australsk teatergruppe etablert av Stefo Nantsou og Tom Lycos i 1988. Gruppen har hatt stor suksess med sine barneog ungdomsforestillinger. Teater Grimsborken har adaptert tre av Zeal Theatres stykker til norsk. Teater Grimsborken ble etablert i 1998 av skuespiller Peder Opstad. I slutten av august dro han og kollega Markus Tønseth til Sydney for å arbeide med Zeal Theatre. Thea Stabell var med som regikonsulent. Norgespremieren på Grimsborkens Sitt stille fant sted i slutten av september. ofte workshop etterpå. Da jobber vi med improvisasjoner, med romfølelse, med lytting. Ja, jeg synes at vi jobber med kunst og demokrati med ungdommene. Kunst og demokrati konkret og i praksis. Utgangspunktet for suksessforstillingen Stones var en sann historie om to guttunger som står på en bro over en motorvei og kaster stein på bilene. En stein treffer frontruten og sjåføren blir drept i ulykken. Forestillingen er hjerteskjærende morsom, de spiller el-gitar, klatrer i stiger og opp på stoler, veksler mellom å være 12 år gamle gutter og tøffe voksne - politimenn, advokater, skolefolk. Ungdommelig humor Ungdommene tar formen vår, de liker humoren og det ekspressive, det fysiske. Vi har ikke diskusjoner med dem, det er forestillingene som skal vekke usagte følelser og tanker i dem. Massemedia stenger mange dører ved å skildre alt som svart/hvitt, vi er et motstykke til det. Forestillingene våre kan uttrykke at det ikke er klare, entydige svar på vanskelige spørsmål og at det er bra! Vi kommer på talefot gjennom forestillingene som er fysiske og underholdende, da snakker vi et språk de forstår. Noen ganger kommer ungdom og spør hvordan de skal bli skuespillere. Da svarer jeg at det vet jeg egentlig ikke, hverken Tom eller jeg har gått på noen teaterskole. «Bare sett i gang!» sier jeg, «det var det vi gjorde». Musikalsk akrobat Tom, hva holdt du på med før Stefo og du slo dere sammen? 16
INTERVJUET 17 år gammel var jeg involvert i det som vel heter agitprop teater (politisk/ agitasjons- og propagandateater, red. anm.). Det var på begynnelsen av 80-tallet og jeg laget små sketsjer som vi spilte ved demonstrasjoner, inspirert av Brecht. En instruktør så meg og inviterte meg til Holland. Han het Jean Pierre Voos og drev et teater, Kangeroos in Silk Stockings, inspirert av Grotowski og Pina Bausch. Der var jeg i tre år. Det er min utdanning. Voos var en diktator og en stor inspirator. Du spiller mange instrumenter? Ja, jeg begynte vel med gitaren min. Spilte fiolin fra jeg var syv. Så er det trommer, key boards, saxofon, didgeridoo og trompet når jeg må. Voos fikk meg til å skrive musikk. Han fikk meg også til å bli akrobat. På åttitallet skilte Stefo og jeg lag en stund og jeg dro på verdensturné i tre år som akrobat med Circus Oz. Det er de tøffeste årene i mitt profesjonelle liv. Full tillit I sirkus er det en fysisk disiplin og en intensitet som er fantastisk. Det må være sånn, det handler om liv og død. Og man må stole på hverandre helt og holdent. Jeg stoler helt på Stefo, sier Tom. Hvordan jobber dere frem en forestilling? Vi snakker om ting som interesserer oss, gjerne når vi er ute på de lange kjøreturene som hører til turnélivet. Stefo er ofte opptatt av fortellinger som handler om forbrytelse og straff, ungdom på villstrå. Tom tar frem fortellinger fra livet omkring dem. Vi spør hverandre hele tiden: «Er denne ideen bra for unger? Bra for tenåringer?» Det er grunnfjellet: hvem er denne forestillingen for? Filmklipp-dramaturgi Så tegner vi et slags kart, hva som kommer først, hva som er i midten, hva som er slutten. Så skriver vi hver vår versjon, forklarer Tom. I følge de to skriver Tom nærmest en liten novelle, mens Stefo skriver replikker. Når vi har kartet, begynner vi på gulvet, vi improviserer. Vi må skrive ned det som funker i improvisasjonene fort som faen. Pugger teksten så vi kan være ute på gulvet. Når vi har laget scenen, «klipper» vi slik man klipper en film. «Slutt tidligere her, gå inn i scenen senere der», sånne ting. Så tenker vi kameravinkler: «her er det et tett toskudd, her er det en stor total». Det kan ikke være slappe lange overganger, vi må holde energien og interessen oppe maksimalt for ungene. Internasjonal kunstbevegelse I et land som har liten respekt for og tradisjon med kunst må man kjempe for å bli hørt. Det er beinhardt, sier Stefo: Jeg er stolt av at vi har klart å opprettholde en integritet og en målrettethet. Mer enn noe annet føler jeg meg som et medlem av en internasjonal gruppe kunstnere som vil fortelle historier. Som Dario Fo sa da han mottok Nobel prisen, kunstnere som brenner for munterhet, latter, lidenskap og antageligvis «zeal». Stefo Nantsou og Tom Lycos i suksessforestillingen «The Stones» som de laget i 1999 og siden har spilt nærmere 1300 ganger. (Foto: Zeal Theatre.) 17
uten filter Sven Henriksen er skuespiller, sanger og dramatiker. Han forfatter bloggen svenhenriksen.wordpress.com og er fast spaltist i Stikkordet. I denne teksten retter han oppmerksomheten mot produksjonsvilkårene ved Beáivvas teater. (Foto: M. Sarre, Áilloš, I-M. Gaup-Juuso i «Den rimhårede og drømmeseeren», Ridnoaivi 2013/Mienna) DET SAMISKE NASJONALTEATRET Kjære folk: Hvordan ville dere ha taklet å måtte sminke dere til forestilling på en trang do? Dele en liten garderobe på seks kvadratmeter med mange andre? Jobbe i et hus der lufta var så dårlig at du fikk dundrende hodepine etter en halv time? Stå på en scene som er så trang og liten at det nesten ikke går an å bygge en scenografi der? Være fast ansatt på et teater som bor i et lite hjørne av et kulturhus som ikke er blitt pusset opp på tretti år? Jeg tror de fleste av oss ville fått store problemer, vi som er vant til å jobbe i store nye teaterhus med egen garderobe og flere scener der man kan spille ulike forestillinger samtidig. Men dette jeg beskriver er et stykke samisk teater-virkelighet i 2013. Beáivvas, det samiske nasjonalteateret har det slik, selv etter mer enn tretti års drift. Lenge har det foreligget planer om å gi teatret et nytt hus, men det har aldri blitt iverksatt. Det Norske Sametinget som har ansvar for overføringer til driften. 22 årsverk, mange gode og magiske forestillinger har dette teateret produsert, på tross av dårlige forhold. Nylig kom de hjem fra Tokyo der de høstet strålende kritikker for Den Rimhårede og drømmeseeren. Beáivvas er Sápmis største og viktigste kulturbærer. De skal ikke bare ta vare på samisk scenekunst, men også det truede samiske språket. Slik det er nå finnes ikke penger til å lage mer enn to til tre små produksjoner i året. Og rekrutteringen til samisk scenekunst er i fare fordi teateret ikke har midler til å ta inn yngre krefter, ha dem i huset over tid slik at de kan utvikle seg til flyvedyktige scenekunstnere. Jeg har gjort et tyvetalls produksjoner ved Beáivvas, som maskør, skuespiller og dramatiker. Nå har jeg vært borte fra dem i ca ti år. Da jeg kom tilbake, ble jeg rystet over hvilke forhold de ansatte lever og arbeider under. Stolene i salen er fillete og skitne. Det er sopp og fukt i veggene. Skuespillerne sitter stuet sammen i en trang kjeller uten aircondition. Og syere og snekkere er forvist til iskalde lokaler et stykke unna. Jeg syns dette er en skandale. Vi er et land der det er to kulturer. Det samiske språk og den samiske kulturen er noe vi alle burde være stolte av. Nå vil politiske krefter marginalisere den. Det er til og med enkelte på Stortinget som mener at Sametinget bør legges ned. Beáivvas ligger under Sametinget, så det er fåfengt å gå til Kulturdepartementet for å få fortgang på dette problemet. Samepolitikerne synes heller ikke å ta teaterets problemer på alvor. Jeg synes vi som kolleger bør ta dette på alvor, protestere, her vi sitter vel forvart i våre fungerende teaterbygg med gode arbeidsforhold. For om vi mister den samiske scenekunsten, vil vi miste en stor del av vår kulturarv - og ikke minst et teaterspråk som bør kunne få folde seg ut i all sin rikdom. Så slå et slag for den samiske kulturen, for de samiske skuespillerne som har det hardt nok som de har. De kan ikke løpe i radioen for å jobbe litt før prøve om morgenen. De er sjelden i skuddlinjen for jobber i NRK-Drama eller hos andre. De er så få, og de jobber så hardt for å synliggjøre den samiske kulturen. Så la oss i anstendighet hyle og skrike litt for at de skal få et godt sted å være før taket ramler i hodet på dem! Det skulle da bare mangle! (Teatersjef ved Beáivvas har ikke ønsket å kommentere innlegget, red.anm.) 18
EØS-midler til europeisk scenekunst EØS-midlene EØS-midlene er Norges, Islands og Liechtensteins bidrag til å redusere sosial og økonomisk ulikhet i Europa. Midlene skal også bidra til å styrke samarbeidet mellom landene. 15 EUland mottar EØS-midler. Er du interessert i europeisk prosjektsamarbeid? Bulgaria, Latvia, Litauen, Portugal, Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn har kulturutvekslingsprogrammer åpne for samarbeid på scenekunstfeltet. Håkon Halgrimsen, Norsk kulturråd Frem til midten av 2014 vil det lyses ut over 100 millioner kroner til samarbeidsprosjekter. Prosjekter skal være samarbeid mellom minst én kulturaktør fra det aktuelle landet og én kulturaktør fra EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Hva slags prosjekter kan få støtte? Det er åpent for samarbeid for de fleste type prosjekter, også tverrfaglige samarbeid. Forestillinger, festivaler, performances, kompetansehevende tiltak og publikumsutvikling er eksempler på aktiviteter som kan få støtte. Prosjekter kan gå over flere år frem til våren 2016. Hvem kan bli med i samarbeidsprosjekter? Så lenge man er registrert foretak og har et kulturelt formål med virksomheten, finnes det samarbeidsmuligheter for både større og mindre aktører innen alle sjangre. Prosjekter kan gjerne ha flere norske partnere. Hvordan bli med? I kulturutveklingsprogrammene er det samarbeidspartneren i det aktuelle landet som er ansvarlig for å sende søknaden og den generelle gjennomføringen av prosjektet. Norske aktører skal være med å utforme innholdet i prosjektet og får dekket kostnader i prosjektet. Hvert program har noe ulik innretning på hvilke områder som er prioritert, søknadsfrister og summer til tildeling. Utlysningsperioden vil være mellom 2 og 4 måneder i alle land. Ta kontakt med Kulturrådet! Kulturrådet er med på å utvikle programmene sammen med fagetater og myndigheter i landene det gjelder. Kulturrådet gir råd slik at programmet og prosjektsamarbeidet er tilrettelagt best mulig for norsk kultursektor. Vi gir også informasjon om ordningene og kan bistå i å finne prosjektpartnere. Ta kontakt! Hjemmeside: http://kulturradet.no/eos-midlene Facebook: EEA Grants Culture e-post-henvendelser: kulturutveksling@kulturrad.no Bilde fra samarbeidsprosjekt mellom polske Teatr Groteska og Kulturproduksjoner i 2011. Dragen t.h. er laget av Einar Dahl. 19
TEATeRETS HUKOMMELSE Komedien Vårt møte med Stein Grieg Halvorsen gav innblikk i en tid da teateret hadde en betydning som vi knapt kan forestille oss i dag, skriver Anne Helgesen. Av Anne Helgesen Stein Grieg Halvorsen døde 11. november i år. Han rakk å bli Norges eldste skuespiller noensinne 104 år. Den gangen på midten av 1920-tallet da han startet sin karriere på Nationaltheatret, arbeidet fremdeles den generasjonen som grunnla den norske skuespillerkunsten. Noen av dem hadde opplevd å stige fra det gamle Kristiania Theater på Bankplassen til Nationaltheatret i Studenterlunden. De leverte sine replikker med en bevissthet om at deres kunst var med å bygge en nasjon. Stein Grieg Halvorsen kjente disse menneskene, sto på scenen sammen med dem. Han var et bindeledd, han hadde minner som ble fanget inn i prosjektet Teatrets Hukommelse gjennom to intervjuer i 2007. Det var prosjektleder Wenche Medbøe som gjorde intervjuene. Jeg setter dvd en i datamaskinen og blir tilskuer til samtalen mellom Grieg Halvorsen og Medbøe. Den gamle skuespilleren taler med ærbødighet og stolthet: «Jeg slapp inn i det huset som 17-åring, mot min fars vilje. Jeg har fått være der et helt liv, «erklærer han. Stein Grieg Halvorsen var sønn av Nationaltheatrets komponist og kapellmester Johan Halvorsen. Familien bodde i Halvdan Svartes gate. Derfra kunne de ta Frognertrikken like til teatrets trapp. Dette kunne faren gjøre hver arbeidsdag. Sønnen lengtet etter å legge ut på den samme reisen, men han ville være skuespiller, og det var noe ganske annet og mindre fint enn å være musiker. Advarslene mot å gå inn i en skuespillerkarriere er et tilbakevendende tema i mange norske teaterfamilier. Dette gjenfortelles i mange intervjuer gjort for Teatrets Hukommelse. Jeg har ofte tatt meg i å tenke at det dreier seg om tomme ritualer, de er liksom ikke alvorlig ment lenger. Men i Grieg Halvorsens beskrivelse fornemmer jeg dyp smerte hans far var oppriktig redd for å la sønnen velge denne kunstformen. Skuespillerne på Nationaltheatret hadde nok vunnet innpass blant det bedre borgerskap, men fullt ut akseptert var de visst ennå ikke. Grieg Halvorsen snakker om de store kunstnere som kom og gikk i hans barndomshjem. Rachmaninov hadde en særlig plass i hans livshistorie. Den store russiske komponisten ble fulgt til trikken av en liten gutt som allerede hadde yrkesdrømmer mot farens vilje. Komponisten tar guttens hånd i sin, og de går mot holdeplassen. Det er en forståelse mellom dem som overgår alle språkbarrierer. Gutten våger å hviske de forbudte ordene: «Teater. Skuespiller.» Racmaninov nikker alvorlig og klokt. Den store mannen visste det kanskje ikke, men der og da satte han sitt godkjentstempel på guttens opprør. Det var en hendelse så viktig at Stein Grieg Halvorsen fremdeles dirrer i stemmen under dette intervjuet, hvor han er nær ved 100 år. FAKTA Anne Helgesen (1955 -) har doktorgrad i teatervitenskap. Sammen med Wenche Medbøe (prosjektleder) har hun intervjuet 53 norske teaterarbeidere i prosjektet Teatrets hukommelse. Helgesen arbeider som forsker, forfatter og figurteaterkunstner. Hun utga biografien Bokken Lasson. Neste dag stod hun like fornøiet i 2012. Nå forsker hun på norsk barnedramatikks historie. Hun er dessuten leder for Kattas Figurteater Ensemble. Helgesen skriver i år en fast spalte med materiale fra Teatrets hukommelse i Stikkordet. 20