NORSK GEOTEKNISK FORENING -NGF- VEILEDER FOR KARTPRESENTASJON AV MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER Oslo, juni 2005
1. Innledning Formålet med denne veilederen er å gi retningslinjer for presentasjon av miljøtekniske grunnundersøkelser på kart. Frem til i dag har miljøtekniske grunnundersøkelser i Norge vært presentert på en rekke forskjellige måter. Denne veilederen skal forhåpentligvis bidra til å gi en mer enhetlig kartpresentasjon av slike undersøkelser. Veilederen omhandler følgende emner: Presentasjon av undersøkelsespunkter og undersøkelsesmetodikk Presentasjon av nivå av påvist forurensning og avgrensning av påvist forurensning Det gis anbefalinger for presentasjon av nivå av påvist forurensning i: Jord Grunnvann Sediment Veilederen er utarbeidet av Jens Laugesen i DNV Consulting i samarbeid med NGF s miljøkomité. Veilederen har vært på høring til medlemsbedriftene. Det vil etter hvert kunne være behov for oppdatering veilederen. 2
2. Presentasjon av symboler for undersøkelsespunkter og -metodikk Symboler til presentasjon av plassering av undersøkelsespunkter i det undersøkte området og angivelse av undersøkelsesmetodikk er vist i Tabell 1 under. Tabell 1 Kartsymboler for plassering av undersøkelsespunkter og undersøkelsesmetodikk Symbol Undersøkelsesmetodikk Boring med prøvetaking av jord Boring med prøvetaking av jord hvor prøver er analysert mhp. miljøgifter Prøvesjakt Prøvesjakt hvor jordprøver er analysert mhp. miljøgifter Generelt: En større sjakt tegnes i riktig målestokk Etablering av grunnvannsbrønn Prøvetaking av jord og etablering av grunnvannsbrønn Boring med prøvetaking av jord og etablering av grunnvannsbrønn hvor jordprøver er analysert mhp. miljøgifter Poreluftsmåling/Gassmåling Spredningsretning for grunnvann Sedimentprøve tatt i sjø (prøvetakingmetode nevnes i tekstbeskrivelsen) Terrengkote Fjellkote Boret dybde Beskrivende tekst for hvert borpunkt (bør også være nummerert) 3
Terrengkote Grunnvannskote [dato] Beskrivende tekst for hver brønn (bør også være nummerert) 3. Presentasjon av nivå av påvist forurensning og avgrensning 3.1 Jord Nivå av påvist forurensning i jord i et undersøkelsespunkt angis på separat kart ved bruk av en fargeskala. Klassifisering av påvist forurensning gjøres ved å vurdere resultater fra kjemiske analyser opp mot Statens forurensningstilsyns (SFT) norm for mest følsom arealbruk eller mot stedsspesifikke akseptkriterier. Dette er nærmere beskrevet i SFTs veiledning 99:01a. Presentasjon av påvist forurensning på kart angis a) I forhold til mest følsom arealbruk, Trinn 1 (Tabell 2) eller b) I forhold til stedsspesifikke akseptkriterier, Trinn 2 (Tabell 3) Tabell 2 Angivelse av nivå av påvist forurensning i jord i forhold til SFT s norm for mest følsom arealbruk Fargebruk Angivelse av nivå av påvist forurensning i jord Vurdering av påvist forurensning opp mot norm for mest følsom areal bruk Hvit Oransje Norm for mest følsom areal bruk > Norm for mest følsom areal bruk Hvis stedspesifikke akseptkriterier er beregnet i henhold til SFT-veileder 99:01, anbefales at angitt nivå av påvist forurensning presenteres i forhold til disse (Tabell 3). Tabell 3 Angivelse av nivå av påvist forurensning i jord i forhold til stedsspesifikke akseptkriterier. Fargebruk Angivelse av nivå av påvist forurensning i jord Vurdering av påvist forurensning opp mot akseptkriterium Hvit Blå Gul Rød Akseptkriterium > Akseptkriterium og 2 ganger akseptkriterium > 2 ganger akseptkriterium og 20 ganger akseptkriterium > 20 ganger akseptkriterium For kartpresentasjon kan enten hele prøvetatte områder fargelegges eller at nivå av påvist forurensning vises for hvert prøvetakingspunkt, for eksempel med en sirkel som fargelegges. Fargebruken bør kunne benyttes i tabeller for å illustrere konsentrasjonsnivå. Grenseverdiene 4
i presentasjonen bør alltid defineres i rapporten og man kan derfor endre på disse tilpasset prosjektet/undersøkelsen. 5
Videre bør det være med en tabell hvor det klart fremgår: Hvilke forurensningskomponenter som er presentert Om nivå av påvist forurensning i et undersøkelsespunkt er basert på maksimumskonsentrasjoner eller gjennomsnittskonsentrasjoner 3.2 Grunnvann For grunnvann finnes det i dag ingen etablerte akseptkriterier for forurensningsgrad eller veiledere som beskriver hvordan slike utarbeides. Akseptkriterier finnes imidlertid utarbeidet for drikkevann (Drikkevannsforskriften). Det finnes også en SFT-veileder for å klassifisere tilstand av ferskvann med henblikk på innhold av utvalgte miljøgifter (SFT-veileder 97:04, tabell 6). Veilederen bruker forskjellige farger for å angi hvor forurenset vannet er i forhold til bakgrunnsnivå. 3.3 Sediment Presentasjon av nivå av påvist forurensning i sedimenter gjøres ved å vurdere resultater fra kjemiske analyser opp mot Statens forurensningstilsyns (SFT) grenseverdier for ubetydelig risiko (Trinn 1). Dette er nærmere beskrevet i Faktaboks 2 i SFTs veiledning for risikovurdering av forurenset sediment (SFT, 2005). Det anbefales at angivelse av nivå av påvist forurensning i sedimenter gjøres i henhold til Tabell 2 i denne veilederen. 4. Referanser Dansk Geoteknisk Forening (1995) Bulletin nr. 1: Vejledning i Ingeniørgeologisk prøvebeskrivelse GEO (tidl. Dansk Geoteknisk Institut), (2000) GEO-Standard: Signaturer og forkortelser. Geoteknisk og miljøtekniske boringer. GEO KSSdokument GP-K-22-01-06. Helsedepartementet (2002, ikrafttredelse) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Norsk Geoteknisk Forening, (1982) Veiledning for symboler og definisjoner i geoteknikk. Presentasjon av geotekniske undersøkelser. SFT (2005) Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. TA-nummer 2085/2005. SFT (1999) Risikovurdering av forurenset grunn. SFT-veiledning 99:01a SFT (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning 97:03 SFT (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04 Svenska Geotekniska Föreningen (SGF) og Byggnadsgeologiska Sällskapet (BGS), (2001) Beteckningssystem för geotekniska utredningar, version 2001:2. 6