Bærekraft. Et vanskelig begrep å forstå og å bruke. NFR, Oxford, 12.03.2009 Per Arild Garnåsjordet, Forsker SSB

1 Bærekraft Et vanskelig begrep å forstå og å bruke. NFR, Oxford, 12.03.2009 Per Arild Garnåsjordet, Forsker SSB 1

2 Indikatorer for bærekraftig b utvikling sett i forhold til føre-var prinsippet Søknad Miljø 2015 juni 2008 Iulie Aslaksen og Per Arild Garnåsjordet,SSB Samarbeid med NINA, FAFO, BI/Cicero og SIFO 17 nasjonale og internasjonale forskere Budsjett 9 mill. NOK over 3 år. 2

3 Litt ulik begrepsbruk Norsk: Bærekraftig Utvikling Engelsk: Sustainable Development Svensk: Hållbar Utveckling Fransk: Le Developpement Durable eller varig utvikling Er vindkraft bærekraftig? Er fiske bærekraftig? Er kjernekraft bærekraftig? Kan arkitektur være bærekraftig?

4 Bærekraftig Utvikling Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. (side 42) En bærekraftig utvikling er likevel ikke en bestemt harmonisk tilstand, men heller en endringsprosess. Det vil si at utnyttelsen av ressurser, styring av investeringer, teknologisk utvikling og institusjonelle endringer tilpasses både dagens og framtidens behov. (side 18) Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. (1987)

5 Menneskelige behov Menneskelige behov er åpenbart et meget vidt begrep. I økonomiske termer er det knyttet til forbruk av varer og tjenester. Menneskelige behov omfatter også en rekke ikkeprissatte varer og tjenester, men går samtidig langt ut over dette i form av naturopplevelser, sosiale verdier, rettferdighet, rettsikkerhet etc. Det har vært en stor diskusjon om menneskelig lykke øker når forbruksnivået øker.

Utvikling Utvikling er et positivt ladet begrep, men om en forandring er bra eller dårlig involverer en verdivurdering og hvilke perspektiver man legger til grunn. Tradisjonelt måler økonomene utvikling i form av inntekt per innbygger, eller samlet BNP per innbygger. UN Development Program (1994) definerer utvikling som prosesser som øker folk s valgmuligheter. Økologer vil på den andre side si at prosesser som reduserer miljøets robusthet er negative selv om de er med på å dekke folk s behov.

7 Økonomisk bærekraftig utvikling En utviklingsbane med økonomisk vekst er ikke nødvendigvis økonomisk bærekraftig. Vi må vedlikeholde både produksjonsutstyr og kunnskaper slik at veksten kan fortsette, Vi må samtidig ikke bruke for mye av ressursgrunnlaget. Det skal også gi grunnlag for fremtidig vekst. Handlingsregelen i norsk politikk kommer fra denne typen tenkning. Økonomisk bærekraftig utvikling er at en på lang sikt tar vare på nasjonalformuen,. Gården skal leveres bedre til neste generasjon enn da du overtok

Et utvidet økonomisk perspektivkapitalforvaltning Bærekraftig utvikling kan sees på som en langsiktig formuesforvaltning. En type tenkning er at så lenge den totale formuen øker så er vi per definisjon på en bærekraftig utviklingsbane. Ofte arbeider man med 4-5 ulike kapitalbegreper Finanskapital (F) Realkapital (R) Naturkapital (N) Humankapital (H) Sosialkapital (S) Total Nasjonal Velstand ville nå en økonom beskrive som. TNV = pf * F+ pr * R + pn * N + ph * H + ps * S der p-ene er priser eller altså en verdsetting som sier noe om knappheten av de enkelte typer kapital og i hvilken grad de er substituerbare. 8

Den norske Nasjonalformuen 12 11,5 11 10,5 10 9,5 9 8,5 7,5 8 6,5 7 National wealth per capita 5,5 6 4,5 5 4 9 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Million 2008 NO K Year

10 Utviklingen i de ulike typer kapital Formue pr. innbygger 12 10 Millioner kroner 8 6 4 2 Produsert kapital Humankapital Finansiell formue Ikke-fornyb. naturressurser Fornybare naturressurser Formue i alt 0-2 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2008 År

11 Grunnleggende usikkerhet og føre-var prinsippet Sterk og svak bærekraftig utvikling. En utvikling er bare svakt bærekraftig dersom en tillater fri substitusjon mellom ulike typer kapital. Den er sterkt bærekraftig dersom den sikrer en positiv utvikling for alle kapitaltyper. Grunnleggende usikkerhet ( Arrow 2004). Økosystemers dynamikk innebærer i seg selv betydelig risiki når det gjelder tap av ulike former for naturkapital. (kritisk kapital) Føre-var prinsippet. (Rio-erklæringen 1992). Man skal gjennomføre tiltak for å unngå alvorlig og uopprettelig skade på miljøet selv om det ikke foreligger fullstendig vitenskapelig visshet om problemets omfang og konsekvenser. Økologisk økonomi Tverrfaglig grunnlag for handling

12 Bærekraftig utvikling og politisk handling Nesten alle europeiske land har vedtatt mål for en nasjonal bærekraftig utvikling og forsøker systematisk å følge dem opp politisk. Norge laget sin første strategi for bærekraftig utvikling i 2002 Det samme finner en overnasjonalt i EU, OECD og Nordisk Råd har vedtatte strategier for bærekraftig utvikling, FN har sine tusenårsmål. Ingen tror at en bærekraftig utvikling kan beskrives lags en dimensjon, Ideen om et Green GDP er forlatt. Alle bruker et system der en beskriver utviklingen i mange dimensjoner i form av et sett av indikatorer. Norge fikk sitt indikatorsetsett i 2005. Enkle signaler i en kompleks verden (NOU2005:5)

Indikatorsettet for bærekraftig utvikling 1: Offisiell norsk bistand som andel av bruttonasjonalinntekt 2: Import fra afrikanske land og MUL-land i Afrika 3: Norske klimagassutslipp relatert til Kyoto-målet 4: Andel av Norges areal der tålegrensen for forsuring er overskredet 5: Bestandsutvikling for hekkende fugl 6 og 7: Vannforekomsten med god eller svært god økologisk status. Ferskvann/Kyst og fjorder 8: Tilstandsutvikling for fredete bygg 9: Samlet energibruk per enhet BNP 10: Gytebestandens størrelse i forhold til gytebestandens "føre-var"-grenseverdi for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild 11: Irreversibel avgang av biologisk produktivt areal 12: Potensiell eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer 13: Netto nasjonalinntekt per innbygger fordelt på kilder+ utvikling i inntektsforskjeller 14: Petroleumskorrigert sparing 15: Generasjonsregnskapet: Innstrammingsbehov i offentlige finanser som andel av BNP 16: Befolkning etter høyeste utdanning 17: Antall uførepensjonister og langtidsledige 18: Forventet levelader ved fødsel 13

Finansdepartementet s arbeid med bærekraftig utvikling. Finansdepartementet har et eget sekretariat for arbeidet med bærekraftig utvikling. Deres hovedoppgave er å legge frem Regjeringens politikk når det gjelder bærekraftig utvikling.. Dette ble først gjort i 2004 i form av en handlingsplan Indikatorene kom i 2006 og er nå sentrale i presentasjonen som har form av et eget kapittel i nasjonalbudsjettet. Nasjonalbudsjettet for 2008-2009 ble trykket opp i over 6000 eksemplarer Finansdepartementet arbeider systematisk blant annet gjennom at alle fagdepartementet rapporterer tiltak og planer. Det er ingen tvil om at arbeidet har prioritet. Også i Perspektivmeldingen st.meld.nr 9 (2008-2009), omtaler regjeringen Bærekraftig utvikling - miljø- og klimautfordringene i et eget kapittel 14

Hva er problemet med det nåværende indikatorsettet? Indikatorsettet brukes ikke av politikere De brukes ikke av miljøorganisasjonene. Folk kjenner seg ikke igjen, indikatorene samsvarer ikke med hva folk er opptatt av i sin hverdag og sitt lokalmiljø Faglig fokus: Natur og menneskelige verdier blir lett usynlige i økonomifaget, men Finansdepartementet ga uttrykk for at det trengs mer kunnskap når det gjelder biologisk mangfold Dagens indikatorer dekker ikke alle viktige områder, fanger ikke opp faresignalene tidlig nok, og gir ikke tilstrekkelig kunnskap som grunnlag for handling. Indikatorene er "toppen av isfjellet": Få indikatorer, stort grunnlagsmateriale og komplekse sammenhenger, lett å glemme det som ikke er synlig på overflaten. 15

Er det mulig å gjøre indikatorene mer interessante? Hvordan få frem ny og kritisk kunnskap? Engasjere større grupper av forskere. Ekspertvurderinger som er begrunnede, men som gir råd om prioriteringer for handling. Vil miljøorganisasjonene bruke denne type informasjon i sitt arbeid.? Hva er politikerne interessert i. Er politikerne blitt flinkere til å kontakte forskere og til å bruke forskning? Er næringslivet interessert i bærekraftig utvikling? Hvordan nå vanlige folk? Er folk interessert? 16

17 Biologisk mangfold - Forventninger til en naturindeks Skal beskrive den samlede utvikling i naturen (arter/naturtyper) Målestokk for naturforvaltningen 2010 målet om å stanse tapet av biologisk mangfold internasjonal sammenligning Tidlig varsling om endringer Naturindeksen skal motivere til å finne årsaker, trusler og nødvendige tiltak Lett kommuniserbar Øke forståelsen om behov for kartlegging og overvåking, kunnskapsoppbygging Mest mulig omforent i fagmiljøene Pilotprosjekt i Midt-Norge i 2008 Fullskala 2009

Deltakere: HI, NIVA, Bioforsk, Skog og Landskap, SSB, NINA, Polarinstituttet, Artsdatabanken, Miljøverndept., Dir. Naturforvaltning og frivillige organisasjoner 18

19 Kriterier for valg av tilstandsindikatorer (arter...) 1. Representere naturtype, dvs. i hovedsak være knyttet til naturtypen (habitatspesialister, ikke introduserte arter, ikke langt-trekkende arter, representere ulike økosystem innenfor hovednaturtypen) 2. Være taksonomiske representative 3. Representere vanlig og sjelden natur 4. Komplementære i forhold til påvirkninger 5. Gi geografisk representative data 6. Si noe om vesentlige økologiske prosesser og funksjoner (nøkkelarter) Kriterier viktig for å kunne lage temaindekser

Naturindeks for Midt-Norge fjell fjord A. Naturindeks B. Tilstand naturtyper C. Arealer naturtyper 1990 1995 2000 2005 År 20 NI Hav Kystvann Ferskvann Myr og våtmark Åpent lavland Skog Fjell 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 T 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 km 2 0 20000 40000 60000 1990 1995 2000 2005 År

21 Sammenligning med Natural Capital Index (NCI) NCI Midt-Norge 2005 0 20 40 60 80 100 Tilstand (%) Dyrka: 0,6 % Urbant: 0,03 % Naturtype Fjell Skog Åpent lavland Myr og våtmark Ferskvann Kystvann Hav 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Areal av Midt-Norge (%)

22 Temaindeks påvirkninger arealbruk (n = 35) beskatning (n = 41) forurensing (n = 20) NI 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 NI 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 NI 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1990 1995 2000 2005 År 1990 1995 2000 2005 År 1990 1995 2000 2005 År klimaendring (n = 18) fremmede arter (n = 4) NIX 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 NIX 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1990 1995 2000 2005 År 1990 1995 2000 2005 År

Hva skal til for å gjøre naturindeksen interessant? Bruke mer av forskernes totale kunnskap i vurdering av utviklingstrekk Få frem en bred faglig enighet om hvordan slike vurderinger skal gjøres Legge inn vurderinger av fremtidig endring Legge inn vurderinger av tiltak 23