Sa hun 22 MONOLOGER Øystein Ulsberg Brager (red.) Transit 2012
Norsk Skuespillersenter Norsk Skuespillersenter er et kompetansesenter for kontinuerlig faglig utvikling innen scenekunst. Senterets mål er å nå skuespillere over hele landet gjennom kurs, seminarer, debatter og idéutvikling. Skuespillersenteret skal bidra til tverrfaglig samarbeid mellom kunstnere og organisasjoner fra kunstformer og miljøer innen scenekunst, film, billedkunst, dans og musikk.
INNHOLD FORORD JEG ER IKKE SINT Trond Arntzen DEN BARNLØSE Fredrik Brattberg HVORFOR TING ER SOM DE ER Fredrik Brattberg LIANES VOKSENMONOLOG Ingir Nango Bål HO SØV Ingrid Jørgensen Dragland SPONTAN Eirik Fauske EG ER DEN EG ER Gunnar Hagen
ONRYO M. H. Hallum PRØVEROM 1 Liv Heløe PRØVEROM 2 Liv Heløe BØTTEKOTT Agate Øksendal Kaupang I MORGEN SKAL DU FÅ EGG OG BACON Agate Øksendal Kaupang DA JEG IKKE VISSTE Janne Langaas SELVSKADING Ellisiv Lindkvist GRUSBANAN Christina V. Mauer DIRIGENTEN Ingrid Weme Nilsen
HAPPY, HAPPY LOVE Hanne Ramsdal LUCY Erlend Sandem REVE-ENKAS MONOLOG Sara Li Stensrud MARIAS LIV OG HISTORIE Jørgen Strickert BLÅFUGL Merete Nagell ULV Maria Tryti Vennerød
FORORD
I 2009 samarbeidet Norsk Skuespillersenter med Norske Dramatikeres forbund og ga ut monologantologien Ådissjen på Transit forlag kanskje den første samlingen av sitt slag i Norge. Året etter var Kunstløftet ved Norsk Kulturråd vår samarbeidspartner, og vi ga ut antologien MonolUNG. I år ønsket både Skuespillersenteret og Transit å følge opp de to foregående suksessene, denne gangen med en samling monologer for kvinner. Resultatet er blitt Sa hun, en antologi med 22 nyskrevne monologer. Boken er vårt bidrag til feiringen av 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013. Samtidig ønsker vi med denne utgivelsen å sette fokus på skjevheter i dagens teaternorge, der det fremdeles finnes flere roller for menn enn for kvinner. Bidragene er valgt ut gjennom en monologkonkurranse der vi oppfordret alle norske dramatikere, forfattere og skribenter til å skrive tekster med spennende, mangefasetterte og utfordrende rollefigurer for kvinner. Bidragene ble behandlet anonymt av en jury bestående av Silje Vigerust Vinjar (tidligere leder for Norsk Skuespillersenter og redaktør for de to foregående bøkene), Anna Bache-Wiig (skuespiller og forfatter) og undertegnede (teaterinstruktør og kunstnerisk konsulent ved Norsk Skuespillersenter). Det kom inn 224 bidrag fra 105 forskjellige skribenter. Konkurransen i 2010 hadde 170 bidrag, mens det i 2009 var 120 innsendte monologer. Antallet bidrag har altså nesten doblet seg siden den første konkurransen ble avholdt. Det er utrolig morsomt at årets konkurranse var så populær, men det er vanskelig å spekulere i hva det kan skyldes. Er Norsk Skuespillersenter blitt mer synlig de siste årene? Antakelig ja. Kan de to
første bøkenes popularitet ha bidratt til å inspirere flere til å skrive og sende inn sine bidrag denne gangen? Godt mulig. Er det et sterkere fokus på norsk dramatikk i norsk teater nå enn det var for fire år siden? Vi tror og håper det er tilfellet. Uansett er det positivt å se at så mange deler vårt ønske om å skrive gode kvinneroller, og vil være med å bidra til at det finnes gode tekster for kvinnelige skuespillere. Det overraskende store antallet bidrag gjorde utvelgelsesprosessen omstendelig og vanskelig. Mange timer ble tilbrakt over manusbunken, og mange kopper kaffe drukket på lange jurymøter. Jeg vil rette en stor takk til jurymedlemmene Silje Vigerust Vinjar og Anna Bache-Wiig for deres kunnskap, engasjement og diskusjonslyst. Vi har alle skiftet mening, oppdaget nye ting i tekster vi hadde forkastet og måttet «kill our darlings» mer enn én gang i løpet av prosessen. Om hver og en av oss skulle valgt ut tekster på egen hånd ville utvalget sett annerledes ut. Dette er de monologene vi har kunnet enes om. Det betyr at det er flere gode monologer som ikke nådde helt opp, men som hadde kvaliteter vi la merke til. I det endelige utvalget har vi hatt fokus på å oppnå en bredde både i tematikk, spillealder og form. Noen kjennetegn går igjen i de bidragene vi har valgt ut. Vi har foretrukket tekster som bærer i seg et mysterium, der en hemmelighet lurer i kjernen av teksten, der ikke alt er åpenbart. Vi mener dette er et av kriteriene for god dramatikk: At det er noe usagt, noe å lure på, at det finnes undertekst. At teksten kan tolkes, og tolkes forskjellig av forskjellige skuespillere og publikummere. Det er også essensielt at teksten har vendepunkter. I alle tekstene vi har valgt ut skjer det noe med rollefiguren i løpet av teksten. Karakteren er ikke den samme på slutten av teksten som det den er på begynnelsen. Tekstene vi har valgt ut bærer preg av å være nøye gjennomarbeidet. Dette er stoff som er gjennomtenkt og velkomponert. Det er et kvalitetstegn at en dramatiker har tatt seg tid til å redigere sin egen tekst