Nyheter fra Norsk Vann (med fokus på juss) 1 Årskonferanse for driftsassistanse VA i Nordre Nordland 6-7 mars 2012 v/ Elin Riise, jurist i Norsk Vann
Nytt organisasjonskart for Norsk Vann 2011 Nytt 2 Nytt -Klimatilpasning og overvann -Gjennomføring av vannforskriften -Ledningsnettfornyelse -Utdanning/rekruttering
e d o i s n. t t n n ne a v y k N s r no 3
To jus-funksjoner Påvirke rammebetingelser Høringsuttalelser Innspill til utredninger mv. Ta opp behov med myndighetene basert på problemstillinger fra medlemmene Bistå medlemmene Egen nettside for VA-jus 4 Rettskilder VA-jus databasen (Vann- og avløpsrett) Svartjeneste for medlemmer Veiledninger og rapporter + nye
Hva har skjedd på regelverksområdet i 2011 Lover Eierskapsloven vedtatt i Stortinget Folkehelseloven trådt i kraft Forskrifter Kommunal beredskapsplikt Internkontroll etter vassdragslovgivningen Drikkevannsforskriften 17 opphevet 5 Høyesterett Erstatningsansvar for tilbakeslag Erstatningsansvar etter oversvømmelse fra veigrøft
Hva skjer av regelverksutvikling i 2012? Nasjonale mål for vann og helse Protocol on Water and Health (HOD m.fl.) Har gitt foreløpige innspill til måldokument 16. januar Formell høring kommer Revisjon av KRDs selvkostretningslinjer (H-2140) Ga innspill til utreder i 2011 Formell høring kommer Flomdirektivet som del av vannforskriften Formell høring kommer Revisjon av drikkevannsforskriften 6 Bidrar med innspill v/vannkomiteen Trolig langsiktig arbeid Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Formell høring kommer
Hva skjer av regelverksutvikling i 2012? Veiledning for praktisering av kulturminneloven overfor ledningsanlegg Oppstartsmøte med Riksantikvaren 2. februar Kommentarrunde på sluttprodukt Regelverk for ledninger i grunnen Forskrift til 32 i vegloven - drøyer Ledninger som del av offentlig kartgrunnlag - kommer Standardiseringsarbeid for innbyrdes plassering + kostnadsdeling arbeides med s.m. Standard Norge Revisjon av forskrifter til brannvernlovgivningen 7 Forsinket formell høring kommer Bedre veiledninger til TEK10/SAK10 Mobilisere ressurspersoner for felles påvirkning av direktoratet for byggkvalitet
Dansk forslag til gebyrregulering for overvann (regnvann) Spildevandsudvalget 2010-2011 nedsatt av Miljøministeriet med følgende mandat: 8 Der er enighed om at igangsætte et udredningsarbejde af betalingsreglerne for spildevandsafledningen, hvor mulighederne for at lette betalingen for store vandforbrugere, herunder fødevarevirksomheder undersøges. Formålet er at sikre en større grad af sammenhæng mellem, hvad der betales i spildevandsafgift, og hvilke omkostninger det pågældende vandforbrug reelt giver anledning til. Representanter fra: KL, DANVA, DN, Forbrugerrådet, Parcelhusejernes Landsforening, DI, Landbrug & Fødevarer og Ejendomsforeningen Danmark
Konklusjon: (1) Hvis utgiftene til rensning av avløpsvann i høyere grad skal avspeile hva kundene får for pengene, vil det bli dyrere for boliger og små virksomheter. Derimot vil de store vannforbrukende virksomhetene oppleve et fall i deres omkostninger til vannavledning. 9 (2) Innføre et eget overvannsgebyr for å øke viljen til lokal overvannshåndtering
DANVAS anbefaling til modell: Oppdeling av gebyrene i sanitært avløpsvann og overvannsgebyr Incitament for den enkelte kunde til at begrense eller helt unnlate å lede overvann til avløpsledningene Mulighet for vannselskapene å sette krav til hvor tilledning av overvann til avløpssystemet skal reduseres eller helt opphøre 10 Avgjørende at modellen sikrer tilstrekkelig og tidsmessig koordinert frakobling av overvann i de områdene hvor der er behov for at fjerne vann fra avløpssystemet på en måte så funksjonskravet kan oppfylles, uten at det må investeres å dimensjonere opp de eksisterende systemene Betyr også: Spildevandsselskaberne skal ha flere økonomiske, juridiske og tekniske redskaper til å kunne styre tilførselen av overvann til avløpene!
www.va-jus.no 11
Nye rapporter i 2011/2012 12
Utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp Viser valg og prioriteringer som må gjøres Gir en rekke konkrete råd og anbefalinger Tre verktøy: 13 Veiveiser for utforming av gebyrmodell (tilknytningsgebyr/ årsgebyr) Mal for innhold i gebyrforskrift Regneark for beregning av virkningen av gebyrmodeller og for beregning av gebyrsatser
Oppdatering av gamle bestselgere : 14
Fjernavlesing av vannmålere Automatisk måleravlesning Veiledning i valg av måler Erfaringer 15 Fordeler, ulemper og kostnader
Prøvetaking av avløpsvann og slam Lærebok i prøvetaking Oversettelse av EUprosjektet Sampler Education en av fem lærebøker i kursmateriellet for prøvetakere innen miljøområdet 16
Veiledning om regulering av VAtjenester til næringsmiddelindustri Næringsmiddelbedrifter som VA-kunde Regulering av kundeforholdet Rammebetingelser Prosess/dialog Eksempler på avtaler og enkeltvedtak 17 Utarbeidet i samarbeid med næringsmiddelindustrien!
Tilsyn med avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde Gi tillatelse føre tilsyn Organisering, planlegging og gjennomføring av tilsyn Finansiering gjennom gebyr Eksempler på organisering, skjemaer og sjekklister 18 Kursopplegg klart hvordan skal disse gjennomføres? Driftsassistansen?
Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene Nasjonale kostnadstall: Ressursbruk i kommunene Tiltaksgjennomføring Overvåking Foreslått incentivordninger 19 Brukes til bevisstgjøring
Veiledning for kartlegging av energibruk i VA-sektoren Bruker 1 Twh/år potensiale for 20% reduksjon Potenisiale for ca 1 Twh/år i fornybar energi 20 Maler for grov og detaljert energikartlegging Malene inneholder nøkkeltall for energibruk i ulike VAanlegg
Veiledninger til kommuner og andelsvannverk 21
Kommer: 22 Veiledning for drift av koaguleringsanlegg Rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning Innarbeiding av klimatilpasningstiltak i VA-sektoren i kommunenes planverk Veiledning for dimensjonering og utforming av VAledningsanlegg Fett i avløpsnett: Kartlegging og tiltaksforslag Biostabilitet i vannledningsnett Erfaring med design og drift av ozon-biofilteranlegg Løsningsmodeller for VA-opprydding i spredtbygde områder Vurdering og håndtering av risiko i forhold til ytre miljø ved avløpsanlegg - veiledning Sikkerhet og sårbarhet for driftskontrollsystemer M.fl.
>180 Norsk Vann rapporter du finner dem her: 23
Lærebok VA grunnkurs 24
Innføring i vann og avløp for nye i bransjen (e-læring + 3 dager samling) 25 Prøvekurs igangsatt aug. 2011
Tilstandsvurdering med bedreva Dokumentasjon av tjenestekvalitet Godt grunnlag for Kommunikasjon Effektivisering Hovedplanlegging Tiltaksplanlegging 26
Rapport 186/2011 Rapport 187/2011 og 27 Veiledninger for kommuner og andelsvannverk
Bidragsytere Konsulentfirmaet KINEI v/ May Rostad og Svein Aannestad Styringsgruppe: 28 Carsten H. Barbøl, Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA Rune Lejon, Tromsø kommune Asle Aasen, Multiconsult Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Christen Ræstad, Sivilingeniør Christen Ræstad Trond Toreid, Blaker Vannverk Toril Hofshagen, Norsk Vann Elin Riise, Norsk Vann Referansegruppe: Jan Roger Aas, Årnes Vannverk Dag Søvik, Rauma kommune
Overgang fra andelslag til samvirker Ca 500 private andelsvannverk Varierende størrelse og profesjonalitet 29 Forarbeidene til samvirkeloven av 2007: selskap med begrenset ansvar som ikke er et AS, herunder andelslag, er å anse som samvirkeforetak Innen 2013: AS eller samvirkeforetak
Definisjon av samvirkeforetak Lov om samvirkeforetak 1 (2): Sammenslutning Hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene som mottakere eller leverandører 30 Avkastingen blir stående i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetninga med sammenslutningen Ikke personlig ansvar for gjeld
Konkret veiledning for omorganiseringen Kartlegging Medlemskap (abonnenter) Egenkapital, andelsinnskudd og andre innskudd Styring, medbestemmelse, oppløsning Regnskap, revisjon, merverdiavgift Planlegging 31 Vedtekter Gjennomføring Årsmøte; innkalling og vedtekter Registrering Tilrettelagt for vannverk
Dette må på plass: Vedtekter 32 Navn (SA), forretningssted Virksomhet og formål Medlemskap Andelsinnskudd (tilknytningsgebyr) og vanngebyrer (årsgebyr) Anvendelse av årsoverskuddet Styre og daglig leder Årsmøte Oppløsning Voldgift Medlemsregister Styre, daglig leder, revisor mv.
Maler Vedtekter + Vedtektene for Kirkebygden og Ytre Enebakk vannverk og Auma vannverk Stiftelsesdokument 33
Kommunal overtakelse av andelsvannverk Krevende å ivareta ansvaret for vannforsyningen Utfordringer med å rekruttere personell Ny samvirkelov Ny damsikkerhetsforskrift Strengere håndhevelse av drikkevannsforskriften mht. krav om to hygieniske barrierer Andelsvannverk anmoder kommunen om å overta ansvaret for vannforsyningen til abonnentene 34 Juridiske, økonomiske, tekniske, pedagogiske og psykologiske utfordringer knyttet til slike overdragelser
Erfaringer fra utvalgte kommuner 35 Kvam kommune Fusa kommune Vindafjord kommune Re kommune Fet kommune Sveio kommune Oppdal kommune Haram kommune Stryn kommune Saltdal kommune Bare ett tilfelle hvor kommunen hadde tatt initiativet til overtakelsen - har tatt med litt om denne prosessen også
Erfaringer fra overtagelsesprosesser Organisering Økonomi, pris og kvalitet Overføring av ansatte Konfliktområder Erfaringer med regelverk 36 Kommunal policy Andre erfaringer
Andelsvannverket ber om kommunal overtagelse trinnvis prosess 37 Initiativfase Beslutning om utredning Utredningsfase Vedtak om intensjonsavtale for overtakelse Planlegge overtakelse Vedtak om overtakelse Gjennomføre overtakelsen
Kommunen tar initiativ til overtakelse Forhandlinger om frivillig løsning Felles virkelighetsforståelse Fakta på bordet Mulighet for avtaleskjønn Tvangsmessig overtakelse ekspropriasjon Erstatning etter bruksverdi eller salgsverdi 38
VEDLEGG: Mal for avtale mellom kommunen og vannverk Fet kommunes overtakelse av Jahren vannverk Kommunestyresak vedr. Kommunal overtakelse av abonnentene og vannledningsnettet fra andelseierne i Jahren vannverk. Vann skal leveres fra kommunens Vannverk Avtalen mellom Fet kommune og Jahren Vannverk andelslag, inkl. en konkretisering av grensesnittet for kommunens ansvar og ansvaret til abonnentene Vindafjord kommune overtakelse av Imsdal vassverk Kommunestyresak vedr. behandling av søknad fra det private Imsdal vassverk om kommunal overtakelse Avtale om overtaking mellom Vindafjord kommune og Imsdal vassverk Retningslinjer for overtakelse av vannverk i Stryn kommune Kommunestyrets vedtak av prinsippene som gjelder når kommunen skal overta vannverk Selvkostkalkyler for overtakelse av andelsvannverk 39 Beregning av selvkost for ulike løsninger knyttet til en tenkt case, der det må gjøres betydelige investeringer i vannverket eller i kommunal forsyningsledning. Beregningene viser selvkostberegninger før og etter overtakelse av vannverket med alternativene og hvilke konsekvenser det får for gebyrene. Det viser også beregningsgrunnlag for ev. anleggsbidrag som gjør at overtakelsen ikke påvirker årsgebyret for de øvrige abonnentene Selvkostkalkyler når vannverket har bedre standard enn kommunens Beregning av selvkost ved overtakelse av et andelsvannverk som har bedre standard og lavere gebyrer enn det kommunale. Beregningen viser hva som ev. blir endret årsgebyr etter overtakelse, ev. grunnlag for beregning av en kjøpssum for vannverket som reflekterer den besparelsen kommunen har i forhold til framtidige investeringer i vannverket.
Rett til uttak av overflatevann og grunnvann til vannforsyning 40 Status og anbefalinger
Bakgrunn for prosjektet 41 Lite fokusert tema Økt aktualitet på grunn av: Utvikling av internasjonal og europeisk lovgivning Diskusjoner om vannprising etter vanndirektivet Økt utnyttelse av vannkilder til produksjon av flaskevann Økt utnyttelse av vannressursene til ren energiproduksjon Økt fokus på grunneieres rettigheter og mulige økonomiske gevinster fra vannkilder på deres område Økte forventninger til kvaliteten på drikkevannet
Bidragsytere Styringsgruppe: Tanja Breyholtz (VIV) Sven Olav Yndestad (IVAR) Hans Tore Hoff (Skedsmo kommune) Trine Røysland (Oslo kommune VAV) Referansegruppe: 42 Gunnar Mosevoll (Skien kommune) Christen Ræstad (eget firma siv.ing) Sidsel Tvedten (eget firma siv.ing) Marianne Bismo/Kristin Haugen (NVE) Dag Skjølaas (Norges skogeierforbund) Nils Larsen (DSB) Atle Dagestad (NGU) Magnar Bolstad (Asplan Viak) Anna Walde (Bergen kommune) Toril Hofshagen (Norsk Vann) Domstolsadministrasjonen (jordskifte) Statens Kartverk (tinglysning)
To trinn Kartlegging Gjeldende rett Situasjonen blant vannverkene Anbefalinger Til vannverkene Til myndighetene 43
Gjeldende rett Rådighet over vannet gjennom å eie grunnen å ha en bruksrett til å ta ut vann Begrensninger i rådigheten Tillatelse fra offentlig myndighet 44 Konsesjon Fritak pga utarbeidet reguleringsplan Samordning med kommunale planer
Rådigheten over vannet er knyttet til å eie grunnen Vannressursloven 13: Vassdrag tilhører eieren av den grunn det dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. 45 Vannressursloven 44: Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold.
Eiendomsrett til vannet Forarbeidene: eiendomsrett Overskriftene: rådighet Teksten: tilhører Hva ligger egentlig i dette? NOU 1994:12 Ot.prp.nr.39 (1998-99) 46
Begrensninger i rådigheten Andres bruk Etablerte tiltak Ekspropriasjon Jordskifteretten 47
Konsesjon Vannressursloven 8 Vassdragstiltak Som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen 45 Uttak av grunnvann: 48 Som overstiger det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer
Samordning med kommunale planer 49 NVE er høringsinstans for kommunale planer som inneholder tiltak som kan påvirke vassdrag eller grunnvann. NVE kan frita for konsesjonsplikt hvis uttaket er behandlet i en reguleringsplan og behandlingen ivaretar de samme hensyn konsesjon Tilstrekkelige opplysninger til å vurdere virkningene for grunnvannsmagasinet og/eller vassdraget. Tilstrekkelige opplysninger om tiltaket vil medføre nevneverdige ulemper for allmenne interesser Eventuelt at planbestemmelsene sikrer hensynet til allmenne interesser i nødvendig utstrekning.
Kartlegging gjennom spørreundersøkelse Vannverksregisteret 756 vannverk ble kontaktet 173 svarte (23%) 11% av landets vannverk 50 249 vannkilder
Eierskap til grunnen 21% eier vannkilden alene 14% eier vannkilden sammen med andre grunneiere 65% av vannkildene eies utelukkende av andre enn vannverkene Stort sett private grunneiere, der vannverket ikke eier selv 51 Ervervet av grunnen er stort sett gjort gjennom kjøp, bare 11% er ekspropriert
Over halvparten av vannkildene er ikke sikret mot at tredjemann skaffer seg en konkurrerende rett Sikring av rettighet 52
Konsesjon - type vannkilde 40% 53 9% 25% Har kun fått tilsendt tre konsesjoner Antagelse: flere burde hatt konsesjon
Konsesjon alder på uttak 54 30% 21% 38%
Kommunalt planverk 66% er satt av til drikkevannsformål i arealplan Nesten alle de mellomstore uttakene er satt av Bare 60% av de største uttakene Under halvparten er regulert til drikkevannsformål De største er i noe større grad omfattet av en reguleringsplan enn de mindre 55 Av de 162 vannkildene som er dekket i en arealplan er 25 utarbeidet de siste 10 årene, og bare 8 av de 86 reguleringsplanene
Opplevelse av sikring 56
Hovedfunn: Få eier grunnen Liten bevissthet rundt sikring av rett til uttak Svært få har konsesjon 57 Under halvparten av kildene regulert til drikkevannsformål
Anbefaling til vannverkene Erverve rådighet Frivillige avtaler Ekspropriasjon Jordskifte Eksempler på avtaler om bruksrett Sikre retten Skriftlighet Tinglysning Oppskrift på tinglysning 58 Tillatelse til uttak Konsesjon Reguleringsplan Oppskrift på konsesjonssøknad
Anbefalinger til myndighetene Vannforsyning bør gis tydelig førsteprioritet Tidsbegrense konsesjoner Prioritet til vannforsyning i kraftkonsesjoner 59 Konsesjonsregelen for uttak av grunnvann bør klargjøres