sett elg Stjørdal kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Jaktlaget av 198 har kaffepause. Foto: Gunnar Børset Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i en elgbestand samt konsekvensen av ulike avskytningsstrategier. I denne rapporten presenteres sett elg-data sammen med offisiell jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter. En bærekraftig elgforvaltning er avhengig av gode grunnlagsdata for å gi en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Beslutningen skal være i tråd med kommunale målsetninger om forvaltning av elg. Det forutsettes samtidig at denne målsetningen har tatt hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i elgforvaltningen. Det er derfor av stor betydning at alle aktører som årlig deltar i produksjonen av sett elg gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for elg samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. Foto: Erling J. Solberg Et produkt fra Naturdata as
www.hjor Bestandsstørrelsen Sett elg pr. jegerdagsverk,9,85,8,75,7,65,6,55 Sett elg pr. jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet elg. Flere studier, i både Norge og Sverige, har vist at sett elg pr. jegerdagsverk gir et rimelig presist mål på endring i bestandstetthet.,5 Foto: Christer Moe Rolandsen Produktivitet Andel kyr med kalv (%) 56 54 52 5 48 46 Sett kalv pr. ku,8,75,7,65,6 44,55 Andel kyr med kalv gir uttrykk for utviklingen i observerte kyr med kalv av alle observerte kyr. Sett kalv pr. ku gir uttrykk for hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. 2 Med bakgrunn i sett elg-data er det utviklet tre rekrutterings-indekser, andel kyr med kalv, sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku. Disse parametrene er i flere studier funnet å sammenfalle godt med uavhengige data på kalv/ku-forholdet i en elgbestand. sett kalv pr. kalvku gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av kyrne som sees har tvillingkalv tyder dette på at en stor andel av kyrne ligger i aldersklassen 4 år og eldre. Foto: Gunvor Hoset Sett kalv pr. kalvku 1,4 1,35 1,3 1,25 1,2 Sett kalv pr. kalvku gir uttrykk for hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden.
Sett ku pr. okse 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2,5 Sett ku pr. okse gir uttrykk for utvikling i kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive kyr. I senere tid er det også kommet indikasjoner på at få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. Få og unge okser klarer ikke å bedekke alle kyr til riktig tid med påfølgende utsatt kalvingstidspunkt og reduserte kalvevekter, og i verste fall redusert andel kyr som bedekkes. Kjønnssammensetning Antall felte elg 6 5 4 3 2 1 Avskyting Felt elg i perioden 1996 21. Foto: Geir Flakken Felte elger fordelt på kjønn og alder i prosent 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kukalv Oksekalv Ved å kombinere opplysningene fra fellingsstatistikken i antall og sammensetning og fallvilt med sett elgindek-ser Oksekalv vil man ha et godt grunnlag for å vurdere samt fastsette kommende års fellingskvote. Kukalv I de områder hvor det utarbeides prognoser for elgbestandens utvikling vil det Okse også 1,5 være år viktig å ha denne som bakgrunn for vurderingene. Ku 1,5 år Eldre okse Eldre ku 3 Felt elg i perioden 1996 21 fordelt på kjønn og alder. tevilt.no Bjønn. Foto: Gunnar Børset
Jakttrykk Prosentvis felt av sett elg 35 3 25 2 15 1 5 Okse felt av sette okser Kalv felt av sette kalver Ku felt av sette kyr Veide slaktevekter % kalv felt av sett I en elgbestand % ku felt av sett er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, % bestandstetthet okse felt av sett og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk kondisjon og er ansett å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet). Vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektsmaterialet det enkelte år. Felt av sett elg forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. Fallvilt 4 Registrert fallvilt i antall 8 7 6 5 4 3 2 1 96-97 97-98 98-99 99- -1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9-1 Fallvilt viser antallet elg som er registrert død som følge av andre årsaker enn jakt, for eksempel drept i trafikken. Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo 16 15 14 13 12 11 1 9 8 7 6 5 Foto: Geir Flakken Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Slakting hos Nordsia Grunneierlag. Foto: Gunnar Børset Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i elgbestanden. Enkelte områder har naturlig lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye slaktevekter. Dette varierer med områdets habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år. www.hjor
Antall sett elg-skjema 6 5 4 3 2 54 5 46 42 38 Antall jegerdagsverk Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av sett elg-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagsverk hvert år. Stor variasjon fra år til år i oppslutning kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag. Datagrunnlag 1 34 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 3 Noen begrensninger i tolkning av sett elg Alle indekser basert på sett elg og gjennomsnittlig slaktevekt bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Et lite datamateriale vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn et stort datamateriale. Det er ikke enkelt å gi sikre tall på hvor stort materialet bør være, men for å ha rimelig presisjon i verdier utledet fra sett elg bør antallet observasjoner sannsynligvis være større enn 5, og antall jegerdagsverk bør være større enn 1. Sett elg pr. jegerdagsverk øker ikke nødvendigvis proporsjonalt med bestandstetthet, eks. en dobling av bestanden medfører ikke nødvendigvis en dobling av indeksen. Samme verdi for sett elg pr. jegerdagsverk kan i to ulike områder, eks. to fylker, tilsvare ulik tetthet, som følge variasjon i jaktmetoder og habitat mellom områder. Sammenligning av verdier fra år til år bør derfor være utregnet for samme geografiske område. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett ku pr. okse avspeiler de reelle ratene i bestanden ettersom atferdsforskjeller (og jakt) kan påvirke observasjonssannsynligheten av de to kjønnsgruppene. Tilgjengelige data så langt antyder at denne effekten er liten, men lite er gjort for å avdekke slike forhold. Som følge av at det jaktes mens det observeres vil varierende jaktpraksis kunne føre til feilvariasjon mellom år og områder i presisjonen til ku pr. okse og kalv pr. ku, dersom det henholdsvis er stor variasjon i andelen skutte kyr i forhold til okser og stor variasjon i andelen ku i forhold til kalv i avskytingen fra år til år. Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet kan være følsomme for endringer i bestandens aldersstruktur ettersom eldre kyr er mer produktive enn yngre kyr. Av den grunn kan en endring i rekrutteringsrate skyldes både endringer i fekunditet (produktivitet), gjennomsnittsalder eller begge deler. Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet avspeiler variasjonen i fødselsrate i kombinasjon med sommerdødelighetsraten av kalv. Den relative betydningen av disse variablene kan imidlertid ikke utledes fra sett elg-indeksene. Varierende praksis for veietidspunkt samt regionale forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene for slaktevekt. Registrering av slaktevekter i databaser må kun gjøres dersom dyra er veid. Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok! 5 tevilt.no Foto: Geir Flakken
www.hjor Nytt fra forskning og forvaltning Erling J. Solberg m.fl. 29. Hjortevilt 28 - srapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 477.n Erling J. Solberg m.fl. 29. Hjortevilt og trafikk i Norge. NINA Rapport 463. Veiberg m. fl. 29. Sett og felt hjortevilt muligheter og begrensninger?. Hjorteviltet 29, Fagtidsskrift om elg, hjort og rådyr. Erling J. Solberg m.fl. 29. Elgens genetiske struktur i Norge. NINA Rapport 467. Haaland & Fangel 28. Beslutningsprosesser i elgforvaltningen. Åpne prosesser eller forbeholdt særinteresser? NINA Rapport 333. Foto: Geir Flakken Tabeller Tabellen viser tallmaterialet beregnet på bakgrunn av sett elg. sett elg Kalv i % Sett Sett Sett % ku % okse % ku % kalv Antall Antall pr jeger- av total- kalv kalv ku m/kalv av felt av felt av felt av sett elg- jeger- dagsverk bestanden pr ku pr kalvku pr okse alle kyr sett sett sett skjema dagsverk 6 1996,57 32,64,63 1,36 3,36 45,5 26,39 6,1 21,55 5 3535 1997,61 35,,7 1,38 3,37 49,2 27,63 5,96 21,96 51 3673 1998,65 34,25,7 1,34 2,88 51,63 21,88 7,5 23,2 47 3821 1999,79 36,1,78 1,39 2,67 55,21 28,86 6,98 23,26 43 3156 2,56 33,63,7 1,37 2,6 52,2 3,4 5,97 24,48 44 52 21,62 35,46,75 1,39 2,68 53,49 27,23 6,6 22,33 44 484 22,86 35,37,75 1,34 2,71 55,8 27,51 7,41 19,18 56 4275 23,74 34,11,7 1,35 2,83 51,88 31,73 8,17 23,63 56 4321 24,77 34,35,71 1,36 2,82 5,92 29,77 8,97 22,55 54 4572 25,63 31,42,62 1,27 2,83 47,36 31,83 8,53 29,75 57 495 26,63 33,44,65 1,31 3,31 49,9 32,83 6,46 24,23 58 5281 27,63 35,37,73 1,32 2,93 54,57 32,74 7,91 25,8 59 4774 28,62 29,94,59 1,28 2,65 44,84 26,1 7,96 23,97 56 547 29,66 32,,75 1,38 3,6 53,3 28,92 7,36 24,49 56 4912 21,65 31,44,62 1,25 2,82 48,95 26,8 6,6 24,54 57 5294
Tabellen viser felte dyr i antall fordelt på kjønn og alder samt tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent. Okse- Ku- Okse Ku Eldre Eldre Felt Tildelt kalv kalv 1½ år 1½ år okse ku totalt totalt Fellings% 1996... 69 62 46 28 3 31 266 286 93 1997... 85 72 45 27 39 34 32 323 93 1998... 11 82 48 39 38 46 354 363 98 1999... 18 86 57 28 59 47 385 397 97 2... 1 113 89 31 56 43 432 444 97 21... 98 119 8 36 51 42 426 44 97 22... 117 18 89 53 7 63 5 514 97 23... 119 114 78 48 8 67 56 532 95 24... 131 122 91 61 76 81 562 61 94 25... 127 139 85 46 77 77 551 593 93 26... 127 116 79 37 73 62 494 595 83 27... 137 111 84 5 66 52 5 557 9 28... 11 99 75 5 69 68 471 552 85 29... 133 111 65 39 65 57 47 463 12 21... 15 131 81 39 71 56 483 535 9 Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter (x) fordelt på kjønn og alder, hvor mange vekter som ligger til grunn for gjennomsnittet (n), samt summen av alle slaktevekter i kilo. sum Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku slaktevekt n x n x n x n x n x n x n i kilo totalt 1996... 65 68 64 6 144 45 122 28 22 12 172 3 25788 243 1997... 65 86 6 66 154 3 127 26 188 14 184 34 22159 229 1998... 67 96 64 74 126 2 132 36 173 45 23885 253 1999... 68 98 64 82 136 57 126 24 17 4 29424 31 2... 7 9 64 17 137 86 128 27 198 57 174 47 47864 414 21... 69 97 64 113 138 76 128 35 171 39 35547 36 22... 66 17 63 116 138 78 13 39 167 61 4274 41 23... 68 116 64 19 136 8 13 48 168 65 42996 418 24... 7 133 62 121 142 113 133 52 168 74 52146 493 25... 67 122 63 111 131 73 13 42 168 55 39431 43 26... 67 124 63 19 131 74 127 34 168 59 39152 4 27... 63 125 59 89 133 73 126 37 167 44 34845 368 28... 65 92 63 94 129 74 125 44 182 63 167 62 48768 429 29... 63 125 57 99 132 61 124 36 187 56 166 59 463 436 21... 63 112 61 117 125 71 117 35 189 75 158 54 4987 464 7 tevilt.no
Foto: Harald Hove Bergmann Rådyr i Skjelstadmarka Foto: Arnstein Saursaunet Elgjakt og forvaltning i Stjørdal kommune: Avskyting I 21 ble det i Stjørdal felt 483 elger som er 13 flere enn året før. Det viste seg også å være bra med elg mange steder i kommunen til tross for høy irregulær avgang gjennom en tøff vinter. Kommunen får stadig meldinger om elg som gjør skade både på åker, eng, rundball og ungskog. Fremdeles har kommunen og driftsplanområdene et mål om å redusere bestanden ned til en årlig avskyting på ca 4-45 dyr. I 21 ble det felt 51 hjort som er det nest høyeste antallet i senere tid. Fremdeles er det bare i Hegra, Flora og Forradal man kan si at det eksisterer en fast bestand av hjort, men det forekommer streifende hjort i hele kommunen og det forventes en spredning av stammen. Avskytingen av rådyr var på samme lave nivå som året før. Dette gjenspeiler nok bestandstettheten og kan trolig forklares av en hard vinter og mye gaupe. Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk. Dessverre er ikke alle jegere like flinke til å melde fra om resultatløse ettersøk. Det er ikke straffbart å innrømme et dårlig skudd eller et mislykket ettersøk, men det er straffbart å la være og varsle fra om det. Om du har behov for assistanse til ettersøk kan Stjørdal Ettersøksring kontaktes. Når ettersøk første jaktdag ikke har gitt resultater, meld fra til grunneier og til Stjørdal kommune. Ved påkjørsler av vilt ring Stjørdal Ettersøksring eller politiet. Har du andre spørsmål om viltforvaltning ring Stjørdal kommune eller ditt eget driftsplanområde. Ettersøk Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Sist høst ble enkelte jaktlag kontrollert av politiet og kommunen om dette var i orden. I tillegg til ettersøksavtale ble det også kontrollert om jegerne hadde skutt opp, hadde med jegeravgiftskort og våpenkort og om våpen ble transportert lovlig. Slike kontroller vil man fortsette med også til høstens jakt. Opplysninger fra jaktmateriale På www.hjortevilt.no kan du finne opplysninger og resultater fra elgjakta i Stjørdal fra 1987 og frem til i dag. Opplysningene ligger fritt tilgjengelig for alle uten innlogging. Gå inn på fanen ELG så kan du finne statistikk helt ned til ditt eget jaktfelt. Stjørdal kommune legger årlig inn opplysningene fra sett- elg skjemaene som hvert jaktlag har sendt inn. Hvis du har notert kjevelappnummeret kan du her også finne alder på skutte dyr fra mange år tilbake. Alderen som oppgis her er bestemt gjennom tannanalyse hos Norsk institutt for naturforskning (NINA). Telefonnummer Stjørdal ettersøksrings beredskapstelefon: 958 28 38 Stjørdal kommune: 74 83 35 Politiet: 28 Produkter og tjenester fra Naturdata as: Naturdata as leverer Grunnpakke sett elg og Grunnpakke sett hjort. Vi tilbyr kurs i innlegging av data og kurs i tolkning av data. Naturdata tilbyr foredrag om Hjorteviltregisteret. Vi påtar oss innlegging og kvalitetssikring av sett elgog sett hjort-data i Hjorteviltregisteret som en konsulenttjeneste. Andre produkter og prosjekter: Natur2 (Database for kartlegging av biologisk mangfold). Kommunale Hjorteviltplaner. Interregprosjekt knyttet til framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr. Elgprosjektet for Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 25 21. Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå og kommunen. Design, layout og trykk: DesignTrykk AS Vi leverer Svanemerkede trykksaker DesignTrykk AS - www.designtrykk.no Naturdata as Postboks 7 7898 Limingen tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 1 - www.naturdata.no