Side 1 av 15
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 4 2.1 Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5C... 4 2.2 Håndtering av avvik fra anvisningen... 4 3 Orientering og generelle krav... 5 3.1 Orientering... 5 3.2 Eksisterende bygningsmasse... 5 3.3 Nye installasjoner... 5 3.4 Datateknisk infrastruktur... 5 3.5 Generelle krav... 6 4 Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg... 7 4.1 Brukergrensesnitt og betjening... 7 4.2 Tilgangsnivå... 7 4.3 Skjermbilder... 7 4.3.1 Sonekontroll... 9 4.4 Merking... 9 4.5 Grensesnitt... 9 4.6 Lisens... 9 4.7 Maskinvare, server... 9 4.8 Backup og sikkerhet... 10 4.9 Rapportering... 10 4.10 Historikk og trendlogger... 10 4.11 Alarmer... 11 4.12 Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk... 11 4.13 Driftstidsregistrering... 11 4.14 Tidsstyring... 12 4.15 Testing og idriftsettelse... 12 4.15.1 Ferdigbefaring... 12 Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune... 13 Side 2 av 15
1 Innledning For effektiv prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for leveranse av lokale automatiseringsanlegg som, via dedikerte leverandørservere, skal kobles opp mot overordnet betjeningsportal i Stavanger kommunes driftssentral. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Prosjekteringsanvisning 2, Prosjekteringsanvisning 3, Prosjekteringsanvisning 4, Prosjekteringsanvisning 5, Prosjekteringsanvisning 5A, Prosjekteringsanvisning 5B, Prosjekteringsanvisning 5C, Prosjekteringsanvisning 6, Prosjekteringsanvisning 7, Prosjekteringsanvisning 8, Generelle bestemmelser Bygning (Ikke utarbeidet) VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Teletekniske anlegg Driftsportal for tekniske anlegg Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Byggautomatisering Andre installasjoner Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune skal gjøre seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt. 2.2. Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. I Vedlegg Bygningsspesifikke krav er det listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Side 3 av 15
2 Hensikt Hensikten med anvisningene er å sikre at riktige systemløsninger blir levert i Stavanger kommune sine prosjekter, samt at overgang fra byggefase til driftsfase skal gå så sømløst som mulig. Det vil medføre at tekniske anlegg i eksisterende og fremtidig bygningsmasse som skal tilkobles kommunens driftsportal, blir av samme minimumskvalitet og har standardiserte systemløsninger. Formålet er å sikre god integrasjon mellom byggherrens tekniske systemer på de ulike eiendommene og gi god ressursutnyttelse i etablert driftssentral gjennom en sentralstyring og overvåking av lokale bygg automasjons/sd-anlegg via IP-adresser på kommunens TCP/IPnettverk. Anvisningene vedlegges alle tilbudsforespørsler initiert av Stavanger kommune som et krav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger kommune, Stavanger eiendom. 2.1 Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5C 2.2 Håndtering av avvik fra anvisningen Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. Avviksskjema gitt i vedlegg A skal benyttes. Side 4 av 15
3 Orientering og generelle krav 3.1 Orientering For å oppnå effektiv og rasjonell drift av de kommunale eiendommene i Stavanger, skal automatiseringsanleggene tilknyttes en felles driftssentral med en overordnet portal for alle tekniske anlegg. Anvisningen stiller krav til prosjektering og installasjon av anleggene på de enkelte bygg, samt tilknytning til portalen i driftssentralen via dedikerte virtuelle leverandørservere. De ulike delene av anvisningen må sees i sammenheng for å få et komplett bilde av leveransen. Det påligger leverandør å gjøre seg kjent med øvrige faganvisinger fra Stavanger kommune (som er tilgjengelig på hjemmesiden til Stavanger kommune), Stavanger eiendom. Alle krav i anvisningene, med underkapitler og vedlegg, skal overholdes. Dette gjelder blant annet anleggsinformasjon, funksjonskrav og ytelseskrav. Det stilles krav til at leverandør av de lokale automatiseringsanleggene skal kunne aksessere sine undersentraler fra Internett, via Stavanger kommunes valgte sikre pålogging. Stavanger kommune vil gi de nødvendige rettigheter og tilganger Dette innebærer at programmering, oppdatering av software eller lignende i undersentralene skal kunne foretas av leverandør, uten å måtte fysisk være til stede på det aktuelle tekniske anlegget. Opplasting av eventuelle oppdateringspakker (filtyper etc.) må avklares med byggherre. 3.2 Eksisterende bygningsmasse De eksisterende automatiseringsanlegg for bygg i Stavanger kommune, skal tilknyttes /er tilknyttet driftssentralen via Stavanger kommunes administrative datanettverk. Eksisterende bygningsmasse benytter i dag ulike løsninger fra flere leverandører, og det er etablert virtuelle servere ved kommunens IT-avdeling for tilknytning av de fleste SD-anleggene til den overordnede portalen i driftssentralen. Oversikt over hvilke fabrikat/leverandører det er etablert virtuelle servere for, kan innhentes hos Stavanger kommune, Drift- og energiseksjonen. 3.3 Nye installasjoner Nye automatiseringsanlegg for bygg i Stavanger kommune, skal uten unntak tilknyttes portalen i driftssentralen via Stavanger kommunes administrative datanettverk. Dette skal skje via en av de etablert virtuelle serverne som er beskrevet i forrige avsnitt. For leverandører som det ikke er etablert server for, vil dette bli satt opp av Stavanger kommune. Kostnader for etablering og oppkobling skal inkluderes og spesifiseres av leverandør. Gjeldende krav til kommunikasjon mot portal (Prosjekteringsanvisning 5B) skal ivaretas. 3.4 Datateknisk infrastruktur Det administrative datanettverket leveres og vedlikeholdes av Stavanger kommune, ITavdelingen. Det vil bli gjort tilgjengelig en data kontakt (RJ45) på det aktuelle bygg for tilkobling av automatiseringsanlegget til kommunens administrative datanettverk. All intern kommunikasjon mellom installasjoner i det aktuelle automatiseringsanlegg inkl. eventuelle ekstra routere etc. skal ivaretas av den aktuelle automatikkleverandøren. Kommunikasjon mellom tavler skal være basert på TCP/IP. Side 5 av 15
3.5 Generelle krav Det forutsettes at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs. at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner osv. skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med driftssentralen. Dette gjelder også tids- og kalenderfunksjoner, samt automatisk justering av sommer- og vintertid. Dersom det er nødvendig med ytterligere maskinvare eller tilpasninger av annet utstyr for å oppnå beskrevet funksjon, skal dette spesifiseres og inkluderes. Dette gjelder både utstyr og programvare for tilknytning til portalen i driftssentralen og lokalt automatiseringsanlegg. Leverandør må også som en del av sin prosjekteringsytelse selv innhente opplysninger om systemer, anlegg og merkestruktur for installasjoner som skal tilknyttes SD-anlegget. Det innebærer at det påhviler leverandør å kontrollere lokale automatiseringsanlegg for å sikre at nødvendig maskinvare/programvare er installert for å tilfredsstille prosjekterings-anvisningene 5A, B og C. Det er et krav at automatiseringsanlegg som blir installert skal kunne ivareta utvidelser ved tilknytning av flere bygg / anlegg Ved overlevering av anlegg skal siste versjon av programvare være installert. Dersom det ved tilknytning til nye eller eksisterende bygg blir nødvendig med ytterligere lisensiering, skal dette inngå i oppgraderingskostnadene. All funksjonalitet skal prosjekteres i henhold til beskrivelser i denne anvisning med nødvendig kapasitet (funksjons- og kapasitetstabeller) oppfyllet. Side 6 av 15
4 Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg 4.1 Brukergrensesnitt og betjening All kommunikasjon mellom bruker og system skal være på norsk. Ved strømbortfall, manglede kommunikasjon og lignende skal følgealarmer undertrykkes, dvs. at ved logiske hendelser skal følgealarmer undertrykkes for å redusere alarmtrafikken. Dette kapitlet beskriver noen viktige funksjoner i forhold til brukergrensesnitt, men endelige design av brukergrensesnittet avklares med byggherre. Følgende forhold skal vektlegges: Universell utforming og god brukervennlighet skal tilstrebes. Spesielt gjelder dette tilknytning til skjermbilder, betjening, farger etc. Innstillinger som settpunkt, driftstider etc. skal skje ved enkle betjeningsordrer direkte fra skjermbildet. Betjening skal skje ved enkle og logiske betjeningsordrer og tekster skal ha direkte sammenheng med valget, slik at det er enkelt å forstå. Programmeringstermer skal ikke brukes. Eksempelvis skal teksten Innstilling av driftstider eller lignende benyttes i stedet for tekst som Editering av punktparametre. Dette innebærer at alle betjeningskommandoer, innstillinger etc. for systemene som vises i grensesnittet skal være adskilt fra programmeringsordre i programvaren. 4.2 Tilgangsnivå Tilgang for betjening av anleggene, skal skje ved innlogging på driftsportalen via admin.nettet. Systemet skal kunne skille mellom ulike brukere. Hver bruker skal ha eget passord og spesifikt tilgangsområde i tillegg til egen alarmliste og hendelseslogg. Brukere med administratorrettigheter eller høyeste brukernivå (typisk operatører i driftssentralen), skal ved innlogging få direkte adgang til alle tilknyttede installasjoner uten å måtte spesifikt logge seg på de enkelte anlegg. Underbrukere (typisk driftsansvarlige på de enkelte bygg), skal ved innlogging kun få lesetilgang til sitt anlegg. Tilgangen til anleggene skal videre som et minimum kunne styres etter følgende ulike kriterier: Fagkategori (Elektro, VVS, Adgangskontroll, etc.) Anleggskategori (Skolebygg, sykehjem, etc.) I/O nivå (skal kunne utelukke/inkludere enkeltpunkter som f. eks. energimålinger) For alle disse nivåene skal det være mulig å definere brukere kun med lesetilgang. Systemet skal kunne utarbeide rapport over alle brukere som har tilgang til systemet og deres rettighetsnivå. Dette gjelder også informasjon om hvem som er innlogget og har vært innlogget. Systemet skal også vise adgangsnivå for innlogget bruker. Den som har administratorrettigheter hos Stavanger kommune, skal kunne foreta tildeling som beskrevet over. 4.3 Skjermbilder Skjermbildene skal etableres sentralt på den aktuelle virtuelle leverandørserveren, og som et minimum inneholde følgende informasjon: Side 7 av 15
Komponentenes ID-kode Settpunkt/fyringskurver/kompenseringskurver (avtrekks kompensert, ute kompensert etc.) Visualisering av alarmer Avlesning av målte verdier Visualisering av overstyringer Visualisering av status (start, stopp, halv, hel, posisjon, etc.) Systemets ID-kode, navn og hva det betjener Systemets eller komponentens fysiske plassering/romnummer/tavlenavn i klartekst Tavlevendernes posisjon Visualisering av tidskanaler Systembildene skal ikke over instrumenteres, noe som kan gjøre bildene uoversiktlig. Alle IO og alle fiktive punkter (settpunkt, alarmgrenser etc.) skal kunne vises i skjermbildene. Hvert system skal ha et eget skjermbilde. Dersom to eller flere system henger sammen, skal disse linkes sammen i skjermbildet. Dette gjelder også hvis systemet er så omfattende at det er nødvendig eller hensiktsmessig å dele det opp i flere skjermbilder. Alle skjermbilder skal være basert på systemskjemaer som samsvarer med anleggene som blir levert. Systemskjemaene vil som oftest være en del av anbudsgrunnlaget, men automatikkleverandøren er ansvarlig for kvalitetssikring av skjemaene og innhenting av underlag for utforming av skjermbildene. Rene tabellariske opplistinger skal unngås, såfremt dette ikke er spesifikt beskrevet. Komponenter og alle IO i systemer og sonekontroller, skal kunne settes i manuell overstyring. Overstyringer skal markeres i bildet og indikeres i alarmliste og hendelseslogg slik at dette enkelt oppdages av operatør. Det skal være mulig å få opp gjeldende funksjonsbeskrivelser fra skjermbildene. Det skal være enkelt å skrive ut skjermbilder og funksjonsbeskrivelser fra portalen. Bruker skal løpende kunne legge inn nye eller endrede funksjonsbeskrivelser. Skjermbildene skal standardiseres slik at gjenkjennelsesfaktoren mellom de ulike leverandørspesifikke SD-anlegg skal være stor. Det henvises her til Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune som er utarbeidet og vedlikeholdes av Stavanger kommune, Stavanger eiendom, Drift- og energiseksjonen. Avvikende og nye utforminger av bilder skal godkjennes før de tas i bruk. I skjermbildene skal det angis hvilke feil som er aktive. Symboler skal skifte farge ved spesielle hendelser. Drift og feil på komponenter skal vises med fargesymboler på selve komponenten. Fargebruk i bildene skal være i henhold til Mal for skjermbilder ved Stavanger kommune. Side 8 av 15
4.3.1 Sonekontroll Det skal lages et oversiktsbilde hvor man kan klikke seg inn på ønsket etasje. Det skal lages ett oversiktsbilde for hver etasje. Hver sone i etasjen skal ha visning av målt temperatur, pådrag lys og evt. persondetektering. Dersom etasjen er for stor eller det er for mange soner på etasjen, skal etasjen deles opp i logiske deler med link mellom delene. Underlagstegninger kan fremskaffes hos byggherre. Ved å klikke på den enkelte sone, skal alle tilgjengelige parametere vises i egen dialogboks/vindu, som pådrag styringer (varm/kjøling), settpunkt etc., for endring av settpunkt og overstyringer. Alle skjermbildene for visning av sonekontrollen skal ha visning av aktuelt romnummer. Mulighetene for visning av målte verdier og muligheten for endring av settpunkt og overstyringer i portalen, skal være lik en eventuell eksisterende løsning i lokalt SD-anlegg. 4.4 Merking Merking og navngiving i skjermbildene skal være sammenfallende med merking og navngiving ute i anlegget og i all annen dokumentasjon som beskriver byggherrens merkestruktur/merkesystem. Systemet må kunne programmeres med tilstrekkelig antall karakterer i flg. prosjektets merkestruktur. Eventuelle begrensninger skal oppgis av leverandør. I alle nye prosjekter skal Stavanger kommunes merkeanvisning benyttes. Se anvisning for merkesystem i Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser. 4.5 Grensesnitt Brukertilgang for de enkelte automatiseringsanlegg skal skje ved innlogging via driftsportalen. Eksterne brukere som skal ha tilgang til spesifikke automatiseringsanlegg, etablerer dette via Internett mot den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Anvisning av innloggingsprosedyre for sikker pålogging besørges av Stavanger kommune i hvert enkelt tilfelle. Det forutsettes at installasjon av ekstra programvare på klienter som skal benyttes for tilgang til de enkelte automatikkinstallasjoner ikke er nødvendig. 4.6 Lisens Systemet som blir levert skal tillate minimum 5 samtidige brukere. Dette skal ikke legge noen begrensning på antall brukere med forskjellig tilgangsnivå, men kun begrense samtidighet. Mulighet for utvidelse av antall samtidige brukere skal oppgis, og eventuell kostnadskonsekvens skal spesifiseres. Eventuelle tilleggs lisenser for Web-grensesnitt, trendlogginger, historiske logginger, etc, skal alltid være inkludert og aktivert i leveransene. All nødvendig programvare for å ivareta grensesnitt mellom det enkelte automatiseringsanlegg og portalen i driftssentralen (blant annet MS SQL) skal være inkludert i leveransene. Programvaren skal settes opp med fullverdig terminalserver funksjonalitet og programmeringsrettigheter. Alle lisenser skal kunne knyttes til programvaren direkte. Fysiske programvarelåser godtas ikke. 4.7 Maskinvare, server Byggherre er ansvarlig for å levere nødvendig maskinvare og installere all programvare, utenom det som er nevnt i punkt 4.6. De leverandørspesifikke serverne er oppsatt med MS Windows Server 2008 operativsystem, samt ekstern MS SQL Enterprise database som standard, vedlegg P5-01. Side 9 av 15
Ved oppsett av ny leverandørserver, må ytterligere behov for tilrettelegging av programvare avklares og godkjennes av Stavanger kommune, Drift- og energiseksjonen på forhånd. Skulle det være behov for avklarende informasjon i den forbindelse, kan dette innhentes hos Stavanger kommune, Drift- og energiseksjonen. Serverne er plassert i serverrom til Stavanger kommune, IT-avdeling. Installasjon og konfigurering av automatiseringsanlegget med beskrevet grensesnitt mot portalen er leverandøren ansvarlig for, mens primærdrifting og backup blir ivaretatt av byggherre. 4.8 Backup og sikkerhet Det skal etableres fullstendig backup av de lokale automatiseringsanleggene på den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Backup av innstillinger og trendloggdata skal foretas automatisk minst en gang i uken. Byggherre er ansvarlig for full systembackup av leverandørservere i serverrom. Hver leverandør er ansvarlig for at de leverte automatiseringsanleggene (programvare og database) kan inngå i byggherrens backupsystem. Leverandør spesifiserer hva byggherre skal ta backup av. Stavanger kommune sørger for at servere tilkobles egne UPS er, i tillegg til nødvendig programvare for automatisk nedkjøring. UPS skal ikke medtas av leverandør. Leverandørservere må kunne kjøres ned automatisk. Ved omstart av server skal all programvare automatisk kjøres fullverdig opp igjen uten manuell inngripen. Nødvendig programvare må medtas av leverandør og beskrives. 4.9 Rapportering Betjeningsportalen i driftssentralen har egen programvare for generering av rapporter, og skal hente inn data fra de enkelte leverandørserverne via MS SQL. Dette innebærer at alle aktuelle parametere (se pkt. 4.10 og 4.11) for de enkelte anlegg må gjøres tilgjengelig av leverandør i ekstern SQL database tilknyttet den spesifikke leverandørserver. Installasjon av SQL database direkte på leverandørserveren aksepteres ikke. Løsningen med ekstern SQL er valgt for å få et felles entydig grensesnitt mot portalen for alle leverandører, samt å forenkle rutinene for back-up av databasen. (Detaljer vil bli supplert med beskrivelser nå prosjektanvisning 5A er klar etter at driftsportalen er etablert) 4.10 Historikk og trendlogger Programmet skal kunne registrere (i database) alle historiske verdier /statuser for alle I/O. Brukere skal enkelt og oversiktlig kunne angi hvilke verdier som skal logges og hva som skal inngå i korttidslager eller langtidslager. Det skal skilles mellom korttidslager og langtidslager. Oppløsning og loggefrekvens skal kunne bestemmes av bruker/driftsoperatøren. Oppløsningen skal kunne settes fra maksimalt 5 sekunder og oppover til minimum 7 døgn. Logging av flere ulike parametere skal kunne settes inn i samme loggesekvens med felles akser. Totalt skal systemet kunne håndtere minimum 50 loggesekvenser. Eksport av historiske trendlogger til csv-filer skal være mulig. Både analoge og digitale signaler skal kunne logges. Minimum 10 punkter skal kunne settes opp pr. logg med forskjellig Y-akse hvor fargekoder benyttes for å skille kurvene fra hverandre. Side 10 av 15
Alle målerverdier, settpunkt og pådrag skal være klargjort for logging. Avleste verdier for pådrag skal være reelle tilbakemeldingssignaler. Det aksepteres ikke at utgangssignaler benyttes som indikasjon for pådrag. Det skal være mulig å logge med rullerende lagring hvor de eldste dataene slettes når ny blir lagret. Den faste perioden skal kunne være et døgn, uke, måned eller ett år. Systemet skal ha en kontinuerlig lagring av alle hendelser, alarmer, systemmeldinger, ut og innlogginger i et tilstrekkelig stort rullerende lager. Begrensninger i dette lageret skal oppgis. Det skal være mulig å lagre alarmstatistikk og hendelsesstatistikk for direkte import i csv-fil, uten sideskift. Det skal være mulig for operatør å finne ut hvor mange ganger et punkt har endret status og når. 4.11 Alarmer Alarm kan være feilmeldinger, statusendring, grenseverdioverskridelse etc. Alle målerverdier med reguleringsfunksjon skal avgi alarm ved justerbar under- eller overskridelse av grenseverdi. Stående alarmer og kvitterte alarmer skal angis forskjellig i systemet. Når og hvem som har kvittert alarmene skal også lagres i systemet. Alarm skal være rullerende lager med tilstrekkelig kapasitet. Alle alarmer skal lagres i statistikklager. Det skal være mulig for en operatør å finne ut når og hvor mange ganger et punkt har endret status. Alarmhåndtering, dvs. routing etc. skal settes opp i portalen. Tekst for alarmmeldinger og alarmprioritet i portalen skal være tilsvarende det lokale automatiseringsanlegg. Alarmmeldinger skal alltid være i klartekst. Undertrykkelse av meldinger og alarmer skal være mulig. Utskrift/logging av punkter som endrer status som følge av f. eks. en alarm skal kunne sperres (filtreres). Dette for å begrense utskriftsmengden ved f. eks. normal stans av aggregat. Da skal luftvakter, filtervakter, temperaturalarmer, etc. undertrykkes i systemet. For analoge verdier skal der være mulig å definere minst 4 alarmnivåer. Alle alarmer fra systemet skal kunne eksporteres via standardiserte protokoller som e-post, TXT, XML-filer eller lignende. Lisens for dette skal være inkludert i programvaren. Alarmgrenser og prioriteter skal fritt kunne endres av bruker. Det forutsettes at portalen mottar driftsmeldinger og alarmer for behandling, oppfølging og historikk. Det skal være mulig å gå fra en mottatt melding/alarm i portalen til direkteoppslag på lokasjonen som genererte og eksporterte meldingen til portalen. Leverandør av automatiseringsanlegget må påse at grensesnittet mot portalen som tillater direkteoppslag i alarmhåndteringsprogrammet for det lokale automatiseringsanlegget er ivaretatt og inkludert i leveransen. 4.12 Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Energi- og mengdemåling skal foregå på M-bus (måle bus) for vannbårne systemer, og Modbus RTU for elektriske systemer.. Dersom det brukes digitale pulssignaler/analoge signaler skal dette avklares med Stavanger eiendom, Drift- og energiseksjonen på forhånd. 4.13 Driftstidsregistrering Alle registrerte driftstider for tilknyttede motoreffekter skal registreres i automatiseringsanlegget og gjøres tilgjengelig for driftsportalen via leverandørserveren. Driftspersonell skal kunne sette grenseverdier og nullstille driftsregistreringen. Side 11 av 15
4.14 Tidsstyring Endringer i tidsstyringen skal kunne foretas fra driftsportalen via skjermbildet som er lagret på leverandørserveren. Tidsstyringen skal lagres i lokalt automatiseringsanlegg, slik at siste definerte tidsstyring fortsetter å gjelde for anlegget ved kommunikasjonsbortfall mellom lokalt automatiseringsanlegg og driftssentralen. Punkter på anlegget skal kunne styres med 15 minutts oppløsning eller bedre. Tidsstyringen skal kunne styre for eksempel start/stopp av motorer, justering av setpunkt etc. Det overordnede programmet for tidsstyringen blir levert som en del av betjeningsportalen, og skal ivareta faste og flytende helligdager, fridager og vinter/sommertid med norsk kalenderfunksjon (års kalender). Leverandør av det lokale automatiseringsanlegget må imidlertid påse at grensesnittet mot portalen fungerer slik at det lokale anlegget kan motta tidsstyringskommandoene fra portalen. Leverandøren må spesifisere og prise eventuelle nødvendige Gateways eller programvare som måtte være nødvendig for å ivareta denne funksjonen. 4.15 Testing og idriftsettelse Kommunikasjon mellom portalen og automatiseringsanleggene skal testes og dokumenteres. Dette gjelder også alle moduler i portalen, som alarmhåndtering, logging, eksporter, rapportering osv. Fullverdig test av hele kommunikasjonskjeden skal utføres. Dette kan gjøres ved eksempelvis å utløse alarmer lokalt for å se respons i portalen (frostsikring e.l.). Testresultatene må dokumenteres. Ved overlevering av automatiseringsanlegget skal, i tillegg til dokumentasjonskrav gitt i Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser, følgende minimumsdokumentasjon overleveres: Testresultater (plassering, merking, funksjonstester, alarmtester, etc.). Brukerveiledninger (manualer på norsk, elektronisk). Systemtegninger som viser grensesnittet Portal/Lokale automatiseringsanlegg. (Oppdateres ved hver ny tilkobling). Leverandørens egne utsjekkingslister skal dokumentere korrekt montasje, tilkobling og utført funksjonstest for alle komponenter/tilkoblinger. Det skal som vedlegg til anbud leveres eksempel på sjekkliste. Denne skal som et minimum inneholde kvitteringsrubrikker for hver komponent/tilkobling med separate daterte bekreftelser på korrekt montasje, merking, kobling og programmering/funksjon. Korrekt programmering og funksjon skal i tillegg dokumenteres med beskrivende tekst (som gjøres tilgjengelig via direkte linker i systembildene) for de enkelte system. Alle settpunkt innstillinger for driftsstyring skal dokumenteres, godkjennes og overleveres før ferdigbefaring. 4.15.1 Ferdigbefaring Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeider vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Se ellers Prosjekteringsanvisning 1-generell del. Side 12 av 15
Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Vedlegget gir en mer detaljert beskrivelse av utseende på standard skjermbilder som skal benyttes i byggautomatiseringsanlegg ved Stavanger Kommune. Generelt skal felles utetemperatur indikeres øverst til høyre i alle skjermbilder. Vannrør og luftkanaler skal indikere strømretning med piler og forklarende tekst med navigasjon der rørene går over i andre bilder. Forserte verdier skal indikeres med skiftende skriftfarger. Aktive alarmer skal indikeres med blinkende symbol eller skrift. Øvrige plasseringer, størrelser og fargebruk er angitt nedenfor. Ramme Øverst: Høyde 30 piksler bredde 1180 piksler Nederst: Høyde 100 piksler bredde 1180 piksler Venstre: Høyde 800 piksler bredde 100 piksler Høyre: Ingen ramme Firmalogo Firmalogo aksepteres i hovedmeny, men skal ikke legges inn i andre skjermbilder enn dette. Plassering: Nederst til venstre Maks størrelse: Høyde 80 piksler bredde 80 piksler Symboler Symboler som benyttes skal være etter DIN og ISO standard som angitt i eksempelbildene. Maskiner og annet utstyr som ikke finnes i disse normene tegnes som generelt rektangel, sirkel eller kvadrat som angitt i eksempelbildene. Farger Bakgrunn: Grå fargekode C0C0C0 Ramme: Grå fargekode 808080 Tekst: Svart fargekode 000000 Navigasjonsknapper: Grå fargekode E0E0E0 med svart tekst fargekode 000000 Symboler: Hvit fyll fargekode FFFFFF med svart omriss fargekode 000000 Rør kaldtvann og inntaksluft: Blå fargekode 0000C0 Rør varmtvann og behandlet tilluft: Rød fargekode FF0000 Avtrekks- og avkastluft: Gul fargekode FFFF00 Målte verdier: Blå fargekode 000080 Børverdier: Orange fargekode FF8000 Beregnede verdier: Grønn fargekode 008000 Forserte verdier: Lilla fargekode 800080 Drift på: Grønn fargekode 00C000 Drift av: Hvit fargekode FFFFFF Aktiv alarm: Blinkende rød fargekode FF0000 Aktiv alarm kvittert: Grønn fargekode 00C000 Inaktiv alarm ukvittert: Gul fargekode FFFF00 Skrift All skrift skal være av type Segoe UI. Overskrift og tekst i ramme på skjermbildet skal ha fet skrift. Størrelse Meny og overskrift skal ha skriftstørrelse 20 All annen skrift skal ha skriftstørrelse 14 Menyknapper i hoved- og system meny skal ha høyde 20 piksler bredde 120 piksler Meny og betjeningsknapper i skjermbilde skal ha høyde 25 piksler bredde 80 piksler Side 13 av 15
Vannrør skal ha tykkelse 3 piksler. Piler for strømretning skal ha høyde 20 piksler bredde 20 piksler Luftkanaler skal ha tykkelse 10 piksler. Piler for strømretning skal ha høyde 40 piksler bredde 40 piksler. Eksempelbilde hovedmeny Eksempelbilde system meny Side 14 av 15
Eksempelbilde ventilasjon Eksempelbilde varmeanlegg Side 15 av 15