PA 5202 TEKNISK SPREDENETT

Transkript

1 SIDE 1 AV 7

2 Innholdsfortegnelse SIDE 2 AV 7 1 Generelt Krav til prosjekteringen Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Merking Dokumentasjon Krav til Teknisk Spredenett Inndeling av nett Dataskap og patching Alarmskap Utstyrsleveranser og tilknytning til offentlige nett Henvisninger... 7

3 1 Generelt SIDE 3 AV 7 Statsbygg skal ha et eget strukturert spredenett for IP-trafikk på sine eiendommer, heretter kalt Teknisk Spredenett. Dette skal tilknyttes Statsbyggs IPVPN-nett, heretter kalt Eiendomsnett. Teknisk Spredenett gjør det mulig at alle overvåkede og styrbare systemer for bygningsdrift på eiendommen kan samspille med hverandre for å oppnå mer rasjonell drift. Teknisk spredenett skal holdes adskilt fra leietakers datanettverk. Hensikten er følgelig at det kun skal betjene tekniske systemer som eies/driftes av Statsbygg, samt SBs driftskontor og driftspersonalets datautstyr. Se tabell 1. Nettverksutstyr og koblingsutstyr skal være plassert i egne låsbare skap/datarack og rom der kun Statsbyggs driftspersonell har tilgang. Ventilasjonsrom eller andre tekniske rom er ofte benyttet. Figur 1 2 Krav til prosjekteringen 2.1 Skisseprosjekt Teknisk Spredenett vil kreve egne arealer til plassering av fordelinger. Det må avsettes plass til dette i samråd med ARK. Teknisk Spredenett skal bygges opp med et sentralt dataskap. En må i tillegg vurdere bygningsgeometrien, og avklare om det er hensiktsmessig å supplere med desentraliserte kantswitcher (stjernenett, alternativt ringnett), slik at kablingsomfanget ikke blir mer omfattende enn nødvendig. 2.2 Forprosjekt I denne fasen skal det avklares om det er spesielle funksjonskrav i prosjektet som vil kreve kommunikasjon mellom Statsbygg sine systemer og bruker/leietakers systemer. Se figur 2. I denne fasen skal slike grensesnitt avklares og tabell 1 kompletteres, men man skal i størst mulig grad unngå en slik sammenkobling.

4 SIDE 4 AV 7 Alle brukerbehov som krever overstyring av teknisk utstyr for bygningsdrift, skal i størst mulig grad løses med enkle brytere og betjeningspaneler. Eksempel på dette er persiennebrytere, «egg-timer» for overtidsstyring av lys og ventilasjon, enkelte driftsalarmer som har konsekvens for brukerutstyret (temperatur i serverpark f.eks.) og brukerkonto med lesetilgang på SD-anlegg. I forprosjektet skal dataskap og føringsveier for teknisk spredenett være angitt på plantegninger. Det skal angis hvilke fordelinger som betjener Teknisk Spredenett. Antall porter, samt plassering av RJ45 uttak vil være dimensjonerende for blant annet fordelingene, størrelse og plassering. Antall punkter skal på dette tidspunktet være tilnærmet avklart slik at antallet gir et realistisk dimensjoneringsgrunnlag. 2.3 Detaljprosjekt Figur 2. Eksempel på grensesnitt Alle uttak tilknyttet Teknisk Spredenett skal vises på tegning. Uttak skal være koordinert mot utstyr som skal tilkobles slik at man får en nøyaktig plassering. Det skal leveres prisnippskisse for fordelingsskapene for Teknisk Spredenett som viser bestykningen og plasseringen i fordelingen. Størrelse på skap, antall punkter i patchepanel og switcher skal fremkomme. Skapet skal bygges opp med panel for fiber og kobber øverst og aktivt nettverksutstyr i midten. Nedre del av skapet skal avsettes for servere, ups, strømlist etc. Strømlist skal være tilkoblet UPS, enten sentral eller lokal. Det skal legges føringsskinner mellom hver seksjon i dataskapet. Videre skal plassering av alarmskap og kabling også vises på tegning, se kap. 6 Alarmskap. Strømuttak i alarmskap skal i utgangspunktet være tilkoblet UPS, alternativt egen batteripakke i alarmskapet.

5 2.4 Merking SIDE 5 AV 7 Alt utstyr tilhørende Teknisk Spredenett skal merkes. Merking av komponenter skal være iht. veiledningene PA 0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM) og PA 0803 ID-nummerering,fysisk merking og skiltenes utforming. Systemkode 529 skal benyttes i stedet for 520. Kabelfortegnelse skal utarbeides og henges på innsiden av skapdør. Kopi legges i TIDA-databasen. 2.5 Dokumentasjon Statsbygg benytter modulen TIDA i drofus som innsamlingsverktøy for FDVdokumentasjon. Følgende skal minimum leveres: Topologi Teknisk Spredenett. Prinsippskisser fordelingsskap. Kabelfortegnelse for dataskap. Kopi av akseptansetesten til Teknisk Spredenett med samsvarserklæring. 3 Krav til Teknisk Spredenett Teknisk Spredenett skal prosjekteres og utføres iht. EN For kobber skal sambandsklasse E, Cat 6 iht. EN50173 benyttes. For fiber skal OM3 fortrinnsvis benyttes mellom switcher, men SM er også et alternativ dersom dette harmonerer med øvrig kabling i bygget/området. 4 Inndeling av nett Teknisk Spredenett skal i utgangspunktet være helt adskilt fra leietakers nettverk. Eventuelle unntak skal avklares med Statsbygg. Konsekvenser og ansvarsfordeling mellom bruker og SB drift skal tydelig dokumenteres ved en slik eventuell sammenkobling. Et eksempel på dette kan være å gi bruker en lesetilgang på SD-anlegget for overvåkning av spesielle systemer. Det er viktig at systemene som skal tilkobles Teknisk Spredenett identifiseres tidlig. Tabell 1 viser eksempel på en typisk inndeling mellom Statsbygg systemer og leietakers systemer. Tabellen er vedlagt som et eksempel og denne må oppdateres og kompletteres i hvert prosjekt og prosjektfase. Systemer som normalt driftes av Statsbygg Brannalarmanlegg SD-anlegg Persiennestyring Energimålere Tele/data (RJ45 uttak for SBs driftspersonell) Alarmsender(e) for brann etc. Alarm med 2-veis tale i heis Nødlyssystemer osv. Tabell 1 Bruker/leietaker systemer Adgangskontroll ITV-anlegg Innbruddsalarmanlegg Tele/data (RJ45 uttak for brukere) osv.

6 5 Dataskap og patching Patchekabler i Statsbyggs dataskap skal fargekodes: SIDE 6 AV 7 Funksjon Arbeidsstasjoner Automatikk Alarmsender Utgående linjer Farge Grå Grønn Rød Gul Patchekablenes lengde skal tilpasses dataskapets størrelse. Standard plassering av datapunkter på Statsbyggs switcher, her vist ved 24 og 48-ports switcher. 6 Alarmskap Uavhengig av kommunikasjon mot SD-anlegget skal systemer med kritiske alarmer ha direkte kabling til eget alarmskap. Typiske alarmer vil være brannalarm og heis. Alarmskapet er tilkoblet Teknisk Spredenett og sikker GPRS/3G som varslingsveier. Statsbygg har en egen avtale med leverandør av alarmsendere og panel for heisstol med alarmknapp og 2-veis tale. Alarmskapet skal plasseres på egnet sted i forhold til avstander. I store bygg kan det være hensiktsmessig med flere skap. Kabelstrekk til skapet skal ikke overstige 120 meter. Antall alarmer inn i skapet vil være førende for størrelsen på skapet/skapene. Bestilling og programmering av alarmsender besørges av Statsbygg. Se også kap. 7.

7 SIDE 7 AV 7 Kabling til alarmskap Fra brannsentral og heiser legges signalkabel med tilstrekkelig reservekapasitet. Disse tilkobles plintpanel i alarmskapet. Plint nr. 1 er reservert til 110 alarmsentral. Videre skal det monteres et dobbelt datauttak tilkoblet panel i nærmeste dataskap tilhørende Statsbygg. Alarmsenderens Ethernett-uttak tilkobles dette uttaket. Se figur 3. Figur 3 7 Utstyrsleveranser og tilknytning til offentlige nett Fiber, ev. kobberkabel, til eiendommen skal prosjektet bestille fra lokal leverandør, og ikke fra Statsbygg sentralt. Bestilling av aktivt nettverksutstyr, Eiendomsnett, tildeling av IP-adresse og alarmoverføring utføres av Statsbygg. Statsbygg har utarbeidet en egen veiledning kalt «Veiledning anskaffelse av fiber, kommunikasjon, alarmoverføring mm.» for mer informasjon. 8 Henvisninger Andre aktuelle veiledninger innen tilgrensende emner: PA 0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM)