Prosjektanvisning. 804 ENØK ved UiO. Overordnede krav og føringer for ENØK i prosjekter ved Universitetet i Oslo

Transkript

1 Overordnede krav og føringer for ENØK i prosjekter ved Universitetet i Oslo av 8

2 Innhold 1 Overordnede føringer Definisjoner Forkortelser Referanser Revisjoner Formål Omfang Hva Hvem Gyldighetsområde Når og hvor lenge Fravik Krav til ENØK og energimålere ENØK ambisjoner Energiledelse ved UiO Generelle ENØK-krav Målerstrategi OBRA Utvendig energibruk Energimåleskjema Ladestasjon elbil Brukerutstyr Serverrom Utleide næringslokaler Laboratorier Beregning av COP Øvrige er ved UiO Vedlegg av 8

3 1 Overordnede føringer 1.1 Definisjoner Ord Beskrivelse Leverandør Bygningskode Systemkode Komponentkode Herunder konsulent, rådgiver, leverandør og entreprenør Unike koder for UiO sine bygninger 3-sifret kode med 3-sifret løpenummer iht. UiO sin spesifikke bygningsdelstabell (basert på NS 3451:29) for merking av tekniske anlegg og systemer Kode med to bokstaver og 3-sifret løpenummer for merking av komponenter og utstyr 1.2 Forkortelser Forkortelse Beskrivelse TFM SB FTSO UiO EA VVS FDV PA LCC COP SCOP ENØK MOS Tverrfaglig merkesystem Statsbygg Felles teknisk systemoversikt (benyttes av EA) Universitetet i Oslo Eiendomsavdelingen (ved Universitetet i Oslo) Varme, ventilasjon og Sanitær Forvaltning, drift og vedlikehold Life Cycle Cost (livssykluskostnader) Coefficient of Performance (varmeeffekt) Seasonal COP (Gjennomsnittlig årlig varmeeffekt) Energiøkonomi Miljøoppfølgingssystem (tidligere benevnt energioppfølgingssystem - EOS 1.3 Referanser TFM UiO NS Tverrfaglig merkesystem UiO Bygningsdelstabellen (Standard Norge) av 8

4 NS 331 NS 3454 SINTEF Fag 6 Masterplan for UiOs eiendommer NS-EN ISO 51 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data Livssykluskostnader for byggverk Etterprøving av bygningers energibruk Rom for et fremragende, grønt universitet og kunnskapsbyen Oslo Energiledelsessystemer se vedlegg 1 Forkortet Innhold_Energiledelse_ISO51 Miljø og Klimastrategi Miljø og Klimastrategi for UiOs eiendomsvirksomhet Vedlikeholdsstrategi for UiOs eiendommer NS-EN PA51 Eiendomssektorens veikart mot 25 Rom for et fremragende, grønt universitet og kunnskapsbyen Oslo Bygningsautomatisering Statsbygg Kostnadskalkyler Grønn Byggallianse 2 Revisjoner Versjon Utarbeidet av Dato Kontrollert av Godkjent av Gyldig fra JAS ART ELG 3 Formål Formålet med denne prosjektanvisningen er å angi hvordan utstyr og anlegg som har innvirkning på energiforbruket i bygningen skal prosjekteres og installeres ved Universitetet i Oslo (UiO). Optimale energiøkonomiske løsninger søkes oppnådd. en gir generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse som er felles for installasjoner i og på bygninger ved UiO. Det er alltid denne prosjektanvisning som skal legges til grunn for prosjektering og gjennomføring av alle prosjekter ved UiO av 8

5 en intensjon er å angi hvordan målertekniske anlegg skal prosjekteres og installeres ved UiO. en bygger på NS 331 samt skal ta høyde for byggets energiklasse etter NS-EN Utover standardens minimumskrav, skal bygget bestykkes med separatmålt leveranse fra enhver energikilde. Miljø og Klimastrategien for UiOs eiendomsvirksomhet skal være styrende for valg av energiløsninger. 4 Omfang 4.1 Hva en angir hvordan eksisterende og nye anlegg, komponenter og utstyr skal utformes. 4.2 Hvem en gjelder for alle UiO sine ansatte, leverandører (herunder konsulenter, rådgivere, leverandører, entreprenører, underleverandører) som leverer tjenester og materiell til UiO. 4.3 Gyldighetsområde en gjelder for alle utbygging- og rehabiliteringsprosjekter, samt alle driftsog vedlikeholdsoppgaver, som UiO sine ansatte gjennomfører. Den gjelder for alle UiO sine leverandører fra inngåelse av kontrakt til akseptert sluttdokumentasjon. Optimaliseringsforslag innen ENØK eller energimåling fra prosjekterende eller utførende parter vil bli vurdert. Ved avvik fra prosjektanvisningen for ENØK se 4.5 Fravik. 4.4 Når og hvor lenge Denne prosjektanvisningen er første versjon og erstatter ingen tidligere versjoner ved UiO og er den eneste gyldige beskrivelsen inntil den erstattes. 4.5 Fravik Dersom det i en prosjekteringsfase avdekkes behov for å fravike fra prosjektanvisningen, eller fra ikke lovpålagte standarder, så kan det søkes om fravik til UiO. Søknaden skal være skriftlig begrunnet og inneholde en konsekvensanalyse. Søknad behandles av prosjektets prosjektleder sammen med relevant fagansvarlig i Seksjon for Bygningsteknikk. 5 Krav til ENØK og energimålere Prosjektering og utførelse av alle prosjekter og tiltak som utføres ved UiO skal gjennomføres med på en slik måte at det støtter opp under UiOs ENØK ambisjoner. 5.1 ENØK ambisjoner Våre ENØK ambisjoner skal bidra til at UiOs oppnår sitt ambisiøse miljømål om 4% reduksjon av energiforbruket innen 24: Å bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av ressursene av 8

6 Å bidra til å redusere negative miljøkonsekvenser av energibruken. Å stimulere til utvikling og innføring av energieffektiv teknologi. 5.2 Energiledelse ved UiO Eiendomsavdelingen ved UiO har innført et kvalitetssystem for energiledelse iht ISO 51, se vedlegg 1. Føringer i energiledelsessystemet ligger til grunn for denne en. 5.3 Generelle ENØK-krav I lov om offentlige anskaffelser 6 står det at det skal tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det gjelder for alle typer prosjekter av bygningsmessig art i regi av EA ved UiO, samt alle prosjekter og bygninger som gjennomføres av andre aktører, og som overleveres til EA UiO. LCC-tankegang og -metodikk skal alltid legges til grunn ved valg av energiløsninger. Alt av styringssystemer og måleutstyr for energidrivende anlegg skal tilpasses og kobles opp mot byggets SD- og MOS-anlegg iht. 5 Tele og automatisering ved UiO (se også kapitel 5.4). 5.4 Målerstrategi Hvert bygg skal ha en F-måler* som viser byggets totale energiforbruk. Denne skal inkludere energimåling av alt som er tilkoblet bygget ute og inne. Hvert bygg skal også ha en H-måler* for bygget som viser byggets totale energiforbruk inne. Bygget kan i tillegg ha flere H-målere dersom det er en egen hovedmåler for en energidrivende installasjon (f.eks. snøsmelteanlegg eller kjøleanlegg) som betjener flere bygninger. S-måler(e)* skal benyttes for en eller flere enkelt(e) installasjon(er) eller stigeledning(er) som har spesielt høyt energiforbruk. P-måler(e)* skal benyttes for installasjoner som produserer eller generer termisk eller elektrisk energi. Ved UiO skal det ikke benyttes arealfordelte målere, kun reelle målere. Alle energimålere som monteres under et prosjekt skal tilrettelegges for oppkobling til toppsystemet (MOS). For krav til SD-anlegg se 5 Tele og automatisering. *Tabell som beskriver de forskjellige type målere. Målertype F-måler H-måler S-måler P-måler Beskrivelse Fakturamåler (abonnementsmåler) Hovedmåler Seriemåler (undermåler) Produksjonsmåler av 8

7 5.4.1 OBRA Alle UiO sine bygninger skal måles i oppvarmet bruksareal (OBRA) Ref. Sintef fag 6. Etterprøving av bygningers energibruk Utvendig energibruk Alt utvendig energibruk skal skilles ut og tilkobles egen måler. Snøsmelteanlegg og varmekabel i takrenner og -nedløp kobles derfor til egen energimåler Energimåleskjema UiO har utarbeidet og benytter enlinje energimåleskjema for de fleste bygg. Nye installasjoner skal legges inn i byggets enlinje energimåleskjema av prosjektet/leverandøren som utfører installasjonen Ladestasjon elbil Alle elbilladestasjoner skal ha egne målere. Se 4 Elkraftanlegg ved UiO (se også kapitel 5.4) Brukerutstyr Energikrevende brukerutstyr med større effekt enn 5 kw bør vurderes å ha egen S-måler Serverrom Serverrom skal ha egen S-måler for serverpark, samt separat S-måler for nødvendig kjølemaskin (for kjøling av serverrommet) Utleide næringslokaler Alle kaffebarer og kantiner skal ha egne S-målere. Butikklokaler og storkjøkken skal ha H- målere Laboratorier Alle energikrevende laboratorier skal ha egen H-måler i tillegg til at energikrevende utstyr i laboratoriene skal ha egne S-målere Beregning av COP Alle kjølemaskiner og varmepumper skal ha egen S-måler for tilført effekt. Det skal alltid være en slik at det kan beregnes COP-faktor. Både COP og SCOP skal kunne visualiseres på SD- og MOS-anlegget. P-målere skal installeres for beregning av avgitt effekt. Målere skal tilrettelegges for oppkobling mot toppsystemet (MOS). For krav til SD-anlegg se 5 Tele og automatisering. 5.4 Øvrige er ved UiO. Alle ENØK-krav i UiOs øvrige prosjektanvisninger skal følges. Disse prosjektanvisningene er: 2 Bygg ved UiO 3 VVS ved UiO 4 Elkraftanlegg ved UiO 5 Tele og automatisering ved UiO 6 Andre installasjoner ved UiO 7 Utomhus UiO 81 FDV-dokumentasjon UiO av 8

8 82 TFM merkesystem UiO 83 Ferdigstillelse og avslutning av prosjekter ved UiO 85 Renhold ved UiO 86 Brann UiO 87 Miljøkrav UiO 88 Fagtegninger UiO 89 Kildesortering UiO Det henvises spesielt til 5 Tele og automatisering ved UiO, kap Energimålinger og kap. 569 EOS-anlegg. 6 Vedlegg Vedlegg 1: Forkortet Innhold_Energiledelse_ISO av 8