NBEF Overtakelse og drift av bygninger. organisering av driften-ikt-løsninger for eiendommer

Transkript

1 NBEF Overtakelse og drift av bygninger organisering av driften-ikt-løsninger for eiendommer Januar Kirsten Lindberg Statsbygg som eiendomsforvalter Totalt forvaltar Statsbygg cirka 2,7 millionar m² bygningsareal fordelt på omlag 2300 bygningar på 610 eigedomskompleks. Eigedomsmassen består av høgskular, tinghus, kulturbygg, vegog trafikkstasjonar, fengslar og Kongelege eigedommar En presentasjon av Statsbygg

2 Statsbyggs fremtidige intelligente bygning Varme-og ventilasjonsanlegg må styres, reguleres og overvåkes Kjøleanlegg skal minimaliseres Byggets energibruk overvåkes kontinuerlig Sikkerheten ivaretas ved at alarmer fra brann, heis og tekniske anlegg overføres til alarmsentral. Effektiv eiendomsdrift må sikres Mulighet til sentral back-up av SDanlegg og andre IKT-løsninger. Hvordan få dette til: En sikker og effektiv eiendomsdrift forutsetter enhetlige løsninger for styring, regulering og overvåking av tekniske anlegg på Statsbyggs eiendommer. Enhetlig oppbygging av byggets interne spredenett Samling av byggenes alarmtjenester Oppdatering/utskifting av gamle SD-anlegg Tilkobling av byggene til Statsbyggs eget eiendomsnett Nytt felles EOS-system

3 Tiltak internt spredenett: Skille SB s og brukers systemer Hvorfor et slikt skille mellom SB og leietaker? SB får full kontroll og best mulig sikkerhet for sine systemer SB får ubegrenset tilgang til sine systemer SB blir uavhengig av endringer som skyldes bytte av leietaker Løsningen kan medføre noe økte initielle kostnader. Når separate systemer planlegges og installeres på nye bygg er merkostnaden imidlertid svært begrenset. Leietaker (bruker) systemer PC 1 PC 2 PC 3 Statsbygg systemer PC 1 PC 2 PC 3 Skriver 1 Printerserver Programserver Filserver Epostserver Skriver 1 Leietaker (bruker) nett Brann Tyveri Teknisk nett Heis Video Alternativ tilknytning Avhengig av ansvar Adgang Persienne SD-anlegg DATASKAP DATALINJE DATASKAP DATALINJE Leietaker nett Samordnet Eiendomsnett Eksisterende infrastruktur Statsbygg/leietaker IKT OI Eiendomsystemer

4 Kanal 220V CAT 6 4 X 10 Plint Plass for alarmsender Kanal Reserve plass Plass for batterier Samordnet Eiendomsnett (Lokal infrastruktur) IKT OI Eiendomsystemer Tiltak internt spredenett: Ryddig lokal infrastruktur INTERNT SPREDENETT Kobber/fiber CAT6 EKSTERN DATATRAFIKK TIL EIENDOMSNETT PT 10 par 0.6mm2 PT 4 par 0.6mm2 PT 4 par 0.6mm2 PT 4 par 0.6mm2 PT 4 par 0.6mm2 Brannsentral Nøkkelsafe Heis 1 PC-brann PC-persiennestyring PC1-stasjonær PC2-stasjonær 20 U 1 U PATCHEPANEL FIBER 1 U FØRINGSBØYLE 1 U PATCHEPANEL CAT6 1 U PATCHEPANEL CAT6 1 U FØRINGSBØYLE 1 U SWITSH 1 1 U SWITSH 2 1 U FØRINGSBØYLE 1 U HYLLE FOR DATAMODEMLINJE PC-adgangsystemer PC3-stasjonær 1 U HYLLE FOR DIVERSE Overspenn 1 U ingsvern SRØMLIST MED BRYTER OG VERN ALARMOVERFØRINGS SKAP Heis 2 SD-anlegg PC4-berbar DATASKAP ENERGITAVLE/SKJERM Skriver1 (multiskriver) Undersentral1 Skriver2 (multiskriver) Undersentral2 Telefon (IP) Energimåler1 Energimåler2 IP-kamera1 IP-kamera2 Eiendommene/byggene må få en ryddig lokal infrastruktur,. Som knytter de lokale pc-er og de tekniske anlegg sammen.

5 Krav til Internt nettverk, BUS Det skal etableres et eget teknisk Ethernet for blant annet automasjon/sd-anlegget. Dette nettet skal bygges opp i henhold til sambandsklasse Ea. Nettet skal være fysisk adskilt med egen kabling og egne fordelerom. Undersentraler og rom kontrollere skal henge på et nettverk hvor man benytter anerkjent BUS teknologi, ikke proprietær BUS, men åpen teknologi primært BACNet, KNX, M-BUS, ModBus RTU, LON over TCP/IP. For BUS som benyttes mot prosessutstyr, kan man f.eks. til nettanalysatorer og energimålere benytte M-BUS. Periferikomponenter som er BUS baserte og kommuniserer kun til lokal rom kontroller, av type spjeldmotor, kjølebaffel- og radiatorventil, bevegelsessensor, temperaturføler og CO 2 - føler, kan benytte seg av leverandørens interne BUS, men åpne standarder blir foretrukket. Alarmtjenester- Dagens løsning på flere eiendommer LEVERANDØRER 1 2 HEISALARMMOTTAK TYVERIALARMMOTTAK BRANNALARMMOTTAK TELEFONI 1 2 INTERNET 3 4 OSV IKT OI Eiendomsystemer

6 Tiltak : Alarmtjenester: Alarmtjenester er alarmenheter og alarmoverføringer på eiendommene. Statsbygg har inngått rammeavtale på alarmoverføring til 110 sentralen og toveis tale på heis. Securinet AS vant anbudskonkurransen. Denne avtalen er felles for hele Statsbygg og er lagt til rette for eiendomsforvaltningen. Tjenestene er rimeligere enn opprinnelige løsninger og i tilegg sikrere og teknisk bedre. Tiltak: Oppgradering/utskifting av SD-anlegg IKT OI Eiendomsystemer

7 Krav til SD-anlegg SD-anlegget skal styre, regulere og overvåke byggets tekniske systemer. SD-anlegget er et hjelpeverktøy for driftsavdelingen, slik at de enkelt kan drifte anleggene på en riktig og effektiv måte. SD-anlegget skal fortløpende tilpasse energibruken til det reelle behovet, slik at bygget aldri bruker mere energi enn nødvendig. Web server Det er utelukkende WEB baserte systemer som skal leveres og det skal ikke leveres systemer der SD-serveren er lokalisert hos leverandøren, men lokalt på bygget. Sentral server hos Statsbygg (prosjektavhengig), skal kun speile det lokale SD-anlegget, for å hindre at en feil på denne serveren gjør at man ikke har tilgang til anlegget på bygget. SD-serveren (plassert i bygget) skal være en ren WEB server, eller en server tilkoblet en PC tilknyttet Statsbyggs eget Eiendomsnett. Bildene til SD-anlegget skal være lagret lokalt slik at man enkelt kan logge seg på med en hvilken som helst PC via Statsbyggs eget Eiendomsnett å få full aksess hvis man har brukerid og passord. Antall samtidige brukere skal være tilnærmet ubegrenset og ikke lisensbelagt.

8 Krav til Undersentraler (US) Alle US skal være autonome og kommunisere seg imellom og opp mot SD-anlegget via TCP/IP over byggets interne tekniske Ethernet US skal leveres med batteri backup for å ivareta programsteg og lagrede verdier ved spenningsbortfall. Det er valgfritt hvorledes denne backup lages, men den skal vare minimum 12 timer. Undersentralene skal man ha tilgang til via PDA, SMART-phone eller bærbar PC og via Statsbyggs eget Eiendomsnett. Tiltak : Tilkobling til felles kommunikasjonsring, Statsbyggs eget eiendomsnett Løsningen kalles samordnet eiendomsnett og er foreløpig testet ut på ca 45 av Statsbyggs bygninger Nettet driftes av Statsbyggs IKT-seksjon og ekstern telecom leverandør. Den lukkede ringen kan nås via internettet, men bare gjennom Statsbyggs brannmur.

9 Eiendomsnettet fremover: Hoved kontor Alarmoverføring WWW Internett Tekniske anlegg EOS Energi oppfølging ED, FR, BA, IKT, osv. Leietaker Andre aktører Linjeleverandørs data/tele koblingsrom og infrastruktur Kommunikasjon og datapakker TCP/IP Statsbyggs Eiendommer Eksterne service leverandører eller leietaker Eiendomssystemer Tiltak: Nytt EOS system. Installering av målere. Utendørs værstasjon Lysnivå/vinnst yrke/ nedbør/tempe ratur Mengemåler veske Energimåler veske Energimål er EL Dataloger Embedded pc Bygg 2 Bygg 1 BUS S TCP/I P Bygg 3 Eiendomsnett Vegg kjerne temperatur Magnetbryter ytre dører/vinduer Bevegels es sensor Hoved kontor Smart måleravlesning med KNX

10 Tiltak :Behov for organisatoriske tilpasninger Tiltakene er ikke landet-dvs ferdig etablert 1. Etablere driftskoordinator som kan gi driftslederne teknisk støtte : sentral back-up, driftsstøtte, oppgraderinger, vedlikehold og sikkerhet. 2. Etablere sentral gruppe med systemforvalter og ressurspersoner som skal støtte driftskoordinatorer Driftskoordinator i EN Driftsledere i EN Driftskoordinator i EØ Ressursperson i ED for SD Ressursperson i ED for FDV Driftsledere i EØ Systemforvalter IKT- Løsninger på Eiendommer (ED) Driftskoordinator i EV Ressursperson i OI for IKT Ressursperson i F på SD og IT Driftsledere i EV Driftskoordinator i EM Driftskoordinator i ES Kostnader ved å etablere enhetlige IKT-løsninger Kostnadene kan inndeles i 3 deler: 1. Kostnader pr bygg/eiendom for å koble seg til samordnet eiendomsnett og for å etablere samlet overføring av alarmer (ca kr ). 2. Kostnader for å oppdatere SD-anleggene slik at de får tilnærmet alle funksjoner som er vist i oversiktsbildet (varierer mye, kartlegging pågår). 3. Kostnader for oppdatering av lokalt spredenett, dvs montasje av rør og ledninger internt i bygg og mellom bygg 4. Kostnader til installering av målere og anskaffelse av nytt EOS-system

11 Innsparinger ved å etablere enhetlige IKT-løsninger Innsparingene: Mindre reisetid mellom eiendommer og bygg for driftere som betjener flere bygg/eiendommer Raskere responstid (økt kvalitet) Lavere linjeleie Innsparinger på utstyr som maskiner og skrivere Mindre tid til service, feilsøking og feilretting Fordeler som oppnås: Fordelene med de skisserte løsninger vil være: mer effektiv og sikker drift, bedre styring og dermed redusert energiforbruk, lavere driftskostnader og bedre mulighet til å samle nøkkeldata og tilgang til informasjon. I tillegg vil hver eiendom få: Mulighet til å foreta oppdatering av SD-anlegget uten å være på stedet Mulighet til å drifte Eiendommer/bygninger utenfor egen portefølje Mulighet til å foreta backup av SD-anlegg fra sentralt sted Innhente hjelp fra sentral kompetanse(ed, IKT eller eksterne) Få bedre kontroll/sikkerhetsovervåking Mulighet til å informere/bevisstgjøre brukere og kunder om byggets energi- og ressursbruk

12 Videre fremdrift for eiendomsnettet: Foreløpig er ca 50 bygg/eiendommer tilkoblet eiendomsnettet I 2012 skal ytterligere 50 bygninger/eiendommer tilkobles Det skal anskaffes et nytt EOS-system i 2012 og alle bygg som tilkobles eiendomsnettet skal tilkobles dette system.