Klippetro på fiskeren

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 5 Okt. 2006 Klippetro på fiskeren

Trua på kua SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr 5-2006 s. 21 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Eivind Sperre Austnes, Tove Eivindsen, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Skjermet fritid s. 41-43 Reinsdyrjakt: ein arv til verda s. 31-33 Fiskelykke som reiselivsprodukt s. 36-37 Den himmelske freds plass s. 5-7 En bussreise til politisk engasjement s. 28-29 Skal få flere i arbeid s. 16-17 Annonsar: MediaPartner AS Tlf. 71 20 61 00 post@mediapartneras.no Trykk: Mediatrykk Lott er godt for fiskerne s. 25-27 Brødfødd på fisk s. 11-15 Opplag: 110.500 eks Framsidebilete: Remi Einar Teistklub Foto: Fred Jonny Hammerø Den himmelske freds plass... 5-7 Spaltisten: Carl Morten Amundsen... 9 En bussreise til politisk engasjement... 28-29 Kontakt: spor@mrfylke.no Kort sagt... 10 Brødfødd på fisk... 11-15 Reinsdyrjakt: Ein arv til verda... 31-33 Kort sagt... 34-35 MILJØMERKET Skal få fleire i arbeid... 16-17 Fiskelykke som reiselivsprodukt... 36-37 241 Tr ykksak 599 ISSN 0809-9340 Vi kan bli modell for fremtidens Norge... 20 Trua på kua... 21 Spaltist Trude Teige... 39 Kort sagt... 40 Avla matroseksamen til sjøs... 23 Skjermet fritid... 41-43 Lott er godt for fiskerne... 25-27 Hjernetrim... 44 2

Det spennande fiskeri- og havbruksfylket Møre og Romsdal er det største fiskeri- og havbruksfylket i Norge. Fiskerinæringa i fylket har lange tradisjonar og har opp gjennom tida vore avgjerande for utviklinga innan tilknytte næringar. Den maritime næringsklynga i Møre og Romsdal har historisk utvikla seg mykje takka vere fiskeflåten i fylket. Havbruksnæringa har i løpet av dei siste tiåra utvikla seg til å bli ei svært viktig næring, med ein eksportverdi om lag som fiskerinæringa. Eksporten av sjømat frå Norge var i 2005 på heile 32 mrd. kroner. Marin sektor, med dei svært gode moglegheitene for oppvekst av fisk og produksjon av marin biomasse, er ein sektor som har naturgjevne føresetnader for fornybar produksjon av mat i svært stort omfang. Ser ein landbruksproduksjon og marin produksjon under eitt, så er Møre og Romsdal matfylket framfor alle andre. Fiskeri- og havbruksnæringa er den næringa som vil vere berar av velferda i Norge når olje- og gassaktiviteten blir redusert. Eit overordna mål for Møre og Romsdal fylke er å sikre rammevilkår som gjer næringa i stand til å realisere eit verdiskapingspotensiale og utvikle nye produkt med høg kvalitet. Reguleringa av fiskerinæringa er i endring. Det er politisk usemje om kva forvaltningsregime ein skal innføre. Møre og Romsdal fylke meiner at hovudfokuset i norsk fiskerinæring må vere marknad, lønsemd og auka verdiskaping. Stabilitet i kvotefordelinga er viktig. Uro kring dette spørsmålet fører til at næringa og politiske styresmakter fokuserer på kvotekamp og kamp mellom landsdelar framfor marknad og verdiskaping. Dette er ikkje rett bruk av ressursar. Tilgang til marknaden er svært viktig. 93 % av samla norsk produksjon av sjømat blir eksportert til om lag 160 land. EU er den viktigaste marknaden. Dei siste åra har Russland og Kina vorte viktige marknader. Mykje av den framtidige veksten vil truleg kome i nettopp desse landa. Skiftande politikk i dei landa vi eksporterer til, gjer det vanskeleg for eit lite land som Norge å unngå spesielle handelsrestriksjonar. Dette er ei utfordring som gjer det vanskeleg å planleggje framover i næringa. Vi må også i framtida leve med vekslande tilhøve og utfordringar i fangst og produksjon og skiftande marknadstilhøve. Dette krev kontinuerleg omstilling og forbetring. Kort sagt: Det er dette som gjer næringa spennande. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke frå 1. januar 2004 har drive forsøk med einskapsfylke? er medlem i Vest-Norges Brusselkontor, som har som formål å fremje vestnorske fellesinteresser innanfor EU-EØS-området - både næringslivs-, FoU-, kultur- og offentlege interesser? si politiske leiing er fylkestinget i Møre og Romsdal med 47 medlemer? og at dei største partia på fylkestinget i denne perioden (2003-2007) er Framstegspartiet og Arbeidarpartiet? For 100 år sidan Romsdals Amtsthing gav i 1906 ei uttale til det kgl. departement for handel, sjøfart og industri om ulukkesforsikring for fiskarar. Amtsthinget uttalte at spørgsmaalet om opprettelse af en saadan forsikring maa erkjendes at være en sag af megen betydning, thi er det nogen, som lever i en krig for livet uafladelig, saa er det vor fiskerbefolkning. Under sin farefulde bedrift er fiskeren ofte udsat for tab av liv og helse. (...) Ved anskaffelse av tidsmæssige fartøier og baade er vistnok det livsfarlige i nogen grad formindsket; men under den intense drift, som mer og mer gjøres nødvendig vil ulykkeshændelser på sjøen fremdeles indtræffe. Naar hertil kommer, at fiskeren, som helhed bedtragtet lever under mindre gode økonomiske kaar, og tab av famileforsørgeren i de fleste tilfælde sætter familien i en nødlidende tilstand, er der al grund tilstede for at gaa igang med en fiskeriforsikring. 3

Når møbelhandler Borge Andresen skal koble av fra jobben i Skeidarkonsernet, vil han ha natur med sjø og jaktmuligheter. Det fant han på Nordmøre. Den himmelske Tekst: Ingrid Kvande Foto: Fred Jonny Hammerø freds plass Fra kommuneveien, som går gjennom den lille nordmørsbygda Nordvik, kan du knapt skimte den, Borge Andresens hytte. På tuppen av Purkneset, midt mellom Kvanne og Todalen, har den en arkitektur og farge som gjør at den ikke stikker seg ut fra landskapet. Det er først når vi har snirklet oss gjennom gårdstunet i Nistua, og kommer ned til de møysommelig skiferkledde hytteveggene, at vi oppdager at dette ikke er en hvilken som helst fritidsbolig. Det til sammen 350 kvadratmeter store bygget rommer både hovedhytte, gjestehytter og garasje. Fire bygg er ferdige. Det femte står for tur og skal bygges nede ved sjøen. Her er det husrom og hjerterom for både småbarnsfar Andresen, familie og jaktkamerater. Hyttemarkedet I Norge blir det satt opp over 6.300 fritidsboliger i året, og de fleste hyttebyggere velger seg solsikre Sør- og Østlandet eller de kjente fjelldestinasjonene når de skal sette opp sitt andre hjem. At det er kort avstand til hjemstedet er også et kriterium for mange, fordi mindre tid går vekk til reising. Andresen valgte annerledes. Var utenkelig Ni timer tar det fra Andresen setter seg i sin Toyota Landcruiser hjemme i Fredrikstad til han kommer fram til prakthytta på Nordmøre. De lokale heltene på Nordvik har anbefalt meg å kjøre Østerdalen det går visst fortest, sier Andresen. Det var også de lokale heltene som gjorde at Andresen fattet 5

arkitektur: Hytta er kledd med Hardangerskifer og nordmørsfuru. interesse for å skaffe seg hytte her. Men Skeidar-eieren sier det var utenkelig da han første gang kjørte gjennom området. Naturen og folket Det var for 25 år siden. Møbelhandler Andresen var på forretningsreise, og skulle på besøk til Talgøs Møbelfabrikker i Todalen. Det var vinter og dårlig føre, og vi kjørte og kjørte innover de trange veiene. Da følte vi at vi var på landet, gitt! Og her var det altså noen som hadde bitt seg fast. Det var spesielle typer, men de var artige å handle med, forteller Andresen muntert. Siden har det blitt mange forretningsbesøk, og Andresen har også knyttet vennskapelige bånd med de spesielle typene, blant annet gjennom fellesinteressen jakt. De siste 12-13 årene har jeg drevet jakt i området, og jeg har blitt mer og mer fascinert av både naturen og av nordmøringene, forteller Andresen. Så fascinert at jakten på hyttetomt startet. På tomtejakt Andresen er glad i hav og fjord, og har tidligere utfordret det våte element om bord i seilbåt. Nå har seilbåten fått ny eier, men Andresen blir minnet om seilingen hver gang han ser hunden Sailor, hans hvite og brune Springer Spaniel, som både er godt selskap og en flink jaktkamerat. Da Andresen skulle finne seg hyttetomt ble sonderingen foretatt nettopp fra sjøen. Vi kjørte inn og ut av fjorden her og utforsket flere tomtemuligheter. Heldigvis lyktes det til slutt å kjøpe eiendommen som stod øverst på ønskelisten, og i 2004 kunne vi begynne å skyte ut tomten, forteller Andresen. 2000-tallet Det er glass og stein som dominerer Andresens hytte, og han legger ikke skjul på at han er svært fornøyd med designet. Jeg har brukt en lokal arkitekt fra Surnadal, og for meg var det viktig at man skulle se at denne hytta var bygd på 2000-tallet. Derfor er også arkitekturen fjernt fra det man forbinder med tradisjonell hyttestil. Jeg var ganske klar på at jeg ville ha noe annet enn laftet tømmerhytte med minimale vinduer. Ikke til noe forkleinelse for Røkkes hytte, men du ser at han har bodd i Amerika, for å si det sånn. Utvendig er Andresens hytte kledd med hardangerskifer og royalinbehandlet nordmørsfuru. Taket er av sink, som også er brukt på detaljer som søyler og utelamper. Jeg blir mer og mer fornøyd med arkitekturen, og jeg oppdager faktisk noen nye lekre detaljer hver gang jeg er her, smiler Andresen. Blomstrende Hageanlegget er en annen stolthet, med en rekke nyplantede trær og busker, samt azalea 6

Stillhet: Borge Andresen nyter stillheten på Nordvik. og rhododenron, som i kommende somre skal kle området i hvitt, rødt og lilla. For å være sikker på å finne planter som ville trives, spurte Andresen seg til råds hos Svinvik arboret, som er spesielt kjent for sin unike samling av rhododendron. Det synes jeg var smart tenkt, sier Andresen mildt og skuer ut over hagen. Landets første kvinnelige møbelhandler Historien om Skeidar starter også i en hage. Borge Andresen vokste opp i en håndverkerfamilie, både far og farfar var snekkere. Borges far Erik hadde hendene fulle med å lage møbler og butikkinnredninger, og aktiviteten var spesielt stor da de selvbetjente butikkene begynte å komme på 60-tallet. Da skulle butikkinteriøret tilpasses den nye hverdagen, og Erik Andresen tok oppdrag over hele landet. Far lagde for eksempel innredningen til en kaffeforretning i Molde, men jeg tror forretningen er borte nå, sier Borge Andresen. Familien hadde nese for forretninger, og i 1964 utvidet de virksomheten og bygde møbelbutikk i eplehagen hjemme på Ski. Moren Erna tok lederansvaret, og ble dermed landets første kvinnelige møbelhandler. Butikken fikk navnet Skeidar, som betyr kappestrid, og er det gamle navnet på tettstedet Ski. I dag er det Borge og hans bror Morten som eier Skeidar. Butikken har blitt til møbelkjede med hovedkontor i Vestby, og består av hele 43 varehus. Familiens superkjendis må likevel sies å være Borges nevø Martin Andresen, som spiller fotball på tippeligalaget Brann, og er kaptein på landslaget. Fred og fisk Borge Andresen har nylig kommet hjem fra forretningsreise i Kina. De enorme fabrikkområdene og det hektiske tempoet i republikken står i skarp kontrast til Nordmøres stillhet. Etter slike reiser er det spesielt skjønt å komme hit. Dette er min himmelske freds plass, sier Andresen. Sommerværet på nordvestlandet er ikke kjent for å være det mest stabile, men Fredrikstadmannen er ikke enig i at nordmørssommeren er dårlig. Jeg synes somrene er kjempefine her, jeg. Men jeg må innrømme at jeg har sluttet å sole meg. Her er det flott natur, og så er det bra fiske. Det er så mye fisk at ingen har turt å fortelle om det! For noen dager siden satt vi nedi fjæra, og da spratt det ørreter ustanselig, røper Andresen. Jakthelg Om noen timer kommer noen av Andresens jaktkamerater kjørende oppover fra Østlandet for å delta på elg- og hjortejakt. De gleder seg til lange dager i fjellet med gevær på skuldra, både Andresen, Sailor og resten av jaktlaget. Når kvelden kommer, benker de seg ved det fire og en halv meter lange eikebordet i hovedhytta og nyter stillheten på den himmelske freds plass. 7

fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. En operaforestilling fra Berlin En operaforestilling ble tatt av plakaten i Berlin. Og det snakkes om det over hele Europa. Sakens kjerne er at regissøren han heter Hans Neuenfels, for øvrig har utstyrt Mozarts opera Idomeneo med en sluttscene der de bringer de avhuggede hodene av Muhammed, Jesus og Buddha inn på scenen. Operasjefen eller intendanten som det heter i Tyskland tok forestillingen av plakaten av hensyn til sikkerheten for operaens ansatte og publikum. Dette utløste storm. Politikere og kulturpersonligheter reagerte med en gang. Til og med forbundskansler Angela Merkel var tidlig ute og refset intendanten for avgjørelsen. Dette blir av kritikerne betegnet som et knefall for fundamentalistisk islam og et brudd med kjerneverdiene i et vestlige demokratiet. Noen har tatt intendant Kirsten Harms i forsvar og sagt at dette har vært en ansvarlig og fornuftig handling. De viser til at hun har ansvar for sikkerheten til 2.000 tilskuere i salen. Berlins biskop har uttalt at halshugging er ikke noe trivielt, selv om hodene er av pappmasjé. Man har ikke lov å underdrive bildespråkets kraft, og slår til lyd for at forestillingen øyeblikkelig må settes opp, men uten sluttscenen. Her hjemme høres ekko av denne debatten. Festspilldirektør Per Boye-Hansen har for eksempel uttalt seg, og det samme har en rekke andre kulturpersoner. Jeg har tenkt mye på den selv. Hva mener jeg egentlig om den? Hva ville jeg selv ha gjort i Kirsten Harms sted? Operasjefen i Oslo, Bjørn Simensen, har sagt han ville gjort likedan. Hadde jeg også det? Ville det vært et knefall eller ville det tvert i mot vært klokt og ansvarlig. Faktum er at jeg ikke vet. Jo lenger jeg tenker på denne saken, jo mer komplisert blir den, syns jeg. I utgangspunktet er det lett. Foto: Fred Jonny Hammerø Man lar ikke pressgrupper eller maktmennesker diktere repertoaret. Kunsten skal være fri og uavhengig. Punktum. For det er åpenbart at dette handler om ytringsfriheten. Det er også riktig, som en teatersjef i Hamburg sier det, at teatret skal skape uro. Men hvem er det som ytrer seg? I dette tilfellet er det regissøren. Ytrer han seg på alles vegne? På alle sangernes og musikernes vegne? Er det ikke slik at det er andre mennesker her som må ta ansvaret for at regissør Neuenfels skal få ytre seg? Og hensynet til publikums sikkerhet, hvordan teller det med? Hvor viktig er denne ytringen? Har den aktverdige motiv? Må man ha det? Måtte man ikke vite at den ville avstedkomme spetakkel? Var det det som var meningen? Var det en provokasjon for provokasjonens egen skyld? Jeg vet ikke. Jeg vet virkelig ikke. Jeg har ikke sett operaforestillingen i Berlin. Det kan være at det er en skjellsettende og viktig forestilling. Det kan være at den er et er et eneste langt gjesp, men som har fått en provoserende slutt for å skrike til seg litt oppmerksomhet. For det skal ikke så mye til i disse tider. Ikke på dette området. Det er fort gjort å blåse seg opp og agere helt for ytringsfriheten også. Det skal lite til å tirre de ekstreme kreftene. Jeg skulle fått det til selv. På det lille regionteatret her i Møre og Romsdal. Jeg kunne bare satt noen skuespillere til å komme med en serie krenkende og nedsettende uttalelser om profeten Muhammed på scenen. Og vips kunne jeg ha posert som en vaskekte ytringsfrihetshelt. Jeg kunne lagt ansiktet i tunge folder og snakket om kunstens frihet og teatrets plikt til å provosere og skape uro. Men ville det vært moralsk forsvarlig? Overfor skuespillerne, overfor publikum, overfor meg selv? Jeg tror ikke det. Jeg lar være å gjøre bruk av vår kunstneriske frihet på den måten. Jeg tror ikke det er på den måten teatret skal uroe. Men jeg vet at jeg laget et enkelt eksempel for meg selv nå. Fordi jeg i illustrasjonen ikke utstyrte meg med en aktverdig grunn til å la skuespillerne opptre slik. Virkelig vanskelig blir det den dagen man har det. Carl Morten Amundsen 9

Kort sagt Foto: Frode Rabbevåg Fleire fekk førstevalet 91 % av dei som søkte om opptak til Vg1 (tidlegare grunnkurs) ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal, fekk i år oppfylt førstevalet sitt. Dette er langt fleire enn i fjor, og hovudårsaka er at kapasiteten på populære utdanningsprogram som medier og kommunikasjon er auka. Vel 3.000 elevar frå grunnskolen, og 11.000 totalt, søkte vidaregåande opplæring i år. Les meir: www.vilbli.no. Kommunalkomiteen på besøk Foto: Øivind Leren, Destinasjon Kristiansund og Nordmøre Stortingets Kommunal- og forvaltningskomitè, besøkte Møre og Romsdal no midt i oktober. Målet med turen var blant anna å bli orienterte om forsøket med einskapsfylke og arbeidet med regional utvikling. Komiteen besøkte mellom anna Aukra og Kristiansund/Frei, der dei fekk høyre om arbeidet med kommunesamanslåing. Diagnostisering av demens Helse- og sosialavdelinga i Møre og Romsdal fylke inviterer til to dagsmøter om diagnostisering av demens i slutten av november. Møta blir haldne i Ålesund og Kristiansund, og målgruppa er legar og sjukepleiarar som arbeider i kommunane. Samlingane vil ha fokus på eit nytt utgreiingsverktøy som er utvikla ved Nasjonalt Kompetansesenter for Aldersdemens og utprøvd m.a. i Hedmark og Oppland. Lisensjakt på jerv Rovviltnemnda i Region 6 har vedteke ein kvote for lisensfelling av jerv i Trøndelag og Møre og Romsdal, på totalt 23 dyr for området. Lisensfellingsperioden er 10. september 2006 til 15. februar 2007. I Møre og Romsdal kan det bli felt to jervar i området Trollheimen/Snøhetta/ Reinheimen og to jervar i område som ikkje har mål om yngling. I tillegg er det ein reservekvote på tre dyr som kan bli tildelt etter behov. Møre og Romsdal blir mindre? Kommunegrensa mellom Hemne og Rindal kommunar kan bli endra ved at eit areal på om lag 8.000 dekar blir overført frå Møre og Romsdal til Sør-Trøndelag. Bakgrunnen er ein søknad frå ein familie i Rindal som i dag nyttar seg av tenester i Hemne fordi avstanden til senter i Rindal er stor. Vedtak om ei eventuell grensejustering vil bli tatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Foto: Kristiansand Dyrepark Foto: Stockbyte 10

Brødfødd på fisk 11

Fjordlaks AS er verdas største produsent av klippfisk og aure. Det heile starta ved kjøkenbordet til Anita og Anders Pedersen med ei slunken lommebok, gode idear og stor arbeidslyst. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Peder Otto Dybvik Det hadde kanskje ikkje vore noko Fjordlaks, hadde det ikkje vore for meg, seier Anita Pedersen med glimt i auget og skottar bort på ektemannen Anders Pedersen. Saman har dei bygd opp bedrifta Fjordlaks AS. Men eg likar meg mest i bakgrunnen. Eg likar å kunne gå på fjellet, og med hunden, utan at nokon veit kven eg er, eg vil gjerne vere heilt privat, seier Anita Pedersen. Å, ein må ha noko spenning og utfordringar også, skyt den meir kjende ektemannen Anders Pedersen, også kalla Lakse- Pedersen, inn. Mangla inntekt Eit positivt syn på spenning og utfordringar var nok god ballast å ha då ekteparet sat heime i Ålesund i 1972, og fann ut at dei mangla inntekt. Anders Pedersen og den eldre broren arva familien sin daglegvarebutikk då faren deira døydde. Det skulle vise seg at butikken på Cuba på Fjelltun i Ålesund ikkje gav arbeid til begge brørne, og Anders og Anita måtte finne ein annan måte å brødfø seg og dei to borna, som då var 3 og 5 år gamle, på. Det har dei greidd godt. I fjor produserte familiebedrifta Fjordlaks AS 12.000 tonn klippfisk og 12.000 tonn aure det vil seie 16.000 aure dagleg! I tillegg er Fjordlaks AS ein betydeleg leverandør av fiskeolje, fersk torsk og sei. Selde på torget 34 år etter oppstarten sit dei på Anders Pedersen sitt kontor i det 34.000 kvadratmeter store aureslakteriet med det yngste barnebarnet og tre familiehundar svinsande rundt seg, og fortel korleis fiskeeventyret starta. Vi starta å pille reker, seier Anders. Nei, aller først var det røyka laks, meiner Anita, og Anders nikkar blidt. Dei hadde røykomn i kjellaren i same hus som butikken, og røykte laks frå lokale lakseprodusentar. Det ferdige produktet selde vi i einkilos-posar på torget i Ålesund, minnest han. Deretter starta dei med rekene. Dei drog til Grønland med fraktebåt og henta heim reker som dei pilla og selde i lake til daglegvarebutikkar. Ein liten fabrikk vart etablert i Havnegata, og på det meste hadde dei 30 tilsette. I 1975 søkte ekteparet om oppdrettskonsesjon, og starta oppdrettsanlegg. Fjørå Fjordlaks vart namnet på bedrifta. Tre år etter utvida dei verksemda, og starta klekkeri i Tafjord, der dei også fekk ny oppdrettskonsesjon. Etter ei lang rekkje med oppkjøp, gode idear og bygging av nye fabrikkar har dei sikra seg kontroll over meir og meir av verdikjeda kring fiskeproduksjonen, og familiebedrifta Fjordlaks AS er i dag verdas største produsent av aure og klippfisk. I fjor hadde verksemda eit driftsresultat før skatt på svimlande 105,4 millionar. I år vil resultatet bli betre, kommenterer Anders Pedersen. Framtidsplaner Anita og Anders Pedersen har tent nok til salt på fisken, men drivarane ligg ikkje på latsida for det dei har store planer for framtida. Like ved kontora byggjer dei no eit topp moderne oljeraffineri saman med Orkla-eigde Borregaard. Her skal dei produsere verdas beste fiskeoljer med Omega3 heilt utan smak og lukt. Olja blir laga både frå kvit og raud fisk. Frå innmat og hovud på aure, og lever på sei, skal dei framstille olje som er svært rik på Omega3. Det er heile 40 % Omega3 i olje frå sei, fortel Anders Pedersen. Olje med Omega3 er eit produkt for framtida, og kjem mellom anna til å bli brukt i såkalla functional food. Allereie no leverer vi oljer til dette føremålet til firmaet Pacific Cheese i California i USA. Våre oljer blir brukt som tilsetning i deira meieriprodukt, slik er vi med å betre helsa til amerikanarane. Og det trengs, legg Pedersen til, med glimt i auget. Nytt fiskemottak i Tufjord Borna Christin og Amund er i dag sentrale personar i Fjordlaks AS. Christin (37) er ansvarleg for sal av klippfisk til den viktige marknaden Portugal, medan Amund (39) mellom anna er ansvarleg for ei av dei nye satsingane til 12

KVALITETssjekk: Anders Pedersen (t.v), Simao Goncalves, Christin Pedersen og Agostinho Goncalves sjekker kvaliteten på klippfisk som skal til Portugal. bedrifta: Det nye fiskemottaket i Tufjord, der Fjordlaks byggjer verdas mest moderne anlegg for klippfiskproduksjon. Sunnmøringane kjøpte eit gamalt anlegg i Tufjord i vinter, og det tok ikkje lang tid før dei beviste at dei har teft for forretningar. Vi var der i to månader i vinter for å ta i mot fisk. Det gamle bruket tok i mot 500 tonn i året, medan vi tok i mot 2.500 tonn på to månader, fortel Anders Pedersen og legg fram fire tettskrivne A4-ark med oversikt over båtar som leverte fisk i vinter. Lista viser stor geografisk spreiing på fiskarane, nokre kom frå Møre, og til og med båtar frå Oslo tok vegen nordover for å freiste fiskelukka. På spørsmål om kor mange tonn dei forventar i framtida svarar Anders Pedersen enkelt: 20.000 tonn må vi vel klare? Noko av den enorme auken kan forklarast med at Fjordlaks skal halde produksjonen i gong heile året i Tufjord. Vi skal ta i mot torsk første halvår, og byggjer deretter om anlegget for å ta i mot sei andre halvår, seier Pedersen. Tufjord er sentrum Tufjord ligg på Rolvsøya i Måsøy kommune på vestkysten av Finnmark, og er ikkje verdas navle. Det er berre 13 fastbuande i Tufjord, og den yngste bebuaren er 42 år. Øya har ikkje mobildekning, det er ikkje nok straum til fiskeanlegget, det er mangel på ferskvatn, og leia er for liten til store båtar. Pedersen meiner likevel at Tufjord er svært sentralt plassert. Det er enormt med fisk der oppe. Det er der fisken gyter no, den kjem både sørfrå og nordfrå, og frå Tufjord er det berre 10 minutt ut til fiskebanken. Satsinga i Tufjord er strategisk viktig for oss, for det har vorte vanskelegare å få tak i fisk på Møre, seier Pedersen. Det nye fiskeanlegget vil gi 40 arbeidsplassar, og Pedersen må byggje eit nytt samfunn for dei. Vi har allereie sprengt ut leia, den er no både breiare og djupare slik at ferdselen skal bli betre. Arbeidarar vil kome lokalt, men også frå Litauen, Polen og Latvia. For desse byggjer vi mellom anna hybelhus, og velferdshus med 13

14 Storfjorden: Yrande liv i aure-mærane. Foto: Per Eide

Operativ: Lakse-Pedersen er stadig ute i produksjonen. butikk og tilbod om klesvask. Nøkkelpersonell blir frakta opp frå Ålesund, og fisken vert levert til sunnmørshovudstaden for tørking og eksport. Klippfisk til Portugal Fisken hamnar dermed i hendene til Christin Pedersen, som har ansvaret for tørrfiskeksporten. Ho har jobba heiltid i Fjordlaks AS sidan ho var 20 år. I dag har trebarnsmora med seg yngstesonen på åtte månader på kontoret, til glede for besteforeldre og resten av dei tilsette. Representantar frå den største kunden i Portugal, Saner, er nemleg på besøk, og Christin tek i mot dei på kontoret. Christin har ikkje hatt permisjon frå Fjordlaks i barseltida, men har jobba som seljar frå heimekontoret. Arbeidslysta er det altså ikkje noko å seie på, og der er ho nok arveleg belasta. Eg var aldri i tvil om at eg ville jobbe i firmaet. Etter eit år med diverse kontoroppgåver starta eg som seljar då eg var 21, og det første eg gjorde var kvitte meg med agentane, og tok til å selje direkte. Agentar er eit fordyrande mellomledd, og eg meinte eg kunne gjere jobben like godt sjølv, seier Christin. Dette fordrar mellom anna at ein må snakke portugisisk, noko Christin beherskar godt. Hos oss er eg og mamma ansvarleg for sal. Mamma er dagleg leiar i Fjordlaks Aqua og har ansvaret for alt sal av aure. Karane har konsentrert seg meir om produksjonen, seier Christin. Storfjorden Når det gjeld produksjon, er Storfjorden ein svært viktig fjord for Fjordlaks AS. Anders Pedersen seier den er verdas beste oppdrettsfjord. Fjorden er 680 meter djup på det djupaste, den er brei, har relativt låg temperatur om sommaren og relativt høg temperatur om vinteren. I tillegg har den ikkje platå, men blir djupare og djupare avfallsstoff blir dermed drege ut, og fjorden held seg rein. Effektiv produksjon Klokka 07.30 om morgonen er produksjonen i gong ved aureslakteriet i Ålesund, men produksjonen har eigentleg starta mange timar tidlegare. Fisken blir nemleg henta opp frå oppdrettsanlegga i Storfjorden om natta. Ein brønnbåt trekkjer inn fisk ved hjelp av trykkforandring, og hentar opp nøyaktig det talet fisk som trengst for neste dags bestillingar. Fisken blir så frakta til aureslakteriet i Ålesund, og klokka 6 om morgonen er dei i gong med å tømme båten. Halvannan time seinare er fisken klar for produksjon, og klokka 8 er dei første fiskane allereie i frysaren. Når dagen er omme, er heile produksjonen ferdig fryst, og alt blir eksportert neste morgon. For å kunne produsere så mykje som Fjordlaks gjer, er dei avhengige av tilgang på fisk. Derfor har dei to store klekkeri, og dei set fisk i fjorden kvar einaste dag. Vi må setje fisk kvar dag for å kunne slakte kvar dag, seier Anders Pedersen enkelt. Aure, ikkje laks! Ålesunds rikaste mann har lukkast med firmaet Fjordlaks, men Lakse-Pedersen sel ikkje laks. Nei, vi produserer aure, og det er stor skilnad. Ministrane bør også læra seg skilnaden mellom desse to fiskeslaga. Når den nye konsesjonspolitikken kjem bør det vere eit klart skilje på aure og laks. Det blir sagt at ein skal beskytte nasjonale vassdrag der laks er ein trussel, men oppdrett av regnbueaure er ikkje ein slik trussel, hevdar Pedersen. Aure er nemleg ikkje luseberar, og den kan ikkje gå i elvane og bidra til genetisk forureining. I motsetnad til laks gyter aure gyter om våren, og dersom ein aure likevel skulle pare seg med laks, er resultatet ikkje levedyktig, seier han. Dei siste 17 åra har Storfjorden vore stengt for nyetableringar, no trugar dei med å stengje heile fjorden for å beskytte laksen i Stranda-elva, og gjere ho om til nasjonal lakseelv, seier Pedersen. Eg trudde det ikkje var laks i Stranda-elva heller, eg. Han siterer miljøvernminister Helen Bjørnøy som sa ho tok jobben for å ivareta Guds natur. Då bør ho setje seg inn i fakta. Dersom enkelte får det som dei vil, blir oppdrettsanlegga jaga ut mot kysten, og då blir vondt verre. Der er det meir vêrhardt og dermed vanskelegare å drive, og lakselusa trivst også betre, hevdar Pedersen. Kontroll i alle ledd Tilbake på kontoret er barnebarnet Storm ikkje lenger stille. Han har kasta ut smokken og sjarmerer no forsamlinga med breie smil og viltre hyl. Den vesle glade laksen får lett fram smilet hos besteforeldra. Rett utanfor kontorvindauget ligg den nye brønnbåten Aspøy til kai. Også den gjer Anders Pedersen blid. Båten er splitter ny, og den er så fin! Den er bygd på Solstrand, og er den største i sitt slag. Vi eig alle båtane vi bruker, og leiger dei ikkje ut til andre. Det er ein tryggleik i seg sjølv at vi har heile logistikken, seier Pedersen. Slik held vi oss unna sjukdomar, og vi har ikkje brukt medisinar på fisken sidan i 1978, legg han til. Julaftan Etter 34 år med fisk, fisk og atter fisk skulle ein tru ein blir lei av fisk på matfatet, men det er ikkje tilfelle for Anita og Anders Pedersen. Vi et fisk til middag omtrent kvar dag. Men på julaftan held vi på tradisjonane og serverer fåreribbe, som dei aller fleste i Ålesund, seier Anita Pedersen. Men portugisarane et klippfisk på julaftan, skyt Anders Lakse-Pedersen inn og smiler breitt. 15

Tekst og foto: Ingrid Kvande EI DØR: Ved NAVreforma blir hjelpa å finne innanfor éi dør, fortel Bergsvein Brøske. Skal få fleire Tekst og foto: Ingrid Kvande i arbeid Som ordførar i pilotkommunen Surnadal, skal Bergsvein Brøske vere med å utvikle den største forvaltningsreforma i nyare historie. Føremålet er å få fleire i arbeid og færre på stønad. Ei svært stor gruppe menneske i arbeidsfør alder står utanfor arbeidslivet. I dag går 750.000 personar på passive stønader og pensjonar. Samtidig er Norge eit land som verkeleg treng arbeidskraft, derfor er det viktig å få dei som kan og ønskjer det, tilbake i aktivt arbeid å gi dei moglegheit til å gjere noko meiningsfylt. Dette er grunnlaget for at Aetat, sosial- og trygdekontora no blir slått saman til eit kontor; NAV, seier Bergsvein Brøske. Etaten skal formast Utviklinga av den nye etaten starta 1. juli i år, og lanseringa skjedde med oppsiktsvekkjande verkemiddel i hovudstaden, då arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen bokstaveleg tala skaut i gong reforma. Etter at krutrøyken frå startpistolen til statsråd Hanssen hadde lagt seg, kunne NAV-direktør Tor Saglie og nestleiar i Kommunenes Sentralforbund, Odd Arild Kvaløy, sykle av garde frå Hambros plass i Oslo på ein tandemsykkel. Tanken er at denne sykkelen skal komme innom kvart fylke i heile landet innan utviklingsperioden er over i 2009, men sannsynlegvis ikkje 16

NAV-reforma: Reforma om Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning (NAV) vart vedteke i Stortinget våren 2005. Aetat og trygdeetaten blir lagt ned, og ein ny etat bygd frå 1. juli 2006. Arbeidet skal vere ferdig i 2009. Sosialtenesta beheld ansvaret for sine oppgåver etter lov om sosiale tenester. I kvar kommune blir det etablert eit arbeids- og velferdskontor. NAV-reforma er den største forvaltningsreforma i norsk historie, ho omfattar 16.000 årsverk, forvaltar 240 milliardar kroner av statsbudsjettet, og har halvparten av befolkninga som brukarar. Formålet med reforma er å: l få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad l gjere det enklare for brukarane og tilpasse forvaltninga l til brukaranes behov få ei heilskapleg og effektiv arbeidsog velferdsforvaltning Verkemiddel: l utvikling av nye effektive og brukarvenlege løysningar l utvikling av nye verdiar, haldningar og ein ny felles kultur l utvikling av nye digitale tenester og kanalar Startskotet: Arbeidet vart starta 1. juli i år. Foto: Tone Georgsen. med desse to karane på trødene den blir nok frakta rundt på anna vis. For å utvikle etaten er det valt ut ein pilotkommune i kvart fylke. Den 8. mars vart det bestemt at Surnadal skal bli den første kommunen i Møre og Romsdal til å teste ut det nye samarbeidet mellom Aetat, sosial- og trygdekontor. Alle kommunane i fylket vart inviterte til å melde si interesse for å vere pilotkommune. Surnadal kommune vart valt ut mellom 20 søkjarar, og arbeidet med å utvikle reforma er no i full gong i nordmørskommunen. God tru på NAV Vi har sansen for NAV, og tykkjer det er fint at vi kan vere med og leggje føringar for det vidare arbeidet, seier ein tydeleg nøgd ordførar Bergsvein Brøske. Fordi vi har god tru på prosjektet jobba vi også svært godt med søknaden, og fristilte ein person som arbeidde med dette på heiltid, noko som var heilt nødvendig. Brøske slår fast at NAV er ei stor og viktig reform for befolkninga. Som pilotkommune vil vi vere med å utvikle den nye etaten til det beste for innbyggjarane våre, smiler ordføraren. Kompetanse Brøske trur at ein av grunnane til at Surnadal vart valt som pilotkommune er at sosialkontoret og Aetat i kommunen allereie har eit godt samarbeid. Trygdekontoret har vore meir bunde av sitt regelverk, men dette blir betre når ein no tek ned dørene mellom etatane. Brøske fortel at Surnadal også har utvikla attføringsmessig kompetanse gjennom attføringsbedriftene Surnadal Produkter og Trollheim Industrier, i tillegg til at dei i kommunen har god erfaring med Arbeid med Bistand. Tilboda som attføringsbedriftene skal gi, vil bli enda viktigare i tida som kjem, seier Brøske. Ein må tilby eit breiare spekter av attføringsarbeid, raskt avklare den enkelte si arbeidsevne, og køyre eit bevisst løp slik at den enkelte på best moglege måte kan bli ein del av arbeidslivet. Betre for innbyggjarane Vi trur at NAV vil vere ei klar forbetring for folk, at reforma vil gi ein betre kvardag for blir samla på ein plass, kan vi gi brukarane eit meir einskapleg tilbod. Folk blir møtt på ein samordna måte, og blir ikkje kasteball mellom forskjellige delar. Slik blir det lettare å sjå heilskapen. Ein del brukarar har komplekse og samansette problem. For desse blir vi no betre i stand til å utvikle skreddarsydde løysingar, og vi kan gi tettare oppfølging. Målet er at hjelpa skal vere effektiv, og viktigast at ho er tilpassa den enkelte sitt behov. Slik blir NAV eit stort framskritt. Ein viktig føresetnad for å lukkast med reforma, er at NAV får éin leiar, det er ei klar reell forbetring frå tidlegare, meiner Brøske. Utfordringar Den nye etaten skal formast i løpet av tre år, og det vil heilt sikkert ikkje vere uproblematisk, medgir Brøske. I dette reelle partnarskapet mellom stat og kommune kjem det til å bli spørsmål om mine og dine pengar, og noko motstand blir det sikkert også internt, når tre etatar skal smelte saman til noko nytt. Men NAV er så viktig for innbyggjarane i kommu- innbyggjarane EI DØR: Ved i kommunane NAV-reforma våre, blir hjelpa seier å surnadalsordføraren. Ved at dei tre etatane no avsluttar Bergsvein finne innanfor nane éi dør, våre seier at vi Bergsvein ikkje har Brøske råd til å mislukkast, Brøske. 17

I disse dager tilspisses debatten om regionene seg ytterligere, og fylkene er satt under press til fordel for større enheter. Norge har ennå ikke funnet sin endelige form. Vi kan bli modell for fremtidens Norge Tekst: Terje Heggem Foto: Arne Strømme Illustrasjon: Benjamin Westerfjell Administrasjonsdirektør Turid Reiten Huse i Møre og Romsdal fylke. Gjennom forsøket med enhetsfylket har Møre og Romsdal fylke fått en sentral rolle i diskusjonen om nye regioner. Erfaringene fra vårt fylke vil gi viktige premisser til den debatten som nå venter oss. Modellen med enhetsfylke kan i prinsippet også brukes i store regioner, sier administrasjonsdirektør Turid Reiten Huse i Møre og Romsdal fylke. Våre erfaringer viser at ved å samordne oppgavene som tidligere lå hos fylkesmannen og fylkeskommunen, har vi oppnådd noen av de samme fordelene man vil oppnå ved å slå sammen fylkene til store regioner. Vi har bygd attraktive kompetansesenter for mange profesjoner. Samtidig har de administrative funksjonene blitt mer effektive uten at vi har registrert noen kvalitetsendring i utføringen av klage- og tilsynsoppgaver. Og innbyggerne, kundene, har en opplevelse av at dette er positivt? Ja, det håper jeg virkelig. Nå gir vi ett svar, og ikke to ulike. Dessuten svarer vi raskere. I en undersøkelse som ble gjort av Møreforskning sier kommunene at den nye samordninga er svært positiv, og at dette bidrar til mindre tidsbruk også for dem. Dette kommer selvsagt innbyggerne i Møre og Romsdal til gode. Selv har dere sagt at dere skal være ein tydeleg medspelar har dere innfridd i den rollen? På mange måter kan vi svare ja. Både i forhold til unge, energisektoren, reiseliv, entreprenørskap, kultur i skolen, digitalisering og tilrettelegger for frivillig sektor, har vi fungert aktivt og dynamisk. Det er denne rollen vi ønsker også i framtida og det er den vi tror fylkets innbyggere tiltenker oss. Vi er blitt en tydeligere utviklingsaktør, og en slik kraft trengs også i de nye regionene, slår Reiten Huse fast. Noen peker på at Møre og Romsdal er et spesielt fylke; tre fogderier med tre sterke byer, et meget velfungerende næringsliv både nasjonalt og internasjonalt og ikke minst en betydelig eksportør; er det derfor vi skal forbli en enhet og ikke bli splittet? Nei, det er selvsagt ikke bare derfor, men mest fordi vi har funnet en form gjennom enhetsfylket der vi oppnår nettopp de fordelene som noen mener kun kan skapes gjennom nye og store regioner. I så måte har forsøket med enhetsfylket gitt oss så mange gode svar at det bør tale for at dette også kan bli den nasjonale løsningen, konkluderer administrasjonsdirektør Turid Reiten Huse. 20

Om nokre månader står det nye fjøset klart. Moderne fasilitetar med automatisk mjølking og børsting skal gjere det godt å vere ku, og lønsamt å vere gardbrukar. Har trua på kua Tekst og foto: Ingrid Kvande Eg har ei inseminering om ti minutt! Ann Elin Harnes (26) frå Harøya helsar velkomen med fast handtrykk og klart bodskap. Her er det ikkje tid for snikksnakk, vi får kome oss opp i fjøset. Med 80 kalvefødslar i året er både inseminering og kalving ein rutine, og to nyfødde tvillingkalvar, framleis fuktige og lett skjelvande, er siste tilvekst på det store gardsbruket langt ut i havet. Utfordrande jobb Ann Elin Harnes bytte ikkje, som Per Spelmann, bort kua. Tvert om, i fjor kjøpte ho si eigen mjølkekvote, og er i dag ein av tre bønder i firmaet HA-RØ Samdrift. Men Harnes stoppar ikkje med det, no byggjer ho eit nytt og moderne fjøs, som kan huse mellom 60 og 80 mjølkekyr og like mange ungdyr. Neste år startar ho her samdrifta Harnesmyr Gard saman med Malvin og Arne Martin Harnes. Eg har alltid hatt lyst til å drive gard! Ann Elin Harnes meiner det ikkje finst betre yrke enn å vere bonde. Det er allsidig, utfordrande, og ein er sin eigen sjef. Om ein ikkje tek omsyn til vêret, er alt bra, seier Harnes med eit smil. Då eg fekk sjansen til å byggje noko moderne og framtidsretta heime på Harøya, var eg ikkje i tvil om yrkesvalet, seier storbonden. Bachelor i husdyrfag Harnes har førebudd seg godt til jobben. Med bachelorgrad i husdyrfag, og årsstudium i landbruksøkonomi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, er ho velskolert. Ho skreiv bacheloroppgåve om Påvirkning av vind på ventilasjon i naturlig ventilerte husdyrbygg i kystklima saman med ein medstudent. Ventilasjon er eit spennande felt, og svært viktig når ein skal byggje nye store fjøs, seier Harnes. Vi fann ut at det beste er å byggje anten 90 grader eller 0 grader på vindretninga. Det er vanskeleg å flytte på eksisterande fjøs i forhold til vindretninga, men ein kan byggje om innvendig. Spesielt viktig er det å ikkje få trekk på kalvane, seier Harnes. Millioninvesteringar Ved juletider er eit to års byggjeprosjekt over, og gardbrukarar og besetning kan flytte inn i den splitter nye, moderne driftsbygninga på 1.300 kvadratmeter. Då er ventilasjonen heilt sikkert på plass. Det er også ein mjølkerobot til om lag ein million. Mjølkeroboten skal stå på heile døgnet, og kua kan gå inn og bli mjølka når ho sjølv vil, seier Harnes. Ved at vi slepp å mjølke kyrne, kan vi bruke meir tid til å følgje opp dyra, og til anna gardsarbeid. Dette blir betre for kyrne og betre for oss, konkluderer ho. I nyfjøset vil det vere lyst og triveleg, med madrassar i båsane, gummimatter på golva og automatisk børsting. Kyrne kjem til få det kjempegodt, og jo betre dei har det, jo meir tener vi. Ei ku som kan liggje i fred og berre produsere mjølk, er god butikk. Framtidsretta For oss som driv garden, gir samdrift store fordelar. Det er sjølvsagt meir sosialt, men det viktigaste er at vi rasjonaliserer drifta. Til dømes bruker to personar berre to-tre timar på fjøsstellet hos oss, og i det nye fjøset vil stellet ta enda kortere tid. Med systema i orden er det ikkje noko problem å ha ei stor besetning, meiner Harnes. Rasjonell drift gir tid til overs, noko som gjer at Harnes kan ha ein bijobb som rådgivar i Molde, og ho er også nyvalt varamedlem i styret i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp. Men nokon kjæraste har ho enno ikkje fått tid til. Og du veit, dei skikkelege karane har allereie gard sjølv, poengterer Ann Elin Harnes. 21

Avla matroseksamen til sjøs Vi lå vel på Sleipner-feltet, på et ROV-oppdrag, da en kollega og jeg avla teorieksamen i matrosfaget om bord i Olympic Commander i vår, forteller Olav Normann Sandvik fra Midsund. Og den teoretiske eksamenen bestod han. Senere bestod han den praktiske delen. Denne ble gjennomført i Ålesund, på det Sandvik omtaler som ei gammal ferje. Ordningen med eksamen i matrosfaget til sjøs er et tilbud til praksiskandidater som er i jobb, som ønsker fagbrev og som har en fartstid på minimum fem år. Dokumentert kompetanse Av disse er det ikke alle som er i fart langs kysten, og som kan gå i land for å ta eksamen. Derfor har vi dette tilbudet, der kandidatene kan avlegge teoridelen om bord i båten de jobber. Ordinære elever i matrosfaget tar eksamen i land, opplyser Åge Birger Hofseth, avdelingsleder for fiskeri- og sjøfartsfag ved Ålesund maritime og tekniske fagskole, som har dette Når du skal ta eksamen i matrosfaget kan det vel ikke finnes noe riktigere sted å avlegge eksamen enn på sjøen. Det gjorde Olav Normann Sandvik (40). eksamensbevis: Olav Normann Sandvik med det synlige beviset på at matroseksamen, som han avla mens han jobbet på Sleipner-feltet, er bestått. som tilbud. Hofseth understreker at skolen på denne måten yter en viktig service. Det er viktig at yrkesgrupper får dokumentert sin kompetanse formelt. I praksis handler det om at yrkesaktive skal få fagbrev ut fra det de allerede kan. Kompetansen har de, og nå får de mulighet til å gjennomføre den teoretiske delen som gir dem mulighet til å stå styrket i et arbeidsmarked som i stadig sterkere grad søker etter faglært arbeidskraft, sier han. E-post Rent praktisk gjennomføres eksamen ved at skolen etablerer kontakt med kapteiner om bord på fartøyene som har oppmeldte og godkjente kandidater. Kapteinene har så eksamensansvaret om bord, og er den som har kontakten med skolen. Selve eksamen foregår på tilsvarende måte som på skolen, men med oppgaver scannet og tilsendt på e-post. Dette er gjort etter dispensasjon fra utdanningsavdelingen ved Møre og Tekst og foto: Pål Are Lilleheim Romsdal fylke. Kandidatene løser oppgavene på vanlig eksamenspapir, som så returneres via faks, eller de scannes og sendes via e-post. Originalbesvarelsene sendes så inn som brevpost. De aller fleste avlegger den praktiske eksamenen i land. Det være seg i maskinhallen her på skolen eller ved at flere kandidater avlegger eksamen på ett sted. Man kan også avlegge den praktiske delen til sjøs, men da skal dette gjøres etter søknad og klarering med fagopplæringskontoret i Molde og prøvenemnda, forklarer Hofseth. Åpner dører Ordningen med eksamen til sjøs medfører en del tekniske utfordringer, og ikke så rent lite ekstraarbeid for skolen. Men ved Ålesund maritime klarte de likevel å få gjennomført eksamen i matrosfaget til sjøs for 14 kandidater i fjor, og det på de aller fleste havene i verden. Oppmeldingsfristen for årets kandidater er i skrivende stund i ferd med å gå ut, så det er for tidlig å si noe om hvor mange som avlegger den teoretiske delen av sin matroseksamen til sjøs i år. Jeg er veldig glad for å ha fått muligheten til å få fagbrev gjennom denne ordningen. Det betyr en hel del, ikke minst med tanke på hva jeg ønsker å gjøre senere. Jeg har vurdert å se på mulighetene for å ta meg jobb på plattform. Og da må man ha fagbrev. Etter mange år på dekk, først som trålbas og senere på supplyfartøy, hadde det vært greit med nye utfordringer, sier Sandvik, som kan fortelle at matroseksamen også bød på en del utfordringer. Å løse eksamensoppgavene handlet jo i størst grad om å feste kunnskapen og erfaringene fra mange års arbeid til papiret. Spørsmålene var greie, og det meste stemte. Den største utfordringen lå faktisk i det å skrive. Som med de fleste andre i min situasjon, og i min alder, begynner det å bli noen år siden vi satt på skolebenken. Men det gikk det også på et vis, så eksamenen ble bestått, smiler Midsund. 23

Lott er godt for fiskerne Norge har Lotto-millionærer men også lott-millionærer! Mange ungdommer har gjort det store kuppet på fiskefeltene og tjent gode penger når fangstene har vært store og prisene på råstoffet høye. Slik vil Remi Einar Teistklub fremdeles ha det. 25

Ved roret: Remi Einar Teistklub er leder for 1.300-1.400 medlemmer i Møre og Romsdal Fiskarlag. Tekst: Ove Rødal Foto: Fred Jonny Hammerø Jeg mener at lottsystemet er det riktige for fiskeflåten og en drivkraft ikke minst for mange ungdommer til å satse på fiskeryrket. Vi bør selvsagt ha en mistelønnsgaranti, men også et system der godt fiske gir bra lønn til den enkelte fisker. De må få være med på oppgangen. Under makrellfisket i høst har ungdommer tjent inntil 200.000 kroner på tre ukers fiske på grunn av lottordningen, sier styrelederen i Møre og Romsdal Fiskarlag, Remi Einar Teistklub. Teistklub vil ha endringer for å sikre bedre rekruttering til yrket, men tror ikke fastlønnssystem er vegen å gå. For enkelte fiskerier kan fastlønn være det rette. Men for storparten av fiskeflåten er det umulig å få til, mener Teistklub. Naturen er slik skapt at vi har sesongfiskerier, og slik vil det alltid være, sier han. Selv har han fokus på bedre arbeidstidsordninger for de ulike flåtegrupper, større lønnsomhet innen næringen og tryggere arbeidsplasser for sine yrkeskolleger. Spansk og russisk overfiske bekymrer også fiskarlagsformannen, fordi det undergraver kvotestørrelsen for den norske fiskeflåten. 26