Regjeringen sendte ut en rekke forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven på høring i juni 2014. Endringene vil radikalt endre norsk arbeidsliv. Derfor gikk vi til streik 28 januar LO, YS og UNIO med 1,5 millioner medlemmer protesterte mot forslagene 1
Arbeidsmiljølovgivningen har vært under utvikling siden regjeringen Johan Sverdrup (V) på slutten av 1800-tallet opprettet en Arbeiderkommisjon, som var den første i sitt slag i Norge. Bakteppe: borgerskapet ville unngå revolusjon blant de organiserte arbeiderne. Kommisjonens arbeid ga oss i 1892 den første arbeidervernloven (Lov om tilsyn med arbeidet i fabrikker mv.). 1956: En ny og bedre arbeidervernlov ble vedtatt. På LO-kongressen i 1973 ble det vedtatt at det skulle iverksettes en undersøkelse om arbeidsmiljø og arbeidsskader, som ble en del av forarbeidet til arbeidsmiljøloven som kom i 1977. 1977: Arbeidsmiljøloven, som erstattet et stort antall vernelover 2005: Bondevik II regjeringen la frem en ny aml, som reduserte arbeidstakervernet 2006: Den rødgrønne regjeringen reverserte endringene før de trådte i kraft. 2014: Ny runde med H og FRPregjeringen med mange av de samme forslagene I dag opplever ikke arbeidstakere i Norge at Høyre, FRP og Venstres politikk er fremtidsrettet eller moderne. Tvert i mot. Forslagene som fremmes ble forlatt på 1900 tallet, nettopp fordi de sto i motsetning til en helse- og miljømessig standard som fremmet et godt arbeidsliv. At Høyre også den gangen gjorde et nummer av om ordlyden skulle være et forsvarlig arbeidsmiljø, eller et fullt forsvarlig arbeidsmiljø taler for seg. 2
En kontinuerlig kamp mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Her har dere kort hovedlinjene i nyere tid: Like før valget i 2001 nedsatte Stoltenberg I-regjeringen Arbeidslivslovutvalget, som skulle foreslå en ny lov. Etter valget utvidet Bondevik II-regjeringen mandatet til også å se på midlertidige ansettelser. Til tross for dette la regjeringen fram et forslag om å åpne for midlertidige ansettelser før utvalget var ferdig. Samtlige representanter for arbeidstakerorganisasjonene trakk seg da fra utvalget, også LOs Trine Lise Sundnes. Ny lov vedtatt i 2005, med virkning fra 1.1.2006. De rødgrønne trakk loven tilbake høsten 2005. 2014: Ny runde! Mange av forslagene i 2014 er de samme. 3
Hovedkonklusjonen er at dagens aml gir god beskyttelse for arbeidstakerne, men det er en utfordring mht etterlevelse, useriøse bedrifter og høyt sykefravær. Regjeringens forslag til forenkling gir ikke et bedre arbeidsliv, snarere tvert i mot 4
Det er på disse områdene det er behov for innsats!!! 5
Forsøket på å redusere fagbevegelsens innflytelse vil kunne gi økt konfliktnivå i arbeidslivet. Vi er også en kamporganisasjon, og har ikke fått dagens aml gratis. Resultatet kan bli det motsatte av hva de blåblå ønsker. Når folk føler seg truet øker organisasjonsprosenten 6
Også modellen angripes når de ønsker å svekke fagbevegelsen. Dvs et av suksesskriteriene for vår velferd og utvikling av samfunnet. Hva gjør det med vår konkurranseevne? 7
Frihet er et nøkkelbegrep i regjeringens retorikk (de kaller det politikk). Når det gjelder arbeidslivet innebærer det økt bruk av midlertidige ansettelser, overtid, søndagsarbeid og lenger arbeidsdag. Dette, og mer til omtaler de som en nødvendig modernisering, som gir et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv. Forsøket på å konstruere et 24 timers samfunn med økt press på arbeidstidsordninger og ansettelsestrygghet er verken ønskelig, forsvarlig eller familievennlig. Like lite som det er økonomisk lønnsomt. 8
Løsere tilknytning til arbeidslivet mindre jobbsikkerhet. Den enkelte vet ikke om hun/han har jobb fram i tid. Vanskeligere å få boliglån eller andre lån. Vanskeligere å stille krav til sjefen både om lønn, arbeidstid og arbeidsmiljø, eller å f.eks. si fra om at man er gravid. Tungt å dokumentere at man ikke ble gitt videre engasjement fordi man stilte krav. Eksempel: En midlertidig ansatt som hadde arbeidet 13 vakter på rad, noe som er ulovlig, ba de tillitsvalgte om at saken ikke ble tatt opp med ledelsen, fordi hun var redd for å ikke få nye vakter senere. I sum: friheten og tryggheten for den enkelte blir mindre! 9
Sikkerhetsarbeidet på en arbeidsplass er ofte avhengig av tre ting: Kompetente ansatte som kjenner til og har vært med på å utvikle rutinene. Et systematisk arbeid for økt sikkerhet. Trygge ansatte som tør si fra til sine overordnede hvis sikkerheten er for dårlig. 10
Dette bekreftes blant annet av rapporten fra Likestillings- og diskrimineringsombudet om Diskriminering av gravide og arbeidstakere i foreldrepermisjon. Dette kan føre til at flere unge utsetter å etablere seg med familie. 11
Det er en myte at vi ikke er fleksible nok. 12
De vedtatte endringene vil gi økt press på den enkelte arbeidstaker, og de lokale tillitsvalgte. Arbeidsgiver, tillitsvalgte og Arbeidstilsynet skal ivareta de samme hensynene til HMS når det gjelder arbeidstiden. Regler som vil komplisere turnusplanlegging Regler som er mer byråkratiske Arbeidstid ved gjennomsnittsberegning for en tidsperiode på 52 uker: Grensen for alminnelig arbeidstid per dag ved individuell avtale økes fra 9 til 10 timer, og fra maks 48 timer i uka til gjennomsnittlig 48 timer over 8 uker. NB! Samme adgang til gjennomsnittsberegning som tillitsvalgte og Arbeidstilsynet, men ikke over 50 timer den enkelte uke. Ved lokal avtale med tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale økes grensen for daglig arbeidstid fra 10 til 12,5 time, men maks 54 timer den enkelte uke. Arbeidstilsynet: Arbeidstilsynet får adgang til å godkjenne arbeidstid på inntil 13 timer, for en tidsperiode på 26 uker uten begrensninger i timetallet den enkelte uke. Overtid: Regjeringen fikk ikke gjennomslag for å øke arbeidsgivers mulighet til å pålegge økt overtid, men det kan inngås avtale med tillitsvalgte om økt overtid eller etter tillatelse fra Arbeidstilsynet 13
Sentio Research spurte medlemmer av Fagforbundet som jobber natt/helg på sykehus, sykehjem eller hjemmetjenesten. 63 prosent sier nei til 13-timersvakter som en del av turnus. Bare 15 prosent sier ja. 73 prosent sier de har en fysisk krevende jobb. 51 prosent har i stor grad opplevd at risikoen for å gjøre alvorlige feil øker med lange vakter. 32 prosent har selv begått feil eller opplevd at kollegaer har begått feil på grunn av lange vakter og arbeidspress. 14
Ved særlig og tidsavgrenset behov kan arbeidsgiver pålegge søndagsarbeid. Dette krever i dag avtale med tillitsvalgte. Som i dag kan man jobbe annenhver søndag, og som i dag kan dette gjennomsnittsberegnes. Men dagens begrensning om at hver tredje søndag eller helgedag må være fri fjernes. Det er liten tvil om at økt bruk av søndagsarbeid kan gi økt frihet for kunder og klienter - men det gir mindre frihet for arbeidstakerne. 61 % av befolkningen er imot søndagsåpne butikker (SIFO). Handelsstanden er imot mange små butikker kan gå konkurs. Ikke bare handel: En utvidet adgang til søndagsarbeid blir gjerne satt i sammenheng med søndagsåpne butikker og de som jobber i handelsnæringen, men i tillegg til at det vil bli press på å innføre søndagsåpent også innenfor andre bransjer som f. eks bank og forsikring. Dette vil generere mer søndagsarbeid for f. eks renholdere, vektere og vaktmestere i tilknytning til søndagsåpne butikker og kontorer. Det vil også føre til at næringsmiddelindustrien får krav om å levere ferske produkter og transport av disse. Dette vil føre til en økning av 7-dagers drift innenfor flere bransjer som for eksempel kjøtt, meieri, frukt/grønt og transport. Endringene i aml er bare første skritt på veien. Det neste er forslaget om å fjerne forbudet mot handel på søndager. 15
Selv om vi er enige i at samfunnet har forandret seg, deler vi nok ikke arbeidsministerens logikk når det kommer til at det nødvendigvis innebærer økt press og redusert behov for å ta helse, miljø og sikkerhetshensyn, eller en fleksibilitet som ensidig bestemmes i virksomhetene. Utfordringen med å få forholdet mellom jobb og privatliv til å gå i hop, løses ofte ved at kvinner jobber deltid. 13 timers vakter i hel stilling er nok ikke så forlokkende for en stor del av disse arbeidstakerne. Med tanke på at arbeidsgiver også skal få utvidet adgang til ensidig å pålegge arbeidstakere lenger arbeidstid og overtid, sier det seg selv at dette ikke gir et mer likestilt eller familievennlig arbeidsliv. Fleksibilitet i arbeidslivet som innebærer lenger arbeidsdager, om det er på hverdag eller helg, er først og fremst en interessekonflikt mellom partene, mer enn et gode. Da spørsmålet om å lovfeste en rett til fleksibel arbeidstid var oppe i 2005 gikk en samlet arbeidsgiverside mot forslaget da det: Ville føre til en ressurskrevende registrering og regnskapsføring av arbeidstiden Behovet for nødvendig minimumsbemanning gjør at det ikke er rom for fleksible arbeidstidsordninger Det store flertall av norske virksomheter er små virksomheter hvor driftsmessige hensyn gjør det umulig å innføre fleksibel arbeidstid. De beste løsningene får en når partene går sammen for å finne løsninger tilpasset begge parters behov Mulig de har glemt dette i dag, men i så fall skal vi minne dem på det. 16
17