#Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015
Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer
Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker «Klimaendringer» står som nummer to blant de viktigste utfordringene Norges står overfor 2009 2009 2010 2010 2011 2013 2014 2015 1 Utdanning Kriminalitet Vei&bane Helse Helse Helse Helse 41% Innvandring 38% 2 Helse Helse Helse Utdanning Kriminalitet Vei&bane Innvandring 38% Klimaendringer 34% 3 Kriminalitet Innvandring Innvandring Innvandring Vei &bane Innvandring Utdanning 35% Helse 33% 4 Klima (28%) Utdanning Kriminalitet Vei&bane Innvandring Utdanning Vei&Bane 33% Vei&Bane 30% 5 Finanskrisen Klima (31%) Utdanning Kriminalitet Utdanning Kriminalitet Kriminalitet 32% Utdanning 28% 6 Arbeidsledighet Vei&bane Klima (22%) Klima (23%) Klima (18%) Klima 18% Klima 28% Kriminalitet 22% 7 Vei og bane Fattigdom Fattigdom Fattigdom Finanskrisen Fattigdom Fattigdom 20% Fattigdom 21% Terrortrusselen: 21% Viser de 7 øverste av totalt 14 saker. 3
Prosent 34% av befolkningen anser klimaendringer som en av Norges tre største utfordringer. «Klimaendringer» øker sin betydning blant de aller yngste. Andelen av befolkningen som ser «Klimaendringer» som en av Norges tre største utfordringer. Utvikling 2009-2015 De unges prioritering av «Klimaendringer» som en av Norges tre største utfordringer. Utvikling 2009-2015 34 2009 2009 2010 2010 2011 2013 2014 2015 28 31 28 3 3 3 2 22 23 18 18 6 6 5 11 2009 Høst 2009 Vår 2010 Vår 2010 Høst 2011 2013 2014 2015 Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker 2010 2010 4 2011 2013
Blant de over 60 år er «Klimaendringer» den viktigste utfordringen Norge står overfor med en oppslutning på 41%
Klima Klimasaken øker i betydning blant stort sett alle velgergrupper. 1 Klimaendringer Klimaendringer Vei&bane Klimaendringer Klimaendringer Innvandring Innvandring Klimaendringer 64% 40% 43% 46% 66% 2 Fattigdom Helse Klimaendringer Fattigdom/ Vei&bane Innvandring Vei & bane/ Helse Vei & bane Utdanning 41% 3 Utdanning Innvandring/ terror/utdanning Innvandring Utdanning Helse Klimaendringer Helse Helse 27% 1 1 2 1 1 3 10 1 Høyre-velgere sidestiller betydningen av klimaendringer, utdanning og kriminalitet som utfordringer for Norge. Alle med 27% oppslutning. FrP-velgere sidestiller klimaendringer med den internasjonale finanskrisen. Begge med 10% oppslutning. 6 Av totalt 14 saker. Endring fra 2014 markert med piler.
Mellom de to siste datainnsamlingene til Klimabarometeret har det vært varslet seks ekstremvær, en dobling i forhold til 2013 2010 2010 7
Prosent Over 30% av befolkningen mener de har erfart konsekvenser av klimaendringer i sin kommune. Andelen øker markant. Andel av befolkningen som mener de har sett eller opplevd konsekvenser av klimaendringer i sin kommune? (n=1040) Prosent. Hvilke endringer i naturen mener du at du har observert i din kommune som konsekvens av klimaendringer? (De som har erfart endringer n=348) Prosent Mer regn Endringer i start eller varighet av årstider Høyere temperatur 67 66 65 31 Mindre snø 58 25 Flere stormer eller orkaner Hyppigere skybrudd/kraftig regn 33 43 Mer flom 24 11 Endringer i dyre- og/eller planteliv Mer ras eller skred 14 12 Flere skog- eller lyngbranner 6 2013 2014 2015 Mer snø 1 Prosent 8
Prosent Klar økning i andelen som tror på mer stormer/orkaner, flom og ras/jordskred som følge av klimaendringer I hvilken grad tror du klimaendringer vil føre til flere av følgende hendelser i Norge fram mot 2050? (n=1040) Andel som svarer i stor/svært stor grad. 70 2013 2014 2015 60 62 61 60 50 40 44 49 50 45 30 20 10 17 22 24 25 33 20 22 20 16 16 12 18 18 14 7 78 15 15 13 13 10 10 78 0 9
Prosent Allikevel er det stadig færre som bekymrer seg for konsekvenser klimaendringer kan få for seg og sine Jeg er bekymret for konsekvensene klimaendringer kan få for meg og min familie. (n=1040) Andel helt/delvis enig. 60 52 54 47 48 44 2010 2010 2011 2013 2014 2015 Blant de som mener de har sett konsekvenser av klimaendringer ligger andelen på 61%
Ola og Kari Nordmann er lite interessert i å gjøre noe selv for å begrense egen belastning på klima
Intensjonen er der, men når det kommer til konkret handling er det først og fremst tiltak som ikke reduserer egen komfort som velges
To av tre er opptatt av hva de kan gjøre for å redusere egen belastning på klimaet. De som mener de har sett konsekvenser av klimaendringer er mer bevisst egen atferd. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Jeg er opptatt av hva jeg kan gjøre for å redusere min egen belastning på klimaet. (n=1040) Prosent. Vet ikke 2 Blitt flinkere på kildesortering Redusert personlig forbruk 46 82 Helt enig 22 67% Redusert innetemperaturen Kjøpt miljømerkede produkter Gjort boligen mer energieffektiv 43 37 31 Delvis enig 45 Kjøpt økologiske matvarer 27 Bruker mer miljøv transpmidler 26 Verken uenig eller enig 19 Redusert antall flyreiser 18 Byttet til el-bil eller hybridbil 9 Delvis uenig 5 Kjøpt garantert 'grønn' strøm 4 Har ikke gjort noe 2 Helt uenig 6 Prosent Kjøpt CO2-kvoter 2 Annet 1 Sykler 1 13
Selv om 70% av forbrukerne sier de er opptatt av produsentens miljøprofil når de kjøper et produkt
er det allikevel bare 45% som vanligvis velger et miljømerket produkt fremfor et annet ellers likt produkt
Hva med energieffektivisering av egen bolig?
Bytte eller oppgradering av vinduer/dører eller installasjon av varmepumpe er de tiltak flest tar seg råd til. Hvilke av følgende ENØK-tiltak har du gjennomført de siste fem årene på boligen din? (n=1040) Prosent. Hva er din motivasjon for å gjennomføre ENØK-tiltak i boligen din? (De som planlegger tiltak n=305) Prosent. Installert varmepumpe 27 Spare energi 62 Utskifting/oppgradering av vinduer 27 Utskifting/oppgradering av dører 19 Økt komfort i boligen 61 Etterisolering av vegger 14 Montering av tettelister rundt dør- 12 Få lavere strømregning 52 Etterisolering av 11 Fjernet oljefyr/parafinbrenner 7 Spare penger 47 Installert styringssystem for varme Ikke behov 5 3 Bidra til å redusere klimaproblemene 34 Annet Skiftet ut vedovn 2 1 Prosent Høyere salgsverdi på boligen 30 17
Interessen for å gjennomføre energisparetiltak i private hjem avtar og kan skyldes lave strømpriser. Andel av befolkningen med planer om energisparetiltak i løpet av de neste fem årene Andelen som mener økt offentlig støtte må til 26 30 27 24 29 32 33 Prosent 17 2010 2013 2014 2015 2010 2013 2014 2015 85% ville ha vurdert å gjennomføre mer omfattende ENØKtiltak enn hva de nå tenker seg, dersom de kunne dra nytte av offentlige økonomiske støtteordninger 54% foretrekker støtte fra ENOVA 35% foretrekker skattefradrag i selvangivelsen 18
Fortsatt stor interesse for elbiler og ladbare hybridbiler. Den ladbare hybridbilen oppfattes som like interessant som i 2014, mens interessen for elbilen svekkes noe. Kan du tenke deg å kjøpe elbil eller ladbar hybridbil neste gang du skal anskaffe deg bil? (n=1040) Prosent. 2014 2015 21 17 35 34 30 29 9 9 Ja, elbil Ja, ladbar hybridbil Nei, ingen av delene Kjører ikke bil 19
Kjøpsinteressen for elbiler faller med 8% i Oslo/Akershus fra 2014 til 2015 20
43% av befolkningen er enige i at de ladbare hybridbilene bør få de samme fordelene som elbiler 21
62% mener myndighetene i større grad bør benytte bilavgiftene for å fremme en mer miljøvennlig bilpark 22
For 47% av befolkningen er bilavgiftene en politisk viktig sak Bilavgifter er like viktig for FrP-velgere (67%) som for MDG-velgere (67%) 23
For 46% av befolkningen er det viktigere å opprettholde norske industriarbeidsplasser enn å redusere nasjonale utslipp av klimagasser Det er ikke mer enn 19% som er uenige i dette 24
Flertallet (58%) er enige i at industrien bør få kompensert for CO2-påslaget slik at vi kan beholde arbeidsplasser her i landet Det er ikke mer enn 16% som mener industrien bør betale det europeiske kvotepåslaget 25
Flest mener kraftoverskuddet bør brukes både til økt verdiskaping i Norge og til krafteksport Det er grunn til å tro at Norge i årene fremover vil få et stort overskudd av fornybar energi. Hvordan bør denne kraften benyttes? (n=1040) Prosent. Vet ikke 8 Kraftoverskuddet bør holdes her i landet og gi billig strøm for husholdningene. 18 Kraftoverskuddet bør brukes både til økt verdiskaping i Norge og til krafteksport Kraften bør selges til industriproduksjon i Norge og sikre inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser her i landet. 32 36 Kraften bør eksporteres. 6 26
I hvilken grad synes du at de samme aktørene og bransjene lykkes i sitt arbeid med å begrense utslipp av klimagasser? (n=1040) Andel som mener de lykkes i stor eller svært stor grad Resultater Høye forventninger til mange sentrale aktører, men resultatene oppfattes som svake 30% Miljørganisasjoner 76%, 27% Bilindustrien 64%, 19% Universitet/forskning 66%, 19% Kraftnæringen 67%, 14% Folk flest 50%, 11% Industrien 66%, 11% Finansnæringen 41%, 5% Kommuner 57%, 6% Oljeindustrien 68%, 9% Regjeringen 72%, 8% 0% 40% Forventninger 80% Andel som forventer i stor eller svært stor grad I hvilken grad forventer du at følgende aktører og bransjer tar en aktiv rolle for å redusere utslipp av klimagasser? (n=1040) 27
Forventningene øker, flere oppfattes å lykkes! Endring i forventninger 2013 2015 %-poeng endring i andel med store eller svært store forventninger Endring oppfattende resultater 2013 2015 %-poeng endring i andel som mener de lykkes i stor eller svært stor grad 16 Kommuner 1 12 Bilindustrien 4 11 Olje/gass 2 9 Industrien 2 8 Univers/forskn 7 7 Regjeringen 0 7 Finansnæring 2 5 Kraftnæringen -1 3 Miljøorg 3 28
Kun 32% ser på Norge som et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål Norske politikere gjør altfor lite for å begrense utslipp av klimagasser i Norge (Andel delvis/helt enig) Norge er et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål (Andel delvis/helt enig) 56 42 58 59 59 40 37 34 47 50 51 35 35 32 2009 2010 2010 2011 2013 2014 2015 29
Klimatiltak regjeringen har størst støtte for hos befolkningen: Mer forskning, mer utbygging av fornybar energi og bedre kollektivtransport Hvilke av de følgende klimatiltakene mener du regjeringen bør prioritere? (n=1040) Prosent. Tre valg. Satse på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi. Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi. Bevilge mer penger til kollektivtransport. Bygge ut mer jernbane. Økt støtte til energieffektivisering i industri og næringsliv. Økt støtte til energieffektiviserende tiltak i private hjem. Utvikle og forsterke strømnettet. Legge om bilavgiftene slik at biler med lave klimautslipp premieres. Legge til rette for økt bruk av biodrivstoff. Opprettholde dagens fordeler ved kjøp og bruk av elbiler. Produkter med mindre klimabelastning premieres i offentlige innkjøp. Kutte statlig subsidiering av olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Sørge for at klimavennlige produkter er tydelig merket. Sette en pris på klimagassutslipp. Utslippskutt i norsk skipsfartsnæring. Karbonfangst og-lagring i Norge. Elektrifisere nye olje- og gassplattformer på norsk sokkel. Legge til rette for mer eksport og import av kraft til og fra Europa. 21 17 15 14 10 9 8 7 6 4 3 3 3 2 31 42 40 43 Tre toppsaker befolkningen mener bør står sentralt i klimapolitikken: 1. Satse på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi. 2. Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi. 3. Bevilge mer penger til kollektivtransport. 30
Prosent Det er bred politisk enighet om hva som er de viktigste tiltakene i klimapolitikken Satse på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi. Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi. Bevilge mer penger til kollektivtransport. 65 56 46 46 45 46 45 42 42 39 45 42 50 39 45 46 49 48 46 47 43 26 31 27 Arbeiderpartiet (Ap) Fremskrittspartiet (Frp) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Miljøpartiet De Grønne (MDG) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi, bevilge mer penger til kollektivtransport og satsning på forskning, utvikling og investering i ny klimavennlig teknologi fremstår som viktige klimatiltak på tvers av partitilhørighet. Unntaket er de som stemmer FrP som sidestiller økt støtte til energieffektivisering i industri og næringsliv med mer penger til kollektivtransport. Denne velgergruppen setter dermed forskning og utvikling på fjerde plass. 31
Hvis du skal bedømme regjeringens arbeid med å redusere utslipp av klimagasser, hvilket terningkast vil du gi den? (n=1040) 1 Regjeringen får terningkast «tre» for sitt arbeid med å redusere utslipp av klimagasser Det er den samme vurderingen som den «Rødgrønne» regjeringen fikk etter sine åtte år i regjeringsposisjon 32
Takk for oppmerksomheten! Presentasjonen kan lastes ned fra våre nettsider: www.tns-gallup.no For mer informasjon kontakt: 1 33