SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 89 197 Nøkkeltallene er klart bedre 89 197 Nøkkeltallene er klart bedre 103 197 Nøkkeltallene er litt bedre 127 197 Nøkkeltallene er litt bedre 121 205 Nøkkeltallene er litt bedre 105 205 Nøkkeltallene er litt bedre 75 176 Nøkkeltallene er klart bedre 81 176 Nøkkeltallene er litt bedre 265 228 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 203 228 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 294 228 Nøkkeltallene er litt dårligere 163 228 Nøkkeltallene er litt bedre 100 80 85 84 86 81 88 84 85 87 85 85 88 82 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 41 % 22 % 37 % 28 % 36 % 37 % 19 % 34 % 47 % 14 % 46 % 40 % 14 % 36 % 50 % 43 % 9 % 48 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 66 66 103 76 105 103 93 106 102 68 56 104 243 169 101 270 115 101 5 6 15 9 1 7 9 10 6 7 10 12 2 7 13 5 8 10 25 16 16 8 41 13 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring hvis man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I tillegg er sektoren brukerperspektiv borte, fordi tilgangen på data har blitt stadig dårligere. I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Skoleresultatene er jevnt over gode på alle trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent som snittet og stabilt. Færre på 1.-4. trinn får leksehjelp Noe mer hjemmebasert eldreomsorg enn i normalkommunen. Likevel få plasser for demente på sykehjem, målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor der Bemanningen i barnehagene er fortsatt under middels, men økte klart i fjor. Økte også kvaliteten? Korrigert netto driftsresultat var svakt også i fjor, marginen på den vanlige driften er dårlig. Disposisjonsfondet er lite, samtidig øker bare premieavviket. Store investeringer øker også gjelda Kostnadene er i hovedsak noe rimeligere enn i normalkommunen ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 23 32 34 42 Eldreomsorg 20 124 172 86 81 138 83 Barnevern 10 119 66 297 178 178 155 Barnehage 10 173 314 219 348 323 251 Helse 7,5 360 340 272 262 164 254 Sosial 7,5 267 339 160 263 199 185 Kultur 2,5 158 112 139 91 142 132 Økonomi 10 138 110 124 201 174 312 Kostnadsnivå 5 274 261 262 217 201 175 Miljø og ressurser 2,5 79 158 89 108 223 148 Saksbehandling 2,5 229 332 317 218 Vann, avløp og renovasjon 2,5 67 61 62 127 146 82 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen får en veldig god plassering på totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er litt bedre enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. De har liten praktisk betydning samlet sett for Kongsberg. Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Kommunen har plassering nær toppen innen grunnskole. Kongsberg har også Topp 100-plasseringer innen eldreomsorg og vann, avløp og renovasjon. Først og fremst er det økonomi hvor nøkkeltallene trekker ned. Totalt er profilen positiv, og en god del bedre enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det løfter Kongsberg noen plasser på tabellen. En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Kongsberg er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, en god del større enn andelen ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 1 1 1 1 Eldreomsorg 20 9 11 4 4 11 7 Barnevern 10 11 9 19 13 14 13 Barnehage 10 6 12 9 17 16 10 Helse 7,5 15 15 10 11 8 11 Sosial 7,5 12 17 3 10 7 9 Kultur 2,5 7 6 6 5 6 6 Økonomi 10 9 8 10 14 13 17 Kostnadsnivå 5 12 12 14 12 13 10 Miljø og ressurser 2,5 3 7 4 4 15 10 Saksbehandling 2,5 13 20 17 12 Vann, avløp og renovasjon 2,5 6 9 10 14 14 8 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 4 5 6 8 Eldreomsorg 20 17 27 10 12 20 12 Barnevern 10 10 7 35 19 20 17 Barnehage 10 14 32 22 40 37 23 Helse 7,5 25 26 9 12 3 12 Sosial 7,5 13 33 2 11 3 8 Kultur 2,5 16 7 9 3 10 4 Økonomi 10 11 8 8 15 12 28 Kostnadsnivå 5 41 42 41 38 36 34 Miljø og ressurser 2,5 21 27 18 26 31 23 Saksbehandling 2,5 32 37 32 18 Vann, avløp og renovasjon 2,5 12 13 15 26 29 19 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 21 Larvik 252 50 12 101 346 288 88 308 17 31 349 40 23 Ski 50 77 85 277 198 358 236 262 43 211 125 15 25 Horten 131 309 83 270 239 342 228 123 12 121 63 16 36 Røyken 106 146 88 333 414 130 397 70 14 24 288 95 39 Lørenskog 32 104 191 253 382 147 202 152 6 76 301 186 42 Skedsmo 75 89 176 220 412 267 207 173 37 15 100 102 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 29 Hole 45 30 169 170 246 291 256 375 293 77 263 14 32 Nes (Busk.) 68 65 84 263 152 164 155 88 288 81 72 36 Røyken 106 146 88 333 414 130 397 70 14 24 288 95 66 Kongsberg 42 83 155 251 254 185 132 312 175 148 218 82 71 Drammen 149 82 91 268 303 363 175 214 23 143 199 62 96 Hemsedal 190 296 124 378 19 119 23 170 238 142 196 52 102 Lier 46 84 122 149 334 316 350 233 38 174 259 86 103 Gol 351 349 181 229 88 241 102 83 133 36 10 121 Rollag 99 208 136 21 29 64 182 43 388 372 55 27 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 46 Lillehammer 38 268 127 151 247 325 107 266 216 9 243 66 Kongsberg 42 83 155 251 254 185 132 312 175 148 218 82 102 Lier 46 84 122 149 334 316 350 233 38 174 259 86 113 Ringsaker 163 122 274 198 323 306 276 59 178 364 158 46 135 Gjøvik 211 32 346 180 381 359 205 90 114 62 287 50 168 Stange 169 262 177 163 270 364 367 92 183 207 20 44 180 Spydeberg 333 135 270 137 360 186 254 327 168 248 43 183 Råde 256 194 245 217 317 258 416 137 110 99 277 6 200 Øvre Eiker 343 22 129 309 411 227 302 346 2 58 298 33 201 Molde 25 237 290 381 211 165 242 384 244 176 367 34 206 Elverum 155 176 292 164 339 329 171 385 108 220 169 49 222 Aurskog-Høland 267 236 112 358 373 356 371 78 10 356 7 151 255 Grimstad 108 57 275 227 320 365 352 159 129 92 311 301 Halden 245 192 351 155 386 307 388 345 44 150 186 101 315 Nes (Ak.) 368 300 376 405 398 283 203 61 72 239 232 163 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,3 4,4 4,6 4,5 41,2 42,7 4,2 4,3 4,2 4,8 4,2 41,2 43,4 4,8 4,4 4,0 4,1 3,8 24 15 5,4 5,7 5,6 5,3 52,9 54,3 5,0 5,0 5,5 5,7 53,2 53,5 5,5 5,3 5,6 5,6 6 5 4,5 4,4 4,5 4,6 52,8 54,9 5,1 5,4 5,6 5,8 3 3 5,2 5,3 5,3 5,5 5,2 93 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 4,2 4,0 3,9 4,1 86 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 4,7 4,9 4,9 4,7 85 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,0 4,1 4,4 4,7 4,7 8,1 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 4,1 4,2 3,7 2,8 39 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 3,4 3,7 3,4 2,8 3,0 42 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært godt over middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene noe bedre enn normalen. Prestasjonene på nasjonale prøver er også bra på alle trinn. Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er omtrent som landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Få lærere står uten godkjent utdanning, men de beste kommunene har enda bedre tall her. Andelen elever som får spesialundervisning er omtrent som landsgjennomsnittet. Andelen var omtrent uendret. Andelen som får leksehjelp har falt betydelig. Det kan være fordi den gis på andre trinn, men hadde den ikke effekt på 1.-4. trinn? Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 18 Sola 5,2 5,5 4,5 5,3 3,4 5,2 5,2 4,5 5,6 5,7 5,5 4,5 6,0 2,7 1,3 25 Molde 3,1 3,2 6,0 4,1 5,3 5,1 5,4 4,8 5,9 4,0 5,0 4,6 4,5 3,8 2,6 32 Lørenskog 3,6 4,0 5,3 5,2 4,6 5,3 5,6 3,9 4,7 3,1 5,7 5,5 5,2 4,0 3,0 38 Lillehammer 4,6 5,0 4,8 4,2 2,5 4,6 4,6 4,4 5,3 4,9 5,7 5,1 5,7 2,1 2,3 42 Kongsberg 4,5 4,2 3,8 5,3 5,7 5,6 4,6 5,8 5,2 4,1 4,7 4,7 2,8 3,0 46 Lier 4,9 4,8 5,2 5,2 1,0 4,9 4,1 4,6 5,4 3,4 5,5 5,1 3,7 3,9 2,7 50 Ski 3,8 4,0 5,1 5,7 5,4 4,6 5,0 4,0 5,8 1,9 5,7 5,0 4,5 2,5 3,1 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 42 Kongsberg 4,5 4,2 3,8 5,3 5,7 5,6 4,6 5,8 5,2 4,1 4,7 4,7 2,8 3,0 45 Hole 3,6 4,8 5,9 4,6 4,0 5,1 5,8 4,3 5,5 3,3 5,6 5,2 2,6 1,4 2,3 46 Lier 4,9 4,8 5,2 5,2 1,0 4,9 4,1 4,6 5,4 3,4 5,5 5,1 3,7 3,9 2,7 68 Nes (Busk.) 4,4 4,6 5,0 3,5 5,6 5,4 6,0 5,9 4,2 3,9 5,2 3,2 1,9 4,5 99 Rollag 5,5 5,0 2,6 3,4 5,4 5,7 4,6 3,4 5,7 4,1 1,4 2,9 106 Røyken 4,2 4,2 4,5 3,9 4,4 5,0 3,4 5,8 2,3 5,1 4,2 4,9 2,2 2,4 149 Drammen 3,7 3,5 2,8 4,2 4,8 4,2 4,1 2,8 3,6 3,8 5,4 5,9 4,8 4,0 2,6 162 Ål 2,6 2,5 5,7 3,5 2,4 2,9 4,1 3,5 3,9 5,1 5,4 1,4 1,9 3,1 190 Hemsedal 2,5 1,0 3,9 3,3 3,4 5,2 3,1 6,0 3,1 4,5 5,4 4,4 4,9 2,3 212 Flesberg 3,7 4,2 3,4 1,0 3,5 3,4 3,3 4,2 3,8 4,2 6,0 6,0 3,2 1,9 2,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 3,0 3,6 3,8 3,7 3,9 77 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,9 3,5 4,1 3,5 4,2 1,1 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 2,3 2,8 2,7 2,6 2,4 8 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 4,2 4,0 3,9 4,4 4,2 76 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 3,8 3,6 3,7 2,9 3,4 10,0 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 3,2 3,4 3,3 3,6 3,7 6,5 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 5,6 5,1 4,8 4,3 4,0 15 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 4,3 4,7 4,6 4,5 4,6 93 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 5,2 5,3 5,0 22 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 3,6 4,4 5,6 4,0 3,8 151 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 5,1 5,9 5,8 5,8 6,0 100 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 2,2 2,2 2,1 2,3 2,5 23 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 4,0 4,2 4,1 4,2 4,1 42 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 4,3 2,7 1,0 1,8 3,5 3 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning økte litt i fjor. Kommunen er omtrent midt på treet. Det ble litt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Tilbudet er en del større enn normalen. Kommunen har litt få årsverk innen geriatrisk sykepleie og ergoterapi, ifølge registertall. Kommunen har litt mer hjemmebasert eldreomsorg enn normalkommunen. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Dødeligheten er litt lavere enn ellers i landet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. Andelen gamle med ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
tjenester og stort omsorgsbehov er middels. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i om lag tre uker. Det er ikke verst (kort oppholdstid er bra). På sykehjemmene er alle rom moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm omtrent som landsgjennomsnittet (38 prosent). Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. Innen eldreomsorgen er det ikke veldig høyt prioritert. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 18 Askøy 2,0 6,0 5,0 2,7 2,0 6,0 4,8 4,8 5,0 4,5 6,0 4,7 3,5 4,3 32 Gjøvik 4,6 6,0 1,9 5,3 3,0 2,7 3,5 3,1 5,9 2,9 3,9 3,3 6,0 6,0 36 Harstad 3,9 3,5 5,0 4,2 1,7 3,7 3,2 4,4 5,9 4,5 5,0 4,1 4,2 4,3 50 Larvik 4,8 4,5 2,5 4,0 2,4 1,8 5,0 3,9 5,9 5,3 6,0 2,1 2,5 6,0 57 Grimstad 5,5 2,9 4,6 5,0 1,9 3,6 3,5 4,2 2,7 5,4 6,0 5,3 5,0 1,0 67 Karmøy 4,3 4,5 4,7 4,0 3,6 3,4 3,9 4,1 4,2 3,9 5,8 5,2 2,2 1,0 73 Ullensaker 5,3 3,2 2,6 3,9 3,9 1,3 5,4 3,7 5,0 5,1 4,9 2,8 6,0 76 Nittedal 2,4 4,2 3,8 2,6 4,9 2,6 4,6 4,5 4,8 5,4 5,9 3,3 2,9 6,0 77 Ski 2,2 5,8 3,2 2,7 3,6 1,6 6,0 4,9 5,8 3,9 4,9 2,3 2,3 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 22 Øvre Eiker 2,9 5,9 3,4 4,0 4,5 2,8 1,0 3,7 6,0 6,0 4,8 5,6 3,6 6,0 30 Hole 3,6 2,8 3,2 5,0 2,2 6,0 4,1 4,9 5,9 6,0 3,5 3,0 6,0 44 Modum 5,3 3,5 3,3 4,2 5,6 1,0 3,8 3,9 5,3 6,0 1,0 5,9 6,0 53 Ål 3,6 4,1 2,8 3,2 2,9 2,3 4,7 5,8 6,0 5,4 2,9 4,6 6,0 65 Nes (Busk.) 1,5 6,0 3,4 6,0 3,6 6,0 1,3 3,6 4,3 6,0 5,4 1,0 3,8 4,3 82 Drammen 3,4 4,5 3,3 3,0 2,3 2,3 5,2 3,6 5,0 4,4 5,4 3,3 5,3 6,0 83 Kongsberg 3,9 4,2 2,4 4,2 3,4 3,7 4,0 4,6 5,0 3,8 6,0 2,5 4,1 3,5 84 Lier 2,2 5,4 2,1 5,1 3,2 2,8 1,6 4,0 5,7 5,6 1,4 6,0 4,0 6,0 128 Hurum 2,2 5,0 2,9 6,0 3,0 3,6 1,9 4,4 5,2 3,8 3,7 4,6 1,0 131 Hol 1,0 6,0 1,7 4,5 1,5 3,0 4,2 4,5 4,9 6,0 3,4 2,5 4,6 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 2,7 1,7 1,8 1,8 1,7 3,3 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,5 5,0 5,0 4,6 5,1 11 0 5,5 6,0 5,8 5,4 5,1 14 6 5,0 4,7 4,9 4,9 4,8 87 100 5,2 5,2 5,1 5,0 4,8 86 96 2,2 1,5 1,0 2,6 2,7 64 100 1,9 1,7 1,7 2,1 2,1 7 876,0 18 066,8 1,8 1,7 4,0 2,8 6,0 45,0 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble litt bedre i fjor. Bemanningen er likevel lav. Bare en av åtte saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Over tid er andelen saker som tar lang tid å behandle, omtrent på samme nivå. Drøyt fire av fem barn har en utarbeidet plan, det er like over landsgjennomsnittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er litt lavere enn normalen. Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 43 Nedre Eiker 3,4 5,8 5,1 5,4 5,7 3,6 1,1 3,4 6,0 1,0 46 Nittedal 2,2 5,2 5,6 5,9 5,7 4,4 1,8 3,5 6,0 2,7 68 Asker 4,2 4,9 4,0 5,0 4,5 2,4 2,3 2,0 6,0 6,0 83 Horten 1,9 5,7 6,0 4,9 5,0 2,5 1,6 4,5 6,0 2,7 85 Ski 2,8 5,4 5,9 3,6 4,6 3,4 1,8 2,8 6,0 2,7 88 Røyken 1,6 5,4 5,5 5,2 5,1 3,5 1,4 3,4 6,0 4,3 97 Nøtterøy 2,0 5,7 6,0 4,9 5,0 2,2 2,3 3,2 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 19 Nore og Uvdal 5,8 3,3 4,1 6,0 5,8 3,0 6,0 4,9 6,0 1,0 43 Nedre Eiker 3,4 5,8 5,1 5,4 5,7 3,6 1,1 3,4 6,0 1,0 64 Hurum 4,3 5,4 4,7 5,8 4,6 2,7 2,6 1,8 6,0 1,0 84 Nes (Busk.) 2,9 5,7 3,9 6,0 5,4 2,8 4,9 2,5 6,0 1,0 88 Røyken 1,6 5,4 5,5 5,2 5,1 3,5 1,4 3,4 6,0 4,3 91 Drammen 2,1 5,6 6,0 4,6 5,3 2,4 1,5 3,1 6,0 2,7 93 Hol 3,5 6,0 3,8 5,2 4,9 2,0 6,0 1,0 6,0 1,0 122 Lier 1,5 5,2 5,5 4,9 5,3 3,1 1,5 3,2 6,0 4,3 124 Hemsedal 2,2 5,2 4,5 5,0 3,6 3,9 4,1 4,6 6,0 1,0 125 Ringerike 2,2 4,9 4,8 5,4 5,5 2,9 2,5 3,1 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 2,6 1,6 1,9 1,8 2,4 11 285 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 4,7 6,0 3,6 5,3 6,0 100 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 1,7 2,6 2,0 2,2 2,4 34 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 1,4 2,2 2,2 2,0 1,7 5,7 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 4,5 5,0 4,8 4,4 4,2 8,4 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 4,0 4,1 4,0 3,4 3,2 71 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer 2,3 4,5 27 31 med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er under middels. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 6 prosent bedre i fjor. Har det også gitt bedre kvalitet i barnehagene? Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Drøyt en av tre øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er litt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Drøyt to av tre barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Hver fjerde 1-åring som faktisk går i barnehage er født sent på året. Altså får ganske mange av dem som ikke har lovmessig krav på plass, likevel innpass. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 22 Haugesund 5,7 6,0 4,4 2,6 3,4 4,0 3,8 81 Hamar 2,6 6,0 3,8 2,1 5,5 4,7 3,1 101 Larvik 2,4 6,0 3,5 2,6 5,4 3,5 5,9 140 Ullensaker 2,3 4,9 4,5 2,1 4,2 4,4 4,3 149 Lier 2,8 6,0 4,0 1,3 3,7 3,8 3,6 151 Lillehammer 1,8 6,0 3,9 1,9 5,6 3,2 5,0 155 Halden 1,9 6,0 5,0 2,1 4,2 2,5 4,1 157 Arendal 3,3 5,7 3,7 1,6 3,7 3,4 4,1 164 Elverum 2,6 6,0 3,5 1,8 4,2 3,6 3,9 180 Gjøvik 1,5 6,0 4,0 2,3 4,2 4,1 2,9 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 21 Rollag 6,0 6,0 4,6 5,0 1,8 46 Hol 6,0 6,0 2,1 5,4 3,6 3,1 95 Flå 2,3 6,0 4,1 4,3 4,0 108 Ål 3,9 5,1 3,6 1,8 2,6 5,6 149 Lier 2,8 6,0 4,0 1,3 3,7 3,8 3,6 170 Hole 3,1 5,5 2,4 2,2 6,0 3,6 184 Nedre Eiker 2,7 6,0 2,0 1,3 5,1 5,0 3,0 229 Gol 3,4 6,0 2,5 2,1 1,6 4,1 240 Krødsherad 3,5 6,0 2,8 3,7 1,6 2,3 251 Kongsberg 2,4 6,0 2,4 1,7 4,2 3,2 4,5 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 2,0 2,2 2,3 2,5 1,8 10,1 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 1,0 1,5 1,2 1,7 1,7 7 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 3,1 3,3 3,4 3,5 3,4 82 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 2,7 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 4,9 5,0 156 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 5,3 5,6 6,0 6,0 5,7 98 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 1,6 3,5 3,4 6,0 4,1 80 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 4,4 4,2 4,2 4,1 4,0 27 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 5,1 4,9 4,8 4,6 4,3 136 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 2,5 2,3 2,3 2,5 2,6 134 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 2,7 2,6 2,5 2,6 2,7 665 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 1,2 1,4 1,7 1,9 1,8 99 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen ble klart dårligere i fjor, den er på nivå med landsgjennomsnittet. Det er bare litt ledig plass på fastlegelisten (7 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er omtrent middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er under middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er litt høy. Av de tre spesifikke kategoriene vi også har tatt med i barometeret, er bruken litt lavere enn normalen hva gjelder diabetes og hjerte- og karmedisiner. Det er en del færre innleggelser på sykehus i Kongsberg enn i normalkommunen. Nesten alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Fire av fem nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 110 Oppegård 2,1 1,1 3,0 2,5 5,9 6,0 4,5 5,1 4,8 4,2 2,6 3,1 115 Asker 1,0 1,8 3,7 2,8 4,5 4,2 5,2 6,0 5,8 3,8 3,0 4,8 198 Ski 1,7 1,3 2,7 2,8 5,1 5,3 5,7 4,4 4,0 3,6 1,9 3,4 211 Molde 1,9 1,2 1,0 4,4 4,2 5,7 5,2 5,0 5,9 3,2 2,4 2,8 222 Nøtterøy 1,9 1,5 3,1 3,7 4,3 3,5 6,0 5,2 5,4 3,0 2,5 1,5 228 Sola 1,6 1,9 2,7 2,0 6,0 6,0 1,4 4,8 4,1 4,3 2,8 2,1 239 Horten 1,3 1,5 3,2 3,1 4,4 5,8 5,2 4,0 4,3 1,8 2,5 3,1 240 Stjørdal 2,0 1,5 3,0 2,3 6,0 4,8 2,3 3,3 4,7 4,0 2,4 1,8 243 Ålesund 2,4 1,1 2,4 2,5 4,3 6,0 5,1 4,9 5,0 3,2 2,5 1,7 247 Lillehammer 2,8 1,4 3,3 1,7 3,8 3,5 5,0 5,7 5,5 3,0 2,6 1,9 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 19 Hemsedal 2,8 1,4 6,0 1,0 4,7 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 5,1 5,7 29 Rollag 2,6 5,9 3,8 5,0 6,0 6,0 4,8 3,1 4,0 2,9 6,0 37 Ål 3,5 1,5 4,4 4,0 4,8 5,2 5,8 3,5 5,7 4,6 3,9 3,9 39 Flå 1,7 1,2 6,0 5,9 6,0 6,0 4,9 4,8 2,1 2,0 3,2 4,3 59 Nore og Uvdal 3,8 1,5 2,8 4,9 2,8 6,0 3,6 4,2 5,8 5,5 6,0 1,7 88 Gol 3,0 2,1 3,4 1,8 5,4 4,5 6,0 2,5 4,0 4,4 3,4 4,3 152 Nes (Busk.) 3,5 2,0 5,7 1,0 4,5 6,0 4,7 2,3 3,2 2,3 2,3 3,4 187 Hol 3,7 1,9 2,5 2,7 4,1 1,0 5,1 3,1 4,3 5,0 3,4 2,9 210 Sigdal 1,3 1,0 4,2 2,1 2,9 6,0 6,0 3,8 1,0 4,7 2,9 6,0 246 Hole 1,4 1,2 3,0 3,8 4,0 6,0 6,0 4,9 4,1 3,1 3,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 1,7 4,5 3,9 3,1 3,3 3,8 2,2 1,0 3,0 2,9 2,5 1,6 5,4 2,2 1,0 3,6 3,1 3,1 2,2 36 13 2,0 2,6 2,5 2,0 3,3 44 24 1,3 1,3 1,0 1,0 2 57 1,1 5,3 4,0 3,6 4,7 84 100 1,3 1,6 1,2 1,2 1,0 4 66 2,8 3,1 3,1 3,5 3,2 38 480 74 238 AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 3,9 5,9 6,0 227,0 209,0 KRISESENTER: Totale kostnader til 6,0 6,0 6,0 6,0 207 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er omtrent som i landet ellers. Tiden på stønad var ganske stabil i fjor. For de eldre mottakerne er stønadstiden lang. Nå går denne gruppa en del lenger på stønad enn før. Drøyt en av tre mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Fire av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er omtrent som i normalkommunen. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Kommunen bruker i liten grad ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
individuell plan som verktøy. Knapt noen andre har så få som mottar kvalifiseringsstønad. Hvorfor er det slik? Er det programmet det er noe galt med? Vi har ikke data for hvor stor andel som fikk økonomiråd. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Kongsberg var pengebruken i fjor veldig høy målt mot resten av landet. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 106 Stjørdal 4,2 4,4 5,0 2,4 5,3 3,7 1,9 3,2 3,2 2,0 130 Røyken 3,8 3,2 3,8 3,5 3,8 4,3 3,3 2,2 3,7 2,8 138 Bodø 3,5 2,5 2,9 2,5 3,4 3,9 2,7 4,5 5,2 147 Lørenskog 4,5 3,1 3,3 2,2 4,1 3,6 3,3 3,7 2,6 165 Molde 2,4 2,7 2,7 3,1 1,1 5,1 2,2 6,0 4,4 5,2 168 Oppegård 3,7 2,5 2,8 1,5 4,1 1,5 5,0 5,6 3,9 2,8 4,1 176 Kristiansund 3,5 3,7 3,9 2,4 2,1 1,1 4,6 3,1 2,6 5,0 185 Kongsberg 3,3 1,6 2,2 3,3 1,0 4,7 1,0 3,2 6,0 6,0 195 Steinkjer 3,5 3,4 3,8 4,0 2,0 5,0 1,0 2,2 3,1 2,0 205 Moss 2,4 2,5 2,4 4,5 2,3 4,5 1,8 2,0 3,6 4,9 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 32 Hol 4,5 3,9 4,6 3,2 2,4 4,7 6,0 4,4 6,0 64 Rollag 3,3 4,5 4,6 1,1 5,5 3,4 5,5 4,8 4,6 84 Sigdal 2,5 3,4 4,0 5,4 6,0 5,1 1,6 3,2 110 Krødsherad 6,0 3,2 3,5 6,0 3,5 3,3 1,0 3,2 2,0 3,1 2,9 119 Hemsedal 6,0 2,1 2,6 3,2 1,4 3,2 2,5 6,0 121 Flå 3,0 4,4 4,0 5,5 1,5 1,9 4,0 3,4 1,0 6,0 130 Røyken 3,8 3,2 3,8 3,5 3,8 4,3 3,3 2,2 3,7 2,8 164 Nes (Busk.) 3,3 3,5 3,5 1,0 2,1 4,6 2,4 2,3 6,0 185 Kongsberg 3,3 1,6 2,2 3,3 1,0 4,7 1,0 3,2 6,0 6,0 199 Nore og Uvdal 2,2 2,3 2,8 4,6 1,7 4,6 3,2 2,8 4,4 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,9 2,5 2,9 2,8 2,9 3,5 6,3 4,8 4,6 6,0 5,3 5,8 608 631 2,9 3,0 2,9 2,8 3,4 1 321 2 759 1,6 1,2 1,4 1,4 2,0 278 693 3,3 3,4 3,4 3,4 2,9 4,6 9,0 4,3 4,0 3,7 3,5 3,3 4,7 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 3,7 3,9 3,6 3,5 3,5 2,0 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 3,8 2,8 5,6 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 1,5 2,2 2,9 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 1,5 1,5 1,4 2,1 1,5 13 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 2,8 2,5 1,6 1,6 1,9 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 3,9 3,9 6,0 3,2 4,0 209 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,5 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Kongsberg i fjor, det er litt mer enn året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Kongsberg utmerker seg mest med høye utgifter til idrett og delvis til lag og foreninger. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er rundt middels. Utlånet er omtrent på samme nivå. Andelen som går på musikk- og kulturskole er lav. Antall timer per elev er noe under middels, ifølge Norsk kulturindeks. Det er ikke særlig mange som er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Kommunen har fritidssenter, men besøket er lavt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 46 Hamar 4,5 4,6 2,3 3,5 4,8 5,7 6,0 5,4 1,5 1,1 1,0 1,7 88 Larvik 4,1 4,4 1,8 2,0 4,1 3,0 3,8 2,9 1,8 3,8 1,2 6,0 107 Lillehammer 3,0 1,3 3,0 3,5 2,9 5,3 6,0 6,0 1,9 1,8 1,1 2,7 132 Kongsberg 2,9 5,8 3,4 2,0 2,9 3,3 3,5 2,8 2,2 1,5 1,6 4,0 133 Asker 4,4 2,0 2,3 2,6 4,1 3,7 3,4 4,2 1,9 1,7 1,1 2,9 137 Rana 3,5 2,1 3,4 2,1 2,7 4,1 5,6 2,7 1,2 1,7 2,8 144 Tønsberg 2,4 1,9 2,2 1,7 6,0 4,7 6,0 5,2 1,0 1,1 1,0 2,7 159 Sola 4,3 2,4 4,0 1,6 3,2 3,1 2,3 2,1 2,3 2,1 1,8 162 Steinkjer 2,5 3,0 3,1 2,4 3,4 2,7 4,5 4,0 1,7 1,9 1,4 3,2 171 Elverum 3,3 2,5 4,5 1,0 1,7 2,4 3,8 4,8 1,8 2,7 1,1 2,7 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 19 Hol 6,0 3,2 6,0 5,7 3,9 3,4 2,2 2,3 4,4 1,7 4,1 6,0 23 Hemsedal 4,2 6,0 3,6 5,3 6,0 2,6 2,0 2,8 3,7 2,7 1,9 4,6 36 Nore og Uvdal 5,2 1,0 6,0 6,0 4,9 2,4 2,0 1,7 2,9 2,6 6,0 2,4 102 Gol 3,8 1,2 3,6 2,7 5,1 4,4 1,9 3,2 3,1 3,4 2,7 132 Kongsberg 2,9 5,8 3,4 2,0 2,9 3,3 3,5 2,8 2,2 1,5 1,6 4,0 155 Nes (Busk.) 3,6 1,0 3,7 2,4 3,4 1,8 2,4 2,9 3,2 4,3 2,2 2,0 175 Drammen 4,0 1,0 2,3 2,4 2,6 4,0 6,0 4,7 1,2 1,0 2,0 2,7 182 Rollag 2,9 2,9 6,0 3,1 1,9 1,3 1,3 2,9 1,0 3,2 3,7 218 Modum 3,3 3,9 3,2 1,8 2,4 1,5 1,9 2,5 1,5 1,7 1,9 4,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 3,8 3,3 2,3 3,3 2,7-1,7 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 3,5 3,3 2,5 2,9 2,6-0,7 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,2 2,3 2,0 1,9 1,7 1,2 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 4,3 4,5 4,4 4,6 4,1 62 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 5,4 6,0 4,9 4,5 3,6 7-19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 2,3 2,8 2,2 2,5 2,2 1,3-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 5,2 4,7 4,7 4,4 3,4 16,0 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 5,6 5,2 5,1 4,8 4,1 11,1 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 3,1 3,1 2,9 2,8 1,8 78 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto 4,2 4,3 3,8 3,8 3,5 6,8 1,0 driftsinntekter (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36