Korleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT)
Kort tilbakeblikk 2004 Dei statlige fagteama vart etablert og presentert som redninga for kommunalt barnevern spesielt for småkommunane. 2014 Slik gjekk det ikkje No er vi tilbake til utgangspunktet. Kommunane skal klare seg sjølv, staten skal berre bidra med lovpålagte oppgåver. I all hovudsak drift av institusjonar og rekruttering av fosterheimar. 2015 og framover. Kanskje må kommunane ta over heile eller deler av desse oppgåvene og?
Framover Kommunane kan ikkje berre peike på staten Kommunane må være budde på meir og større ansvar. Det betyr og å bruke meir ressursar på barnevern, uavhengig av kommunestorleik Kommunereforma med større einingar gjev nye moglegheiter, men løyser ikkje barnevernet sine utfordringar åleine. «DET ER IKKJE ALLTID STORLEIKEN DET KJEM AN PÅ» Barnevernleiarrolla er ekstremt krevjande og umogleg å stå i over tid, dersom ein er åleine om ansvaret og dersom ein ynskjer å gjere ein forsvarleg jobb. Barnevernsadministrasjonen sin leiar (lvbtj 2-1, 3.ledd) må ha leiarstøtte rundt seg.
Ekstremleiing.. ( Frå ukeavisen ledelse)
Krava til forsvarlighet er strenge. Reglane for sakshandsaming og internkontroll er svært omfattande og detaljerte. Vi blir målt på om arbeidet vårt: «Alltid er i samsvar med gjeldande lovkrav» Som barnevernleiar og fagleiar er det ei forventning om at vi skal kunne garantere dette i kvar enkeltsak til ei kvar tid. Dette krev mykje fokus på internkontroll..
Kommunane må «ruste opp barnevernet» Nok leiarressurs og gode nok leiarar Nok ressursar til god og korrekt sakshandsaming og oppfølging av tiltak Betre kompetanse og tid til utgreiing av omsorgsbehov Differensiert «tiltaksvifte» Må m.a. tilby eigne heimebaserte tiltak som kan gje intensiv og systematisk rettleiing over tid og til rett tid. Krav om tilgjengelig barnevern utanom kontortid. Formalisere og kompensere tilsette for å ha «bakvakt»
Kompetanse i kommunal sektor. God leiing/tilstrekkelig leiarressurs fører til betre og meir samla utnytting av ressurssane. Det er ikkje alle som kan jobbe i eit så komplekst fagfelt som barnevern. Samla kompetanse vert og påvirka av kommunestorleik. Interkommunalt samarbeid kan være løysing for nokon men, har og ei «bakside». Her har eg meir tru på at kommunereforma kan gje positiv effekt
Er det grenser for barnevernet sitt ansvar? Barnevernet sitt mandag må drøftast og klargjerast, både på lokalt og nasjonalt nivå. I dag brukar vi mykje ressursar på å kompensere for andre instansar sin ressursmangel og delvis mangel på forståing av kva som barnevernet sine oppgåver. Vi bør ha eit risikobarnevern og ikkje eit velferdsbarnevern. Det er godt barnevern å satse på gode primærtenester som t.d. helsestasjon, barnehagar osv.
Kva skal vi forvente av Bufetat? TILTAK Mange nok og gode nok fosterheimar når vi treng det. Tilstrekkelig tal differensierte institusjonsplassar Foreldre- og barn institusjonar må være «lokalt tilgjengelig». Einaste måten å sikre dette på er at tilbodet vert lovfesta. Tilstrekkelig dimensjonert og differensiert akuttiltak
Kva kan vi forvente av Bufetat forts. ORGANISERING AV TILTAKSAPPARATET M.M. Dei vi skal forholde oss til må ha reelle fullmakter. Sentralisering av avgjerdsmynde vil gjere samarbeidet unødig byråkratisk og gå utover den naudsynte individuelle tilpasninga. Forutsigbarhet i tiltaksapparatet er heilt avgjerande. (Og i høve til pris) Nærleiksprinsippet må oppretthaldast Kravet om full kapasitetsutnytting betyr at ikkje alle kan få rett hjelp til rett tid.
Forsvarlighetskravet.. Om Bufetat ikkje leverer rett teneste til rett tid, vil konsekvensen være at kommunane bryt forsvarlighetskravet. (Medverknad, nærleik, tidsperspektiv.)
RESSURSSITUASJONEN: Når ein byggjer ned Bufetat sine oppgåver, må ein flytte ressursar frå statlig barnevern til kommunal sektor. Påstand: For mykje ressursar går med til administrasjon, rapportering og omorganisering. Dette har gått utover tiltakskapasitet og kvalitet. Det har vore konstant omorganisering i Bufetat sidan 2004. ( Tru kva det kostar?)
«Den hemmelige teneste?» Godt samarbeid om barnevern krev rådmenn og politikarar som bryr seg om og kjenner til barneverntenesta sitt spesielle samfunnsmandat. Det betyr og at de må kjenne til kva som er kvardagen i den tenesta de faktisk har eit overordna ansvar for. Bodskapen er: Samarbeid om best mogleg barnevern krev større kommunalt engasjement frå fleire enn bare oss som jobbar nær borna og familiane deira. Kommunen har ansvar for 100% av barnevernsakene. Bufetat er ein samarbeidspart i bare 15% av desse DET ER I KOMMUNANE EIT GODT BARNEVERNSARBEID STARTAR!