Utskifting ledninger i Tromsø Jan Stenersen Driftsleder Avløp Tromsø kommune
Status pr. 2010 Hovedplanutbygging siden 1992 I hovedsak overføring og rensing Fellessystem bygd frem til 2006 Lite systematisk sanering ute på nettet
Utfordringer Tidligere hadde vi store lokomotiv i budsjettplan Nå investeres det i mange mindre prosjekt Arbeidsmengde relativ lik uansett størrelse Primærfokus har vært på gammel skit, allerede lagt separatsystem har ikke fokus
Veien videre To tanker i hodet samtidig: 1) Sanering av fellesystem 2) Vedlikehold av eksist. separatsystem
Separasjon fellesnett Enhetlig sonevis plan Systematisk filming pr. avløpssone Kartlegging innlekking/overvannspåslipp Takrennesystem Boring nye traséer
Noen momenter som vurderes i planarbeidet Separering avløp Alternative metoder for overvannshåndtering Åpning bekkeløp Separering taknedløp og drens Flomveier større nedbørsmengder fører til at vann tar andre flomveier enn det vi er vant med fra før. Vannforsyning etablering ringsystemer Tilfredsstillende brannvannsdekning
Noen momenter som vurderes i planarbeidet Materialvalg Nedbørsintensitet foreløpig justering av IVF-kurve Estimert havnivåstigning Konsekvenser ved heving av overløpsterskler Løsninger for tett ledningsnett under kt 4,0 Sikring av arealer til VA-traséer Legge om offentlig ledningsnett fra privat grunn til offentlig grunn
Havnivåstigning Estimert havnivå i Tromsø i 2100 er minimum kt 2,67 og maks kt 3,22 (revidert av DSB 2009) Overløp for pumpestasjoner skal etableres på minimum kt. 3,10 Dette fører til at ovenforliggende ledningsnett vil fylles opp til dette nivået ved pumpestopp. Eksisterende utfylte områder vil bli oversvømt
Havnivåstigning - Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tallene anslås å ha en usikkerhet på -8 til +14 cm 267-322
Eksempel fra 12. januar 2009 ved Jahre Motor (Neumannbygningen i bakgrunnen)
Eksempel fra Tomasjordnes Det skulle bare være solskinnsdager.. (Bilde fra Aftenposten) men så ble det gråvær og springflo
Flomveger Hvilken vei tar overflatevannet dersom overvannssystemet ikke har kapasitet??? Fra Bergen. Kommunalteknikk nr. 2-06. Strandvegen i Tromsø. Fra Nordlys på nett 13.04.10
Hva prioriteres først? Hastetilfeller saneringsliste, prioriterte strekninger fra denne er tatt inn i investeringsbudsjettet (Ikke en del av planarbeidet). Hasteområder Tromsøya øst, Mortensnes og Breivika (pga driftsproblemer, eksterne aktører Troms Kraft og Tromsø Havn) Uttalelser i forb. regulering og utbygging må ha et øye til helheten i området også.
Eksempel - Område Tromsøya øst Området strekker seg fra Søren Zakriassens gate til Erling Kjeldsens veg. Avgrenses av tromsømarka i øvre del og sjøen i nedre del. Kvaløya Tromsøya Fastlandet
Utsnitt av området Søren Zakkariassens veg til Thyholtvegen Skogås vegen Dramsvegen Aldor Ingebri gtsens veg. S. Z veg Stakkevoll vegen ltv yho h T n ege
Saneringsbehov innmeldt via drifta og småprosjektgruppe Totalt innmeldt ca 4350 lm Med dette behovet for sanering, må en helhetlig vurdering av området gjennomføres inkl. totalseparering av området
+ vurdere samkjøring etablering av fjernvarmenett
+ vurdere omlegging av offentlige ledninger på kommunal eiendom (veg)
+ arealsikring overløp fra PS og utløp overvann til sjø Område for fremtidig utfylling
+ vurdere overvannstraseer fra tromsømarka til sjø Område for fremtidig utfylling
+ vurdere omlegging av avløpssone dvs avskjærende systemer Område for fremtidig utfylling
+ vurdere konsekvenser for ledningsnett og tilknyttede abonnenter under kt. 4,0 ved havnivåstigning Område for fremtidig utfylling
Vedlikeholde eksist. Sep.nett Systematisk kartlegging kummer Sonevis filming ledninger Kartlegge strekk med dårlige ledninger/kummer Sette opp rehab.pakker for utførelse Mål å arbeide med No-Dig
Hvorfor No-Dig Redusere inngrep i vei (setninger) Påvirker ikke forretninger/næringsaktivitet Påvirker ikke buss, AMK, Politi Raskere kan ta mange kummer på kort tid Større antall meter pr.krone investert. Kan settes bort som totalentreprise
Metoder - ledninger Strømpe (InPipe, Insituform, Brawoliner m.fl) Cracking med PE Kortrør Epoxy
Metoder - kummer Viktig å kartlegge type rehab.behov Valg av metode Tetting og ny bunn (påstøp innvendig) Løfte av kjegle og reline med nytt rør Reline med PE i kum
Mål hovedplan Hovedplan 2005-2009 ca. 2,5 km avløpssanering (ca. 30 mill. pr. år) Hovedplan 2010-2020 ca. 4,2 km sanering pr. år (ca. 55 mill. pr. år) Mitt mål : 10-20 % av dette rehabiliteres No-Dig