Drenering. Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter. 8. desember 2011. Geir Berntsen, SVV Region øst

Like dokumenter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Grunnforhold og teleproblematikk

Grunnforhold og teleproblematikk

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT.

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen

Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Frost i tunneler. NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd.

Frostsikring - Dimensjonering

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vedlikehold av grusveger

Frost og snø - Problemer ift. underbygningen

INNLEDNIG REGULERINGSPLAN PÅVIRKNING PÅ GRUNNVANN NOTAT INNHOLD

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

HENSIKT OG OMFANG...2

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst

Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Parsell: Rv. 3 Grundset nord Elverum kommune

Telehiv på nye norske veger

Frostsikring av norske veger

Statens vegvesen Region sør - BRANSJETREFF Arendal, oktober 2012

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold

Betydning av drenering for bæreevne på veg. Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet

Kap.: 9 Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Rev.: 3 Frost Side: 1 av 17

Høgskolen i Ålesund 5. september Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Vegens levetid i endret klima. Konsekvenser for vegfundament og dekke

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 13. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Presentasjon. Jan R. Wetting Enreco As Stjørdal

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

Underbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon

Detaljreguleringsplan

Konsekvenser av endret klima for veger med bitumeniøst dekke

Tilstandsregistrering

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02

Fordeler: Fundamenter etter forholdene. God drenering. Først sjekker du grunnforholdene FUNDAMENTERING.

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Dimensjonering og forsterkning

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Vegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 7/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geoteknisk rapport Grunnundersøkelser og vurd deringer r1 11.

Varige veger Teknologidagene

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER

Utbedringer og forsterkningstiltak

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

R.1648 Trolla - Høvringen. Pumpeledning

Utkast til kapittel om drenering for lærebok i drift og vedlikehold av veger. Geir Berntsen, NCC Roads AS

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Infrastruktur veg Bæreevne Slitasje - Bruksklasser

Forsterkningstiltak. Eksempel: Bæreevnebrudd. Eksempel: Vannfølsomt materiale

Vegens levetid i endret klima Konsekvenser for vegfundament og dekke. Per Otto Aursand, Statens vegvesen, Region nord Sluttseminar

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

HENSIKT OG OMFANG...2

Kapittel 06. Anhuking, tyngdepunkt / løftetabeller. Nødvendig informasjon for å kunne velge riktig løfteredskap er: LSI.

- tungvekter på lette løsninger

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

Forsterkning i praksis

Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark

Sensorveiledning Oppgave 1

Arbeid i grøfter Grøfter og sikkerhet

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Transkript:

Drenering Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter 8. desember 2011 Geir Berntsen, SVV Region øst

Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problemer med telehiv og iskjøving

Hvilke problemer medfører frysing og tining i vegsammenheng? Ved frysing: telehiv ujevnheter både langs etter og på tvers av vegen telesprekker sprekker i asfaltdekket Ved tining: redusert bæreevne og økt nedbrytning redusert fremkommelighet på grusveger

Telehiv

Tining - teleløsningen Teleløsning

Nedbrytningen av veger med fast dekke Fryse/tine-skader

Teleløsning grusveger

Tre forutsetninger for fryse- /teleproblem frost telefarlige jordarter vann

Drenering Drenering kan redusere tilgangen på vann til frysesonen og dermed redusere problemer forbundet med frysing og tining Forutsetningen for å lykkes er at grunnforhold (materialer og lagdeling) er kjent Må forstå hvordan dannelsen av telehiv skjer for å kunne forklare hvorfor drenering kan gi redusert telehiv

Eksempel på frysing i ikke-telefarlige og drenerende materialer Halve forsterkningslag fylt med vann. Hulrom 40 %. 1,4 m 0,7 m Hiv ved frysing: Maksimalt 9 % volumutvidelse av vannet: 70 cm * 40 % * 9 % = 2,5 cm Mest sannsynlig ved frysing vil vann presses bort under det frosne laget og hivet vil bli minimalt! NB! Andre konsekvenser ved manglende drenering.

Hiv ved frysing av vann Det er ikke frysing av fritt vann i telefrie materialer; dvs. volumøkningen av vann med 9 %, som medfører telehiv!

Frost i telefarlige materialer medfører at vann trekkes opp til frysefronten og danner islinser. Medfører at terrenget over løfter seg og vi får et telehiv-/teletrykk. Dannelse av islinser gir overskudd på vann i jordmaterialene når islinsene tiner og reduserer materialenes bæreevnen. Telemekanisme

Dannelse av islinse og telehiv

Dannelse av islinser (1) Nedsettelse av frysetemperaturen (Gibbs-Thomson)

Absorptivt bundet vann

Dannelse av islinser (2)

Is-linse Is-linse

Telehiv Det er kun vann fra undersiden av islinsen (dvs. under frostfronten) som forårsaker telehiv ikke vann fra oversiden! Dreneringstiltak for å redusere/hindre telehiv må derfor medføre at mengden kapillært vann som suges opp til frysefronten reduseres eller at vann som strømmer inn fra sideterreng inn under frysefronten blokkeres (vannførende lag).

Senking av grunnvannstand Senking av grunnvannstanden vil redusere størrelsen av telehivet, men ikke nødvendigvis forhindre det. Mye telefarlige materialer Lite eller ikke telefarlige materialer

Senkning av grunnvannstand Eksempel 1 - Silt Eksempel 2 - Leire Telehiv, mm/tomme Telehiv, mm/tomme Dybde grunnvannstand, fot Dybde grunnvannstand, fot

Senking av grunnvannstand Mye Lite eller telefarlige ikke materialer telefarlige materialer Lite Mye eller telefarlige ikke telefarlige materialer materialer Hva om? redusert vanninnhold i øverste lag reduserer frostmotstanden medfører større frostmengde på nederste lag gir større telehiv!

Hindre tilførsel av vann fra sideterreng (Kan medføre iskjøving)

Grunnvannstilsig i skrått terreng

Avskjæring av grunnvannstilsig NB! Undersøk lagdelingen nøye!

Blokkering av kapillært vann (I teorien mulig, men vanskelig i praksis) Frysefront Kapillært vann som suges opp til frysefronten Lag Tett med leire åpen vil pukk/grus redusere/blokkere vil kapillær bryte vann- kapillær Grunnvannsnivå vannstrøm ved at permeabiliteten reduseres

Drenering i teleløsningsperioden Snø Smeltevann Regnvann Sprekker i dekket Snø Vannstrømning Tele (tilnærmet tett) Tinedybde Tinedybde fra undersiden

Drenssystemets betydning for strekninger beskrevet i telehivsrapporten

E16 Wøyen - Isi Konklusjon: For aktuelle delstrekninger på dette prosjektet har ikke mangelfullt drensystem bidratt til telehivproblemer som er oppstått. Drenssystemer er i samsvar med retningslinjene (normalene) og vanlig praksis.50mm XPS regnes vanligvis som 50 cm jord. Dvs at der grøftene er 1,2m, blir reell dybde 1,7m. Ut fra dette synes det åpenbart at årsak til telehiv på E-16 har sin årsak i for tynn overbygning. E18 Krosby- Knapstad, Veg II Konklusjon: For den aktuelle delstrekninger på dette prosjektet anses at mangelfullt drenssystem kan ha bidratt til telehivproblemer som er oppstått ved pel 22240-22340 på høyre side. Dette er en strekning på 100 m som vil bli utbedret i sommer/ høst. Det er derfor stor sannsynlighet for at drenssystemet ikke har nådd full kapasitet ennå pga kort tid mellom ferdigstillelse og vinter. Drenssystemet har trolig ikke fått nok tid til å drenere grunnen tilstrekkelig før frosten kom. Rv 2 Kløfta - Nybakk Konklusjon: For aktuelle strekninger på dette prosjektet anses ikke drenssystemet mangelfullt og drenssystemet antas ut fra dette ikke å ha bidratt til telehivproblemer som er oppstått. Drenssystemer er i samsvar med retningslinjene (normalene) og vanlig praksis.

E18 Krosby- Knapstad Vegoverbygning Jord Fjell UTKILING IKKE DRENERT

Tre forutsetninger for fryse- /teleproblem frost telefarlige jordarter vann? For å forhindre telehiv: Sikrere og ofte enklere å fjerne frost eller telefarlige jordarter enn å fjerne vann! Men der vi er sikre på at drenering kan løse problemet; f.eks. ved vannførende lag, vil dette normalt være billigst.

Oppsummering Telehiv skyldes vann som suges opp til frysefronten og danner islinser Dreneringstiltak må redusere tilgangen på kapillært vann eller annen tilførsel av vann under frysefronten Materialer og lagtykkelser må være kjent Viktig med dreneringstiltak i teleløsning for å bli kvitt overskuddsvann tidligst mulig For strekningene beskrevet i telehivsrapporten synes det som om at mangelfull drenering ikke er hovedproblemet.